Luke 11: Animal Jam – Spillanmeldelse fra en niåring

I dag er jeg så heldig å ha en gjesteblogger. Hun er ni år og bor under samme tak som meg, og spiller litt forskjellige spill, men gjerne byggespill som Minecraft og Roblox. I dag har hun imidlertid valgt å skrive noen ord om Animal Jam, ettersom det er litt mindre kjent blant folk flest. Interessen for Animal Jam dukket opp for et års tid siden, men spillet ble lansert i 2010.  Det er utviklet av WildWorks i samarbeid med National Geographic. Spillet er helt reklamefritt, trygt for barn og oppfordrer til samarbeid, lek og kreativitet. Animal Jam har fått mange priser på grunn av at det er et sikkert spill med personvern i fokus. De har egne moderatorer som passer chatten. Spillet har dessuten en egen foreldreinnlogging for de som vil administrere barnet sin konto, og foreldre kan velge om de vil motta e-post hvis det skal være behov for å bytte passord eller annet. Animal Jam fungerer på mobil, pc/mac/chromebook. Mobilversjonen er en installebar app, mens pc/chromebook-versjonen spilles i nettleseren. Anmelderen vil selv skrive om innhold og hva som er bra/dårlig med spillet. (Kommetarer i parentes er fram meg).

 

Animal Jam er et dyrerike med mange forskjellige ville dyr. Du kan velge hvilket dyr du vil være i spillet. (lage din avatar).

Hver gang jeg åpner appen (på mobil) kommer det en quiz (på engelsk) om et tilfeldig dyr. Etter quizen kommer selve spillet. Jeg kan velge mellom mange forskjellige årstider eller verdener. For eksempel, jungel, vinter, sommer.

Hva jeg gjør i Animal Jam: Jeg har et hus jeg innreder, jeg utforsker ulike årstider og steder. Jeg kan adoptere andre dyr og ha de som mine egne kjæledyr. Jeg spiller spill i spillet og er med på konkurranser for å få poeng. Jeg kan chatte med de andre deltakerne i spillet, men bare sånn at alle som er med kan se det (ingen pm altså).

Det jeg lærer: Jeg lærer engelsk og litt om forskjellige dyr, både hva de spiser, hvor de lever og hvordan de ser ut.

Positivt og negativt: Det som er litt dumt med spillet er at du må være medlem for å få full tilgang til alt,  for eksempel å kjøpe klær og hus til dyrene. Det koster penger å være medlem. Det som er fint er at det ikke er reklame i spillet, selv om du spiller gratis og ikke er medlem. Det er også fint at spillerne er snille mot hverandre og det er veldig få som har oppført seg bøllete i spillet.

Jeg anbefaler Animal Jam til de som er mellom 6-13 år.   (..men det er visstnok noen «youtubere» på 24 år som også spiller spillet :-))

 

 

Luke 10: Digitalisering i skolen

Etter to dager bloggpause må jeg ty til mobilappen for å dele noen betraktninger etter debatten jeg deltok i på torsdag. Du lurer kanskje på hvor luke 8 og 9 tok veien? Vel, digitale julekalendere er mer sårbare for gjenglemte ladere, og det er vanskelig å skrive eller publisere uten strøm. Som trøst for min dårlige samvittighet, ble jeg minnet om at det tross alt hendte at en luke var tom før i tiden også. Spesielt de sjokoladekalenderene vi hadde på begynnelsen av 80-tallet. Jeg skal ikke spekulere videre på om det skyldtes fabrikasjonsfeil eller et søthungrig familiemedlem.. Irriterende var det uansett.

Torsdag 07.12 var det altså duket for debatt på Litteraturhuset i Trondheim, hvor temaet var digitalisering i skolen. Debattantene var Anders Fossen Trøan, lærer ved Jakobsli skole (Barneskole med 1:1 i dekningsgrad), Tor Bitustøyl, avdelingsleder ved Heimdal videregående skole, Bjørn Vassnes, forskningsjournalist, og undertegnede.

Etter en innledende runde ble det debatt i ca. en time, med påfølgende spørsmål fra publikum. Debatten ble tatt opp og vil bli sendt i NRK P2 en gang i framtiden. Vi ble oppfordret til å innlede kort om hva vi legger i digitalisering, og mulige positive og negative konsekvenser det har for skolen. Her er noen av mine betraktninger i etterkant:

Digitalisering i offentlig sektor har blant annet som mål å effektivisere manuelle prosesser, forenkle kommunikasjon og gjøre informasjon lettere tilgjengelig for innbyggerne. Reduksjon av kostnader er en ønskelig effekt av digitalisering.

Når det gjelder skolen, foretrekker jeg å snakke om IKT, og ikke digitalisering, ettersom fokuset bør være den pedagogiske forankringen. IKT er jo all informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Digitalisering kan fort assosiertes med effektivisering, automatisering av administrative systemer og å sette strøm på papiret. Noe som er litt på siden av pedagogikken og læringen i fagene.

Satsingen på IKT i skolen bør handle om tre ting: Utstyr, læremidler/ pedagogisk programvare, og lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.

IKT i skolen er så mye mer enn datamaskiner og ipad til alle elever. Tilgang til godt utstyr er selvfølgelig en forutsetning, men det stopper ikke der. Det er faktisk en av årsakene til at vi ikke har kommet lenger etter 20 år med internett, at det har stoppet nettopp der. Fylkeskommuner, kommuner eller skoler har hatt en lei tendens til å kjøpe inn datamaskiner og sagt «Værsågod, her har dere det dere trenger for å kunne lære elevene digital kompetanse og undervise på en fremtidsrettet måte i tråd med læreplanen.» Noen har lyktes, men flertallet har ikke fått noe nevneverdig ut av det. Så her får skeptikere rett i at IKT ikke fører til bedre læring, og at utenomfaglig bruk i timene er forstyrrende. Videregående skoler har gjerne vært først ut med full dekningsgrad av pcer, og har fått elever fra grunnskolen som ikke er særlig vant til å bruke data til faglige aktiviteter. Derfor må vi starte i riktig ende, med IKT på barneskolen.

Datamaskinen må dessuten fylles med innhold som gir mening i de enkelte fagene. Digitale læremidler, som supplerer eller erstatter papirboka, nettbaserte fagressurser, og simulatorer og teknologi hvor elever kan skape og utforske ulike tema. For å lykkes med dette er det behov for kompetanseheving. Læreren er viktig for elevenes læring, så økt fokus på lærerens digitale kompetanse kommer elevene til gode. Derfor er jeg glad for at noen av Norges største lærerutdanningsinstitusjoner får tilsammen 90 milloner over tre år for å satse på profesjonsfaglig digital kompetanse.

Ansvar for etter- og videreutdanning for de lærere som allerede jobber i skolen ligger hos skoleeier, altså fylkeskommuner og kommuner. Her kan man legge til rette for et kollektivt løft gjennom f.eks. å innføre Iktplan.no som et basisverktøy for alle skolene. Arbeidet med grunnleggende digitale ferdigheter må systematiseres, og skolene må prioritere å bruke fellestid til dette for planlegging og erfaringsdeling i personalet. Kommunen kan og bør arrangere nettverk/fagdager for skolenes utviklingsgrupper flere ganger i året. I tillegg til spesifikke kurs som går på opplæring i digitale verktøy, fagspesifikke kurs og tverrfaglige tema som f.eks digitale dømmekraft, kildevurdering, personvern m.fl.

To viktige ting som må til for å lykkes med en helhetlig satsing er ledelse og kontinuitet. Forankring hos ledelsen er et must. Rektor må være med! Hun må vise at dette er en viktig prioritering ved sette av tid og ressurser i personalet. Hun må være involvert i implementeringprosesser og være den som sparker igang det hele på sin skole.

Kontinuitet er den andre suksessfaktoren. Digital kompetanseutvikling er ikke noe engangstiltak. Sørg for oppfølging og møtearenaer både på kommunenivå og skolenivå. Etabler nettverk og ressurspersoner som skal jobbe med dette over tid. Gi rom for å prøve og feile, diskutere og prioritere. Bruk flere år.

Ankepunkene i debatten dreide seg om barnas læring og utvikling. Vassnes mener at barn gjør det dårligere på skolen etter datamaskinenes inntog, og at skjermbruk er direkte skadelig for utviklingen.

Det kan være vanskelig å argumentere mot de som starter setninger som «forsking sier at…, men så er jo det også et kjent grep som gjerne brukes i debatter. Når det gjelder skadelighet og spilleavhengighet så er jo dette reelt som ved all form for misbruk. Lar man en ungdom sitte 14-15 timer daglig foran en skjerm, så vil det få følger for både hode, skulder, kne og tå. Med påfølgende konsekvenser for søvn og deretter læring. Men å bruke betegnelser som» digital demens», bunner ut fra et inngrodd syn på læring der pugging av faktakunnskap er den foretrukne formen, og at søkemotoren til Google nå utfordrer denne innlæringsmetoden. Vassnes referer gjerne til den tyske forskeren Manfred Spitzer, som skriver om digital demens og farer ved å gi barna nettbrett. Les intervjuet med Spitzer i Dagbladet 28.10.2014. Edvard Moser og flere andre hjerneforskere er imidlertid ikke enig i at digitale medier gjøre oss dummere. «For utviklingen av digitale ferdigheter er det ikke skadelig å begynne tidlig. Om man starter i unge år, blir man mer kompetent.» Les mer i intervju i Gemini 04.11.2014.

Selv mener jeg at vi ikke må ha ensidig fokus på opplæring i bruk av digitale verktøy. Det å skape og utvikle produkter i samarbeid med andre gir god læring. Enten det dreier seg om å lage en presentasjon, en film, en samskrivingsprosess, eller programmere en robot. Videre så er kritisk tenkning og bevisstgjøring rundt egen bruk og digitale atferd med på å utvikle elevenes digitale kompetanse. For målet bør være nettopp det. Digital kompetanse utvikles over tid, og innebærer mer enn å ha de tekniske ferdighetene. Sånn sett er tanken om barn og unge som digitalt innfødte, og dermed kompetente, ganske feilslått. De kan være racere på apper og duppedingser, men mangle evnen til langsiktig kritisk tenkning, og har få eller ingen kunnskaper om kildevurdering på nett, opphavsrett, personvern, digitale spor og algoritmer. Dette er en del av pakken, som det er helt nødvendig at de får lære om på skolen. Jo lenger vi utsetter det, desto vanskelig blir det å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig å ha i møte med arbeids- og samfunnsliv.

Det at «vi voksne» klarer oss bra til tross for at vi ikke hadde IKT på skolen er dessuten en myte (på nivå med de få som lykkes i arbeidslivet uten skolegang, så da er ikke skole viktig..?). Det er dessverre for mange voksne som motbeviser denne myten gjennom sin digitale atferd i ymse kommentarfelt, ukritiske deling av tvilsomme nyheter, og gjennom å la seg lure av falske netthandelsider eller klikker på suspekte lenker på e-post…

Medieforsker Elisabeth Staksrud, ved Universitetet i Oslo, peker på at barn som har for store restriksjoner i nettbruk utvikler dårligere håndteringskompetanse, og kan være lettere utsatt for krenkelser og uønskede hendelser på nettet. Les mer om Staksrud og hennes forskning her.

Debatten om IKT i skolen er viktig å ta. Ikke for å diskutere enten-eller, for det toget har gått. Hvorfor skal jeg bruke IKT til akkurat dette temaet, denne timen eller undervisningsopplegget, er et spørsmål som lærerteamet og den enkelte pedagogen bør stille seg. Deretter hvordan skal vi gjøre det, slik at elevene kan lære bra eller bedre ved hjelp av teknologi. Dessuten er viktig å ha i bakhodet at Utdanningsdirektoratet har definert digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen, sammen med skriftlige og muntlige ferdigheter, og det å kunne lese og regne.

Noen ganger trenger pedagogen tips og triks fra andre, og kanskje kurs eller møteplasser for å trygge eller videreutvikle egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Her kan et sentralt støtteapparat i kommunen utgjøre en forskjell. Er det ikke fokus på IKT og læring, så blir det hele overlatt til ildsjelene på den enkelte skolen. Det har pågått på den måten i altfor mange år nå. Kommunene og fylkeskommunene må sette opp ekstratog for å hente de som kom forseint til forrige avgang. Regjeringen har dessuten lagt noen føringer for hva og hvordan i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.

Luke 7: Chromebook?

En datamaskin kommer i mange varianter og størrelser. Laptop, Pc, Ipad, Mac og nettbrett er kjente betegnelser for de fleste. Men har du hørt om chromebook? Er svaret nei, må du gjerne fortsette å lese dette innlegget.

En chromebook er en bærbar datamaskin som er basert på Google sitt operativsystem Chrome OS.  På en chromebook jobber du «i skyen» (nettbasert), og den har begrenset nytte uten tilgang til internett. Denne maskinen krever ingen installasjoner eller oppdateringer fra deg som bruker. Du logger deg enkelt inn med din Google-konto, så er chromebooken klar. Bruker du Gmail så har du en Google-konto som du kan logge deg på med. Da kommer du raskt igang og kan surfe på nettet, bruke Google dokumenter og andre skytjenster og såkalte tillegg som du selv velger fra Chromestore.

Fordelene med en chromebook er at den starter opp på få sekunder, er svært rask, har god batterikapasitet. Du har «harddisken din» (Google disk) lett tilgjengelig i skyen, hvor alle dokumenter og bilder er knyttet opp mot deg som bruker. Faktisk så har du tilgang til alt du jobber med når du bruker Google-verktøyene, både på mobil, nettbrett og alle andre dingser du måttte ha. Grunnen er at innholdet er knyttet opp mot brukeren din og tilgjengelig via pålogging. Derfor kan du lett som en plett dele en chromebook med andre i familen, fordi alt av dine ting ligger på din konto, og vil dermed ikke være  synlig for andre brukere når de logger seg på med sin konto.

En chromebook har ingen lagreknapp. Alt lagres automatisk, men du kan jobbe som vanlig med å gjøre endringer, legge til, og slette ting du ikke vil ha.

En chromebook er sikker i bruk og krever ikke noe virusprogram! Ungene kan heller ikke innstallere noe skadelig eller laste ned noe ved et uhell som gjør at maskinen tuller seg til.

Hjemme hos meg er barna godt fornøyd med chromebooken, og kan lett bytte mellom sin private konto og skolekonto når det skal gjøre lekser og annet. I Trondheim kommune er det jo slik at alle elevene har fått sin egen kommunale Google-konto, hvor de jobber nettbasert med dokumenter, regneark, presentasjoner m.m, og leverer inn opppgaver til læreren via det som kalles Google Classroom. Skolene får dessuten chromebooks i stedet for de tradisjonelle Windows-PCene, fordi behovet for innstallert programvare avtar nå det aller meste er tilgjengelig som nettbaserte programmer.

Jobber du også mest i nettleseren og klarer deg uten tunge dataprogrammer som krever innstallering? Da er chromebook noe for deg. Prisen er heller ikke så værst. Du finner gode chromebooks til under 2000 kroner. Vil du ha en hybridvariant, der du har en skjerm som kan berøres og flippes rundt, så finner du gode modeller til rundt ca 3400 kroner og oppover. De fleste elektronikkforhandlerne tilbyr nå slike maskiner som en del av sitt sortiment. Kjente leverandører som Lenovo, HP, Dell, Acer og Asus har chromebooks i ulike prisklasser og med ulike spesifikasjoner. Det er altså ikke Google som leverer chromebooks…

Det er mulig at dette ble årets julegavetips fra meg. Jeg ønsker meg i alle fall en ny chromebook selv.

 

 

 

 

 

 

Luke 6: Snakk med barna om digital dømmekraft

Digitale ferdigheter viktig fordi vi lever i et samfunn i stadig endring, hvor teknologien spiller en stor rolle både i arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Teknologien gir oss mange muligheter til å kommunisere, skape noe nytt og til å forenkle arbeidsprosesser og hverdagsliv. Men den gjør oss også sårbar og utsatt for andre former for risiko enn tidligere, som for eksempel identitetstyveri, spredning av bilder og personlig informasjon, og krenkelser på nett. Det å utvilke god digital dømmekraft er derfor helt nødvendig for at barn og unge skal lære seg å mestre og forstå ulike mekanismer i det digitale samfunnet.

Digital dømmekraft handler om etikk og kritisk tenkning rundt bruk av digitale verktøy, ressurser og medier. Det handler om å ha et bevisst forhold til personvern, opphavsrett og  kilder i materiale som produseres og konsumeres på internett. Utdanningsdirektoratet har laget et rammeverk for grunnleggende ferdigheter  (2012, revidert i nov. 2017) som skal brukes i læreplanutviklingen i grunnskolen. Rammeverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Disse ferdighetene er en del av kompetansen i fag, og nødvendige redskaper for læring og utvikling. Direktoratet har videre identifisert fem ferdighetsområder som er såkalte grunnleggende digitale ferdigheteter, som barn og unge skal tilegne seg i løpet av skolegangen. Disse fem områdene er:

Bruke og forstå: innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

Finne og behandle: innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

Produsere og bearbeide: innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle: innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

Utøve digital dømmekraft: innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

 

Digitalisering og IKT i skolen innbærer altså mye mer enn å la elevene få bruke datamaskiner og nettbrett til gjøre skolearbeid. Digital dømmekraft er like viktig, eller kanskje enda viktigere enn å lære seg å bruke apper og funksjoner på datamaskinen. I Trondheim skal alle skoler bruke iktplan.no for å sikre at de grunnleggende digitale ferdighetene blir en del av opplæringen. IKT-plan, som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen, består av ressurser som er tilpasset ulike trinn i skolen. Digital dømmekraft er ett av områdene i planen.

I tillegg finnes det mange andre gode ressurser som kan brukes i undervisningen eller av foresatte som skal snakke med barna sine om digital dømmekraft (nettvett). Se blant annet dubestemmer.no som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen sammen med Datatilsynet. Se også Den digitale foreldreskolen til Telenor. Foreldre har nemlig også et ansvar. Min oppfordring er å vise interesse for barnas digitale liv på samme måte som vi gjør med det analoge livet. Det er mange gode samtaletema i de ressursene jeg har nevnt over.

Vi som er voksne trenger også å utvikle vår egen digitale dømmekraft. Videoen er en grei påminnelse i en tid med juleforestillinger og sammenkomster i barnehage og skole:

 

Les mer:

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

 

Luke 5: Digitale julekort

Kjenner du på dårlig samvittighet over at du ikke rekker å skrive julekort eller sende hilsener til familie og venner? Fortvil ikke! Det finnes mange gode digitale alternativer.

En klassiker blant mange digitale er nettsiden elfyourself.com, der du enkelt kan legge inn bilder, så lages det umiddelbart en video med valgfri bakgrunn. Du får så en unik lenke som du kan dele i sosiale medier eller sende på e-post til andre. Vil du betale noen kroner, så får du også lasta ned videoen til odel og eie. Prøv den da vel!

Er du av den sorten som bare skrive noen ord for hånd, så er jo det også greit. Det er fint at det finnes ulike alternativer..

Her er liten hilsen fra noen av de som jobber i ikt-prosjektet sammen med meg. Vi har mange skjulte talenter utover det digitale: https://elfyourself.com?mId=71397523

 

 

Luke 4: Livet med filter

Tidlig en mandags morgen er det kanskje ikke alle som føler seg like frisk og opplagt. Det kan ha mange årsaker, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Det er uansett enklere sånn sett i det digitale livet. Her er det bare å pøse på med filter, lys- og fargekorreksjoner, rynkefjernere og den slags. Tidligere var «photoshopping» noe som krevde høy presisjon for å se ekte ut. Nå finnes det (nesten) ikke en app uten muligheter for å legge på et filter.

Så hva gjør disse filtrene med oss? Er der bare uskyldig moro eller er det blitt et nødvendig onde for mange å fremstå som polerte og plettfrie på alle bilder? Jeg kjenner nostalgien trenge seg på, og tenker på «gamle dager» og den spenningen som var med å vente i flere dager på å få fremkalt bildene sine hos fotografen. Så var det bare å sette seg ned på nærmerste benk, bla gjennom alle bildene og håpe på at noen av dem var ok. (Jeg hadde, og har en lei tendens til å ha øynene lukket). Nå er det jo, som vi vet, bare å knipse og slette til vi er fornøyd, og toppe det hele med et filter som gjør oss yngre eller brunere.

Jeg var nylig på et foredrag av Petter Bae Brandsægg (Sintef Digital) der han snakket om fake news og tillit til mediene. Det er en annen viktig dimensjon av den filterboblen vi lever i, som fortjener et eget blogginnlegg. Men han sa også noe annet tankevekkende, nemlig at mange barn og unge i dag ikke kjenner til en verden uten filter. De vokser opp i et samfunn der manipulering er default.  Teknologien oppforder oss til å manipulere innhold, og gir oss mange valgmuligheter innen filter og korreksjoner, for eksempel på Instagram og Snapchat. Det har blitt en så vanlig og innarbeidet rutine å fikse på bildene sine, at de fleste ikke tenker noe nevneverdig over det. I dagens Adresseavisen skriver Trygve Lundemo en kommentar om fremtidens arbeidsmarked og nevner fotomodell som et at de mest utrydningstruede yrkene: «Vi trenger ikke lenger levende mennesker for å skape bilder av pene mennesker.» I så fall skaper vi idealer som blir enda vanskeligere å leve opp til. Idealer som barn og unge skal vokse opp med.

Filtre kan være gøy, og de som er venn med meg på Snapchat kan i alle fall bekrefte at jeg synes nettopp det. 🙂 Men barn og unge må lære at teknologi kan brukes til å manipulere og fremstille både bilder og fakta som noe annet enn hva det egentlig er. Vi kan dessuten hindre at ting eskalerer, ved å opprettholde et fornuftig lovverk og eventuelt innføre nye reguleringer om det blir nødvendig. Merking av retusjerte modellbilder er noe som har vært oppe til politisk debatt. Mulig det kommer til å bli mer aktuelt i fremtiden, spesielt om robotene tar over.. #NotRealHuman.

Filter på Snapchat- mest for moro skyld

 

 

 

 

 

 

Luke 3: Ta fargeleggingen til en ny dimensjon

Så er endelig 1. søndag i advent her. En koselig dag for mange, med julegrantenning, gløgg, pepperkaker og kanskje et møte med nissen også. Det finnes mange ulike tradisjoner denne dagen, og det er slett ikke alle som markerer dagen heller.

Uansett så er de fleste barn glad i å tegne, klippe, lime og den slags. I adventstida er det gjerne mer av slike aktiviter enn vanlig, både i barnehage, skole og kanskje hjemme. Dagens tips blir derfor å ta fargeleggingen til en ny dimensjon, bokstavelig talt. Prøv ut appen Quiver! Appen kan lastes ned på mobil eller nettbrett. Kort fortalt så fungerer den slik: På Quiver.com så finner du massevis av maler til fargelegging. Du må skrive ut de malene dere vi ha. Deretter kan barna (eller du) fargelegge på vanlig vis akkurat slik de vil, med de fargeblyantene dere har hjemme. Det er ingen begrensninger på antall farger. Til slutt åpner dere appen og holder over tegningen. Da skjer det magiske, at verden barna har fargelagt blir levende og kommer ut av papiret! Teknologien kalles augmented reality (AR), som vi kjenner litt fra andre apper som Pokémon GO og Snapchat.

Gøy for store og små!

Lovebirds før
Lovebirds etter

Quiver er gratis, men det finnes også en versjon for skole, Quiver education, som kan kjøpes i Playstore/Appstore for 59 kroner. Denne kombinerer lek med læring og har forklarende elementer, oppgaver og quiz.

Luke 2: Om nyhetsfeed og personvern på Facebook

Det er lørdag 2. desember og juleforberedelsene er sikkert godt i gang for mange. Dagens tips er et «lavterskeltilbud» til de som irriterer seg over diverse ting i nyhetsfeeden, og andre mekanismer på Facebook.

Alle har vel ei tante som legger ut litt for mange bilder av julebaksten sin, eller en tidligere klassekamerat med stor lidenskap for (gjesp) gamle biler. I tillegg kommer alle forslagene til sider og bedrifter som noen av vennene dine følger på Facebook.

Du kan på enkelt vis redusere antall forslag og innlegg i nyhetsfeeden ved å klikke på de tre små prikkene som du finner øverst til høyre på innleggene. Da får du opp flere valg, som for eksempel «se færre slike annonser», «rapportere innlegg» (om det er støtende innhold) eller «slutt å følge Lars Arne, men fortsette å være venner». Sistnevnte er bra om du vil beholde vennskapet på Facebook, men ha færre statusoppdateringer fra personen i nyhetsfeeden din. Noe jeg selv regner med skjer som konsekvens av denne julekalenderen.. 🙂

Facebook brukes til mye og mangt, og det er ikke noen riktig eller feil måte. Men det gjelder likevel å være litt på vakt for det som fremstår som uskyldig morro. Et eksempel er Name tests, som fortsatt ser ut til å være en populær tidtrøyte for en del på FB.. Ved å bruke denne tjenesten godtar man en rask scan i profilen sin, og utleverer mye informasjon som navn, alder, kjønn, bilder, statusoppdateringer, likes og vennelister m.m, for å f.eks. vite hvilket dyr de har vært i et tidligere liv, eller hvem de bør ha med seg på en øde øy.. Gå gjerne inn på innstillinger- apper- for å se om du bør ta en opprydding på hvem som har tilgang til hva.

En annen ting er all den spredningen av useriøs informasjon og tvilsomme nyhetssteder. Fake news og alternative fakta kommer jeg til å skrive om i et eget blogginnlegg..

Avslutningsvis vil jeg minne om at det finnes mange muligheter for å både redusere og å øke sitt publikum på FB. Du kan for eksempel velge for hvert enkelt innlegg du poster om det skal være offentlig, for venner, eller for et enda et mer begrenset publikum. I tillegg kan du velge om andre skal se ting i nyhetsfeeden eller ikke, som for eksempel når du bytter profilbilde, får en ny venn, eller at noen har delt noe på tidslinjen din.

Bilde: Personverninstillinger

Så får vi gamliser bare fortsette med den kjære fjasboka, mens ungdommen i større grad holder seg unna både likes og statusoppdateringer til fordel for snapper og apper med raskere respons og mer flyktig innhold.

Bilde: Når du ska publisere et innlegg kan du velge hvem som skal være mågruppa.

IKT i grunnopplæringen- et kommunalt ansvar

Den 25.08.2017 la regjeringen fram strategien Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. I strategien er det tiltak som går på både infrastruktur, kompetanse, elevenes læring og skolens innhold. Jeg har sett at meningene er mange og delte når det kommer til regjeringens strategi. Noen mener den er for passiv, ensidig, eller overfladisk. Andre mener den er for ambisiøs, for styrende eller kostbar. Flere ønsker strategien velkommen og mener det er på høy tid.

Uansett meninger, så er det første gang det legges fram en nasjonal strategi for digitalisering av grunnopplæringen. Hva innebærer dette for kommunene som skoleeier? Her er noen av føringene som ligger i strategien.

Kommunene må satse helhetlig på IKT i skolen. Det vil si at digital infrastruktur, kompetanse og skolens innhold må sees i sammenheng og være med i en felles tiltaksplan. Det er viktig å ha en lokal strategi for dette arbeidet. Regjeringen skriver at «Kommunene skal legge rammer for god utnyttelse av IKT i både pedagogisk og administrativt arbeid, med elevenes læring i fokus.»

Et hovedmål i digitaliseringsstrategien er at «IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte.» Vi har jo sett utallige eksempler på at satsinger i skolen primært har dreid seg om å få 1:1 av pc eller nettbrett. Dette gir jo liten endring i praksis, og utstyret kan ofte oppfattes som forstyrrende elementer i klasserommet. Gode digitale læringsressurser og heving av lærerens digitale kompetanse er derfor viktige fokusområder. Likevel vil jeg påpeke at oppdatert infrastruktur og høy maskintetthet er en forutsetning for å få til en god digital praksis i skolen. Kommunene må prioritere dette gjennom både investerings- og driftsbudsjetter, og tenke flere år framover i tid.

Et annet viktig moment i regjeringens strategi er at «skoleeier er ansvarlig for hvilke læremidler som tas i bruk.» Uten å gå nærmere inn på hvordan dette bør gjøres, så hviler det et ansvar på kommunen at elevene får tilgang til gode, moderne og digitale læremidler. Hvordan skal man vurdere de utallige ressursene som tilbys av forlag og aktører innen edtech-bransjen? Bør kommunen etablere en egen læremiddelgruppe (bestående av lærere), eller bør dette være helt og holdent opp til den enkelte skole og/eller enkelte lærer? Kommunene har ulik størrelse og ulik kompetanse. Det er og vil forsatt være ulik praksis når kvalitetssikring og kompetanseheving gjøres lokalt. Samarbeid på tvers av kommuner kan derfor utjevne forskjeller og sikre et mer likeverdig tilbud til elever. Det finnes både formelle og uformelle fora der kommunene samarbeider om alt fra kompetanseheving til innkjøp.

I strategien stilles det et økt krav til kompetanse i kommunene og hos skoleledelsen. Dette innebærer kompetanse i å «planlegge, vurdere og anskaffe infrastruktur og utstyr som understøtter skolenes pedagogiske arbeid», og videre å «vurdere og prioritere kompetanseheving og lede digitale utviklingsprosesser på skolen.» Kompetanse innen digital ledelse, økonomi og offentlige anskaffelser må prioriteres på lik linje med kompetanse innen ikt-pedagogikk og digitale ferdigheter.

De skriver også at kompetanse om personvern og informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Flere og flere digitaliserer arbeidsprosessene og flytter disse opp i skyen. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre at de løsningene som velges er sikker, og ivaretar elevene og de ansattes personvern. Lærere må rustes til å gi elevene den kunnskapen de trenger for å både forstå og kunne navigere seg fram i det digitale samfunnet. En felles kollektiv kompetanseheving gjennom å bruke iktplan.no kan være en god start. Skoleeier må etablere en felles arena der alle skolene i kommunen kan delta i et slikt arbeid.

Mange kommuner har kommet langt på vei med en helhetlig satsing på IKT i skolen. Andre har et stort stykke arbeid de må i gang med i årene framover. Har du innspill, tanker eller erfaringer knyttet til kommunens ansvar og rolle i digitalisering av grunnopplæringen? Del gjerne i kommentarfeltet under.

 

PS! Her kan du lese om noen av Trondheim kommunes satsinger innen IKT og skole: https://trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

 

Om Personvern og Google (GSE) i skolen 

Det er vår og bloggsesongen er i gang! Etter en pinlig pause på drøyt et år skal jeg våkne opp fra bloggdvalen. Det har ikke vært mangel på tema å blogge om, tvertimot, men jeg har rett og slett ikke tatt meg tid.

IKT i skolen, personvern og skytjenester er hete tema for tiden. Derfor blir første innlegg en deling av en sak som stod på trykk i Klassekampen 12.04, der undertegnede sammen med Leif Cato Larsen (tjenesteforvalter GSE i TK), svarte på vegne av Prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Min personlige kommentar til saken er følgende: I Klassekampen 12.04 er det en oppklaring om de digital tjenestene vi har valgt for elever i Trondheim kommune. Dyktige fagfolk jobber tett og tverrfaglig i en åpen, kompetent og modig kommune. Det er viktig at vårt grundige arbeid innen blant annet datasikkerhet og personvern ikke blir avfeid med myter at «det er for liten kompetanse i kommunene». I tillegg har vi valgt en av to mulige skyløsninger, og selv er jeg litt lei av fokus på leverandøren (altså Google). Fokuser heller på innholdet i tjenesten, nye og enklere arbeidsmåter, og mulighetene for digital samarbeidslæring. Elevene skal få bedre digitale ferdigheter, lære seg både kildekritikk, dømmekraft og rustes for å møte et digitalt arbeidsliv. Kommunen har egen IKT-plan for skolene, og gode tiltak for opplæring og kompetanseheving. Synd at DET ikke har god nok nyhetsverdi for mediene.

Innlegget i Klassekampen:

Oppklaring om Google i trondheimssskolen

I Klassekampens artikkel “Personvernet opp i skyene» den 10. april blir det referert til trondheimsskolens bruk av G Suite for Education, og stilt spørsmålstegn ved om personvernet til elevene er ivaretatt.

Valget av denne skytjenesten har vært en lang prosess, både med testing, pilotering, innførings- og opplæringsprosjekt, og risiko- og sårbarhetsanalyser. Trondheim kommune mener, på bakgrunn av alle vurderingene vi har gjort, at personvernet til elevene er godt ivaretatt. Videre mener vi at data i G Suite for Education behandles trygt, sikkert og innenfor rammene av avtalen mellom kommunen og Google.

Det er viktig å poengtere at vi ikke benytter private Google-kontoer, men administrerte kontoer. Disse kontoene benyttes under helt andre vilkår enn standard private Google-kontoer. Avtalen mellom Google og Trondheim kommune beskriver hvordan overføring av personopplysninger og kundeopplysninger til tredjeland kan skje. Privacy Shield er en av mekanismene som beskytter personopplysningene til alle EU/ EØS-borgere i tilfeller der data overføres til USA. Avtalen oppklarer også det juridiske rundt virksomheter som er avhengige av transatlantiske dataoverføringer.

Vi har i forkant av anskaffelsen av G Suite for Education vært i dialog med Datatilsynet, der vi har forevist all dokumentasjon og beskrevet Trondheim kommunes bruk av løsningen. Det var ingen innvendinger rundt vår anskaffelse og det forberedende arbeidet vi hadde utført. Vår ROS-analyse og våre internkontrollrutiner er under jevnlig revisjon, og vi følger godt med på hvordan tjenesten utvikler seg. Vi deler også av våre erfaringer med andre kommuner. Med tanke på indeksering av data, som journalisten betegner som skanning, er Google forpliktet via avtalen til kun å benytte dette til forbedring av verktøy vi bruker i Google-løsningen. Google forplikter seg også til at absolutt alle opplysninger om eleven er fullstendig fjernet fra deres systemer ved avslutning av en konto.

Vi har tillit til at våre leverandører oppfyller sin del av de avtaler de inngår med kommunen. Men det er vårt ansvar som kommune å ha en gjennomtenkt bruk av de løsninger vi velger.

I artikkelen står det også at Google-verktøyene er gratis for skolen å benytte, men at kommunen må kjøpe nye maskiner for å bruke Google-verktøyene. Valget av G Suite for Education i trondheimsskolen er ikke økonomisk begrunnet. Begge aktuelle leverandører, Microsoft og Google, tilbyr verktøyene sine gratis til bruk i skolen.

Kommunen har ikke vært nødt til å kjøpe chromebooks for å bruke Google-verktøyene. De fungerer fint på alt fra Windows, Mac, iPad og til Android. Valg av chromebooks er begrunnet i at vi ønsker utstyr som starter raskt, er stabilt og understøtter læring ved hjelp av IKT. Elevene logger seg inn med Google-kontoen og får tilgang til sine verktøy direkte. I tillegg er en chromebook typisk billigere enn andre tilsvarende maskiner, noe som gjør at vi kan tilby elevene mer utstyr og høyere maskintetthet.

Elevenes Google-konto gir tilgang til verktøy som er nødvendig for å oppnå de digitale ferdighetene som er beskrevet i skolenes læreplan. Kontoen er også tett knyttet til elevens læringsplattform, og er et viktig verktøy i vurderingsarbeidet av elevene.

Trondheim kommune har fokus på å tilby trygge og veloverveide løsninger til elevene i trondheimsskolen. Vi holder oss oppdatert på viktige avtaler, ny teknologi og digital læring. Derfor har vi en helhetlig strategi for utstyr, digitale verktøy og kompetanseheving i skolen. For som vi sier i Trøndelag: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Les mer om IKT-satsingene på www.trondheim.kommune.no/skole/ikt