Luke 15: Ut på tur – Om bookingsider og detektivarbeid på nett

IMG_20161012_152319
«En bortgjemt strand . Bildet har jeg tatt ved en tidligere anledning»

Det er tidlig fredags morgen, og når du leser dette har jeg kommet et godt stykke på vei mot varmere strøk. Det blir bare for noen dager, det er jo snart jul. I dag vil jeg benytte anledningen å dele noen erfaringer rundt det å bestille reise på nett. Jeg har jo reist en del de siste årene, og benyttet meg av forskjellige digitale tjenester og søkemotorer i jakten på flybilletter og et sted å bo.

Jeg har forsåvidt tatt opp temaet tidligere, i innlegget jeg skrev sommeren 2014, les: Feriemodus 2.0, men den gangen ble det litt generelt om digital bruk i ferien.

Overnatting i leilighet eller hus

Jeg benytter fortsatt de samme tjenestene som i 2014: Homeaway.no, airbnb.no, housetrip.com, wimdu.com og feriebolig-spania.no, men jeg har utvidet listen litt etterhvert. En ting som det er greit å være oppmerksom på når det gjelder dissse sidene er at det kan være forskjeller på pris og utvalg alt etter hvilket domene du benytter. Da tenker jeg på landdomene.

For å bruke Homeaway som eksempel så er det noen forskjeller på homeaway.no  og den britiske homeaway.co.uk   Her har jeg opplevd at flere boliger har vært rimeligere priset på den britiske versjonen, i tillegg til at det har vært flere lå velge mellom der. Så det er ikke nødvendigvis noe automatikk i at boligene vises på alle landsidene til Homeaway. Homeaway er forøvrig et selskap med hovedkvarter i Texas.

En annen ting som jeg som «trofast kunde» har merket meg i løpet av de 4-5 siste årene, er at det bare blir flere og flere utleiefirmaer som også annonserer sine boliger på denne tjenesten. Tidligere var det stort sett privatpersoner. Dette gjelder også Airbnb og på andre tjenester. En konsekvens av det er jo et slags dobbet påslag på den opprinnelige prisen som folk skal ha for å leie ut boligen. De fleste av de digitale utleietjenestene tar et servicegebyr, som gjerne er en viss prosent av prisen. Det samme gjør nok det selskapet som leier ut boligen som legges ut på nett. Ved å gjøre et lite detektivarbeid kan du spare noen tusenlapper. For eksempel så fant jeg tidligere i høst en feriebolig på homeaway.no som hadde en leiepris på ukesleie + service/administrasjonsgebyr. Da jeg la inn navn og opplysninger for å sende en forespørsel, så dukket navnet på utleier opp, og  jeg kunne google meg fram til dette utleieselskapet direkte. Jeg  sjekket litt rundt og så at det var et lite, men seriøst selskap med utleieboliger i middelhavsområdet.  De annonserte også boligene på egen nettside, og jeg fant den boligen jeg var interessert i til en mye rimeligerere pris! I dette tilfelle bestilte jeg da direkte, og slapp Homeaway som fordyrende mellomledd.

Fordelen med Homeaway, Airbnb og de andre er jo at det er ganske trygt å bestille overnatting der. De er tydelige på betingelsene sine, både når det gjelder gebyr, avbestillinger og endringer. Dette er betingelser de har satt for både leietaker og utleier. I mange tilfeller så kan du også betale inn til Homeaway eller Airbnb, og utleier vil ikke motta pengene før «alt er i orden».  Jeg har aldri blitt lurt eller opplevd problemer ved å benytte disse tjenestene. En bra ting er at du kan skrive en «anmeldelse» på oppholdet i etterkant, slik at andre kan se hva du synes om boligen. På Airbnb så kan også utleier skrive en anmeldelse om deg, for å vise hvorvidt du er en leietaker til å stole på. Privatpersoner risikerer jo også en del ved å leie ut et rom eller hele huset sitt på nett. Tjenestene er sånn sett basert på tillit. En annen ting jeg liker med Homeaway er at det er lett å sortere på pris, sted og hvilke fasiliteter du vil ha (wifi, aircon, balkong, terrasse, parkering m.fl.). Airbnb er litt dårligere på fasiliteter. Du kan for eksempel ikke sortere på uteplass. Uteplass,  i form av veranda eller terasse,  er nemlig noe jeg og familien setter stor pris på når vi skal på ferie til varmere strøk. Det greit å ha et sted å være for de voksne om man har unger som legger seg tidlig.

Overnatting på hotell

De aller fleste av oss er nok ganske trygge og drevne på å bestille overnatting direkte på hotellets hjemmeside. Noen ganger kan det være verd å sjekke hvilken pris du kan få for samme hotellrom på en søketjenester som booking.com, hotels.no eller en enda mer utvidet søkemotor som trivago.com eller tripadvisor.com. De to sistnevnte søker gjennom flere sider på en gang. Her er det gjerne slik at hoteller eller søketjenester betaler for treff og du får en liten rabatt for å bestille gjennom den spesifikke siden. Dette er et marked med høy konkurranse på omsetning, pris og belegg, så det er gunstig å få annonsert og leid ut flest mulig rom til enhver tid. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at du får et dårligere rom om du bestiller gjennom booking.com enn ved å bestille direkte til hotellet. Du kan imidlertid ikke regne med å få registrert ditt bonuskort ved å benytte andre bookingtjenester. For å være helt sikker på hva du har bestilt, så skal du uansett ta med deg kvittering på reservasjonen med beskrivelse på rommet, romstørrelse og fasilitetene. Husk at det ikke er noen garanti på at bildene stemmer overens, fordi et hotell bruker gjerne illustrasjonsbilder fra de fineste rommene sine. Søketjenestene tjener penger på typiske ting som å tilby ulike rompriser med eller uten avbestilling, og med eller uten frokost. Sistnevne er noe de gjerne tar seg ekstra betalt for, og som kanskje er rimeligere å kjøpe direkte på hotellet. I tillegg så lever disse tjenestene også av annonser og er i høy grad «tilstede» på ulike nettsteder.  Det hender at hoteller blir utsatt for et viss «press» fra de som tilbyr slike søketjenester, og det kan jo være vanskelig å stå utenfor. Særlig om det gjelder å ikke bli tatt med på trefflista når noen søker på «Barcelona»,  byen der hotellet ligger.  Derfor gjelder det for oss forbrukere å være bevisst på at ikke alle hoteller er eller vil være med i søketjenester som booking.com og hotels.no. Du kan faktisk finne noen flotte hoteller uten å gå via disse sidene. Du kan også finne samme hoteller til en rimeligere pris ved å bestille direkte til hotellet, nettopp fordi de ikke vil betale for indekseringen. Utfordringene og mulighetene ligger også her i å gjøre et detektivarbeid.

Flyreiser

Når det gjelder flybilletter, så finner jeg gjerne disse gjennom kampanjer som flyselskapene har. Norwegian er jo god på å legge ut tilbud i ny og ne.  Men, flyselskapene samarbeider ikke alltid med hverandre, og det kan være mye å spare på både mellomlandinger og det å bytte selskap i løpet av strekningen.  Derfor benytter jeg meg ofte av digitale tjenester som Skyscanner og Finn. På disse sidene kan du legge inn begrensinger på reisetid, reisetidspunkt, antall mellomlandinger, pris og om du vil utforske andre nærliggende datoer gjennom en lavpriskalender. Men også her er det verd å merke seg at du ikke alltid finner alle mulige strekninger, spesielt om reisen inneholder mellomlandinger. Flyselskap og reisebyråer kan jo betale for å få gunstige plasseringer og treff på slike sider, som ved bruk av øvrige søkemotorer (bl.a. Google).

Vær en detektiv på nett!

Konklusjonen på dagens innlegg har to momenter. For det første så er det mye enklere enn før å bestille reisen selv på nettet. Det er (for) mange muligheter til å skreddersy etter eget ønske og behov. Prøv deg litt fram, og sammenlign treff på de ulike søketjenestene.  For det andre så krever dette en litt detektivarbeid og litt tid. Det kan være greit å kjenne til noen muligheter, og jeg håper at du som leser dette har fått noen nye tips og triks. Kanskje har du fått en påminnelse om at de mekanismene som gjelder for bruk av internett og digitale tjenester også er viktige når du skal bestille reise på nett. Det handler i grunn om kildevurdering og det å gjøre smarte søk. Hvem er utleieren? Hva kan jeg finne ut om denne? Hvilke betingelser gjelder? Les også lenkene og det med «liten skrift». Ser bildene ekte ut? Finner jeg de samme bildene i andre anonnser? (Kopier bildet og gjør et søk i Google bilder). Har noen andre bestilt denne boligen før? Har bookingsiden kontaktinfo eller telefonnummer? Har siden et system for å gi anmeldelser eller vurderinger? Kan jeg se når nettsiden ble etablert eller oppdatert? Hvilken type betaling krever de?

God digital dømmekraft er også viktig når du skal bestille reise. Du kan bli svindlet eller lurt, og når du skal reise så er det surt!  Hasta la vista og god helg. 😉

Neste innlegg kommer i løpet av mandag den 18. desember.

 

 

 

 

 

 

 

Luke 1 i den digitale julekalenderen

Vi skriver 1. desember, advent er rett rundt hjørnet, og nedtellingen til jul er i gang! I år vil jeg benytte førjulstida til å dele noen digitale tips og triks i form av min egen julekalender her på bloggen. Det blir en lett blanding av nyttige apper, digitale tema og relevante diskusjoner om ikt og digitalisering. Gode kollegaer og venner vil også bidra som gjestebloggere.

I dag vil jeg slå et slag for Google Keep, (som mange Google-brukere kjenner godt til). Dette er rett og slett digitale «post-it» lapper som er hendige å bruke til gavelister, gjøremål og påminnelser i en hektisk hverdag. Google keep-appen lastes ned gratis i Play Store eller innstalleres som et tillegg i nettleseren, om du for eksempel har en chromebook. Selv bruker jeg den mest på mobilen min for å skrive ned ting jeg skal huske på, og til å lage handlelister o.l. Genialt når jeg sitter på bussen og kommer på noe lurt..

Google Keep har mange muligheter, som å legge til en bestemt farge på den digitale lappen, legge inn tidsfrist for gjøremål, alam, krysseliste, lenker, bilder og mer. I tillegg kan du sende lappen som f.eks. sms til din bedre halvdel, eller dele den med en venn, slik at dere kan skrive sammen. Google Keep kan enkelt legges inn i et Google dokument om du skulle ha behov for det.

Google keep fungerer godt på alle slags mobiltelefoner og duppedingser. Prøv den da vel! Keep up the good work!

 

 

 

 

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

Finn din indre beatboxer!

Når mørket nå har senket seg og kulda setter inn har jeg et tips til deg som  ikke er helt klar for å dra frem julealbumet (Christmas hits volum 4) og adventsstjerna. Med Incredibox blir det nemlig topp stemning likevel.

Incredibox er et gratis nettbasert program som lar deg eksprimentere med rytme og lage din egen beat. Du kan ta opp produksjonen din underveis eller til slutt, og laste den ned til egen pc/mac. Programmet finnes i fire versjoner, hvor jeg anbefaler v3 eller v4.

Folkene bak Incredibox er fire unge franskmenn som i 2009 bestemte seg for å bruke sitt talent og sin sans for musikk til å utvikle det de kaller et interaktivt spill om musikk. Les mer om bakgrunn og historien på firmasiden So Far So Good. Selve programmet er ganske selvinstruerende, så jeg skal ikke gå inn på alle detaljene her. Prinsippet dreier seg om å kombinere ulike rytmer, bass, effekter og vokaler med hverandre ved å dra et ikon (hodeplagg, brille, caps) på de animerte karene som dukker opp på skjermen. Det er maks syv lyder samtidig. Du kan også slå av og på de enkelte lydene underveis (ved å trykke på hodetelefonikonet på hver figur) eller bytte ut en lyd ved å fjerne en av de eksisterene lydene. Slik kan du altså holde på i lang tid mens du tar opp hele seansen.

 

 

Entusiasmen for Incredibox er på topp hjemme hos meg, hvor både unger og voksne har funnet sin indre beatboxer. Dette er en måte de har lært rytme på i musikktimene til sønnen min (på 6. trinn). Ganske kreativt og engasjerende!

Kanskje elevene kan lage sine egne beats og bakgrunnsmusikk til skoleprosjekter i for eksempel norsk, samfunnsfag, engelsk, mediefag m.fl.? Har du brukt Incredibox, enten du er ung, middeladrende eller gammel, vil jeg gjerne ha tips til hvordan dette kan brukes i undervisningen, Legg igjen en kommentar.

 Play that funky music!

Her er min egenkomponerte låt, en potensiell «hit» vil jeg si: (kun lydfil wav.)

 

 

NB! Incredibox krever flash player, så du bør sjekke om du har eller kan laste ned dette til enheten din. Det er noen nettbrett og mobiler hvor det ikke lar seg gjøre.

 

«Hverdagsapp»

Stadig flere bedrifter og organisasjoner ser nytten av å opprette egne applikasjoner som et ledd i å nå ut til sine brukere/kunder. Jeg er alltid på utkikk etter de som er «litt utenom de vanlige» tjenestene som bank, butikker, reiser og annet som ofte har med salg å gjøre. Den som får min oppmerksomhet denne gang er «fotballappen» som vi bruker til å holde styr på min sønns fotballkamper, tider, resultater osv.

Dette synes jeg er god erstatning for utallige papirversjoner og excel-filer om kampoppsett og tider. Appen heter «Min fotball» og har allerede fått teringkast 5 fra VG, samt mange lovord i mediene. NFF lanserte denne appen allerede høsten 2012. Flere og og yngre lag har nå begynt å ta den i bruk. «Min fotball» fremstår som proff og gjør breddeidretten lett tilgjengelig. Man kan legge til flere lag, noe som er smart om man har flere barn eller barnebarn som spiller fotball. En enkel måte å holde orden på for både spillere selv, foreldre, besteforeldre og alle andre interesserte. (klikk på bildene for å få de større).

Eksempel på startside
Eksempel på startside
app2
Tid og resultater vises

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsbeskrivelse
Innholdsbeskrivelse

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782