Hva har betydning for digitalisering av norsk skole?

Jeg vil peke på tre ting som jeg anser som viktige i forhold til å lykkes med å skape en moderne og digital skole:

1)    Skoleledelse som viktig forutsetning for å lykkes med digitalisering                                                                            – top-down men også bottom-up

 Med Kunnskapsløftet fra 2006 ble digital kompetanse innført som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, regning, og å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Til tross for nasjonale politiske føringer som har endret læreplanen, og at samtlige av landets fylkeskommuner har innført elev-pcer, råder det i dag en offentlig debatt om bruk av pc og internett i skolen. Det snakkes om digitale distraksjoner og dårlige elevprestasjoner. Det har imidlertid vært lite fokus på ledelse i implementeringsprosessene. Skoleledere skal legge strategier og mål for digitalisering og har sannsynligvis varierende grad av personlig interesse og kompetanse på dette området. Det blir nærmest tilfeldig hvorvidt den enkelte skole lykkes. Lærere skal utøve digital klasseromsledelse uten nødvendigvis å ha den kompetansen som kreves. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at lærere kan oppnå tilfredsstillende kompetanse til å gi elevene nødvendige ferdigheter. Det å være pådriver og å oppmuntre til kompetanseheving, samt å lytte til de som har de nødvendige ferdigheter eller fagkunnskaper i skolen gjennom å se på ildsjelenes aktiviteter. Det vil seg være IKT-pedagoger og andre som utforsker nye måter å lære på. Skoleledere bør sammen diskutere felles digitaliseringsstrategier for skolene. Det vil seg være fylkesvis eller kommunalt. Det kan ikke være slik at tilgangen til sosiale medier og digitale verktøy varierer fra en skole til en annen innad i samme fylke. Dette har jeg også erfart er tilfelle med de skolene vi representerer på kurset «digital kompetanse for lærere.»  Vi er alle fra samme fylkeskommune, så skoleeieren er jo den samme.

2)    Læreren må tenkte tenke nytt når det gjelder arbeidsformer og arbeidsprosesser:                                                 Fra kollektiv undervisning til individuell eller sosial læring

 Tradisjonelle pedagogiske opplegg, hvor læreren formidler lærestoffet fra boka i en typisk klasseromskontekst, bunner ut i fra en tid der det var knappet på ressurser. Pugging av fakta er typisk pedagogikk fra den tiden. Nå som vi har stor tilgang på både teknologi og andre ressurser er det selvsagt at dette også bør spille inn på måten vi lærer på. Nettverkseffekter og delingskulturer to viktig stikkord i denne sammenhengen. Både lærere og elever kan ha godt utbytte av dette.  Bruk av sosiale medier og kuratortjenester kan brukes til  å opparbeide seg kunnskaper om og fordypning innen et gitt tema. Her kan de dele kunnskaper og erfaringer med hverandre. I tillegg vil lagring i «sky» , blogging og samskrivingsdokumenter  være nye og mer dynamiske måter å jobbe på enn å bruke tradisjonelle skriveprogrammer og intern lagring. Nye arbeidsformer tilsier at man går utover læreboka og samtidig tenker litt utenfor boksen. Læreren kan legge til rette for de samlæringsprosessene jeg nettopp har beskrevet, men det vil også være nødvendig å formidle nytt stoff. Digitaliseringen har imidlertid også ført til at en slik formidling kan gjøres på en ny måte. Jeg tenker spesielt på dette med flipped-classroom.  Introduksjonsøkter kan spilles inn og gjøres tilgjengelig for elevene. Da kan de lære i sitt eget tempo. Fellestid kan brukes til oppgaveløsning via samskriving, kuratortjenester og sosiale medier.

Lærere må tørre å utfordre seg selv ved å ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig for dem, og i tillegg tenkte nytt i forhold til arbeidsmåter og prosesser som kan fremme læring.

3)    Nye utdanningsteknologier: Nettundervisning og MOOC

Til slutt vil jeg også nevne et annet viktig moment eller utviklingstrekk i forhold til den digitale skole, nemlig nettundervisning og MOOCs. Det er nemlig ikke slik at det tradisjonelle klasserommet passer for alle. Både videregående opplæring, men særlig høgskoler og universikter merker en tendens til behovet for fleksibilitet i forhold til utdanning. I vår digitale tidsalder har vi alle forutsetninger for å lykkes med en slik type opplæring. Det kan være jobb, sykdom eller andre hensyn som gjør at nettundervisning vil være det beste alternativet for mange. Selv underviser jeg voksne via fylkeskommunens nettskole. De har ulike årsaker til å ta undervisningen på nett. Det skyldes jobb, sykdom og bosted. Felles er at de mangler noen fag for å få studiekompetanse. Det å ta disse fagene gjennom et fleksibelt nettstudium er nettopp hva som skal til for kunne nå målet. Det tilrettelegges slik at studentene kan ha ulik progresjon. Jeg mener at dette kan være veien å gå for å oppnå kompetanse i de nødvendige fellesfag som også er en krav på yrkesopplæringen. Her ser vi jo at frafallet er bortimot 50%. Kanskje vil en annen måte å organisere fellesfagene på bidra til å redusere frafallet?

MOOCs fører med seg en rekke problemstillinger som også er verd å nevne, da spesielt kostander, kapasitet og tilgjengelighet. De mer vanlige former form nettundervisning utøves via en lukket LMS hvor deltakerne har eksklusiv tilgang til lærestoffet, enten  gratis eller ved å betale kursavgift. I tillegg har slike nettbaserte kurs ofte begrenset plass, pga. kursets oppbygging og lærerens kapasitet. Et massiv open online course vil derimot kun kreve påmelding, og er ofte både kostnadsfri (for deltakeren) og uten begrensinger i kapasitet. Her kan tusenvis av studenter ta samme fag.  Finansiering og godkjenning er opp til hver enkelt institusjon og vil variere fra studiested og land. Dette er en diskusjon som norske myndigheter bør ta. Den virtuelle skolen kan være et godt supplement til det tradisjonelle, men forhåpentligvis digitaliserte klasserommet.

 

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s