IKT i grunnopplæringen- et kommunalt ansvar

Den 25.08.2017 la regjeringen fram strategien Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. I strategien er det tiltak som går på både infrastruktur, kompetanse, elevenes læring og skolens innhold. Jeg har sett at meningene er mange og delte når det kommer til regjeringens strategi. Noen mener den er for passiv, ensidig, eller overfladisk. Andre mener den er for ambisiøs, for styrende eller kostbar. Flere ønsker strategien velkommen og mener det er på høy tid.

Uansett meninger, så er det første gang det legges fram en nasjonal strategi for digitalisering av grunnopplæringen. Hva innebærer dette for kommunene som skoleeier? Her er noen av føringene som ligger i strategien.

Kommunene må satse helhetlig på IKT i skolen. Det vil si at digital infrastruktur, kompetanse og skolens innhold må sees i sammenheng og være med i en felles tiltaksplan. Det er viktig å ha en lokal strategi for dette arbeidet. Regjeringen skriver at «Kommunene skal legge rammer for god utnyttelse av IKT i både pedagogisk og administrativt arbeid, med elevenes læring i fokus.»

Et hovedmål i digitaliseringsstrategien er at «IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte.» Vi har jo sett utallige eksempler på at satsinger i skolen primært har dreid seg om å få 1:1 av pc eller nettbrett. Dette gir jo liten endring i praksis, og utstyret kan ofte oppfattes som forstyrrende elementer i klasserommet. Gode digitale læringsressurser og heving av lærerens digitale kompetanse er derfor viktige fokusområder. Likevel vil jeg påpeke at oppdatert infrastruktur og høy maskintetthet er en forutsetning for å få til en god digital praksis i skolen. Kommunene må prioritere dette gjennom både investerings- og driftsbudsjetter, og tenke flere år framover i tid.

Et annet viktig moment i regjeringens strategi er at «skoleeier er ansvarlig for hvilke læremidler som tas i bruk.» Uten å gå nærmere inn på hvordan dette bør gjøres, så hviler det et ansvar på kommunen at elevene får tilgang til gode, moderne og digitale læremidler. Hvordan skal man vurdere de utallige ressursene som tilbys av forlag og aktører innen edtech-bransjen? Bør kommunen etablere en egen læremiddelgruppe (bestående av lærere), eller bør dette være helt og holdent opp til den enkelte skole og/eller enkelte lærer? Kommunene har ulik størrelse og ulik kompetanse. Det er og vil forsatt være ulik praksis når kvalitetssikring og kompetanseheving gjøres lokalt. Samarbeid på tvers av kommuner kan derfor utjevne forskjeller og sikre et mer likeverdig tilbud til elever. Det finnes både formelle og uformelle fora der kommunene samarbeider om alt fra kompetanseheving til innkjøp.

I strategien stilles det et økt krav til kompetanse i kommunene og hos skoleledelsen. Dette innebærer kompetanse i å «planlegge, vurdere og anskaffe infrastruktur og utstyr som understøtter skolenes pedagogiske arbeid», og videre å «vurdere og prioritere kompetanseheving og lede digitale utviklingsprosesser på skolen.» Kompetanse innen digital ledelse, økonomi og offentlige anskaffelser må prioriteres på lik linje med kompetanse innen ikt-pedagogikk og digitale ferdigheter.

De skriver også at kompetanse om personvern og informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Flere og flere digitaliserer arbeidsprosessene og flytter disse opp i skyen. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre at de løsningene som velges er sikker, og ivaretar elevene og de ansattes personvern. Lærere må rustes til å gi elevene den kunnskapen de trenger for å både forstå og kunne navigere seg fram i det digitale samfunnet. En felles kollektiv kompetanseheving gjennom å bruke iktplan.no kan være en god start. Skoleeier må etablere en felles arena der alle skolene i kommunen kan delta i et slikt arbeid.

Mange kommuner har kommet langt på vei med en helhetlig satsing på IKT i skolen. Andre har et stort stykke arbeid de må i gang med i årene framover. Har du innspill, tanker eller erfaringer knyttet til kommunens ansvar og rolle i digitalisering av grunnopplæringen? Del gjerne i kommentarfeltet under.

 

PS! Her kan du lese om noen av Trondheim kommunes satsinger innen IKT og skole: https://trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

 

Full pålogging under NKUL 2016

Årets NKUL gikk av stabelen 11.-13.mai, og i år som i fjor ble det noen lange, intense, men interessante dager. Av og til fikk jeg litt følelsen av déjá vu, altså at dette har jeg vært med på før. Innledningen og flere av hovedtemaene var noe av det samme som året før. Dette blogginnlegget fra 2015 oppsummerer faktisk mye fra 2016 også. Prorektor var imidlertid bytter ut med rektor, og Trond Giske var erstattet av en direktør og en skoleleder. Kunnskapsministeren hadde både gode og mindre gode innspill, men det ble ikke noe nevneverdig utdanningspolitisk debatt dette året. Mulig fordi Giske hadde pappaperm?

Ut over dette kan jeg stadfeste at mindfulness og adaptiv læring er fortsatt i vinden, uten at den jevne pedagog ser ut til å seile med den. Videre så var det kanskje enda mer fokus på koding, roboter og kunstig intelligens dette året. Er vi den siste generasjonen som er smartere enn robotene? Det var ikke så mye annet nytt når det gjelder læringssyn og effekter av IKT, annet enn å påpeke hvor viktig IKT er for å kunne delta som fullverdig medlem i et demokratisk samfunn. Skolen har fortsatt en jobb å gjøre. Noen trenger faktisk å lære IKT for å kunne lære med IKT. Det å kunne lære ved hjelp av teknologi vil kunne gi mer kunnskap, gjennom tilgang til mer informasjon og mulighet for dybdelæring. Derfor er det fint at nettopp dette får større fokus gjennom både NOUer og stortingsmeldinger. Selv så har jeg ikke sluttet å lese bøker, men ofte så googler jeg meg fram til ting, og leser mye om en del emner på nettet, før jeg eventuelt bestemmer meg for å kjøpe faglitteratur (som e-bok eller papirbok). Barna mine er ikke så ulik meg på det området. Forskjellen ligger i at når de googler og ikke finner svar, så spør de enten meg eller læreren. Dette bør jo skolen dra nytte av. Lærere er fortsatt kunnskapsformidlere, men også portvakter. De må lære elevene å søke etter informasjon på riktig måte, gjøre smarte søk, vurdere ulike kilder etter både troverdighet, relevans, egnethet og objektivitet. Dette er faktisk nedfelt i Udirs rammeverk for grunnleggende ferdigheter fra 2012!

Apropos NKUL. Etter å ha deltatt noen år legger man merke til både utstillere og deltakere. Det er mange kjente fjes og navn, og det er hyggelig å se at vi har etablert et bra miljø innen edtech og IKT i norsk skole. Slike konferanser er kanskje et nettverk for ildsjeler, men det er fint å se at det kommer flere til. Etter noen år vil kanskje «Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring» blir til «Nasjonal konferanse om utdanning og læring.» Det bør bli en gjengs oppfatning om at IKT er viktig og nødvendig for god utdanning og  læring i det 21. århundret.

For min egen del så var det første gangen jeg var på NKUL i regi av Trondheim kommune og IKT i trondheimsskolen. Årene før har det vært som nettlærer eller IKT-pedagog i fylkeskommunen. Noen praktiske parallellsesjoner ble dermed byttet ut til fordel for mer strategisk innhold. Senter for IKT i utdanningen tilbød for eksempel begge deler, så da ble det både spill i undervisningen og gevinstrealiseringer av IKT-investeringer.  Senteret er for øvrig en aktør vi samarbeider en god del med når det gjelder trondheim.iktplan.no.

Årets NKUL hadde flere seminarer og sesjoner om spill og koding. Det er supert at det blir mer og mer fokus på praktisk tilnærming til IKT i undervisningen. Norske elever bør få mulighet til å gå fra å  være konsumenter til produsenter av spill og annen teknologi. Vi har alle ressurser og forutsetninger for å implementere dette i skolen, tatt i betraktning både teknologitetthet og tilgjengelig kompetansemiljø i landet. Derfor er jeg glad for at 146 ungdomsskoler vil tilby  valgfag i programmering fra høsten 2016. I Trondheim er det 5 skoler som deltar i denne piloten. Dette er viktige steg i riktig retning.

Vi i prosjektet IKT i trondheimsskolen hadde en hektisk uke under årets NKUL. Vi tyvstartet konferansen dagen før, ved at vi inviterte til et mini-seminar om våre satsinger og strategier. Over 40 deltakere fra 15 kommuner og noen organisasjoner, som læreutdanningen ved NTNU, deltok på vår erfaringsdeling i Bystyresalen denne dagen. I tillegg var vi vertskap for våre samarbeidskommuner under Digi10-møtet, der de ti største kommunene samarbeider og utveksler IKT-strategier. I år hadde vi med oss Sarpsborg kommune og Asker kommune som gjester. På fredagen hadde tre fra prosjektgruppa en egen sesjon på NKUL sammen med Randaberg kommune. Temaet var Google Apps for Education og Chromebooks. Dette var populært og vellykket, med rundt 300 tilskuere. Les mer om sesjonen til Odin, Leif Cato, Christian og Terje i dette blogginnlegget til Odin Nøsen.

Ut over dette var både jeg og flere fra gruppa tilstede under arrangementene, og nokså pålogget underveis, med både tvitring, chatting og samskriving av referat. Det begynner å bli en god innarbeidet praksis i kommunen å samarbeide uavhengig av rom og plassering. Men vi var nok ikke de eneste som gjorde dette.

Alt i alt opplevde jeg årets NKUL som en suksess, både med det formelle programmet og de mer uformelle arenaene, der man treffer andre under lunsj og på sosiale arrangementer. Det krever imidlertid sitt med full pålogging i flere dager, og derfor var det også godt med langhelg de påfølgende dagene. Kanskje bør jeg praktisere litt mer mindfulness? Først skal jeg imidlertid stryke bunadsskjorter. Robotstrykejern har jeg nemlig ikke..

20160517_001259.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et digitalt løft i trondheimsskolen!

Etter et par måneder i ny jobb må det være lov å skryte litt av sin egen arbeidsplass:

Trondheim kommune tar digitalisering på alvor og har i flere år jobbet systematisk med å forbedre sine tjenester i tråd  med den teknologiske utviklingen. Dette gjennom blant annet etableringen av Digitalt førstevalg, som eget program for å forenkle og digitalisere tjenester til innbyggerne.

I skole- og oppvekstsektoren jobbes det også systematisk med både infrastruktur og kompetanse. Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble etablert for nærmere to år siden. Mange flinke folk fra ulike enheter samarbeidet om blant annet kartlegging av tekniske og pedagogiske muligheter og utfordringer med IKT i skolen. Det ble satt i gang flere piloter på både utprøving av utstyr og digitale verktøy, samt gjort flere kvalitative og kvantitative undersøkelser i skolene. Resultater og videre anbefalinger finnes i rapporten IKT i trondheimsskolen fra våren 2015. Jeg har fulgt prosjektet fra sidelinjen helt til midten av januar 2016. Da gikk prosjektet over til ordinær drift og jeg ble ansatt som prosjektleder, etter en utlysning så klart! Dermed ble det til at jeg søkte permisjon fra undervisningsstillingen jeg hadde i videregående skole.

To måneder er gått og jeg har lært veldig mye! Ikke bare organisatorisk, men også om mennesker og det å jobbe sammen i nettverk og prosjekter. Jeg er stolt av å få være med på laget og drive fram et digitalt løft i trondheimsskolen! Det er mye som skjer samtidig, men alt det nye som innføres har en rød tråd. Med langsiktig  planlegging og målrettet arbeid legges grunnlaget for utjevning av digitale skiller på og mellom skolene. Nødvendig infrastruktur og utstyr er på god vei, og gjør det mulig å fokusere på øving av digitale ferdigheter og kompetanseutvikling. Jeg tror at enkelte kommuner og fylker har en tendens til å se seg fornøyd med IKT-satsingen når kriterier som for eksempel egen PC til alle, eller Smartboards på alle klasserom er oppfylt. Etter mange år i videregående skole så vet jeg selv hvor tilfeldig og usystematisk bruken av IKT er. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner legger noen føringer, og bidrar til kompetansehevende tiltak i skolene. Som prosjektleder for IKT i trondheimsskolen vil jeg vise at vi tenker både trinnvis og helhetlig:

  • Oppgradering av trådløsnettet til skolene.
  • Økning av PC-tettheten (Chromebooks), med mål om minimum 1 per elev på 5. til 10. trinn og 1 per 2 elever på 1. til 4. trinn.
  • Tradisjonelle Windows-maskiner utfases og erstattes med Chromebooks, som har noen få sekunders oppstartstid og er en fullverdig PC med egenskaper vi kjenner fra nettbrett (webkamera, usb, touch-skjerm, nettbasert programvare).
  • Google Apps for Education (GAFE) til alle elever og lærere,  hvor hver enkelt har egen reklamefri Google-konto og verktøy som erstatter en tradisjonell kontorpakke (Office). Kommunikasjon, deling, samskriving og skylagring er noen av fordelene.
  • Implementering av trondheim.iktplan.no for samtlige skoler i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Dette gir en trinnvis øving i digitale ferdighet for elever allerede fra 1.trinn og ut 10. trinn.  Vår egen spesialtilpasning av iktplan gir mulighet til å tilpasse eksempler og tips til undervisningsopplegg ut i fra de plattformer som er rådende i kommunen, som GAFE og nettbasert pedagogisk programvare.
  • Oppstart av programmering som valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2016, som et ledd i ungdomsskolesatsingen, og som et differensieringtiltak utover de grunnleggende digitale ferdighetene.
  • Kurs og samlinger rettet mot skolenes ressurspersoner og lærere holdes flere ganger per semester både sentralt og lokalt.
  • I løpet av våren kommer en oppdatert plan for digital kompetanseutvikling i skolene for perioden 2016-2019, som gir et helhetlig bilde for skolene, hvor mål, ressurser og tiltak er samlet og  beskrevet nærmere, jf. rød tråd.

Trondheim kommune har mange gode arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging. Yammer, som gjerne omtales som Facebook for works, er flittig brukt, og her er det grupper for både  GAFE, IKT i  skolen, IKT veiledere, Oppvekst med flere. Både Yammer og Twitter inngår i kanalstrategien til prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Ikke alt går på skinner til enhver tid. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Det tar og skal ta tid å utfordre tradisjonell metodikk og endre måten man jobber på i  klasserommet. 21th century skills er ikke en trend, men en realitet. Skolene utdanner fremtidens arbeidstakere og per i dag er det en digital kompetansekløft mellom norsk skole og behovene i arbeidslivet. OECD påpeker også nettopp dette, og legger til at det er behov for en ny tilnærming for å dra nytte av teknologi i  skolen. Helst bør dette skje gjennom nasjonale satsinger:

«Technology is the only way to dramatically expand access to knowledge. To deliver on the promises technology holds, countries need to invest more effectively and ensure that teachers are at the forefront of designing and implementing this change,” Andreas Schleicher, OECD Director for Education and Skills.

Som alt annet handler IKT i skolen også om tidlig innsats. Dette mener jeg at Trondheim kommune tar på alvor. En gjennomtenkt IKT-satsing er viktig, og sammen med en meget dyktig gjeng jobber jeg for at elevene skal få grunnleggende digitale ferdigheter allerede på de første trinnene. Man må ha ferdigheter for å kunne utvikle kompetanse. Målet er at elevene i landets tredje største kommune har både digitale ferdigheter og digital kompetanse. Teknologi i skolen bør likevel karakteriseres som evolusjon, og ikke som revolusjon! Det er ikke noe revolusjonerende å ta del i samfunnsutviklingen.Vi bør heller ikke ha noen intensjon om et radikalt paradigmeskifte i skolen, annet enn å følge utviklingen. Mye handler om bevisstgjøring rundt IKT og læring. De viktigste ressursene for læring i skolen er fortsatt elevene og lærerne, men vi har flere muligheter og andre kompetansekrav i dagens samfunn. Bruk av digitale verktøy og tjenester er nødvendige i de fleste yrker og sektorer, gjerne både fagspesifikke og til kommunikasjon og markedsføring. Verktøykompetanse, samhandling, produksjon og kompetanseutvikling er, sånn jeg ser det, viktig i fremtidens skole (NOU 2015:8). Det er bare det at fremtiden er her allerede!

Så kjære (x)kolleger i vgs: Om noen få år vil dere møte elever med helt andre forutsetninger for digital læring. Jeg håper dere ivaretar og videreutvikler elevenes 21th century skills!  (google det…)

NB! Følg med på siste nytt om IKT i trondheimsskolen på Twitter: @iktskole_trd

Filmklipp:

Selv om jeg ikke er helt enig i alt denne forskeren sier, anbefaler jeg likevel å ta en titt på denne videoen som omhandler teknologi i skolen. Det var her jeg hentet inspirasjon om revolusjon vs. evolusjon:

Andre kilder:

IKT i trondheimsskolen: http://trondheim.kommune.no/content/1117712834/IKT%20i%20trondheimsskolen

OECD Education: http://www.oecd.org/education/new-approach-needed-to-deliver-on-technologys-potential-in-schools.htm

NOU 2015:8 Fremtidens skole: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Bett 2016 – et tilbakeblikk

Fredag 22.01 tok jeg turen innom Bett (British Educational Training and Technology Show) som har vært arrangert i slutten av januar helt siden 1985! Jeg besøkte Bett sist gang i 2013, og da dro jeg gjennom NPed og var der i ei uke. I år hadde jeg litt knappere tid, men likevel nok til å få et godt overblikk i løpet av en lang dag.

Gammelt, nytt, lånt og blått

Bett arrangeres på gigantiske ExCeL, som byr  på hele 100 000 m2 messeområde inkludert 40 serveringssteder og flere hoteller. Her er det bare å forberede seg på mange kilometer med lett gange, og sørge for benytte seg av noen av de tilgjengelige spiseplassene underveis. Bett er professjonelt arrangert og har bra logistikk både med  hensyn til de som kommer og går. Det er fort gjort å registrere seg ved adkomst, men det aller beste er å printe ut og  ta med påmeldingen selv.

Utstillerne som møtte meg i  det jeg entret hallområdet var en lett blanding av kjente og  kjære varemerker og nyere alternativer. Dell, HP og Google kjenner vi godt til fra før. Nye utstillerne, som f.eks. Cambrionix, Airhead, og Muvizu, konkurrerer stort sett på det som går på programvare eller tilleggssutyr til veletablerte merker og hardware.

Denne analoge veggen til Google var meget populær!
Denne analoge veggen til Google var meget populær!

Produktene var alt fra prosjektører til pcer, 3d-skrivere, dockingstasjoner, apper for musikkfag, spesialpedagogikk, fremmedspråk og programmering. Et ganske vidt spekter kan man trygt si. I år var jeg mest på utkikk etter noen nye apper som passer til bruk i skolen. Jeg fant noen jeg som jeg vil teste ut før jeg blogger mer om dem.

Sammenlignet med for tre år siden så var det betraktelig flere 3d-printere og software knyttet til dette.  Og til min store forbauselse tilbydes det hav (litt for mye av det gode) av adminstrasjonsoftware for lærere for overvåkning av elevers testresultater, faglige progresjon osv.. Man skulle nærmest tro at man utvikler samme type programvare for lærere som for flygeledere.. De fleste jeg kjenner har hverken tid eller lyst til å ha et slikt monitorperspektiv ovenfor elevene sine, men vil heller bruke tida sammen med de i klasserommet. Det er sikkert mange som er uenige i meg her, men tilpasset opplæring kan altså fint gjøres uten hjelp av  datasystemer..

The Norwegian Classroom

Norge var godt representert med flere stands samlet i «The Norwegian Classroom» Her var mange gode norske merkevarer som Kahoot, Kikora, Gyldendal, It’s Learning, Visma m.fl. Jeg fikk snakket litt med flere av utstillerne her, og rakk en liten produktpresentasjon om  adaptiv læring. Jeg blir litt stolt over å se at vi gir god konkurranse på det internasjonale markedet innen både LMS, spillbasert læring, og programvare for språklæring og spes.ped. Vi har alle forutsetninger for å ligge i verdenstoppen innen teknologi, inkludert edtech.

The Norwegian classroom: Norske utstillere samlet under ett

 

Grit- et personlighetstrekk?

Jeg fikk med meg årets «Bettspiration» med Angela Lee Duckworth, som er kjent fra TED talk hvor 7,5 mill  har sett hennes forelesning. På Bett snakket hun også om grit, som vanskelig kan oversettes til norsk, men heller forklares som standhaftighet, utholdenhet og det å være motivert og målrettet over lang tid. Grit forklares som en god egenskap eller nærmest et personlighetstrekk hos mennesker som lykkes med å nå høye mål. Grit har ikke så mye med intelligens å gjøre, men er den «driven» som for eksempel gjør at noen blir olympisk mester innen en idrett der andre forblir middelmådige.

Overfører vi dette til skole og utdanning, så er det ikke nødvendigvis intelligens som gir gode resultater og karakterer, men grit. Elever må motiveres til å ikke gi opp og ikke slutte å jobbe med noe de synes er vanskelig. Den typiske oppfatningen til elev som er svak i matte er at han er «dum,» og derfor er ikke matte noe for han. Kanskje lyktes ikke foreldrene heller, så da innfinner han seg med at det må nok være arvelig. Ved å stimulere elevenes grit så får man dem til å fortsette å prøve, øve, feile, prøve på nytt og til og med se det som nødvendig å gå gjennom kjedelige og «meningsløse» undervisningsøkter for å oppnå noe på sikt. En fotballspiller som virkelig skal bli god i lagspill må samtidig trene mye alene, i all slags vær og vind, og terpe på egen teknikk!

De som klarer å bevare «griten» i seg er de som som ender opp som enere i sitt fag. Duckworth underbygget sitt poeng med mange vittige men nyttige illustrasjoner og sitater, fra både historiske personer og kjendiser. Blant annet en video av Will Smith der han i et intervju forklarte hvorfor akkurat han hadde lyktes som skuespiller. Han nektet å gi opp og var meget sta. For eksempel så var det ingen i verden som kunne vinne over han i live i en konkurranse som gikk ut på å løpe lengst på en tredemølle. Mange ville nok være både raskere og mer utholden, men han ville uansett ikke gi seg først, før han rett og slett døde på tredemølla. Det er selvsagt satt på spissen, men viser likevel litt av essensen med grit. For de som har evner og talent er det også slik at innsats og øving skal til for å bli enda bedre, og utvikle seg over tid. Det er nok mange barnestjerner som har mistet sin grit underveis, og ikke klart å videreføre sitt talent inn i voksenlivet.

Så hvordan stimulerer vi grit hos barn i skolen? Hvordan kan teknologi brukes til dette? (kommenter gjerne)

Duckworth
Angela Duckworth: Achievement= Talent x Effort

Bett 2017

Fikk du lyst til å dra til neste år? Her er noen tips du kanskje kan dra nytte av:

Nped har et meget bra opplegg som anbefales for de som har anledning til å være i London 5-6 netter. Da får du både hotell, travelcard (for London og omegn), en middag eller to, skolebesøk, og sosialt samvær med på kjøpet! Reiser du på eget initiativ? Bestill flybilletter senest nov/des for å få en god pris. Mange flyplasser i landet har direktefly. Selve inngangen til Bett er gratis, det er bare å registere seg på nett på forhånd. Bett har en egen app som bør lastes ned. Da har du enkel oversikt over stands, seminarer, og program dag for dag. Du kan i tillegg kommunisere med andre deltakere via appen.

Når du først er der..  Ta deg god tid, planlegg gjerne hvilke stands og seminarer du MÅ innom, og bruk resten av tiden til å spasere rundt i hallen og se om du blir inspirert. Gode sko er et must!   Påmeldingen for  2017 er allerede åpnet på http://www.bettshow.com/

 

 

Tanker om klasseledelse og læring i den digitale skolen

Lærernes husFor to uker siden var jeg på et kurs med tittelen Klasseledelse i den digitale skolen,  i regi av Utdanningsforbundet. Her kommer endelig et blogginnlegg med noen tanker jeg gjorde meg i den forbindelse. Det var prof. Rune Krumsvik fra UiB som holdt kurset. Selv om jeg har jobbet i teknologitette omgivelser i flere år, så sitter jeg igjen med ny input om muligheter og utfordringer ved «den nye skolehverdagen».

Når det gjelder spørsmålet om økt læringsbytte ved bruk av digitale tjenster så kan det kort oppsummeres ved hjep av et sitat fra Krumsviks presentasjon: «Educational tecnology in general is only as good the teacher who use it»  Ja, mange elever kan nok lære bedre og mer ved hjelp av IKT og digitale ressurser, men det forutsettes at læreren har digital kompetanse til å benytte seg av dette utover det å «sette strøm» på eksisterende læringsmetoder.

I følge Rogalandsstudien og SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte) så henger lærerens digitale kompetanse sammen med egen skjermtid. Det vil si at lærere med lav skjermtid er noe mer utrygg i sin digitale kompetanse og har lavere digital selvtillit i jobbsammeheng. Så de av dere som er pedagoger kan altså ha god samvittighet når dere sitter hjemme i stua og fikler med appene på mobilen eller nettbrettet deres. Didaktisk og pedagogisk bruk av IKT er selvsagt noe annet enn den hverdagslige bruken, men opparbeidet erfaring med apper og teknologi er altså et godt utgangspunkt å ha med seg i det moderne klasserommet. Pedagoger har gjerne en innarbeidet kritisk sans og evne til kildesortering som også kommer godt med.

Elever har ofte et annet utgangspunkt. Vi ser på dagens unge som digitalt innfødte, og blir kanskje noe stresset over at vi ikke klarer å ha oversikt over alle sosiale medier, apper og spill  de bruker. Det er likevel en vesentlig forskjell på ha digitale ferdigheter (slik som unge gjerne har) og digital kompetanse. Digital kompetanse innebærer, i tillegg til et viss nivå av digitale ferdigheter,  å forstå de effekter, muligheter og utfordringer som digitaliseringen bringer med seg. For eksempel så er kildekritikk og digitale spor essensielt i opplæringen i dag. Det er også viktig å lære elevene om digital selvdisiplin, slik at det ikke er nødvendig å stenge internett eller fjerne pcene til enhver tid. Sistnevnte er nok en utfordring som mange kjenner på, de digitale distraksjonene. Selvdisiplin er høyst nødvendig i arbeidslivet og i andre sammenhenger, så dette er noe man bør ta tak i allerede i grunnskolen. Jeg er likevel av den oppfatningen at verktøy (f.eks. pc og digitale tavler) er til for å brukes. I et teknologitett klasserom lykkes man best ved å ha et høyt læringstrykk hvor man involverer elevene og verktøyene. For å sette det litt på spissen så bør timen være såpass intensiv at det ikke er tid til å sjekke Insta og Snapchat (såfremt man ikke bruker disse tjenestene som en del av undervisningsopplegget da..).

Konkrete tips til undervisningsopplegg finner du på bloggen min under kategorien «smart læring» eller tagen «undervisningsopplegg», men generelt kan jeg si at aktiv deltakelse er et nøkkelord. For at elevene ikke skal flykte inn i facebookverdenen er det lurt å bruke pcen til annet enn å ta notater i word. På kurset til Krumsvik ble deltakerne stadig involvert ved bruk av klikkere. Vi svarte på spørsmål underveis  ved hjelp av trådløse mentometerknapper. Tilsvarende student response technology systems finnes også på nett, som f.eks. Kahoot eller SocrativeSelv ved tradisjonell gjennomgang av nytt stoff (lærer-elever) så kan man altså involvere på en annen måte enn før. Send elevene (kontroll)spørsmål underveis, så svarer de ved å velge et av alternativene som kommer opp på skjermen deres. Responsen/resultatene er et godt utgangspunkt for diskusjoner i klassen.

Læreren er fortsatt autonom i klasserommet og bestemmer hvorvidt digitale verktøy og tjenester skal tas i bruk. Det er legitimt å ta en digital pause av og til. Pass likevel på at denne pausen ikke fører til at man blir frakoblet, fordi samfunnet vårt er gjennomsyret av konnektivisme, og skolen bør ikke henge etter samfunnsutviklingen. God klasseledelse i den digitale skolen henger nøye sammen med lærerens digitale kompetanse. Hvordan kan man så bedre den digitale kompetansen? Det får bli et eget blogginnegg, men jeg avslutter med tre nødvendige tiltak:

  • Læreren øker sin egen skjermtid. Prøve og feile med apper, blogger, undervisningsopplegg.
  • Læreren skaffer seg et personlig læringsnettverk (PLN), f.eks. delta i grupper på sosiale medier, deler kompetanse med andre.
  • Skoleledelsen setter digital kompetanse på  dagsorden, ressurser i form av tid og IKT-pedagoger. Kollegabasert veiledning/samarbeid framfor eksterne kurs, men gjerne involvering av eksterne også.

Her er en illustrasjon på hvordan læring skjer i teknologirike omgivelser, såkalt connected learning. Skolen bør utnytte denne måten å jobbe på:

Connected Learning

Kilde: Connected Learning Research Network and Digital Media & Learning Research Hub (CC License)

Tanker om digital kompetanse i fremtidens skole

Skoleåret er for alvor i gang og jeg har omsider våknet opp fra blogg-dvalen jeg har hatt de siste par månedene. Da er det kanskje på tide å publisere den kladden jeg skrev etter at Ludvigsen-utvalget offentliggjøre sin rapport om fremtidens skole:

Ludvigsen-utvalget offentliggjorde nylig sitt arbeid fra de siste to årene, nemlig NOU 2015:8 Fremtidens skole. Som lærer er jeg selvsagt nysgjerrig på hvilke endringer utvalget mener er nødvendig for å tilpasse seg samfunnsutviklingen og møte arbeidslivets behov. Endringer i fag, både innhold og struktur, nødvendige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om teknologi er alle spennende områder. Jeg vil i denne omgang fokusere på det som gjelder teknologi og digital kompetanse.

Først en liten kuriositet. Ved å søke på «digital kompetanse» så forekommer dette uttrykket 32 ganger i utredningen, mens «digital» får 78 treff. Dette sier ikke så mye i seg selv, men viser at det er et tema som utvalget har betraktninger om. (Heldigvis. For da jeg søkte på «ledelse» i den offentlig utredningen om «Hindre for digital verdiskaping» fikk jeg 0 treff. Noe som er merkverdig. Akkurat som om at ledelse ikke har noe å si for digitalisering av offentlig sektor og hvordan man lykkes med å skape noe av dette).

Ludvigsen- utvalget mener at «teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene» (s. 10). Dette er i tråd med gjeldende læreplan fra 2006, hvor digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene. De påpeker imidlertid viktigheten av digital kompetanse i skolen da dette er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tenk bare på hvor viktig kildekritikk, digital kommunikasjon, digitale tjenester innen alt fra å bestille flybilletter, nettbank og skatt er.  Digitale verktøy og tjenester vil også variere mellom de ulike fagene. I noen fag er det aktuelt å lære seg simulatorer og spesifikk programvare, mens i andre fag er kanskje kildekritikk og skriveverktøy det viktigste. Ludvigsen-utvalget foreslår at viktig digital kompetanse, som sikkerhet og verktøykompetanse  integreres i ett eller få fag, med en tydelig ansvarsplassering. Jeg opplever selv at elever som er god på filmredigering,   apper  og sosiale medier mangler en del elementær verktøykompetanse som f.eks.  å lage regneark, formatering i word, lagring, og kjennskap til ulike filformater og størrelser. (Kanskje det som»før i tiden» var en del av «datakortet»). Med kunnskapsløftet forsvant Økonomi- og informasjonsteknologifaget i vgs. Det var her man lærte operasjonell digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget foreslå nå at en slik kompetanse bør plasseres til et gitt fag og ikke overlates til tilfeldighetene.

Paradoksalt nok så vektlegges verktøyaspektet i for stor grad i dagens digitale ferdigheter, i alle fall på papiret. Her brukes nok «digitale verktøy» synonymt med pc, nettbrett og digitalt kamera. Eller det med å skrive en tekst i word framfor papir. Utvalget mener at skolen har mye å hente på å integrere både verktøy og medier som en del av læringen i fagene. Det er også viktig å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i hvert enkelt fag, og ikke bare legge vekt på fellestrekk på tvers av fag.  Hvilken teknologi og hvilke digitale tjenester er viktige i matte? Hvilke maskiner og datastyrte verktøy vil være viktige å kunne i elektrofag? Hva med kompetanse i velferdsteknologi for elever på helse- og oppvekstfag?

Digital kompetanse er kanskje en av de mest dynamiske basisferdighetene, da behovet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen. Dessverre ser det ut til at skolene ikke er helt i takt ennå, men gjennom et mer målrette fokus fra både politikere, skoleeiere, lærerutdanning, samt lærere vil vi kunne bli bedre på dette området. Det er en forutsetning at lærerne får muligheten etterutdanning på dette området. Flere høyskoler og universiteter tilbyr allerede kurs av ulik størrelse. For elevenes del så er det også slik at høy teknologitetthet i skolen, samt gode digitale basisferdigheter bidrar til sosial utjevning og at de henger med på samfunnsutviklingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NKUL dag 1

nkul-logo

 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) er i gang på NTNU.  Her er en oppsummering av mine inntrykk fra åpningsdagen:

Prorektor fra NTNU, Berit Kjeldstad, åpnet det hele før kunnskapsministeren ble presentert som innleder. Røe Isaksen stilte viktige spørsmål og betraktninger rundt hvordan man best kan operasjonalisere digital kompetanse i skolen.  Hvorfor høy teknologitetthet ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte, og hvor viktige skoleledere og skoleeierne er for digital utvikling.  Jeg oppfatter kunnskapsministeren som nokså konservativ i sine konklusjoner (derav Twitter-navnet @konservativ) der han legitimerer at skoler bør ha lov til å betrakte PC og mobiler som «støy».

Den påfølgende debatten mellom kunnskapsministeren og Trond Giske (som nå leder Stortingets utdanningskomite) bød på flere gullkorn. Deriblant Giskes påstand om at kulepenner er drapsvåpen og at ingen som har smarttelefoner har noen sinne vært på «smarttelefonkurs.» Kunnskapsministeren svarte med å påpeke viktigheten av god gammeldags pugging som læringsmetode, hvor man best tilegner seg tyske verb som «..an auf, hinter, in….» osv.  Hvor på Giske poengterte at dette slettes ikke er verb, men preposisjoner, og at en slik pugging ikke fører til at man lærer seg å snakke språket. Debattantene viste tydelige forskjeller i sin oppfatning om kunnskap i skolen og læringsmetoder. Røe Isaksen representerte noe a la asiatisk terping og Giske snakket varmt om kritisk tenking som en viktig grunnleggende ferdighet. Kunnskapsministeren var videre opptatt av skoler og kommunens valgfrihet når det gjelder læremidler og hvilke forlag og utviklere de skal kjøpe fra. Giske la større vekt på statlige føringer og etablering av fellesressurser som NDLA. Den politiske debatten om ressurser i skolen kommer til å bli enda mer på dagsordenen når Ludvigsen-utvalget ferdigstiller sin rapport om fremtidens skole.

 

Etter lunsj var det duket for en av de to store internasjonale foredragsholderne på årets NKUL. Jose Ferreira, som er selve grunnleggeren av Knewton snakket om adaptiv læring- med et kritisk tilbakeblikk på historien, for å vise hvordan vi henger igjen i gamle læringsmønstre. Løsning: La elevene jobbe med digitale ressurser i et læringsmønster som er skreddersydd den enkelte. Ferreira viste noen animasjoner om hvordan Knewton kartlegger den enkelte elevens læring i en gitt periode. Jeg tenker på hvordan vi lærere kan bruke dette her til lands? Vil vi noen sinne få de rette digitale verktøyene til å gjennomføre adaptiv læring a la Knewton? En slik adaptiv læring er jo den optimale formen for tilpasset opplæring. Veien er likevel lang å gå både når det gjelder digital kompetanse og interesse blant skoleeiere, skoleledere og lærere. I tillegg har vi hensyn som personvern og opphavsrett som må tas i betrakting.

 

Til slutt vil jeg si noen ord om debatten rundt NDLA som oppsto underveis. Forlagene har naturlig nok utfordringer med at fylkeskommunene går sammen om en åpen plattform for læringsmidler. NDLA produserer ikke alt selv, det er mye innhold og teknologi som kjøpes fra utviklere. Forlagsbransjen må tenke nytt og innovativt på lik linje med musikkbransjen og flere andre bransjer. De kan ikke forvente at skolene skal bruke like mye midler til innkjøp av (analoge) læremidler i årene som kommer. Tenk på all den gratis kunnskapen som er et tasteklikk unna elevene. Det er nok tøft å overleve i et slikt marked, men det gjelder å tenke nytt: apper, pluss-tjenester og tjenester for adaptiv læring er veien å gå.

I morgen stikker jeg innom Gyldendal sin stand, It’s Learning m.fl.  I tillegg gleder jeg meg til å høre på foredraget til Howard Rheingold.  Nå derimot, er jeg straks klar for TeachMeet på Byscenen.

Too be continued…

Digitalisering- en tidstyv i skolen?

Tidstyver er på den offentlige dagsordenen, både fra politisk og administrativt hold. Jeg har derfor utfordret meg selv til å fundere litt over digitalisering i skolen, og se spesielt på forholdet mellom tidsbruk og  ny teknologi. Det er mange årsaker til at teknologi og digitalisering ikke fungerer optimalt i skolen. Før jeg går videre inn på det vil jeg vise noen endringer som har skjedd i løpet av de tolv årene jeg har jobbet på samme videregående skole:

  •  Bærbar pc til alle lærere
  •  Bærbar pc til alle elever
  •  Ubegrenset tilgang til utskrift og kopiering for alle
  •  Bort og vekk med alle overheader og  de fleste grønne tavler
  •  Fram med whiteboards og smartboard + prosjektører på samtlige undervisningsrom, både bilde og lyd.
  •  Læringsplattformer, først Fronter og sist It’s Learning for planer, klasseromsaktiviteter, prøver, fraværsføring m.m.
  • Digitale løsninger som Agresso for selv å legge inn reiseregninger, sensorhonorar, hente lønnsslipp m.m.

Hvilke effekter har så disse endringene? Jeg tar for meg noe av de mest vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver som jeg (og andre lærere) bruker digitale verktøy/tjenester for å utføre.  Tabellen under viser forskjellene fra det året jeg startet på nåværende skole til i dag:

Aktivitet 2003 2015 Resultat
Fraværsføring
Klasseliste på papir Lagre i ringperm
Klasseliste digitalt. Lagres på nett
Ingen tidsbesparelser, muligens mer bruk av tid på den digitale løsningen
Periode- og ukeplaner
På papir, helst skrevet på pc og printet ut til alle.
Digitalt på It’s learning, helst uke for uke, med tid, dato, varighet og tilknyttede kompetansemål som lastes inn fra udir.
Mer bruk av tid i 2015
 Undervisningsopplegg/  presentasjoner
Lysark eller ppt
ppt eller smartboard
 Omtrent like lang tid å lage begge deler.
 Klasseromsaktiviteter/ prosjekter
Utstrakt bruk av bøker, penn og papir, evt. innom pc-laben
 For det meste aktiviteter der elevene bruker egen pcer til å hente informasjon og produsere sammensatte tekster/blogger
 Setter av mer tid til egenstyrte elevaktiviteter i 2015 pga. alle mulighetene som fins.
 Fagsamtaler
 Muntlig, kryss av på klasseliste
 Muntlig, skal dokumenteres i egen vurderingsmodul  på It’s Learning der det er synlig at fagsamtale er avholdt.
 Dokumentasjonskravet har endret seg siden 2003, det er ikke teknologien sin skyld, men pga. mulighetene til kontroll og ettersyn brukes ofte de digitale tjenesten til nettopp dette.
 Prøver og innleveringer
Leverte i papir eller på mail.Skriftlig tilbakemelding på selve prøven
Leverer i It’s Learning eller i papirform.  Skriftlig tilbakemelding på selve prøven om papir, men skal også dokumenteres på It’s Learning. Opprette egne vurderingsskjema på læringsplattform.All vurdering skal ligge på læringsplattformen
 Bruker mye mer tid på dokumentasjon av gitt vurdering i 2015. Både underveisvurdering på innleveringer og prøver, og noen dobbeltføringer.
 Sensorhonorar/ reiseregninger o.l.
  Leverte på papir til kontoret eller fikk gjerne ferdig utfylt skjema til signering
  Må legge inn alt selv i Agresso. Ofte i kombinasjon med utskrift og innsending av papirutgave eller pdf-fil av samme dokument
 Bruker mer tid på slike ikke-pedagogiske administrasjonsoppgaver i 2015.

Konklusjonen vil være som hos mange andre virksomheter i offentlig sektor: Digitalisering av arbeidsoppgaver fører ikke til tidsbesparelser, men til økt tidsbruk på grunn av at etterspørselen av dokumentasjon har økt i takt med digitaliseringen. I tillegg har den ført med seg en økning i administrative oppgaver som tidligere var forbehold f.eks. kontormedarbeiderne. Dette skyldes til dels innsparinger og kutt i merkantile stillinger. Jeg forstår at mange lærere derfor får et negativt syn på plattformer som f.eks. «tidstyven» It’s Learning, og samtidig setter kaffen i vrangstrupen når de hører at de burde drive med innspilling av videoer, blogging, samskriving og kuratortjenester. De har vel nok med å holde elevene vekk fra Facebook og dataspill i timen.

Men, jeg forviler ikke! Det bør nemlig ingen lærere gjøre. Bak endringene  i dokumentasjonskrav ligger det politiske føringer, og det er ganske urimelig å skylde på teknologien for dette. Kampen om  «misbruk» av tid og teknologi må tas med myndigheter og politikere. Samtidig bør vi erkjenne at digitalisering i skolen ikke bør knyttes spesielt opp mot tid, men heller hvilke faglige og pedagogiske gevinster elever og lærere kan få ut av å bruke digitale tjenester. Tenk for eksempel på at tidligere var elevenes tilgang til kilder i skoletiden begrenset til det man fant på biblioteket. Bøker er bra, men alle vet det det kan stå dårlig til med utvalget i skolebibliotekene rundt om i landet. PCer kan og bør likevel brukes til mer enn å google ting  eller lage en PowerPoint-presentasjon. Tenk for eksempel på alle mulighetene som finnes for å dele fagstoff og produsere kunnskap sammen med andre. Hvorfor ikke bruke Facebook som møteplass for klassen? Hvorfor ikke dele fagstoff gjennom bruk av sosiale bokmerker? Hvorfor ikke lage tekster sammen i OneNote eller Google Docs? Hvorfor ikke lære matte eller historie gjennom nettbaserte spill?

Elevene er digitalt innfødte som ofte har god evne til å sette seg  inn i ny teknologi, multitaske og dele med andre. Dette er egenskaper som jeg synes vi benytter av oss av i for liten grad i norsk skole. Jeg minner meg selv om at jeg er med på å utdanne framtidens arbeidstakere, både når det gjelder sosiale, faglige og digitale ferdigheter. Det er ikke lenger noe datafag i skolen. Teknologi og digitalisering bør derfor integreres i alle fag. Vi må rett og slett følge med i timen og benytte oss av de mulighetene  som er tilgjengelige. Innledningsvis ramset jeg opp endringer som har skjedd på egen arbeidsplass. Mye bra teknologi er altså på plass, men det er ikke gitt at denne tas i bruk eller at man sparer tid. Teknologi og digitalisering  gir ingen gevinst for de som ikke evner å se de mulighetene som dette bringer med seg. Til høsten vil alle videregående skoler i mitt fylke gå ett steg videre ved å innføre byod (bring your own device) med mål om å fase ut elevpc-ordningen. Det kreves enda mer digital kompetanse fra både lærere og skoleledelse når elevenes enheter ikke lenger er enhetlige. Ved variasjon i form og format må man finne løsninger som fungerer for alle. Jeg ser på byod som en mulighet til at flere vil finne det fornuftig å ta i bruk delingstjenester, gratisprogrammer og programmer for nettbasert kommunikasjon som ikke krever nedlasting eller installasjoner.

Jeg er optimist og ser for meg at om 12 nye år, altså i 2027, så er skolene gode på digital delingskultur og delingsøkonomi, og at at vi ler av alle de tåpelige tidstyvene og dagens «ikke-så-smarte-digitale løsninger.»  Det er jammen meg  på tide, med tanke på at vi fortsatt bruker redskaper som ble funnet opp for flere hundre år siden..

sp4223e2

 

 

Helse 2.0

Digitalisering av offentlige tjenester knyttes ofte til innsyn, skjema og bestilling  på hjemmesider til kommuner og statlige aktører innen skatt, arbeid og utdanning. Helse- og velferdssektoren er i stor vekst, og behovet for gode og effektive løsninger øker.  Dette er en mangfoldig sektor som krever særskilte hensyn til personvern og sikkerhet, og gjør at digitaliseringen byr på mange utfordringer. Imidlertid er en stadig større andel av informasjonsutvekslingen elektronisk og nye løsninger tas i bruk. Hele 96 % befolkningen (9-79 år)har tilgang til internett og 81 % av befolkningen (12 år og eldre) har egen smarttelefon. Norge er mer enn modent for digitale helsetjenester.  Målet er at vi i liket med danskene skal ha en elektronisk journal knyttet til den enkelte innbygger. I flg. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9. 2012-2013) har regjeringen som mål at:

– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Ta en titt på portalen www.helsenorge.no  som ble lansert i 2011. Helsenorge.no skal tilby informasjon om sykdom og behandling, veiledning til tjenestetilbudet og gi tilgang til egen helseinformasjon. Portalen skal også tilby gode selvbetjeningsløsninger ved timebestilling til fastlege og fornying av resepter. Per skrivende stund så er noen kommuner i Trondheim- og Stavangerområdene med i et pilotprosjekt om elektronisk kjernejournal. Informasjonen blir etter samtykke hentet fra offentlige registre, men brukerne kan selv supplere med nødvendig informasjon. Kjernejournalen vil gi helsepersonell livsviktig og kritisk informasjon om pasienter når det gjelder legemidler, allergier, sykdommer og tidligere behandlinger. Løsningen skal ivareta brukerens integritet og personvern, og skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for opplysningene for å få utført behandlingen – og selvsagt pasienten selv.

I Danmark har de kommet et stykke på vei i sin satsning på e-helse og velferdsteknologi. De har fått til velutviklede elektroniske pasientjournaler (EPJ) som er knyttet opp imot pasientenes id/personnummer på en slik måte at alt av behandlinger, undersøkelser, røntgen, resepter, medisiner, allergier etc. vil være lett tilgjengelig for autorisert personell. Brukerne kan selv gå inn å se hvem som har sett på informasjonen om dem. Siden 2011 har autorisert helsepersonell i Danmark har hatt tilgang til pasientenes medisinregister på nett. I Norge er det fortsatt ingen samordning mellom registre hos for eksempel kommunal legevakt, fastlege og sykehus. Pasienten må selv melde om endringer og medisinsk historikk. Etablering av kjernejournal er derfor et steg i riktig retning.

Danskene ligger også i forkant når det gjelder velferdsteknologi og e-helse i den private sfære. De har som mål å ta i bruk såkalt telemedisin i løpet av 2015. Kort fortalt så kan telemedisin eksempelvis være en monitor/skjerm i kronisk syke pasienters hjem. Da kan de ha «legevisitt» og få annen nødvendig informasjon og kommunikasjon via en skjerm hjemme i kjente omgivelser. Leger kan dermed nå raskere ut og kommunisere med flere pasienter pr. dag uten at noen av partene bruke tid på transport. Løsningen er både miljøvenning, tidsbesparende, kostnadsbesparende og effektiv. Naturlig nok vil mange peke på det kritiske aspektet som går på redusert mellommenneskelig kontakt. Men hjemmehjelpstjenester kommer altså i tillegg til dette. Telemedisinteknologien kan bidra til at flere eldre og andre pleietrengende føler seg trygge i eget hjem slik at færre havner på institusjon. I Norge er det også et mål om å tilby tjenester nær brukernes hjem. Et eksempel kan være mobilt røntgen hvor røntgenbilder tas på et sykehjem og tolkes av en spesialist via nett.

Velferdsteknologi handler både om å skape trygghet i hverdagen og å hjelpe den enkelte bruker med behandling, hverdagslig mestring og sosial kontakt. I dag så er kanskje trygghetsalarmen den mest kjente velferdsteknologien som er i bruk i Norge. Innovative løsninger må rettes mot brukerne men også i kontakten mellom aktørene i helse- og velferdssektoren. Myndighetene må finne løsninger som fremmer enhetlig men dynamisk kommunikasjon og samarbeid. Dette er en forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen fra 2012, der forholdet mellom kommune og stat er spesielt viktig.

Jeg ser på digitaliseringsprosjekter med stor interesse og vil derfor følge med på utviklingen videre. Til dere som bor i en av pilotkommunene til kjernejournalprosjektet anbefaler jeg at dere logger dere inn på helsenorge.no og «min helse» for å se hvilken informasjon som finnes.  De som har innspill til innhold og utforming av portalen kan besøke helsenorgebeta.net

 

Mer informasjon og kilder:

Helsenorge.no

Meld. St. 9. (2012-2013) Én innbygger – én journal.  Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/?docId=STM201220130009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=1

Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet.  Tilgjengelig: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf

Bildet er lånt fra KS  (http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi) 

Digital ledelse på dagsorden

Ordsky med master

Det er på tide å sette mer fokus på digital ledelse, en ledelsesdisiplin som er en konsekvens av teknologisk utvikling i arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Digital ledelse? Nei, det er ikke snakk om ledelse via videokonferanser eller bruk av digitale hjelpemidler. Det handler om å lede en virksomhet hvor det pågår små og store digitaliseringsprosesser. Det gjelder altså stort sett alle virksomheter i offentlig  sektor. Jeg er opptatt av at vi skal utnytte og utvikle den teknologien vi har tilgjengelig, og bevisstgjøring rundt betydningen av ledelse er en viktig start. Jeg har nettopp levert en master i public administration hvor jeg har gått i dybden på dette. I den anledning har jeg også publisert en kronikk i Kommunal Rapport 08.04 hvor jeg trekker ut noen generelle tanker og konklusjoner. Kom gjerne med innspill på forhold som angår tema. Selve masteravhandlingen vil jeg også kunne publisere her på bloggen etter hvert.