IKT i grunnopplæringen- et kommunalt ansvar

Den 25.08.2017 la regjeringen fram strategien Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. I strategien er det tiltak som går på både infrastruktur, kompetanse, elevenes læring og skolens innhold. Jeg har sett at meningene er mange og delte når det kommer til regjeringens strategi. Noen mener den er for passiv, ensidig, eller overfladisk. Andre mener den er for ambisiøs, for styrende eller kostbar. Flere ønsker strategien velkommen og mener det er på høy tid.

Uansett meninger, så er det første gang det legges fram en nasjonal strategi for digitalisering av grunnopplæringen. Hva innebærer dette for kommunene som skoleeier? Her er noen av føringene som ligger i strategien.

Kommunene må satse helhetlig på IKT i skolen. Det vil si at digital infrastruktur, kompetanse og skolens innhold må sees i sammenheng og være med i en felles tiltaksplan. Det er viktig å ha en lokal strategi for dette arbeidet. Regjeringen skriver at «Kommunene skal legge rammer for god utnyttelse av IKT i både pedagogisk og administrativt arbeid, med elevenes læring i fokus.»

Et hovedmål i digitaliseringsstrategien er at «IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte.» Vi har jo sett utallige eksempler på at satsinger i skolen primært har dreid seg om å få 1:1 av pc eller nettbrett. Dette gir jo liten endring i praksis, og utstyret kan ofte oppfattes som forstyrrende elementer i klasserommet. Gode digitale læringsressurser og heving av lærerens digitale kompetanse er derfor viktige fokusområder. Likevel vil jeg påpeke at oppdatert infrastruktur og høy maskintetthet er en forutsetning for å få til en god digital praksis i skolen. Kommunene må prioritere dette gjennom både investerings- og driftsbudsjetter, og tenke flere år framover i tid.

Et annet viktig moment i regjeringens strategi er at «skoleeier er ansvarlig for hvilke læremidler som tas i bruk.» Uten å gå nærmere inn på hvordan dette bør gjøres, så hviler det et ansvar på kommunen at elevene får tilgang til gode, moderne og digitale læremidler. Hvordan skal man vurdere de utallige ressursene som tilbys av forlag og aktører innen edtech-bransjen? Bør kommunen etablere en egen læremiddelgruppe (bestående av lærere), eller bør dette være helt og holdent opp til den enkelte skole og/eller enkelte lærer? Kommunene har ulik størrelse og ulik kompetanse. Det er og vil forsatt være ulik praksis når kvalitetssikring og kompetanseheving gjøres lokalt. Samarbeid på tvers av kommuner kan derfor utjevne forskjeller og sikre et mer likeverdig tilbud til elever. Det finnes både formelle og uformelle fora der kommunene samarbeider om alt fra kompetanseheving til innkjøp.

I strategien stilles det et økt krav til kompetanse i kommunene og hos skoleledelsen. Dette innebærer kompetanse i å «planlegge, vurdere og anskaffe infrastruktur og utstyr som understøtter skolenes pedagogiske arbeid», og videre å «vurdere og prioritere kompetanseheving og lede digitale utviklingsprosesser på skolen.» Kompetanse innen digital ledelse, økonomi og offentlige anskaffelser må prioriteres på lik linje med kompetanse innen ikt-pedagogikk og digitale ferdigheter.

De skriver også at kompetanse om personvern og informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Flere og flere digitaliserer arbeidsprosessene og flytter disse opp i skyen. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre at de løsningene som velges er sikker, og ivaretar elevene og de ansattes personvern. Lærere må rustes til å gi elevene den kunnskapen de trenger for å både forstå og kunne navigere seg fram i det digitale samfunnet. En felles kollektiv kompetanseheving gjennom å bruke iktplan.no kan være en god start. Skoleeier må etablere en felles arena der alle skolene i kommunen kan delta i et slikt arbeid.

Mange kommuner har kommet langt på vei med en helhetlig satsing på IKT i skolen. Andre har et stort stykke arbeid de må i gang med i årene framover. Har du innspill, tanker eller erfaringer knyttet til kommunens ansvar og rolle i digitalisering av grunnopplæringen? Del gjerne i kommentarfeltet under.

 

PS! Her kan du lese om noen av Trondheim kommunes satsinger innen IKT og skole: https://trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

 

Om Personvern og Google (GSE) i skolen 

Det er vår og bloggsesongen er i gang! Etter en pinlig pause på drøyt et år skal jeg våkne opp fra bloggdvalen. Det har ikke vært mangel på tema å blogge om, tvertimot, men jeg har rett og slett ikke tatt meg tid.

IKT i skolen, personvern og skytjenester er hete tema for tiden. Derfor blir første innlegg en deling av en sak som stod på trykk i Klassekampen 12.04, der undertegnede sammen med Leif Cato Larsen (tjenesteforvalter GSE i TK), svarte på vegne av Prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Min personlige kommentar til saken er følgende: I Klassekampen 12.04 er det en oppklaring om de digital tjenestene vi har valgt for elever i Trondheim kommune. Dyktige fagfolk jobber tett og tverrfaglig i en åpen, kompetent og modig kommune. Det er viktig at vårt grundige arbeid innen blant annet datasikkerhet og personvern ikke blir avfeid med myter at «det er for liten kompetanse i kommunene». I tillegg har vi valgt en av to mulige skyløsninger, og selv er jeg litt lei av fokus på leverandøren (altså Google). Fokuser heller på innholdet i tjenesten, nye og enklere arbeidsmåter, og mulighetene for digital samarbeidslæring. Elevene skal få bedre digitale ferdigheter, lære seg både kildekritikk, dømmekraft og rustes for å møte et digitalt arbeidsliv. Kommunen har egen IKT-plan for skolene, og gode tiltak for opplæring og kompetanseheving. Synd at DET ikke har god nok nyhetsverdi for mediene.

Innlegget i Klassekampen:

Oppklaring om Google i trondheimssskolen

I Klassekampens artikkel “Personvernet opp i skyene» den 10. april blir det referert til trondheimsskolens bruk av G Suite for Education, og stilt spørsmålstegn ved om personvernet til elevene er ivaretatt.

Valget av denne skytjenesten har vært en lang prosess, både med testing, pilotering, innførings- og opplæringsprosjekt, og risiko- og sårbarhetsanalyser. Trondheim kommune mener, på bakgrunn av alle vurderingene vi har gjort, at personvernet til elevene er godt ivaretatt. Videre mener vi at data i G Suite for Education behandles trygt, sikkert og innenfor rammene av avtalen mellom kommunen og Google.

Det er viktig å poengtere at vi ikke benytter private Google-kontoer, men administrerte kontoer. Disse kontoene benyttes under helt andre vilkår enn standard private Google-kontoer. Avtalen mellom Google og Trondheim kommune beskriver hvordan overføring av personopplysninger og kundeopplysninger til tredjeland kan skje. Privacy Shield er en av mekanismene som beskytter personopplysningene til alle EU/ EØS-borgere i tilfeller der data overføres til USA. Avtalen oppklarer også det juridiske rundt virksomheter som er avhengige av transatlantiske dataoverføringer.

Vi har i forkant av anskaffelsen av G Suite for Education vært i dialog med Datatilsynet, der vi har forevist all dokumentasjon og beskrevet Trondheim kommunes bruk av løsningen. Det var ingen innvendinger rundt vår anskaffelse og det forberedende arbeidet vi hadde utført. Vår ROS-analyse og våre internkontrollrutiner er under jevnlig revisjon, og vi følger godt med på hvordan tjenesten utvikler seg. Vi deler også av våre erfaringer med andre kommuner. Med tanke på indeksering av data, som journalisten betegner som skanning, er Google forpliktet via avtalen til kun å benytte dette til forbedring av verktøy vi bruker i Google-løsningen. Google forplikter seg også til at absolutt alle opplysninger om eleven er fullstendig fjernet fra deres systemer ved avslutning av en konto.

Vi har tillit til at våre leverandører oppfyller sin del av de avtaler de inngår med kommunen. Men det er vårt ansvar som kommune å ha en gjennomtenkt bruk av de løsninger vi velger.

I artikkelen står det også at Google-verktøyene er gratis for skolen å benytte, men at kommunen må kjøpe nye maskiner for å bruke Google-verktøyene. Valget av G Suite for Education i trondheimsskolen er ikke økonomisk begrunnet. Begge aktuelle leverandører, Microsoft og Google, tilbyr verktøyene sine gratis til bruk i skolen.

Kommunen har ikke vært nødt til å kjøpe chromebooks for å bruke Google-verktøyene. De fungerer fint på alt fra Windows, Mac, iPad og til Android. Valg av chromebooks er begrunnet i at vi ønsker utstyr som starter raskt, er stabilt og understøtter læring ved hjelp av IKT. Elevene logger seg inn med Google-kontoen og får tilgang til sine verktøy direkte. I tillegg er en chromebook typisk billigere enn andre tilsvarende maskiner, noe som gjør at vi kan tilby elevene mer utstyr og høyere maskintetthet.

Elevenes Google-konto gir tilgang til verktøy som er nødvendig for å oppnå de digitale ferdighetene som er beskrevet i skolenes læreplan. Kontoen er også tett knyttet til elevens læringsplattform, og er et viktig verktøy i vurderingsarbeidet av elevene.

Trondheim kommune har fokus på å tilby trygge og veloverveide løsninger til elevene i trondheimsskolen. Vi holder oss oppdatert på viktige avtaler, ny teknologi og digital læring. Derfor har vi en helhetlig strategi for utstyr, digitale verktøy og kompetanseheving i skolen. For som vi sier i Trøndelag: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Les mer om IKT-satsingene på www.trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

Full pålogging under NKUL 2016

Årets NKUL gikk av stabelen 11.-13.mai, og i år som i fjor ble det noen lange, intense, men interessante dager. Av og til fikk jeg litt følelsen av déjá vu, altså at dette har jeg vært med på før. Innledningen og flere av hovedtemaene var noe av det samme som året før. Dette blogginnlegget fra 2015 oppsummerer faktisk mye fra 2016 også. Prorektor var imidlertid bytter ut med rektor, og Trond Giske var erstattet av en direktør og en skoleleder. Kunnskapsministeren hadde både gode og mindre gode innspill, men det ble ikke noe nevneverdig utdanningspolitisk debatt dette året. Mulig fordi Giske hadde pappaperm?

Ut over dette kan jeg stadfeste at mindfulness og adaptiv læring er fortsatt i vinden, uten at den jevne pedagog ser ut til å seile med den. Videre så var det kanskje enda mer fokus på koding, roboter og kunstig intelligens dette året. Er vi den siste generasjonen som er smartere enn robotene? Det var ikke så mye annet nytt når det gjelder læringssyn og effekter av IKT, annet enn å påpeke hvor viktig IKT er for å kunne delta som fullverdig medlem i et demokratisk samfunn. Skolen har fortsatt en jobb å gjøre. Noen trenger faktisk å lære IKT for å kunne lære med IKT. Det å kunne lære ved hjelp av teknologi vil kunne gi mer kunnskap, gjennom tilgang til mer informasjon og mulighet for dybdelæring. Derfor er det fint at nettopp dette får større fokus gjennom både NOUer og stortingsmeldinger. Selv så har jeg ikke sluttet å lese bøker, men ofte så googler jeg meg fram til ting, og leser mye om en del emner på nettet, før jeg eventuelt bestemmer meg for å kjøpe faglitteratur (som e-bok eller papirbok). Barna mine er ikke så ulik meg på det området. Forskjellen ligger i at når de googler og ikke finner svar, så spør de enten meg eller læreren. Dette bør jo skolen dra nytte av. Lærere er fortsatt kunnskapsformidlere, men også portvakter. De må lære elevene å søke etter informasjon på riktig måte, gjøre smarte søk, vurdere ulike kilder etter både troverdighet, relevans, egnethet og objektivitet. Dette er faktisk nedfelt i Udirs rammeverk for grunnleggende ferdigheter fra 2012!

Apropos NKUL. Etter å ha deltatt noen år legger man merke til både utstillere og deltakere. Det er mange kjente fjes og navn, og det er hyggelig å se at vi har etablert et bra miljø innen edtech og IKT i norsk skole. Slike konferanser er kanskje et nettverk for ildsjeler, men det er fint å se at det kommer flere til. Etter noen år vil kanskje «Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring» blir til «Nasjonal konferanse om utdanning og læring.» Det bør bli en gjengs oppfatning om at IKT er viktig og nødvendig for god utdanning og  læring i det 21. århundret.

For min egen del så var det første gangen jeg var på NKUL i regi av Trondheim kommune og IKT i trondheimsskolen. Årene før har det vært som nettlærer eller IKT-pedagog i fylkeskommunen. Noen praktiske parallellsesjoner ble dermed byttet ut til fordel for mer strategisk innhold. Senter for IKT i utdanningen tilbød for eksempel begge deler, så da ble det både spill i undervisningen og gevinstrealiseringer av IKT-investeringer.  Senteret er for øvrig en aktør vi samarbeider en god del med når det gjelder trondheim.iktplan.no.

Årets NKUL hadde flere seminarer og sesjoner om spill og koding. Det er supert at det blir mer og mer fokus på praktisk tilnærming til IKT i undervisningen. Norske elever bør få mulighet til å gå fra å  være konsumenter til produsenter av spill og annen teknologi. Vi har alle ressurser og forutsetninger for å implementere dette i skolen, tatt i betraktning både teknologitetthet og tilgjengelig kompetansemiljø i landet. Derfor er jeg glad for at 146 ungdomsskoler vil tilby  valgfag i programmering fra høsten 2016. I Trondheim er det 5 skoler som deltar i denne piloten. Dette er viktige steg i riktig retning.

Vi i prosjektet IKT i trondheimsskolen hadde en hektisk uke under årets NKUL. Vi tyvstartet konferansen dagen før, ved at vi inviterte til et mini-seminar om våre satsinger og strategier. Over 40 deltakere fra 15 kommuner og noen organisasjoner, som læreutdanningen ved NTNU, deltok på vår erfaringsdeling i Bystyresalen denne dagen. I tillegg var vi vertskap for våre samarbeidskommuner under Digi10-møtet, der de ti største kommunene samarbeider og utveksler IKT-strategier. I år hadde vi med oss Sarpsborg kommune og Asker kommune som gjester. På fredagen hadde tre fra prosjektgruppa en egen sesjon på NKUL sammen med Randaberg kommune. Temaet var Google Apps for Education og Chromebooks. Dette var populært og vellykket, med rundt 300 tilskuere. Les mer om sesjonen til Odin, Leif Cato, Christian og Terje i dette blogginnlegget til Odin Nøsen.

Ut over dette var både jeg og flere fra gruppa tilstede under arrangementene, og nokså pålogget underveis, med både tvitring, chatting og samskriving av referat. Det begynner å bli en god innarbeidet praksis i kommunen å samarbeide uavhengig av rom og plassering. Men vi var nok ikke de eneste som gjorde dette.

Alt i alt opplevde jeg årets NKUL som en suksess, både med det formelle programmet og de mer uformelle arenaene, der man treffer andre under lunsj og på sosiale arrangementer. Det krever imidlertid sitt med full pålogging i flere dager, og derfor var det også godt med langhelg de påfølgende dagene. Kanskje bør jeg praktisere litt mer mindfulness? Først skal jeg imidlertid stryke bunadsskjorter. Robotstrykejern har jeg nemlig ikke..

20160517_001259.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Chromebook for dummies – Del 1

Anbefaler å følge bloggen til Dag Rune Kvittem, som er en dyktig IKT-pedagog ved Markaplassen skole i Trondheim. Her skriver han om hva Chromebook er, og hvordan maskinen fungerer med Google-konto.

LærerIKT

Trondheim kommune har gått for GAFE (Google Apps For Education) og chromebook. Dette vil være en slags introduksjon til hva dette er og viser litt hvordan man starter opp en chromebook, oppdatering og program. Det vil også være skryt til en løsning som allerede har hatt stor betydning for at elever får utviklet sin digitale ferdighet i skolen i Trondheim.

GAFE er en samling eller pakke program som er beregnet på skole. Her finner man tekstbehandler, regneark, presentasjonsprogram, skjema, nettsteder og mye mer. Det som er hovedfunksjonen til det som kalles Classroom er å samle oppgaver, filer og annet som brukes i klassen(e). Det meste av de nevnte program finnes under Google disk(. For å ta en første intro, så kan vi starte med en chromebook.Innlogging CB

Dette er innloggingsskjermen jeg ser, og nederst til venstre (1) og høyre (2) er de menylinjene som er tilgjengelige før jeg logger inn min bruker.

View original post 572 more words

Et digitalt løft i trondheimsskolen!

Etter et par måneder i ny jobb må det være lov å skryte litt av sin egen arbeidsplass:

Trondheim kommune tar digitalisering på alvor og har i flere år jobbet systematisk med å forbedre sine tjenester i tråd  med den teknologiske utviklingen. Dette gjennom blant annet etableringen av Digitalt førstevalg, som eget program for å forenkle og digitalisere tjenester til innbyggerne.

I skole- og oppvekstsektoren jobbes det også systematisk med både infrastruktur og kompetanse. Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble etablert for nærmere to år siden. Mange flinke folk fra ulike enheter samarbeidet om blant annet kartlegging av tekniske og pedagogiske muligheter og utfordringer med IKT i skolen. Det ble satt i gang flere piloter på både utprøving av utstyr og digitale verktøy, samt gjort flere kvalitative og kvantitative undersøkelser i skolene. Resultater og videre anbefalinger finnes i rapporten IKT i trondheimsskolen fra våren 2015. Jeg har fulgt prosjektet fra sidelinjen helt til midten av januar 2016. Da gikk prosjektet over til ordinær drift og jeg ble ansatt som prosjektleder, etter en utlysning så klart! Dermed ble det til at jeg søkte permisjon fra undervisningsstillingen jeg hadde i videregående skole.

To måneder er gått og jeg har lært veldig mye! Ikke bare organisatorisk, men også om mennesker og det å jobbe sammen i nettverk og prosjekter. Jeg er stolt av å få være med på laget og drive fram et digitalt løft i trondheimsskolen! Det er mye som skjer samtidig, men alt det nye som innføres har en rød tråd. Med langsiktig  planlegging og målrettet arbeid legges grunnlaget for utjevning av digitale skiller på og mellom skolene. Nødvendig infrastruktur og utstyr er på god vei, og gjør det mulig å fokusere på øving av digitale ferdigheter og kompetanseutvikling. Jeg tror at enkelte kommuner og fylker har en tendens til å se seg fornøyd med IKT-satsingen når kriterier som for eksempel egen PC til alle, eller Smartboards på alle klasserom er oppfylt. Etter mange år i videregående skole så vet jeg selv hvor tilfeldig og usystematisk bruken av IKT er. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner legger noen føringer, og bidrar til kompetansehevende tiltak i skolene. Som prosjektleder for IKT i trondheimsskolen vil jeg vise at vi tenker både trinnvis og helhetlig:

  • Oppgradering av trådløsnettet til skolene.
  • Økning av PC-tettheten (Chromebooks), med mål om minimum 1 per elev på 5. til 10. trinn og 1 per 2 elever på 1. til 4. trinn.
  • Tradisjonelle Windows-maskiner utfases og erstattes med Chromebooks, som har noen få sekunders oppstartstid og er en fullverdig PC med egenskaper vi kjenner fra nettbrett (webkamera, usb, touch-skjerm, nettbasert programvare).
  • Google Apps for Education (GAFE) til alle elever og lærere,  hvor hver enkelt har egen reklamefri Google-konto og verktøy som erstatter en tradisjonell kontorpakke (Office). Kommunikasjon, deling, samskriving og skylagring er noen av fordelene.
  • Implementering av trondheim.iktplan.no for samtlige skoler i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Dette gir en trinnvis øving i digitale ferdighet for elever allerede fra 1.trinn og ut 10. trinn.  Vår egen spesialtilpasning av iktplan gir mulighet til å tilpasse eksempler og tips til undervisningsopplegg ut i fra de plattformer som er rådende i kommunen, som GAFE og nettbasert pedagogisk programvare.
  • Oppstart av programmering som valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2016, som et ledd i ungdomsskolesatsingen, og som et differensieringtiltak utover de grunnleggende digitale ferdighetene.
  • Kurs og samlinger rettet mot skolenes ressurspersoner og lærere holdes flere ganger per semester både sentralt og lokalt.
  • I løpet av våren kommer en oppdatert plan for digital kompetanseutvikling i skolene for perioden 2016-2019, som gir et helhetlig bilde for skolene, hvor mål, ressurser og tiltak er samlet og  beskrevet nærmere, jf. rød tråd.

Trondheim kommune har mange gode arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging. Yammer, som gjerne omtales som Facebook for works, er flittig brukt, og her er det grupper for både  GAFE, IKT i  skolen, IKT veiledere, Oppvekst med flere. Både Yammer og Twitter inngår i kanalstrategien til prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Ikke alt går på skinner til enhver tid. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Det tar og skal ta tid å utfordre tradisjonell metodikk og endre måten man jobber på i  klasserommet. 21th century skills er ikke en trend, men en realitet. Skolene utdanner fremtidens arbeidstakere og per i dag er det en digital kompetansekløft mellom norsk skole og behovene i arbeidslivet. OECD påpeker også nettopp dette, og legger til at det er behov for en ny tilnærming for å dra nytte av teknologi i  skolen. Helst bør dette skje gjennom nasjonale satsinger:

«Technology is the only way to dramatically expand access to knowledge. To deliver on the promises technology holds, countries need to invest more effectively and ensure that teachers are at the forefront of designing and implementing this change,” Andreas Schleicher, OECD Director for Education and Skills.

Som alt annet handler IKT i skolen også om tidlig innsats. Dette mener jeg at Trondheim kommune tar på alvor. En gjennomtenkt IKT-satsing er viktig, og sammen med en meget dyktig gjeng jobber jeg for at elevene skal få grunnleggende digitale ferdigheter allerede på de første trinnene. Man må ha ferdigheter for å kunne utvikle kompetanse. Målet er at elevene i landets tredje største kommune har både digitale ferdigheter og digital kompetanse. Teknologi i skolen bør likevel karakteriseres som evolusjon, og ikke som revolusjon! Det er ikke noe revolusjonerende å ta del i samfunnsutviklingen.Vi bør heller ikke ha noen intensjon om et radikalt paradigmeskifte i skolen, annet enn å følge utviklingen. Mye handler om bevisstgjøring rundt IKT og læring. De viktigste ressursene for læring i skolen er fortsatt elevene og lærerne, men vi har flere muligheter og andre kompetansekrav i dagens samfunn. Bruk av digitale verktøy og tjenester er nødvendige i de fleste yrker og sektorer, gjerne både fagspesifikke og til kommunikasjon og markedsføring. Verktøykompetanse, samhandling, produksjon og kompetanseutvikling er, sånn jeg ser det, viktig i fremtidens skole (NOU 2015:8). Det er bare det at fremtiden er her allerede!

Så kjære (x)kolleger i vgs: Om noen få år vil dere møte elever med helt andre forutsetninger for digital læring. Jeg håper dere ivaretar og videreutvikler elevenes 21th century skills!  (google det…)

NB! Følg med på siste nytt om IKT i trondheimsskolen på Twitter: @iktskole_trd

Filmklipp:

Selv om jeg ikke er helt enig i alt denne forskeren sier, anbefaler jeg likevel å ta en titt på denne videoen som omhandler teknologi i skolen. Det var her jeg hentet inspirasjon om revolusjon vs. evolusjon:

Andre kilder:

IKT i trondheimsskolen: http://trondheim.kommune.no/content/1117712834/IKT%20i%20trondheimsskolen

OECD Education: http://www.oecd.org/education/new-approach-needed-to-deliver-on-technologys-potential-in-schools.htm

NOU 2015:8 Fremtidens skole: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Lekser i digitalalderen

Lekser i skolen er til stadighet gjenstand for offentlig debatt i tv, aviser og nettforum. Det diskuteres hvorvidt lekser har en reell læringseffekt, og om de bidrar til å skape større sosiale forskjeller. Et typisk syn er at lekser skal være gjennomgått stoff, altså repetisjon eller en fordyping av noe som læreren har gjennomgått i timen. Dette er typisk for det tradisjonelle synet på læring, og tar ikke høyde for de mulighetene som ligger i tilgangen til teknologi. Det føyer seg inn i rekken av kritt-og tavle pedagogikk, hvor elevenes kunnskapsunivers begrenses til lærerens egne kunnskaper, interesse og tid. Lekser skal jo ha en funksjon, og det må da være mulig å tenke  annerledes rundt lekser enn dette. Med all den teknologien vi har tilgjengelig bør det ikke være noe problem. (Les: Leksedebatt)

12085907_683d6a621e_z
Mattelekser på sitt mest kreative? Foto: Gene Han (CC Flikr)

Gi elevene konkrete oppdrag der de skal bruke digitale plattformer til å utforske et tema, finne ut av noe, lese om noe, lære om noe, skape noe.. Altså ulike former for omvendt undervisning, der elevene skal utforske nytt materiale som de kan diskutere med lærer og medelever i klasserommet dagen etter! Eller kanskje skape noe selv som de skal vise fram? F.eks. en sammensatt tekst eller en modell som de har konstruert ved hjelp av en digital ressurs.

Dette er da mye mer spennede og motiverende enn det tradisjonelle repetisjonsmaset. (Legg vekt på tradisjonelle, for repetisjon kan også være både gøy og nødvendig, men kan gjøres på må en så uendelig mer kreativ måte, men mer om det senere…les f.eks Skal vi  Kahoote?). Digitale lekser forutsetter tilgang til utstyr og infrastruktur, både på skolen og i hjemmet. Skolene skal stille nødvendig digitale verktøy til rådighet for å oppfylle kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Hjemmet bør heller ikke være noe problem da 99% av alle husholdninger med barn har tilgang til internett i hjemmet, og 97% i samme kategori har tilgang til pc (SSB 01.10.2015) . Skolene må tørre å tenke mer kreativt, og i hvert fall unngå å gi lekser fordi de tror det er noe alle . Tid er også en viktig faktor i leksedebatten, og her bør hver enkelt lærer tenke mer over omfanget. Elevene har da flere fag. Ofte kan det være nok med et kvarters tid om leksen er konsis nok.

Her er et knippe lekseforslag som lar seg gjennomføre på 15-20 minutter:

  • Se en undervisningsvideo som læreren har laget om et gitt tema. Ta notater.
  • Se en filmsnutt de får lenke til, følg med på nyheter eller nettaviser om et gitt tema
  • Skriv et blogginnlegg
  • Idemyldre om et tema- lage tankekart
  • Få henvisning til et konkret fagnettsted hvor de skal løse oppgaver eller lese noe
  • Gjør en digital quiz som læreren har laget.
  • Lage en digital quiz selv, som oppsummerer tema
  • Samskriv en tekst med en medelev

Jeg utfordrer herved deg som leser dette til å komme med forslag til en lekse som kan gjøres på 15-20 minutter.  Skriv gjerne hvilket trinn den egner seg for.

 

 

Bett 2016 – et tilbakeblikk

Fredag 22.01 tok jeg turen innom Bett (British Educational Training and Technology Show) som har vært arrangert i slutten av januar helt siden 1985! Jeg besøkte Bett sist gang i 2013, og da dro jeg gjennom NPed og var der i ei uke. I år hadde jeg litt knappere tid, men likevel nok til å få et godt overblikk i løpet av en lang dag.

Gammelt, nytt, lånt og blått

Bett arrangeres på gigantiske ExCeL, som byr  på hele 100 000 m2 messeområde inkludert 40 serveringssteder og flere hoteller. Her er det bare å forberede seg på mange kilometer med lett gange, og sørge for benytte seg av noen av de tilgjengelige spiseplassene underveis. Bett er professjonelt arrangert og har bra logistikk både med  hensyn til de som kommer og går. Det er fort gjort å registrere seg ved adkomst, men det aller beste er å printe ut og  ta med påmeldingen selv.

Utstillerne som møtte meg i  det jeg entret hallområdet var en lett blanding av kjente og  kjære varemerker og nyere alternativer. Dell, HP og Google kjenner vi godt til fra før. Nye utstillerne, som f.eks. Cambrionix, Airhead, og Muvizu, konkurrerer stort sett på det som går på programvare eller tilleggssutyr til veletablerte merker og hardware.

Denne analoge veggen til Google var meget populær!
Denne analoge veggen til Google var meget populær!

Produktene var alt fra prosjektører til pcer, 3d-skrivere, dockingstasjoner, apper for musikkfag, spesialpedagogikk, fremmedspråk og programmering. Et ganske vidt spekter kan man trygt si. I år var jeg mest på utkikk etter noen nye apper som passer til bruk i skolen. Jeg fant noen jeg som jeg vil teste ut før jeg blogger mer om dem.

Sammenlignet med for tre år siden så var det betraktelig flere 3d-printere og software knyttet til dette.  Og til min store forbauselse tilbydes det hav (litt for mye av det gode) av adminstrasjonsoftware for lærere for overvåkning av elevers testresultater, faglige progresjon osv.. Man skulle nærmest tro at man utvikler samme type programvare for lærere som for flygeledere.. De fleste jeg kjenner har hverken tid eller lyst til å ha et slikt monitorperspektiv ovenfor elevene sine, men vil heller bruke tida sammen med de i klasserommet. Det er sikkert mange som er uenige i meg her, men tilpasset opplæring kan altså fint gjøres uten hjelp av  datasystemer..

The Norwegian Classroom

Norge var godt representert med flere stands samlet i «The Norwegian Classroom» Her var mange gode norske merkevarer som Kahoot, Kikora, Gyldendal, It’s Learning, Visma m.fl. Jeg fikk snakket litt med flere av utstillerne her, og rakk en liten produktpresentasjon om  adaptiv læring. Jeg blir litt stolt over å se at vi gir god konkurranse på det internasjonale markedet innen både LMS, spillbasert læring, og programvare for språklæring og spes.ped. Vi har alle forutsetninger for å ligge i verdenstoppen innen teknologi, inkludert edtech.

The Norwegian classroom: Norske utstillere samlet under ett

 

Grit- et personlighetstrekk?

Jeg fikk med meg årets «Bettspiration» med Angela Lee Duckworth, som er kjent fra TED talk hvor 7,5 mill  har sett hennes forelesning. På Bett snakket hun også om grit, som vanskelig kan oversettes til norsk, men heller forklares som standhaftighet, utholdenhet og det å være motivert og målrettet over lang tid. Grit forklares som en god egenskap eller nærmest et personlighetstrekk hos mennesker som lykkes med å nå høye mål. Grit har ikke så mye med intelligens å gjøre, men er den «driven» som for eksempel gjør at noen blir olympisk mester innen en idrett der andre forblir middelmådige.

Overfører vi dette til skole og utdanning, så er det ikke nødvendigvis intelligens som gir gode resultater og karakterer, men grit. Elever må motiveres til å ikke gi opp og ikke slutte å jobbe med noe de synes er vanskelig. Den typiske oppfatningen til elev som er svak i matte er at han er «dum,» og derfor er ikke matte noe for han. Kanskje lyktes ikke foreldrene heller, så da innfinner han seg med at det må nok være arvelig. Ved å stimulere elevenes grit så får man dem til å fortsette å prøve, øve, feile, prøve på nytt og til og med se det som nødvendig å gå gjennom kjedelige og «meningsløse» undervisningsøkter for å oppnå noe på sikt. En fotballspiller som virkelig skal bli god i lagspill må samtidig trene mye alene, i all slags vær og vind, og terpe på egen teknikk!

De som klarer å bevare «griten» i seg er de som som ender opp som enere i sitt fag. Duckworth underbygget sitt poeng med mange vittige men nyttige illustrasjoner og sitater, fra både historiske personer og kjendiser. Blant annet en video av Will Smith der han i et intervju forklarte hvorfor akkurat han hadde lyktes som skuespiller. Han nektet å gi opp og var meget sta. For eksempel så var det ingen i verden som kunne vinne over han i live i en konkurranse som gikk ut på å løpe lengst på en tredemølle. Mange ville nok være både raskere og mer utholden, men han ville uansett ikke gi seg først, før han rett og slett døde på tredemølla. Det er selvsagt satt på spissen, men viser likevel litt av essensen med grit. For de som har evner og talent er det også slik at innsats og øving skal til for å bli enda bedre, og utvikle seg over tid. Det er nok mange barnestjerner som har mistet sin grit underveis, og ikke klart å videreføre sitt talent inn i voksenlivet.

Så hvordan stimulerer vi grit hos barn i skolen? Hvordan kan teknologi brukes til dette? (kommenter gjerne)

Duckworth
Angela Duckworth: Achievement= Talent x Effort

Bett 2017

Fikk du lyst til å dra til neste år? Her er noen tips du kanskje kan dra nytte av:

Nped har et meget bra opplegg som anbefales for de som har anledning til å være i London 5-6 netter. Da får du både hotell, travelcard (for London og omegn), en middag eller to, skolebesøk, og sosialt samvær med på kjøpet! Reiser du på eget initiativ? Bestill flybilletter senest nov/des for å få en god pris. Mange flyplasser i landet har direktefly. Selve inngangen til Bett er gratis, det er bare å registere seg på nett på forhånd. Bett har en egen app som bør lastes ned. Da har du enkel oversikt over stands, seminarer, og program dag for dag. Du kan i tillegg kommunisere med andre deltakere via appen.

Når du først er der..  Ta deg god tid, planlegg gjerne hvilke stands og seminarer du MÅ innom, og bruk resten av tiden til å spasere rundt i hallen og se om du blir inspirert. Gode sko er et must!   Påmeldingen for  2017 er allerede åpnet på http://www.bettshow.com/

 

 

Nyheter og journalistikk – et digitalt undervisningsopplegg

Dette er et undervisningsopplegg jeg gjennomførte som vikar i medie- og informasjonskunnskap 1. Jeg tror det kan brukes i flere fag, som for eksempel i norskfaget. Forutsetningene er at du har en dobbeltime (90 min) til rådighet og at både du og elevene har pc (eller tilsv.)

Elevene må få en introduksjon, slik at de har kunnskaper om nyheter, nyhetskriterer og litt innblikk i journalistiske sjangere. Det viktigste er at de kan typiske trekk ved nyhetsartikkelen, både når det gjelder form og innhold. De kan jobbe 2-3 elever sammen og opprette et samskrivingsdokument i f.eks. Google Docs. Deretter kan gruppene gjerne spre seg til andre rom, slik at de ikke sitter så tett. Det kommer selvsagt an på hvor mange de er, men i mitt tilfelle var de 31 elever totalt. Før de eventuelt forlater klasserommet så må tid og «spilleregler» presiseres.

Oppdraget de fikk var følgende: Lag en enkel nyhetsartikkel ut i fra de opplysningene dere får via pressemeldingen jeg sender ut på Todaysmeet.com. Dere vil få nye ledetråder underveis, slik at dere er forberedt på at saken må oppdateres. Gruppen (2-3) skal samskrive teksten, men tenk også litt på layout. Spesielt tittel, ingress og byline. Det er lov  å «låne» bilder til denne saken, men det er ikke noe krav til at bilder skal være med. Dere skriver for en nettavis, tenk derfor på at formatet egner seg for det.

Jeg opprettet et midlertidig rom på todaysmeet.com hvor jeg sendte ut informasjon. Elevene måtte selv finne ut hvilke opplysninger de skulle prioritere, hva som var vesentlig eller ikke, og hvordan de ville vinkle saken.

Ledetråder fra meg til elevene..
Noen av ledetrådene fra meg til elevene..

Oppdraget trenger ikke vare lenger enn 30-45 minutter. Jeg lot de få ca 35 minutter før de måtte samles i klasserommet. Så fikk de anledning til å vise fram tekstene sine til resten av klassen, og kommentere valg av overskrift, ingress, hvordan de har tenkt og hvilke prioriteringer de har gjort. Det ble mange gode og kreative løsninger, noen litt mer tabloide enn andre. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å låne noe jeg kan vise fram her, men muligens senere.

Har du en dobbeltime til rådighet og skal undervise i nyheter og journalistikk, så anbefaler jeg å prøve ut dette opplegget. Da får elevene en introduksjon, en produksjonsdel og en oppsummering/ evaluering til slutt. I tillegg får de kjenne på det å ha tidspress og en slags kontinuerlig deadline, med å være først ut med det siste av nyheter, og samtidig prioritere og  sile informasjon. Ære være vår tids moderne journalister for den jobben de gjør. I tillegg skal de jo skrive godt og uten skrivefeil, og foreta kvalitetsikring av kilder og kildekritikk. Det får  bli steg 2 i et slikt undervisningsopplegg..

Tanker om klasseledelse og læring i den digitale skolen

Lærernes husFor to uker siden var jeg på et kurs med tittelen Klasseledelse i den digitale skolen,  i regi av Utdanningsforbundet. Her kommer endelig et blogginnlegg med noen tanker jeg gjorde meg i den forbindelse. Det var prof. Rune Krumsvik fra UiB som holdt kurset. Selv om jeg har jobbet i teknologitette omgivelser i flere år, så sitter jeg igjen med ny input om muligheter og utfordringer ved «den nye skolehverdagen».

Når det gjelder spørsmålet om økt læringsbytte ved bruk av digitale tjenster så kan det kort oppsummeres ved hjep av et sitat fra Krumsviks presentasjon: «Educational tecnology in general is only as good the teacher who use it»  Ja, mange elever kan nok lære bedre og mer ved hjelp av IKT og digitale ressurser, men det forutsettes at læreren har digital kompetanse til å benytte seg av dette utover det å «sette strøm» på eksisterende læringsmetoder.

I følge Rogalandsstudien og SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte) så henger lærerens digitale kompetanse sammen med egen skjermtid. Det vil si at lærere med lav skjermtid er noe mer utrygg i sin digitale kompetanse og har lavere digital selvtillit i jobbsammeheng. Så de av dere som er pedagoger kan altså ha god samvittighet når dere sitter hjemme i stua og fikler med appene på mobilen eller nettbrettet deres. Didaktisk og pedagogisk bruk av IKT er selvsagt noe annet enn den hverdagslige bruken, men opparbeidet erfaring med apper og teknologi er altså et godt utgangspunkt å ha med seg i det moderne klasserommet. Pedagoger har gjerne en innarbeidet kritisk sans og evne til kildesortering som også kommer godt med.

Elever har ofte et annet utgangspunkt. Vi ser på dagens unge som digitalt innfødte, og blir kanskje noe stresset over at vi ikke klarer å ha oversikt over alle sosiale medier, apper og spill  de bruker. Det er likevel en vesentlig forskjell på ha digitale ferdigheter (slik som unge gjerne har) og digital kompetanse. Digital kompetanse innebærer, i tillegg til et viss nivå av digitale ferdigheter,  å forstå de effekter, muligheter og utfordringer som digitaliseringen bringer med seg. For eksempel så er kildekritikk og digitale spor essensielt i opplæringen i dag. Det er også viktig å lære elevene om digital selvdisiplin, slik at det ikke er nødvendig å stenge internett eller fjerne pcene til enhver tid. Sistnevnte er nok en utfordring som mange kjenner på, de digitale distraksjonene. Selvdisiplin er høyst nødvendig i arbeidslivet og i andre sammenhenger, så dette er noe man bør ta tak i allerede i grunnskolen. Jeg er likevel av den oppfatningen at verktøy (f.eks. pc og digitale tavler) er til for å brukes. I et teknologitett klasserom lykkes man best ved å ha et høyt læringstrykk hvor man involverer elevene og verktøyene. For å sette det litt på spissen så bør timen være såpass intensiv at det ikke er tid til å sjekke Insta og Snapchat (såfremt man ikke bruker disse tjenestene som en del av undervisningsopplegget da..).

Konkrete tips til undervisningsopplegg finner du på bloggen min under kategorien «smart læring» eller tagen «undervisningsopplegg», men generelt kan jeg si at aktiv deltakelse er et nøkkelord. For at elevene ikke skal flykte inn i facebookverdenen er det lurt å bruke pcen til annet enn å ta notater i word. På kurset til Krumsvik ble deltakerne stadig involvert ved bruk av klikkere. Vi svarte på spørsmål underveis  ved hjelp av trådløse mentometerknapper. Tilsvarende student response technology systems finnes også på nett, som f.eks. Kahoot eller SocrativeSelv ved tradisjonell gjennomgang av nytt stoff (lærer-elever) så kan man altså involvere på en annen måte enn før. Send elevene (kontroll)spørsmål underveis, så svarer de ved å velge et av alternativene som kommer opp på skjermen deres. Responsen/resultatene er et godt utgangspunkt for diskusjoner i klassen.

Læreren er fortsatt autonom i klasserommet og bestemmer hvorvidt digitale verktøy og tjenester skal tas i bruk. Det er legitimt å ta en digital pause av og til. Pass likevel på at denne pausen ikke fører til at man blir frakoblet, fordi samfunnet vårt er gjennomsyret av konnektivisme, og skolen bør ikke henge etter samfunnsutviklingen. God klasseledelse i den digitale skolen henger nøye sammen med lærerens digitale kompetanse. Hvordan kan man så bedre den digitale kompetansen? Det får bli et eget blogginnegg, men jeg avslutter med tre nødvendige tiltak:

  • Læreren øker sin egen skjermtid. Prøve og feile med apper, blogger, undervisningsopplegg.
  • Læreren skaffer seg et personlig læringsnettverk (PLN), f.eks. delta i grupper på sosiale medier, deler kompetanse med andre.
  • Skoleledelsen setter digital kompetanse på  dagsorden, ressurser i form av tid og IKT-pedagoger. Kollegabasert veiledning/samarbeid framfor eksterne kurs, men gjerne involvering av eksterne også.

Her er en illustrasjon på hvordan læring skjer i teknologirike omgivelser, såkalt connected learning. Skolen bør utnytte denne måten å jobbe på:

Connected Learning

Kilde: Connected Learning Research Network and Digital Media & Learning Research Hub (CC License)