Luke 1 i den digitale julekalenderen

Vi skriver 1. desember, advent er rett rundt hjørnet, og nedtellingen til jul er i gang! I år vil jeg benytte førjulstida til å dele noen digitale tips og triks i form av min egen julekalender her på bloggen. Det blir en lett blanding av nyttige apper, digitale tema og relevante diskusjoner om ikt og digitalisering. Gode kollegaer og venner vil også bidra som gjestebloggere.

I dag vil jeg slå et slag for Google Keep, (som mange Google-brukere kjenner godt til). Dette er rett og slett digitale «post-it» lapper som er hendige å bruke til gavelister, gjøremål og påminnelser i en hektisk hverdag. Google keep-appen lastes ned gratis i Play Store eller innstalleres som et tillegg i nettleseren, om du for eksempel har en chromebook. Selv bruker jeg den mest på mobilen min for å skrive ned ting jeg skal huske på, og til å lage handlelister o.l. Genialt når jeg sitter på bussen og kommer på noe lurt..

Google Keep har mange muligheter, som å legge til en bestemt farge på den digitale lappen, legge inn tidsfrist for gjøremål, alam, krysseliste, lenker, bilder og mer. I tillegg kan du sende lappen som f.eks. sms til din bedre halvdel, eller dele den med en venn, slik at dere kan skrive sammen. Google Keep kan enkelt legges inn i et Google dokument om du skulle ha behov for det.

Google keep fungerer godt på alle slags mobiltelefoner og duppedingser. Prøv den da vel! Keep up the good work!

 

 

 

 

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

Finn din indre beatboxer!

Når mørket nå har senket seg og kulda setter inn har jeg et tips til deg som  ikke er helt klar for å dra frem julealbumet (Christmas hits volum 4) og adventsstjerna. Med Incredibox blir det nemlig topp stemning likevel.

Incredibox er et gratis nettbasert program som lar deg eksprimentere med rytme og lage din egen beat. Du kan ta opp produksjonen din underveis eller til slutt, og laste den ned til egen pc/mac. Programmet finnes i fire versjoner, hvor jeg anbefaler v3 eller v4.

Folkene bak Incredibox er fire unge franskmenn som i 2009 bestemte seg for å bruke sitt talent og sin sans for musikk til å utvikle det de kaller et interaktivt spill om musikk. Les mer om bakgrunn og historien på firmasiden So Far So Good. Selve programmet er ganske selvinstruerende, så jeg skal ikke gå inn på alle detaljene her. Prinsippet dreier seg om å kombinere ulike rytmer, bass, effekter og vokaler med hverandre ved å dra et ikon (hodeplagg, brille, caps) på de animerte karene som dukker opp på skjermen. Det er maks syv lyder samtidig. Du kan også slå av og på de enkelte lydene underveis (ved å trykke på hodetelefonikonet på hver figur) eller bytte ut en lyd ved å fjerne en av de eksisterene lydene. Slik kan du altså holde på i lang tid mens du tar opp hele seansen.

 

 

Entusiasmen for Incredibox er på topp hjemme hos meg, hvor både unger og voksne har funnet sin indre beatboxer. Dette er en måte de har lært rytme på i musikktimene til sønnen min (på 6. trinn). Ganske kreativt og engasjerende!

Kanskje elevene kan lage sine egne beats og bakgrunnsmusikk til skoleprosjekter i for eksempel norsk, samfunnsfag, engelsk, mediefag m.fl.? Har du brukt Incredibox, enten du er ung, middeladrende eller gammel, vil jeg gjerne ha tips til hvordan dette kan brukes i undervisningen, Legg igjen en kommentar.

 Play that funky music!

Her er min egenkomponerte låt, en potensiell «hit» vil jeg si: (kun lydfil wav.)

 

 

NB! Incredibox krever flash player, så du bør sjekke om du har eller kan laste ned dette til enheten din. Det er noen nettbrett og mobiler hvor det ikke lar seg gjøre.

 

«Hverdagsapp»

Stadig flere bedrifter og organisasjoner ser nytten av å opprette egne applikasjoner som et ledd i å nå ut til sine brukere/kunder. Jeg er alltid på utkikk etter de som er «litt utenom de vanlige» tjenestene som bank, butikker, reiser og annet som ofte har med salg å gjøre. Den som får min oppmerksomhet denne gang er «fotballappen» som vi bruker til å holde styr på min sønns fotballkamper, tider, resultater osv.

Dette synes jeg er god erstatning for utallige papirversjoner og excel-filer om kampoppsett og tider. Appen heter «Min fotball» og har allerede fått teringkast 5 fra VG, samt mange lovord i mediene. NFF lanserte denne appen allerede høsten 2012. Flere og og yngre lag har nå begynt å ta den i bruk. «Min fotball» fremstår som proff og gjør breddeidretten lett tilgjengelig. Man kan legge til flere lag, noe som er smart om man har flere barn eller barnebarn som spiller fotball. En enkel måte å holde orden på for både spillere selv, foreldre, besteforeldre og alle andre interesserte. (klikk på bildene for å få de større).

Eksempel på startside
Eksempel på startside
app2
Tid og resultater vises

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsbeskrivelse
Innholdsbeskrivelse

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782