Luke 15: Ut på tur – Om bookingsider og detektivarbeid på nett

IMG_20161012_152319
«En bortgjemt strand . Bildet har jeg tatt ved en tidligere anledning»

Det er tidlig fredags morgen, og når du leser dette har jeg kommet et godt stykke på vei mot varmere strøk. Det blir bare for noen dager, det er jo snart jul. I dag vil jeg benytte anledningen å dele noen erfaringer rundt det å bestille reise på nett. Jeg har jo reist en del de siste årene, og benyttet meg av forskjellige digitale tjenester og søkemotorer i jakten på flybilletter og et sted å bo.

Jeg har forsåvidt tatt opp temaet tidligere, i innlegget jeg skrev sommeren 2014, les: Feriemodus 2.0, men den gangen ble det litt generelt om digital bruk i ferien.

Overnatting i leilighet eller hus

Jeg benytter fortsatt de samme tjenestene som i 2014: Homeaway.no, airbnb.no, housetrip.com, wimdu.com og feriebolig-spania.no, men jeg har utvidet listen litt etterhvert. En ting som det er greit å være oppmerksom på når det gjelder dissse sidene er at det kan være forskjeller på pris og utvalg alt etter hvilket domene du benytter. Da tenker jeg på landdomene.

For å bruke Homeaway som eksempel så er det noen forskjeller på homeaway.no  og den britiske homeaway.co.uk   Her har jeg opplevd at flere boliger har vært rimeligere priset på den britiske versjonen, i tillegg til at det har vært flere lå velge mellom der. Så det er ikke nødvendigvis noe automatikk i at boligene vises på alle landsidene til Homeaway. Homeaway er forøvrig et selskap med hovedkvarter i Texas.

En annen ting som jeg som «trofast kunde» har merket meg i løpet av de 4-5 siste årene, er at det bare blir flere og flere utleiefirmaer som også annonserer sine boliger på denne tjenesten. Tidligere var det stort sett privatpersoner. Dette gjelder også Airbnb og på andre tjenester. En konsekvens av det er jo et slags dobbet påslag på den opprinnelige prisen som folk skal ha for å leie ut boligen. De fleste av de digitale utleietjenestene tar et servicegebyr, som gjerne er en viss prosent av prisen. Det samme gjør nok det selskapet som leier ut boligen som legges ut på nett. Ved å gjøre et lite detektivarbeid kan du spare noen tusenlapper. For eksempel så fant jeg tidligere i høst en feriebolig på homeaway.no som hadde en leiepris på ukesleie + service/administrasjonsgebyr. Da jeg la inn navn og opplysninger for å sende en forespørsel, så dukket navnet på utleier opp, og  jeg kunne google meg fram til dette utleieselskapet direkte. Jeg  sjekket litt rundt og så at det var et lite, men seriøst selskap med utleieboliger i middelhavsområdet.  De annonserte også boligene på egen nettside, og jeg fant den boligen jeg var interessert i til en mye rimeligerere pris! I dette tilfelle bestilte jeg da direkte, og slapp Homeaway som fordyrende mellomledd.

Fordelen med Homeaway, Airbnb og de andre er jo at det er ganske trygt å bestille overnatting der. De er tydelige på betingelsene sine, både når det gjelder gebyr, avbestillinger og endringer. Dette er betingelser de har satt for både leietaker og utleier. I mange tilfeller så kan du også betale inn til Homeaway eller Airbnb, og utleier vil ikke motta pengene før «alt er i orden».  Jeg har aldri blitt lurt eller opplevd problemer ved å benytte disse tjenestene. En bra ting er at du kan skrive en «anmeldelse» på oppholdet i etterkant, slik at andre kan se hva du synes om boligen. På Airbnb så kan også utleier skrive en anmeldelse om deg, for å vise hvorvidt du er en leietaker til å stole på. Privatpersoner risikerer jo også en del ved å leie ut et rom eller hele huset sitt på nett. Tjenestene er sånn sett basert på tillit. En annen ting jeg liker med Homeaway er at det er lett å sortere på pris, sted og hvilke fasiliteter du vil ha (wifi, aircon, balkong, terrasse, parkering m.fl.). Airbnb er litt dårligere på fasiliteter. Du kan for eksempel ikke sortere på uteplass. Uteplass,  i form av veranda eller terasse,  er nemlig noe jeg og familien setter stor pris på når vi skal på ferie til varmere strøk. Det greit å ha et sted å være for de voksne om man har unger som legger seg tidlig.

Overnatting på hotell

De aller fleste av oss er nok ganske trygge og drevne på å bestille overnatting direkte på hotellets hjemmeside. Noen ganger kan det være verd å sjekke hvilken pris du kan få for samme hotellrom på en søketjenester som booking.com, hotels.no eller en enda mer utvidet søkemotor som trivago.com eller tripadvisor.com. De to sistnevnte søker gjennom flere sider på en gang. Her er det gjerne slik at hoteller eller søketjenester betaler for treff og du får en liten rabatt for å bestille gjennom den spesifikke siden. Dette er et marked med høy konkurranse på omsetning, pris og belegg, så det er gunstig å få annonsert og leid ut flest mulig rom til enhver tid. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at du får et dårligere rom om du bestiller gjennom booking.com enn ved å bestille direkte til hotellet. Du kan imidlertid ikke regne med å få registrert ditt bonuskort ved å benytte andre bookingtjenester. For å være helt sikker på hva du har bestilt, så skal du uansett ta med deg kvittering på reservasjonen med beskrivelse på rommet, romstørrelse og fasilitetene. Husk at det ikke er noen garanti på at bildene stemmer overens, fordi et hotell bruker gjerne illustrasjonsbilder fra de fineste rommene sine. Søketjenestene tjener penger på typiske ting som å tilby ulike rompriser med eller uten avbestilling, og med eller uten frokost. Sistnevne er noe de gjerne tar seg ekstra betalt for, og som kanskje er rimeligere å kjøpe direkte på hotellet. I tillegg så lever disse tjenestene også av annonser og er i høy grad «tilstede» på ulike nettsteder.  Det hender at hoteller blir utsatt for et viss «press» fra de som tilbyr slike søketjenester, og det kan jo være vanskelig å stå utenfor. Særlig om det gjelder å ikke bli tatt med på trefflista når noen søker på «Barcelona»,  byen der hotellet ligger.  Derfor gjelder det for oss forbrukere å være bevisst på at ikke alle hoteller er eller vil være med i søketjenester som booking.com og hotels.no. Du kan faktisk finne noen flotte hoteller uten å gå via disse sidene. Du kan også finne samme hoteller til en rimeligere pris ved å bestille direkte til hotellet, nettopp fordi de ikke vil betale for indekseringen. Utfordringene og mulighetene ligger også her i å gjøre et detektivarbeid.

Flyreiser

Når det gjelder flybilletter, så finner jeg gjerne disse gjennom kampanjer som flyselskapene har. Norwegian er jo god på å legge ut tilbud i ny og ne.  Men, flyselskapene samarbeider ikke alltid med hverandre, og det kan være mye å spare på både mellomlandinger og det å bytte selskap i løpet av strekningen.  Derfor benytter jeg meg ofte av digitale tjenester som Skyscanner og Finn. På disse sidene kan du legge inn begrensinger på reisetid, reisetidspunkt, antall mellomlandinger, pris og om du vil utforske andre nærliggende datoer gjennom en lavpriskalender. Men også her er det verd å merke seg at du ikke alltid finner alle mulige strekninger, spesielt om reisen inneholder mellomlandinger. Flyselskap og reisebyråer kan jo betale for å få gunstige plasseringer og treff på slike sider, som ved bruk av øvrige søkemotorer (bl.a. Google).

Vær en detektiv på nett!

Konklusjonen på dagens innlegg har to momenter. For det første så er det mye enklere enn før å bestille reisen selv på nettet. Det er (for) mange muligheter til å skreddersy etter eget ønske og behov. Prøv deg litt fram, og sammenlign treff på de ulike søketjenestene.  For det andre så krever dette en litt detektivarbeid og litt tid. Det kan være greit å kjenne til noen muligheter, og jeg håper at du som leser dette har fått noen nye tips og triks. Kanskje har du fått en påminnelse om at de mekanismene som gjelder for bruk av internett og digitale tjenester også er viktige når du skal bestille reise på nett. Det handler i grunn om kildevurdering og det å gjøre smarte søk. Hvem er utleieren? Hva kan jeg finne ut om denne? Hvilke betingelser gjelder? Les også lenkene og det med «liten skrift». Ser bildene ekte ut? Finner jeg de samme bildene i andre anonnser? (Kopier bildet og gjør et søk i Google bilder). Har noen andre bestilt denne boligen før? Har bookingsiden kontaktinfo eller telefonnummer? Har siden et system for å gi anmeldelser eller vurderinger? Kan jeg se når nettsiden ble etablert eller oppdatert? Hvilken type betaling krever de?

God digital dømmekraft er også viktig når du skal bestille reise. Du kan bli svindlet eller lurt, og når du skal reise så er det surt!  Hasta la vista og god helg. 😉

Neste innlegg kommer i løpet av mandag den 18. desember.

 

 

 

 

 

 

 

Luke 14: Kan blinde mennesker bruke data og smartelefoner?

I går skrev jeg om myten om Lucia, som er helgenen for blinde og folk med øyeplager. Hva passer vel bedre enn å ha blinde og bruk av teknologi som dagens tema? Selv har jeg nokså begrenset kunnskap på området, men har hatt elever med synsutfordringer, og derfor tatt et kurs i regi av Statped med temaet «IKT for blinde og svaksynte.» Dette var for rundt hundre år siden, og da fantes det ikke skyløsninger, smartelefoner og det utvalget av pcer og nettbrett som vi har i dag. Jeg er generelt interessert i spesialpedagogikk og IKT som hjelpemiddel for alle, så derfor er jeg glad for å ha en gjesteblogger som kan litt mer om dette. Dagens innlegg er skrevet av Tore Pukstad, som er seniorrådgiver/spesialpedagog med syn som sitt fagfelt:

Kan blinde mennesker bruke datamaskin?

Min gamle svigerfar påstår hardnakket at blinde mennesker ikke kan bruke datamaskin da de kan ikke se skjermen. Han har delvis rett i påstanden. Blinde kan ikke se skjermen, men han har absolutt ikke rett i at de ikke kan bruke en datamaskin. Blinde kommuniserer med PC gjennom lyd/talesyntese og leselist.

Den digitale revolusjonen har vært avgjørende for at blinde nå har tilgang på store mengder med skriftlig materiale. Tidligere var det svært begrenset med litteratur som ble utgitt i punktskrift/blindeskrift. Med PC og internett fikk synshemmde for 20 år siden tilgang til den samme informasjon som oss seende. I dag har blinde elever og arbeidstakere datautstyr. Og de kan i stor grad bruke den samme teknologien som oss andre – men gjerne da med tilleggskomponenter eller tilpasning av programvare som alt finnes på maskinen. Vi skal nå se nærmere på den vanlige teknologien som alle omgir oss med; telefoner, nettbrett og datamaskiner – og i hvilken grad det fungerer for blinde. Vi starter med telefoner.

iPhone er gjerne førstevalget for blant telefoner for blinde. En iPhone har den innebygde skjermleseren VoiceOver, slik at alt som står på skjermen kommer ut som tale. Alle apper kan ikke brukes, men svært mange. Å starte en app vil være en todelt prosess; først blar man seg fram til appen mens talen gir feedback, deretter aktiverer man appen med en annen håndbevegelse. Det er bare å prøve – man finner VoiceOver under Innstillinger og Tilgjengelighet, men vær obs på at alt blir nytt ved navigering! Det er også forholdvis enkelt å bruke iPad siden det har det samme operativsystemet, men siden iPad har en større skjerm blir det vanskeligere å navigere uten synssansen. Mye av samme funksjonalitet for synshemmede ligger også i Androidtelefoner som Samsung og Sony, men det er kanskje ikke fullt så enkelt og intuitivt. Synhemmede mennesker er selvsagt like forskjellig som oss seende når det gjelder teknologiske preferanser; noen er opptatt av teknologiske nyvinninger, mens andre er mest opptatt av at teknologien fungerer til sitt behov. Noen vil ha iPhone, andre Samsung eller en annen Android-telefon.

Enkelte vil påstå at Apple også er nummer én for blinde mennesker, mens andre vil si at PC er bedre. Enhver Mac har innebygd skjermleser slik at man som blind man plukke maskinen rett ut fra emballasjen uten å installere tilleggsprogrammer, mens en PC krever at man installererer egen egen skjermleser. Siden blinde, som oss andre, gjerne ønsker å ha full kontroll over teksten de leser/skriver, vil de fleste koble maskinen til en leselist slik at man får tekst som elektronisk punktskrift. Leselisten er en «fjøl» som ligger i forkant av tastaturet. Det er vanskelig å forklare hva en leselist er, men et raskt søk på leselist/braille display på youtube vil gi en viss forståelse. Som sagt, på PC må man installere en egen skjermleser da Windows ikke har dette innebyd i systemet. Imidlertid er disse skjermleserne svært gode for effektiv navigering (og de fleste dyre) og dermed blir det gjerne førstevalget. Blinde som trenger skjermeser og leselist får dekket dette av Nav/Hjelpemiddelsentral. Blinde barn får gjerne datamaskin med skjermleser og leselist først som 7-8 åringer, da det er en fordel hvis de alt har lært noe punkskrift først, slik at man faktisk kan benytte leselist. Den vanligste løsningen for blinde barn i norsk grunnskole er PC med skjermlesere som JAWS eller Supernova, men også en del bruker Mac – kanskje spesielt ungdom/voksne.

En del kommuner har gått over til G Suite og chromebooks i skolen. Dette gir noen utfordringer da chromebooks har dårligere tilgjengelighet for blinde, men det er grunn til å tro at dette blir et forbigående problem. Skjermlesere finnes på mange andre språk i Google, men man har ingen fullgod skjermleser som fungerer for blinde på norsk. Med Googles voldsomme vekst i utdanningssektoren internasjonalt, så kan det være at de raskt vil få på plass gode løsninger til synshemmede. Så vil det helt sikkert bli en diskusjon om hvor bra noe må være for at det skal være akseptabelt. Imidlertid bør man man være svært forsiktig å spå om framtiden når det gjelder tilgjengelighet for synshemmede, men samfunnets økte krav til universell utforming på mange samfunnsområder kan kanskje være med å presse utviklingen i riktig retning.

Her er er noe av den siste utviklingen inne teknologi for blinde:

Dersom du ønsker å lære mer om teknologi for blinde og svaksynte, tilbyr NTNU videreutdanning kurset «Teknologi for synshemmede» med oppstart høsten 2018. Kursansvarlig er Tore Pukstad.

Luke 13: Myten om Lucia er old fake news!

I dag, den 13. desember, markeres Lucia-dagen rundt omkring i den kristne verden. Det å feire til minne om helgener er noe som i større grad er knyttet til den katolske kirke. Lucia er en av de få som har “overlevd” blant lutherske kristne, og spesielt i Skandinavia.

Sagnet om Lucia er egentlig en ganske makaber historie, og som vi alle vet, så har den ikke lykkelig slutt. Men hva vet vi egentlig om Lucia? Hvordan kan vi være sikre på at det vi har hørt eller lært er sant?

Hvem var Lucia?

Historien skal ha det til at Lucia var en kvinne på rundt 20 år som bodde i byen Siracusa på Sicilia rundt begynnelsen av 300-tallet. Mange mener at Lucia kom fra en bemidlet familie, og hun følte sympati med de kristne, som var forfulgt og måtte leve i skjul på den tiden. Hun skal ha hjulpet dem med mat eller gitt deler av sin formue til de kristne. Hun var visstnok forlovet med en hedning, som anga henne, enten for å ha vært i kontakt med kristne eller fordi hun ikke hadde noe særlig lyst til å gifte seg med han. Danske kilder skal ha det til at hennes egen mor var syk og ble mirakuløst helbredet, noe som førte til at Lucia ble enda sterkere i troen. Da gav hun bort familieformuen og nektet å betale skatt til keiseren. Så ballet det bare på seg, folk ble sinte og som straff skulle hun sendes til et bordell.

Men hun slapp visst unna både det og mye annet helt fram til dødsdommen kom.

Hvordan døde hun?

Som vi er blitt fortalt på skolen, så ble hennes skjebne å bli brent levende på et bål. Motstridende kilder sier at det ikke stemmer, men at hun ble tatt til fange, fraktet på ei kjerre og fikk helt kokende olje over seg. Det er ikke godt å si hva som er sant, men de fleste skal ha det til at hun hverken tok skade av flammer eller oljen, fordi hun var beskyttet av guddommelige krefter.

Noen skal ha det til at hun til slutt døde av et sverdstikk i halsen, men andre kilder skriver at vaktene stakk ut øynenes hennes med en gaffel. En annen versjon hevder at hun selv rev ut øynene og rakk dem til sin påtenkte ektemann før hun døde. Lucia var visst vakker og det var noe spesielt ved øynene hennes. Det er kanskje derfor hun er helgen for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet.

Hva med Lussi?

Tilbake til dagens dato så er det også andre ting vi forbinder med denne. Det er gjerne skumle saker som Lussi eller Lussi langnatt. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 f.kr, og da var allerede Lussidagen innskrevet. Vi snakker rundt 350 år før Lucia og hennes martyrdød. Ut i fra denne kalenderen falt vintersolverv, den lengste natta i året, på 13. desember. Nå har vi imidlertid vintersolverv rundt 21.- 22. desember. Lussi langnatt var skummel, med innslag fra underverdenen, Lucifer, gjenferd og det som værre er. Her til lands trodde folk også på vetter, troll og skapninger som levde både under bakken og ute i naturen. Vetten Lussi var visstnok ei lita kjerring som passet på at alt var skikkelig i stand til jul. Vi snakker både maling, spinning og baking og det meste av arbeid på gård og i hus. Kanskje Lussi er opphavet til dagens skremsel om svigermor?

Ungene hadde best av å holde seg inne, ellers kunne Lussi komme for å ta dem. I Nord- Norge var Lussi langnatt også dyrenes natt. Dyrene de skravla, snakka og lo som bare det, og holdte bøndene oppe til daggry. Nåde de som gikk seg en tur i fjøset, de kunne nemlig risikere å våkne opp blind neste morgen. Så det var best for folk flest å holde seg innendørs, og kose seg med lussekatter og annet snadder.

Kulturarven

Hvorfor markerer vi Lucia-dagen i 2017 ? Som med mange andre tradisjoner er jo dette en salig blanding av sagn og myter fra kristendommen og en stor posjon med hedenske skikker og gammel overtro. Så blir det hele mikset sammen, og lagt til en dato eller tid på året hvor man fra før har en skikk eller et rituale. Men, det er vel en del av kulturarven å ta vare på noe, og kulturer seg litt over tid. Lysprinsesser og luciatog ble innført i Sverige i 1928, og spredte seg fort til resten av Europa. Det skal være avisen Stockholms-Tidningen som innførte Luciatog som en slags (skjønnhets?)konkurranse, med prosesjoner i gatene. Den gang, som nå, kan media sette dagsorden og har definitivt et ansvar når det kommer til spredning av fakta, alternative fakta, trender, og fokus på kropp og skjønnhet.

Fake news?

Så hvordan kan du vite hva som er sant? Hva tenker du om teksten jeg har skrevet? Hvordan vurderer du kildene dine når du leser nyheter på nett, i sosiale medier, aviser og bøker? Hva med tv og radio? Hva er fakta og hva er fiksjon? Hvem har troverdighet og hvorfor? Hvorfor feirer vi egentlig Lucia?

I løpet av dagen vil du kanskje bli eksponert for både gode nyheter, dårlig nyheter, falske nyheter og alternative nyheter og fakta. Avslutningvis er det kanskje på sin plass å takke den amerikanske presidenten for at han i løpet av det siste året jevnlig har satt dette temaet på dagsordenen. Kanskje var det nettopp dette Lucia ble utsatt for i år 304?:


Med ønske om en fin dag videre 🙂

 

Kilder:

 

Luke 12: Microbit – en datamaskin i miniatyr

Dagens luke inneholder en microbit, som er en liten programmerbar maskin (bare 4 cm x 5 cm). Denne har etterhvert blitt svært populær i skoler rundt omkring i Norge og verden, og brukes gjerne for å introdusere programmering/koding i skolen. Microbit, eller BBC micro:bit som den heter, er et intiativ fra BBC (ja, det britiske kringkastingsselskapet) for å få barn og unge mer interessert i teknologi utover det å være konsumenter. Dette er en slags oppfølging fra 80-tallet, da selskapet lanserte BBC Micro, datamaskinen som ble brukt i de fleste britiske skoler, og som hadde samme formål den gang. Rundt 1 million 11-12 åringer i Storbritannia skal visstnok ha fått en gratis microbit gjennom at skolen deltar i et microbit opplæringsprogram.

BBC Micro
BBC micro:bit

Selve microbiten har 25 lys (led-dioder), lyd, gyroskop, kompass, temperaturmåler,m.m. som gjør at den har mange spennende bruksområder. Det er også mye utstyr som den kan kobles til.

Microbiten kan kobles til en pc (eller chromebook eller annet) via en usb-kabel. Deretter er det bare å komme i gang med programmeringen. Det finnes mange gratis, nettbaserte programmer du kan bruke. For eksempel Makecode eller Scratch, som er  blokkprogrammeringsverktøy, der du slipper å skrive kode selv, men bruker blokker som er ferdig laget. Du setter sammen blokker som har ulike funksjoner. Dette er en fin måte å lære om kommandoer, konsekvenser og sammenhenger.

Her er kort video fra BBC:

Microbit kan brukes til mye kreativt og ikke alt er like nyttig. Det er uansett god læring i å utforske og eksperimentere med ulike materialer og sammenhenger. Se denne norske videoen med ei kreativ jente ved navn Emma. Hun bruker microbit til å lage et belønningssystem for å motivere seg selv til å skrive naturfagsrapport:

Luke 11: Animal Jam – Spillanmeldelse fra en niåring

I dag er jeg så heldig å ha en gjesteblogger. Hun er ni år og bor under samme tak som meg, og spiller litt forskjellige spill, men gjerne byggespill som Minecraft og Roblox. I dag har hun imidlertid valgt å skrive noen ord om Animal Jam, ettersom det er litt mindre kjent blant folk flest. Interessen for Animal Jam dukket opp for et års tid siden, men spillet ble lansert i 2010.  Det er utviklet av WildWorks i samarbeid med National Geographic. Spillet er helt reklamefritt, trygt for barn og oppfordrer til samarbeid, lek og kreativitet. Animal Jam har fått mange priser på grunn av at det er et sikkert spill med personvern i fokus. De har egne moderatorer som passer chatten. Spillet har dessuten en egen foreldreinnlogging for de som vil administrere barnet sin konto, og foreldre kan velge om de vil motta e-post hvis det skal være behov for å bytte passord eller annet. Animal Jam fungerer på mobil, pc/mac/chromebook. Mobilversjonen er en installebar app, mens pc/chromebook-versjonen spilles i nettleseren. Anmelderen vil selv skrive om innhold og hva som er bra/dårlig med spillet. (Kommetarer i parentes er fram meg).

 

Animal Jam er et dyrerike med mange forskjellige ville dyr. Du kan velge hvilket dyr du vil være i spillet. (lage din avatar).

Hver gang jeg åpner appen (på mobil) kommer det en quiz (på engelsk) om et tilfeldig dyr. Etter quizen kommer selve spillet. Jeg kan velge mellom mange forskjellige årstider eller verdener. For eksempel, jungel, vinter, sommer.

Hva jeg gjør i Animal Jam: Jeg har et hus jeg innreder, jeg utforsker ulike årstider og steder. Jeg kan adoptere andre dyr og ha de som mine egne kjæledyr. Jeg spiller spill i spillet og er med på konkurranser for å få poeng. Jeg kan chatte med de andre deltakerne i spillet, men bare sånn at alle som er med kan se det (ingen pm altså).

Det jeg lærer: Jeg lærer engelsk og litt om forskjellige dyr, både hva de spiser, hvor de lever og hvordan de ser ut.

Positivt og negativt: Det som er litt dumt med spillet er at du må være medlem for å få full tilgang til alt,  for eksempel å kjøpe klær og hus til dyrene. Det koster penger å være medlem. Det som er fint er at det ikke er reklame i spillet, selv om du spiller gratis og ikke er medlem. Det er også fint at spillerne er snille mot hverandre og det er veldig få som har oppført seg bøllete i spillet.

Jeg anbefaler Animal Jam til de som er mellom 6-13 år.   (..men det er visstnok noen «youtubere» på 24 år som også spiller spillet :-))

 

 

Luke 10: Digitalisering i skolen

Etter to dager bloggpause må jeg ty til mobilappen for å dele noen betraktninger etter debatten jeg deltok i på torsdag. Du lurer kanskje på hvor luke 8 og 9 tok veien? Vel, digitale julekalendere er mer sårbare for gjenglemte ladere, og det er vanskelig å skrive eller publisere uten strøm. Som trøst for min dårlige samvittighet, ble jeg minnet om at det tross alt hendte at en luke var tom før i tiden også. Spesielt de sjokoladekalenderene vi hadde på begynnelsen av 80-tallet. Jeg skal ikke spekulere videre på om det skyldtes fabrikasjonsfeil eller et søthungrig familiemedlem.. Irriterende var det uansett.

Torsdag 07.12 var det altså duket for debatt på Litteraturhuset i Trondheim, hvor temaet var digitalisering i skolen. Debattantene var Anders Fossen Trøan, lærer ved Jakobsli skole (Barneskole med 1:1 i dekningsgrad), Tor Bitustøyl, avdelingsleder ved Heimdal videregående skole, Bjørn Vassnes, forskningsjournalist, og undertegnede.

Etter en innledende runde ble det debatt i ca. en time, med påfølgende spørsmål fra publikum. Debatten ble tatt opp og vil bli sendt i NRK P2 en gang i framtiden. Vi ble oppfordret til å innlede kort om hva vi legger i digitalisering, og mulige positive og negative konsekvenser det har for skolen. Her er noen av mine betraktninger i etterkant:

Digitalisering i offentlig sektor har blant annet som mål å effektivisere manuelle prosesser, forenkle kommunikasjon og gjøre informasjon lettere tilgjengelig for innbyggerne. Reduksjon av kostnader er en ønskelig effekt av digitalisering.

Når det gjelder skolen, foretrekker jeg å snakke om IKT, og ikke digitalisering, ettersom fokuset bør være den pedagogiske forankringen. IKT er jo all informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Digitalisering kan fort assosiertes med effektivisering, automatisering av administrative systemer og å sette strøm på papiret. Noe som er litt på siden av pedagogikken og læringen i fagene.

Satsingen på IKT i skolen bør handle om tre ting: Utstyr, læremidler/ pedagogisk programvare, og lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.

IKT i skolen er så mye mer enn datamaskiner og ipad til alle elever. Tilgang til godt utstyr er selvfølgelig en forutsetning, men det stopper ikke der. Det er faktisk en av årsakene til at vi ikke har kommet lenger etter 20 år med internett, at det har stoppet nettopp der. Fylkeskommuner, kommuner eller skoler har hatt en lei tendens til å kjøpe inn datamaskiner og sagt «Værsågod, her har dere det dere trenger for å kunne lære elevene digital kompetanse og undervise på en fremtidsrettet måte i tråd med læreplanen.» Noen har lyktes, men flertallet har ikke fått noe nevneverdig ut av det. Så her får skeptikere rett i at IKT ikke fører til bedre læring, og at utenomfaglig bruk i timene er forstyrrende. Videregående skoler har gjerne vært først ut med full dekningsgrad av pcer, og har fått elever fra grunnskolen som ikke er særlig vant til å bruke data til faglige aktiviteter. Derfor må vi starte i riktig ende, med IKT på barneskolen.

Datamaskinen må dessuten fylles med innhold som gir mening i de enkelte fagene. Digitale læremidler, som supplerer eller erstatter papirboka, nettbaserte fagressurser, og simulatorer og teknologi hvor elever kan skape og utforske ulike tema. For å lykkes med dette er det behov for kompetanseheving. Læreren er viktig for elevenes læring, så økt fokus på lærerens digitale kompetanse kommer elevene til gode. Derfor er jeg glad for at noen av Norges største lærerutdanningsinstitusjoner får tilsammen 90 milloner over tre år for å satse på profesjonsfaglig digital kompetanse.

Ansvar for etter- og videreutdanning for de lærere som allerede jobber i skolen ligger hos skoleeier, altså fylkeskommuner og kommuner. Her kan man legge til rette for et kollektivt løft gjennom f.eks. å innføre Iktplan.no som et basisverktøy for alle skolene. Arbeidet med grunnleggende digitale ferdigheter må systematiseres, og skolene må prioritere å bruke fellestid til dette for planlegging og erfaringsdeling i personalet. Kommunen kan og bør arrangere nettverk/fagdager for skolenes utviklingsgrupper flere ganger i året. I tillegg til spesifikke kurs som går på opplæring i digitale verktøy, fagspesifikke kurs og tverrfaglige tema som f.eks digitale dømmekraft, kildevurdering, personvern m.fl.

To viktige ting som må til for å lykkes med en helhetlig satsing er ledelse og kontinuitet. Forankring hos ledelsen er et must. Rektor må være med! Hun må vise at dette er en viktig prioritering ved sette av tid og ressurser i personalet. Hun må være involvert i implementeringprosesser og være den som sparker igang det hele på sin skole.

Kontinuitet er den andre suksessfaktoren. Digital kompetanseutvikling er ikke noe engangstiltak. Sørg for oppfølging og møtearenaer både på kommunenivå og skolenivå. Etabler nettverk og ressurspersoner som skal jobbe med dette over tid. Gi rom for å prøve og feile, diskutere og prioritere. Bruk flere år.

Ankepunkene i debatten dreide seg om barnas læring og utvikling. Vassnes mener at barn gjør det dårligere på skolen etter datamaskinenes inntog, og at skjermbruk er direkte skadelig for utviklingen.

Det kan være vanskelig å argumentere mot de som starter setninger som «forsking sier at…, men så er jo det også et kjent grep som gjerne brukes i debatter. Når det gjelder skadelighet og spilleavhengighet så er jo dette reelt som ved all form for misbruk. Lar man en ungdom sitte 14-15 timer daglig foran en skjerm, så vil det få følger for både hode, skulder, kne og tå. Med påfølgende konsekvenser for søvn og deretter læring. Men å bruke betegnelser som» digital demens», bunner ut fra et inngrodd syn på læring der pugging av faktakunnskap er den foretrukne formen, og at søkemotoren til Google nå utfordrer denne innlæringsmetoden. Vassnes referer gjerne til den tyske forskeren Manfred Spitzer, som skriver om digital demens og farer ved å gi barna nettbrett. Les intervjuet med Spitzer i Dagbladet 28.10.2014. Edvard Moser og flere andre hjerneforskere er imidlertid ikke enig i at digitale medier gjøre oss dummere. «For utviklingen av digitale ferdigheter er det ikke skadelig å begynne tidlig. Om man starter i unge år, blir man mer kompetent.» Les mer i intervju i Gemini 04.11.2014.

Selv mener jeg at vi ikke må ha ensidig fokus på opplæring i bruk av digitale verktøy. Det å skape og utvikle produkter i samarbeid med andre gir god læring. Enten det dreier seg om å lage en presentasjon, en film, en samskrivingsprosess, eller programmere en robot. Videre så er kritisk tenkning og bevisstgjøring rundt egen bruk og digitale atferd med på å utvikle elevenes digitale kompetanse. For målet bør være nettopp det. Digital kompetanse utvikles over tid, og innebærer mer enn å ha de tekniske ferdighetene. Sånn sett er tanken om barn og unge som digitalt innfødte, og dermed kompetente, ganske feilslått. De kan være racere på apper og duppedingser, men mangle evnen til langsiktig kritisk tenkning, og har få eller ingen kunnskaper om kildevurdering på nett, opphavsrett, personvern, digitale spor og algoritmer. Dette er en del av pakken, som det er helt nødvendig at de får lære om på skolen. Jo lenger vi utsetter det, desto vanskelig blir det å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig å ha i møte med arbeids- og samfunnsliv.

Det at «vi voksne» klarer oss bra til tross for at vi ikke hadde IKT på skolen er dessuten en myte (på nivå med de få som lykkes i arbeidslivet uten skolegang, så da er ikke skole viktig..?). Det er dessverre for mange voksne som motbeviser denne myten gjennom sin digitale atferd i ymse kommentarfelt, ukritiske deling av tvilsomme nyheter, og gjennom å la seg lure av falske netthandelsider eller klikker på suspekte lenker på e-post…

Medieforsker Elisabeth Staksrud, ved Universitetet i Oslo, peker på at barn som har for store restriksjoner i nettbruk utvikler dårligere håndteringskompetanse, og kan være lettere utsatt for krenkelser og uønskede hendelser på nettet. Les mer om Staksrud og hennes forskning her.

Debatten om IKT i skolen er viktig å ta. Ikke for å diskutere enten-eller, for det toget har gått. Hvorfor skal jeg bruke IKT til akkurat dette temaet, denne timen eller undervisningsopplegget, er et spørsmål som lærerteamet og den enkelte pedagogen bør stille seg. Deretter hvordan skal vi gjøre det, slik at elevene kan lære bra eller bedre ved hjelp av teknologi. Dessuten er viktig å ha i bakhodet at Utdanningsdirektoratet har definert digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen, sammen med skriftlige og muntlige ferdigheter, og det å kunne lese og regne.

Noen ganger trenger pedagogen tips og triks fra andre, og kanskje kurs eller møteplasser for å trygge eller videreutvikle egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Her kan et sentralt støtteapparat i kommunen utgjøre en forskjell. Er det ikke fokus på IKT og læring, så blir det hele overlatt til ildsjelene på den enkelte skolen. Det har pågått på den måten i altfor mange år nå. Kommunene og fylkeskommunene må sette opp ekstratog for å hente de som kom forseint til forrige avgang. Regjeringen har dessuten lagt noen føringer for hva og hvordan i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.

Luke 7: Chromebook?

En datamaskin kommer i mange varianter og størrelser. Laptop, Pc, Ipad, Mac og nettbrett er kjente betegnelser for de fleste. Men har du hørt om chromebook? Er svaret nei, må du gjerne fortsette å lese dette innlegget.

En chromebook er en bærbar datamaskin som er basert på Google sitt operativsystem Chrome OS.  På en chromebook jobber du «i skyen» (nettbasert), og den har begrenset nytte uten tilgang til internett. Denne maskinen krever ingen installasjoner eller oppdateringer fra deg som bruker. Du logger deg enkelt inn med din Google-konto, så er chromebooken klar. Bruker du Gmail så har du en Google-konto som du kan logge deg på med. Da kommer du raskt igang og kan surfe på nettet, bruke Google dokumenter og andre skytjenster og såkalte tillegg som du selv velger fra Chromestore.

Fordelene med en chromebook er at den starter opp på få sekunder, er svært rask, har god batterikapasitet. Du har «harddisken din» (Google disk) lett tilgjengelig i skyen, hvor alle dokumenter og bilder er knyttet opp mot deg som bruker. Faktisk så har du tilgang til alt du jobber med når du bruker Google-verktøyene, både på mobil, nettbrett og alle andre dingser du måttte ha. Grunnen er at innholdet er knyttet opp mot brukeren din og tilgjengelig via pålogging. Derfor kan du lett som en plett dele en chromebook med andre i familen, fordi alt av dine ting ligger på din konto, og vil dermed ikke være  synlig for andre brukere når de logger seg på med sin konto.

En chromebook har ingen lagreknapp. Alt lagres automatisk, men du kan jobbe som vanlig med å gjøre endringer, legge til, og slette ting du ikke vil ha.

En chromebook er sikker i bruk og krever ikke noe virusprogram! Ungene kan heller ikke innstallere noe skadelig eller laste ned noe ved et uhell som gjør at maskinen tuller seg til.

Hjemme hos meg er barna godt fornøyd med chromebooken, og kan lett bytte mellom sin private konto og skolekonto når det skal gjøre lekser og annet. I Trondheim kommune er det jo slik at alle elevene har fått sin egen kommunale Google-konto, hvor de jobber nettbasert med dokumenter, regneark, presentasjoner m.m, og leverer inn opppgaver til læreren via det som kalles Google Classroom. Skolene får dessuten chromebooks i stedet for de tradisjonelle Windows-PCene, fordi behovet for innstallert programvare avtar nå det aller meste er tilgjengelig som nettbaserte programmer.

Jobber du også mest i nettleseren og klarer deg uten tunge dataprogrammer som krever innstallering? Da er chromebook noe for deg. Prisen er heller ikke så værst. Du finner gode chromebooks til under 2000 kroner. Vil du ha en hybridvariant, der du har en skjerm som kan berøres og flippes rundt, så finner du gode modeller til rundt ca 3400 kroner og oppover. De fleste elektronikkforhandlerne tilbyr nå slike maskiner som en del av sitt sortiment. Kjente leverandører som Lenovo, HP, Dell, Acer og Asus har chromebooks i ulike prisklasser og med ulike spesifikasjoner. Det er altså ikke Google som leverer chromebooks…

Det er mulig at dette ble årets julegavetips fra meg. Jeg ønsker meg i alle fall en ny chromebook selv.

 

 

 

 

 

 

Luke 6: Snakk med barna om digital dømmekraft

Digitale ferdigheter viktig fordi vi lever i et samfunn i stadig endring, hvor teknologien spiller en stor rolle både i arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Teknologien gir oss mange muligheter til å kommunisere, skape noe nytt og til å forenkle arbeidsprosesser og hverdagsliv. Men den gjør oss også sårbar og utsatt for andre former for risiko enn tidligere, som for eksempel identitetstyveri, spredning av bilder og personlig informasjon, og krenkelser på nett. Det å utvilke god digital dømmekraft er derfor helt nødvendig for at barn og unge skal lære seg å mestre og forstå ulike mekanismer i det digitale samfunnet.

Digital dømmekraft handler om etikk og kritisk tenkning rundt bruk av digitale verktøy, ressurser og medier. Det handler om å ha et bevisst forhold til personvern, opphavsrett og  kilder i materiale som produseres og konsumeres på internett. Utdanningsdirektoratet har laget et rammeverk for grunnleggende ferdigheter  (2012, revidert i nov. 2017) som skal brukes i læreplanutviklingen i grunnskolen. Rammeverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Disse ferdighetene er en del av kompetansen i fag, og nødvendige redskaper for læring og utvikling. Direktoratet har videre identifisert fem ferdighetsområder som er såkalte grunnleggende digitale ferdigheteter, som barn og unge skal tilegne seg i løpet av skolegangen. Disse fem områdene er:

Bruke og forstå: innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

Finne og behandle: innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

Produsere og bearbeide: innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle: innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

Utøve digital dømmekraft: innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

 

Digitalisering og IKT i skolen innbærer altså mye mer enn å la elevene få bruke datamaskiner og nettbrett til gjøre skolearbeid. Digital dømmekraft er like viktig, eller kanskje enda viktigere enn å lære seg å bruke apper og funksjoner på datamaskinen. I Trondheim skal alle skoler bruke iktplan.no for å sikre at de grunnleggende digitale ferdighetene blir en del av opplæringen. IKT-plan, som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen, består av ressurser som er tilpasset ulike trinn i skolen. Digital dømmekraft er ett av områdene i planen.

I tillegg finnes det mange andre gode ressurser som kan brukes i undervisningen eller av foresatte som skal snakke med barna sine om digital dømmekraft (nettvett). Se blant annet dubestemmer.no som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen sammen med Datatilsynet. Se også Den digitale foreldreskolen til Telenor. Foreldre har nemlig også et ansvar. Min oppfordring er å vise interesse for barnas digitale liv på samme måte som vi gjør med det analoge livet. Det er mange gode samtaletema i de ressursene jeg har nevnt over.

Vi som er voksne trenger også å utvikle vår egen digitale dømmekraft. Videoen er en grei påminnelse i en tid med juleforestillinger og sammenkomster i barnehage og skole:

 

Les mer:

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

 

Luke 5: Digitale julekort

Kjenner du på dårlig samvittighet over at du ikke rekker å skrive julekort eller sende hilsener til familie og venner? Fortvil ikke! Det finnes mange gode digitale alternativer.

En klassiker blant mange digitale er nettsiden elfyourself.com, der du enkelt kan legge inn bilder, så lages det umiddelbart en video med valgfri bakgrunn. Du får så en unik lenke som du kan dele i sosiale medier eller sende på e-post til andre. Vil du betale noen kroner, så får du også lasta ned videoen til odel og eie. Prøv den da vel!

Er du av den sorten som bare skrive noen ord for hånd, så er jo det også greit. Det er fint at det finnes ulike alternativer..

Her er liten hilsen fra noen av de som jobber i ikt-prosjektet sammen med meg. Vi har mange skjulte talenter utover det digitale: https://elfyourself.com?mId=71397523

 

 

Luke 4: Livet med filter

Tidlig en mandags morgen er det kanskje ikke alle som føler seg like frisk og opplagt. Det kan ha mange årsaker, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Det er uansett enklere sånn sett i det digitale livet. Her er det bare å pøse på med filter, lys- og fargekorreksjoner, rynkefjernere og den slags. Tidligere var «photoshopping» noe som krevde høy presisjon for å se ekte ut. Nå finnes det (nesten) ikke en app uten muligheter for å legge på et filter.

Så hva gjør disse filtrene med oss? Er der bare uskyldig moro eller er det blitt et nødvendig onde for mange å fremstå som polerte og plettfrie på alle bilder? Jeg kjenner nostalgien trenge seg på, og tenker på «gamle dager» og den spenningen som var med å vente i flere dager på å få fremkalt bildene sine hos fotografen. Så var det bare å sette seg ned på nærmerste benk, bla gjennom alle bildene og håpe på at noen av dem var ok. (Jeg hadde, og har en lei tendens til å ha øynene lukket). Nå er det jo, som vi vet, bare å knipse og slette til vi er fornøyd, og toppe det hele med et filter som gjør oss yngre eller brunere.

Jeg var nylig på et foredrag av Petter Bae Brandsægg (Sintef Digital) der han snakket om fake news og tillit til mediene. Det er en annen viktig dimensjon av den filterboblen vi lever i, som fortjener et eget blogginnlegg. Men han sa også noe annet tankevekkende, nemlig at mange barn og unge i dag ikke kjenner til en verden uten filter. De vokser opp i et samfunn der manipulering er default.  Teknologien oppforder oss til å manipulere innhold, og gir oss mange valgmuligheter innen filter og korreksjoner, for eksempel på Instagram og Snapchat. Det har blitt en så vanlig og innarbeidet rutine å fikse på bildene sine, at de fleste ikke tenker noe nevneverdig over det. I dagens Adresseavisen skriver Trygve Lundemo en kommentar om fremtidens arbeidsmarked og nevner fotomodell som et at de mest utrydningstruede yrkene: «Vi trenger ikke lenger levende mennesker for å skape bilder av pene mennesker.» I så fall skaper vi idealer som blir enda vanskeligere å leve opp til. Idealer som barn og unge skal vokse opp med.

Filtre kan være gøy, og de som er venn med meg på Snapchat kan i alle fall bekrefte at jeg synes nettopp det. 🙂 Men barn og unge må lære at teknologi kan brukes til å manipulere og fremstille både bilder og fakta som noe annet enn hva det egentlig er. Vi kan dessuten hindre at ting eskalerer, ved å opprettholde et fornuftig lovverk og eventuelt innføre nye reguleringer om det blir nødvendig. Merking av retusjerte modellbilder er noe som har vært oppe til politisk debatt. Mulig det kommer til å bli mer aktuelt i fremtiden, spesielt om robotene tar over.. #NotRealHuman.

Filter på Snapchat- mest for moro skyld