Tanker om digital kompetanse i fremtidens skole

Skoleåret er for alvor i gang og jeg har omsider våknet opp fra blogg-dvalen jeg har hatt de siste par månedene. Da er det kanskje på tide å publisere den kladden jeg skrev etter at Ludvigsen-utvalget offentliggjøre sin rapport om fremtidens skole:

Ludvigsen-utvalget offentliggjorde nylig sitt arbeid fra de siste to årene, nemlig NOU 2015:8 Fremtidens skole. Som lærer er jeg selvsagt nysgjerrig på hvilke endringer utvalget mener er nødvendig for å tilpasse seg samfunnsutviklingen og møte arbeidslivets behov. Endringer i fag, både innhold og struktur, nødvendige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om teknologi er alle spennende områder. Jeg vil i denne omgang fokusere på det som gjelder teknologi og digital kompetanse.

Først en liten kuriositet. Ved å søke på «digital kompetanse» så forekommer dette uttrykket 32 ganger i utredningen, mens «digital» får 78 treff. Dette sier ikke så mye i seg selv, men viser at det er et tema som utvalget har betraktninger om. (Heldigvis. For da jeg søkte på «ledelse» i den offentlig utredningen om «Hindre for digital verdiskaping» fikk jeg 0 treff. Noe som er merkverdig. Akkurat som om at ledelse ikke har noe å si for digitalisering av offentlig sektor og hvordan man lykkes med å skape noe av dette).

Ludvigsen- utvalget mener at «teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene» (s. 10). Dette er i tråd med gjeldende læreplan fra 2006, hvor digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene. De påpeker imidlertid viktigheten av digital kompetanse i skolen da dette er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tenk bare på hvor viktig kildekritikk, digital kommunikasjon, digitale tjenester innen alt fra å bestille flybilletter, nettbank og skatt er.  Digitale verktøy og tjenester vil også variere mellom de ulike fagene. I noen fag er det aktuelt å lære seg simulatorer og spesifikk programvare, mens i andre fag er kanskje kildekritikk og skriveverktøy det viktigste. Ludvigsen-utvalget foreslår at viktig digital kompetanse, som sikkerhet og verktøykompetanse  integreres i ett eller få fag, med en tydelig ansvarsplassering. Jeg opplever selv at elever som er god på filmredigering,   apper  og sosiale medier mangler en del elementær verktøykompetanse som f.eks.  å lage regneark, formatering i word, lagring, og kjennskap til ulike filformater og størrelser. (Kanskje det som»før i tiden» var en del av «datakortet»). Med kunnskapsløftet forsvant Økonomi- og informasjonsteknologifaget i vgs. Det var her man lærte operasjonell digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget foreslå nå at en slik kompetanse bør plasseres til et gitt fag og ikke overlates til tilfeldighetene.

Paradoksalt nok så vektlegges verktøyaspektet i for stor grad i dagens digitale ferdigheter, i alle fall på papiret. Her brukes nok «digitale verktøy» synonymt med pc, nettbrett og digitalt kamera. Eller det med å skrive en tekst i word framfor papir. Utvalget mener at skolen har mye å hente på å integrere både verktøy og medier som en del av læringen i fagene. Det er også viktig å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i hvert enkelt fag, og ikke bare legge vekt på fellestrekk på tvers av fag.  Hvilken teknologi og hvilke digitale tjenester er viktige i matte? Hvilke maskiner og datastyrte verktøy vil være viktige å kunne i elektrofag? Hva med kompetanse i velferdsteknologi for elever på helse- og oppvekstfag?

Digital kompetanse er kanskje en av de mest dynamiske basisferdighetene, da behovet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen. Dessverre ser det ut til at skolene ikke er helt i takt ennå, men gjennom et mer målrette fokus fra både politikere, skoleeiere, lærerutdanning, samt lærere vil vi kunne bli bedre på dette området. Det er en forutsetning at lærerne får muligheten etterutdanning på dette området. Flere høyskoler og universiteter tilbyr allerede kurs av ulik størrelse. For elevenes del så er det også slik at høy teknologitetthet i skolen, samt gode digitale basisferdigheter bidrar til sosial utjevning og at de henger med på samfunnsutviklingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Ja til mer Facebook i timen!

Facebook er fortsatt verdens mest populære sosiale medium, og til tross for fjorårets spådommer er  dette noe ungdom (såvel som voksne) bruker daglig. Mange lærere, inkludert meg selv, har egne grupper på FB der de gir beskjeder og informasjon til elevene. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan bruke Facebook ut over dette, blant annet som «nettavis» for kontinuerlig publisering av nyhetsnotiser, og deling/meningsutveksling om fagrelaterte emner og lenker.

Denne uken ville jeg prøve ut hvordan Facebook egner seg til repetisjon av fagstoff. Jeg forberedte ti spørsmål fra de aktuelle kapitlene i samfunnsfag, for å publisere ett til to av gangen i FB-gruppen vår. Elevene ble delt inn i grupper på fire elever, hvor det eneste hjelpemiddelet var én pc eller mobil pr. gruppe. Straks jeg publiserte spørsmålet i feeden på FB-gruppen gjaldt det å være først ut med å skrive riktig svar i kommentarfeltet. De hadde også mulighet til å søke opp riktig  svar, men med én pc/mobil tilgjengelig kunne de risikere at en annen gruppe publiserte før dem. Her gjalt det å tenke sammen..  Elevene virket svært skjerpet der de ventet på at neste spørsmål skulle dukke opp i feeden..  For å gjøre det ekstra spennede la jeg inn noen andre kommentarer også. Elevene uttrykte at dette var en artig og uhøytidelig måte å holde quiz på. Jeg mener det er et godt alternativ til Kahoot, som de har hatt litt mye av i flere fag. Budskapet er derfor: Ja til mer Facebook i timen!

Prøv det ut du også! Jeg vil gjerne ha tips til flere måter jeg kan bruke FB og andre sosiale medier i skolen.

Her ser vi vinneren på dette spørsmålet (riktig svar først, innlegget øverst er redigert og det vises jo lett)
Her ser vi vinneren på dette spørsmålet (rød ring) Innlegget øverst er redigert og det vises jo lett 🙂 (Ang. bruk av små bokstaver så er dette fort gjort når man har tidspress..jeg var derfor ikke så streng med det)
Nok et spørmål. Litt vanskeligere og mer fram og tilbake denne gangen...
Nok et spørmål. Litt vanskeligere og mer fram og tilbake denne gangen…

Oppsummering av NKUL 2015

Jeg skrev følgende blogginnlegg etter dag 1 på NKUL. De påfølgende dagene ble nokså travle da jeg sprang mellom egne undervisningstimer og seminarer på NKUL.  Jeg rakk likevel å få med meg mye spennende. Blant annet TeachMeet, hvor lærere delte erfaringer og ideér fra hverdagen. Torsdag var jeg i salen under livestreamingen av Education Fast Forward, hvor Howard Rheingold innledet og ca. 11 deltakere fra alle kontinenter var med for å dele sine perspektiver. I tillegg var jeg innom mange stands og slo av en prat med forskjellige tjenesteleverandører. Her er noe bilder jeg knipset under årets NKUL ( fort og gæli med mobilkameraet)

wpid-wp-1431367705946.jpeg
Pirum åpnet showet
Debatt om skole og digitalisering med Røe Isaksen og Giske
wpid-wp-1431367680876.jpeg
Gøy med Kahoot fra NPed
wpid-wp-1431367656281.jpeg
Rockestemning på TeachMeet på Byscenen
Education Fast Fordward med bl.a. Howard Rheingold

NKUL dag 1

nkul-logo

 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) er i gang på NTNU.  Her er en oppsummering av mine inntrykk fra åpningsdagen:

Prorektor fra NTNU, Berit Kjeldstad, åpnet det hele før kunnskapsministeren ble presentert som innleder. Røe Isaksen stilte viktige spørsmål og betraktninger rundt hvordan man best kan operasjonalisere digital kompetanse i skolen.  Hvorfor høy teknologitetthet ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte, og hvor viktige skoleledere og skoleeierne er for digital utvikling.  Jeg oppfatter kunnskapsministeren som nokså konservativ i sine konklusjoner (derav Twitter-navnet @konservativ) der han legitimerer at skoler bør ha lov til å betrakte PC og mobiler som «støy».

Den påfølgende debatten mellom kunnskapsministeren og Trond Giske (som nå leder Stortingets utdanningskomite) bød på flere gullkorn. Deriblant Giskes påstand om at kulepenner er drapsvåpen og at ingen som har smarttelefoner har noen sinne vært på «smarttelefonkurs.» Kunnskapsministeren svarte med å påpeke viktigheten av god gammeldags pugging som læringsmetode, hvor man best tilegner seg tyske verb som «..an auf, hinter, in….» osv.  Hvor på Giske poengterte at dette slettes ikke er verb, men preposisjoner, og at en slik pugging ikke fører til at man lærer seg å snakke språket. Debattantene viste tydelige forskjeller i sin oppfatning om kunnskap i skolen og læringsmetoder. Røe Isaksen representerte noe a la asiatisk terping og Giske snakket varmt om kritisk tenking som en viktig grunnleggende ferdighet. Kunnskapsministeren var videre opptatt av skoler og kommunens valgfrihet når det gjelder læremidler og hvilke forlag og utviklere de skal kjøpe fra. Giske la større vekt på statlige føringer og etablering av fellesressurser som NDLA. Den politiske debatten om ressurser i skolen kommer til å bli enda mer på dagsordenen når Ludvigsen-utvalget ferdigstiller sin rapport om fremtidens skole.

 

Etter lunsj var det duket for en av de to store internasjonale foredragsholderne på årets NKUL. Jose Ferreira, som er selve grunnleggeren av Knewton snakket om adaptiv læring- med et kritisk tilbakeblikk på historien, for å vise hvordan vi henger igjen i gamle læringsmønstre. Løsning: La elevene jobbe med digitale ressurser i et læringsmønster som er skreddersydd den enkelte. Ferreira viste noen animasjoner om hvordan Knewton kartlegger den enkelte elevens læring i en gitt periode. Jeg tenker på hvordan vi lærere kan bruke dette her til lands? Vil vi noen sinne få de rette digitale verktøyene til å gjennomføre adaptiv læring a la Knewton? En slik adaptiv læring er jo den optimale formen for tilpasset opplæring. Veien er likevel lang å gå både når det gjelder digital kompetanse og interesse blant skoleeiere, skoleledere og lærere. I tillegg har vi hensyn som personvern og opphavsrett som må tas i betrakting.

 

Til slutt vil jeg si noen ord om debatten rundt NDLA som oppsto underveis. Forlagene har naturlig nok utfordringer med at fylkeskommunene går sammen om en åpen plattform for læringsmidler. NDLA produserer ikke alt selv, det er mye innhold og teknologi som kjøpes fra utviklere. Forlagsbransjen må tenke nytt og innovativt på lik linje med musikkbransjen og flere andre bransjer. De kan ikke forvente at skolene skal bruke like mye midler til innkjøp av (analoge) læremidler i årene som kommer. Tenk på all den gratis kunnskapen som er et tasteklikk unna elevene. Det er nok tøft å overleve i et slikt marked, men det gjelder å tenke nytt: apper, pluss-tjenester og tjenester for adaptiv læring er veien å gå.

I morgen stikker jeg innom Gyldendal sin stand, It’s Learning m.fl.  I tillegg gleder jeg meg til å høre på foredraget til Howard Rheingold.  Nå derimot, er jeg straks klar for TeachMeet på Byscenen.

Too be continued…

Digitalisering- en tidstyv i skolen?

Tidstyver er på den offentlige dagsordenen, både fra politisk og administrativt hold. Jeg har derfor utfordret meg selv til å fundere litt over digitalisering i skolen, og se spesielt på forholdet mellom tidsbruk og  ny teknologi. Det er mange årsaker til at teknologi og digitalisering ikke fungerer optimalt i skolen. Før jeg går videre inn på det vil jeg vise noen endringer som har skjedd i løpet av de tolv årene jeg har jobbet på samme videregående skole:

  •  Bærbar pc til alle lærere
  •  Bærbar pc til alle elever
  •  Ubegrenset tilgang til utskrift og kopiering for alle
  •  Bort og vekk med alle overheader og  de fleste grønne tavler
  •  Fram med whiteboards og smartboard + prosjektører på samtlige undervisningsrom, både bilde og lyd.
  •  Læringsplattformer, først Fronter og sist It’s Learning for planer, klasseromsaktiviteter, prøver, fraværsføring m.m.
  • Digitale løsninger som Agresso for selv å legge inn reiseregninger, sensorhonorar, hente lønnsslipp m.m.

Hvilke effekter har så disse endringene? Jeg tar for meg noe av de mest vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver som jeg (og andre lærere) bruker digitale verktøy/tjenester for å utføre.  Tabellen under viser forskjellene fra det året jeg startet på nåværende skole til i dag:

Aktivitet 2003 2015 Resultat
Fraværsføring
Klasseliste på papir Lagre i ringperm
Klasseliste digitalt. Lagres på nett
Ingen tidsbesparelser, muligens mer bruk av tid på den digitale løsningen
Periode- og ukeplaner
På papir, helst skrevet på pc og printet ut til alle.
Digitalt på It’s learning, helst uke for uke, med tid, dato, varighet og tilknyttede kompetansemål som lastes inn fra udir.
Mer bruk av tid i 2015
 Undervisningsopplegg/  presentasjoner
Lysark eller ppt
ppt eller smartboard
 Omtrent like lang tid å lage begge deler.
 Klasseromsaktiviteter/ prosjekter
Utstrakt bruk av bøker, penn og papir, evt. innom pc-laben
 For det meste aktiviteter der elevene bruker egen pcer til å hente informasjon og produsere sammensatte tekster/blogger
 Setter av mer tid til egenstyrte elevaktiviteter i 2015 pga. alle mulighetene som fins.
 Fagsamtaler
 Muntlig, kryss av på klasseliste
 Muntlig, skal dokumenteres i egen vurderingsmodul  på It’s Learning der det er synlig at fagsamtale er avholdt.
 Dokumentasjonskravet har endret seg siden 2003, det er ikke teknologien sin skyld, men pga. mulighetene til kontroll og ettersyn brukes ofte de digitale tjenesten til nettopp dette.
 Prøver og innleveringer
Leverte i papir eller på mail.Skriftlig tilbakemelding på selve prøven
Leverer i It’s Learning eller i papirform.  Skriftlig tilbakemelding på selve prøven om papir, men skal også dokumenteres på It’s Learning. Opprette egne vurderingsskjema på læringsplattform.All vurdering skal ligge på læringsplattformen
 Bruker mye mer tid på dokumentasjon av gitt vurdering i 2015. Både underveisvurdering på innleveringer og prøver, og noen dobbeltføringer.
 Sensorhonorar/ reiseregninger o.l.
  Leverte på papir til kontoret eller fikk gjerne ferdig utfylt skjema til signering
  Må legge inn alt selv i Agresso. Ofte i kombinasjon med utskrift og innsending av papirutgave eller pdf-fil av samme dokument
 Bruker mer tid på slike ikke-pedagogiske administrasjonsoppgaver i 2015.

Konklusjonen vil være som hos mange andre virksomheter i offentlig sektor: Digitalisering av arbeidsoppgaver fører ikke til tidsbesparelser, men til økt tidsbruk på grunn av at etterspørselen av dokumentasjon har økt i takt med digitaliseringen. I tillegg har den ført med seg en økning i administrative oppgaver som tidligere var forbehold f.eks. kontormedarbeiderne. Dette skyldes til dels innsparinger og kutt i merkantile stillinger. Jeg forstår at mange lærere derfor får et negativt syn på plattformer som f.eks. «tidstyven» It’s Learning, og samtidig setter kaffen i vrangstrupen når de hører at de burde drive med innspilling av videoer, blogging, samskriving og kuratortjenester. De har vel nok med å holde elevene vekk fra Facebook og dataspill i timen.

Men, jeg forviler ikke! Det bør nemlig ingen lærere gjøre. Bak endringene  i dokumentasjonskrav ligger det politiske føringer, og det er ganske urimelig å skylde på teknologien for dette. Kampen om  «misbruk» av tid og teknologi må tas med myndigheter og politikere. Samtidig bør vi erkjenne at digitalisering i skolen ikke bør knyttes spesielt opp mot tid, men heller hvilke faglige og pedagogiske gevinster elever og lærere kan få ut av å bruke digitale tjenester. Tenk for eksempel på at tidligere var elevenes tilgang til kilder i skoletiden begrenset til det man fant på biblioteket. Bøker er bra, men alle vet det det kan stå dårlig til med utvalget i skolebibliotekene rundt om i landet. PCer kan og bør likevel brukes til mer enn å google ting  eller lage en PowerPoint-presentasjon. Tenk for eksempel på alle mulighetene som finnes for å dele fagstoff og produsere kunnskap sammen med andre. Hvorfor ikke bruke Facebook som møteplass for klassen? Hvorfor ikke dele fagstoff gjennom bruk av sosiale bokmerker? Hvorfor ikke lage tekster sammen i OneNote eller Google Docs? Hvorfor ikke lære matte eller historie gjennom nettbaserte spill?

Elevene er digitalt innfødte som ofte har god evne til å sette seg  inn i ny teknologi, multitaske og dele med andre. Dette er egenskaper som jeg synes vi benytter av oss av i for liten grad i norsk skole. Jeg minner meg selv om at jeg er med på å utdanne framtidens arbeidstakere, både når det gjelder sosiale, faglige og digitale ferdigheter. Det er ikke lenger noe datafag i skolen. Teknologi og digitalisering bør derfor integreres i alle fag. Vi må rett og slett følge med i timen og benytte oss av de mulighetene  som er tilgjengelige. Innledningsvis ramset jeg opp endringer som har skjedd på egen arbeidsplass. Mye bra teknologi er altså på plass, men det er ikke gitt at denne tas i bruk eller at man sparer tid. Teknologi og digitalisering  gir ingen gevinst for de som ikke evner å se de mulighetene som dette bringer med seg. Til høsten vil alle videregående skoler i mitt fylke gå ett steg videre ved å innføre byod (bring your own device) med mål om å fase ut elevpc-ordningen. Det kreves enda mer digital kompetanse fra både lærere og skoleledelse når elevenes enheter ikke lenger er enhetlige. Ved variasjon i form og format må man finne løsninger som fungerer for alle. Jeg ser på byod som en mulighet til at flere vil finne det fornuftig å ta i bruk delingstjenester, gratisprogrammer og programmer for nettbasert kommunikasjon som ikke krever nedlasting eller installasjoner.

Jeg er optimist og ser for meg at om 12 nye år, altså i 2027, så er skolene gode på digital delingskultur og delingsøkonomi, og at at vi ler av alle de tåpelige tidstyvene og dagens «ikke-så-smarte-digitale løsninger.»  Det er jammen meg  på tide, med tanke på at vi fortsatt bruker redskaper som ble funnet opp for flere hundre år siden..

sp4223e2

 

 

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

Helse 2.0

Digitalisering av offentlige tjenester knyttes ofte til innsyn, skjema og bestilling  på hjemmesider til kommuner og statlige aktører innen skatt, arbeid og utdanning. Helse- og velferdssektoren er i stor vekst, og behovet for gode og effektive løsninger øker.  Dette er en mangfoldig sektor som krever særskilte hensyn til personvern og sikkerhet, og gjør at digitaliseringen byr på mange utfordringer. Imidlertid er en stadig større andel av informasjonsutvekslingen elektronisk og nye løsninger tas i bruk. Hele 96 % befolkningen (9-79 år)har tilgang til internett og 81 % av befolkningen (12 år og eldre) har egen smarttelefon. Norge er mer enn modent for digitale helsetjenester.  Målet er at vi i liket med danskene skal ha en elektronisk journal knyttet til den enkelte innbygger. I flg. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9. 2012-2013) har regjeringen som mål at:

– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Ta en titt på portalen www.helsenorge.no  som ble lansert i 2011. Helsenorge.no skal tilby informasjon om sykdom og behandling, veiledning til tjenestetilbudet og gi tilgang til egen helseinformasjon. Portalen skal også tilby gode selvbetjeningsløsninger ved timebestilling til fastlege og fornying av resepter. Per skrivende stund så er noen kommuner i Trondheim- og Stavangerområdene med i et pilotprosjekt om elektronisk kjernejournal. Informasjonen blir etter samtykke hentet fra offentlige registre, men brukerne kan selv supplere med nødvendig informasjon. Kjernejournalen vil gi helsepersonell livsviktig og kritisk informasjon om pasienter når det gjelder legemidler, allergier, sykdommer og tidligere behandlinger. Løsningen skal ivareta brukerens integritet og personvern, og skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for opplysningene for å få utført behandlingen – og selvsagt pasienten selv.

I Danmark har de kommet et stykke på vei i sin satsning på e-helse og velferdsteknologi. De har fått til velutviklede elektroniske pasientjournaler (EPJ) som er knyttet opp imot pasientenes id/personnummer på en slik måte at alt av behandlinger, undersøkelser, røntgen, resepter, medisiner, allergier etc. vil være lett tilgjengelig for autorisert personell. Brukerne kan selv gå inn å se hvem som har sett på informasjonen om dem. Siden 2011 har autorisert helsepersonell i Danmark har hatt tilgang til pasientenes medisinregister på nett. I Norge er det fortsatt ingen samordning mellom registre hos for eksempel kommunal legevakt, fastlege og sykehus. Pasienten må selv melde om endringer og medisinsk historikk. Etablering av kjernejournal er derfor et steg i riktig retning.

Danskene ligger også i forkant når det gjelder velferdsteknologi og e-helse i den private sfære. De har som mål å ta i bruk såkalt telemedisin i løpet av 2015. Kort fortalt så kan telemedisin eksempelvis være en monitor/skjerm i kronisk syke pasienters hjem. Da kan de ha «legevisitt» og få annen nødvendig informasjon og kommunikasjon via en skjerm hjemme i kjente omgivelser. Leger kan dermed nå raskere ut og kommunisere med flere pasienter pr. dag uten at noen av partene bruke tid på transport. Løsningen er både miljøvenning, tidsbesparende, kostnadsbesparende og effektiv. Naturlig nok vil mange peke på det kritiske aspektet som går på redusert mellommenneskelig kontakt. Men hjemmehjelpstjenester kommer altså i tillegg til dette. Telemedisinteknologien kan bidra til at flere eldre og andre pleietrengende føler seg trygge i eget hjem slik at færre havner på institusjon. I Norge er det også et mål om å tilby tjenester nær brukernes hjem. Et eksempel kan være mobilt røntgen hvor røntgenbilder tas på et sykehjem og tolkes av en spesialist via nett.

Velferdsteknologi handler både om å skape trygghet i hverdagen og å hjelpe den enkelte bruker med behandling, hverdagslig mestring og sosial kontakt. I dag så er kanskje trygghetsalarmen den mest kjente velferdsteknologien som er i bruk i Norge. Innovative løsninger må rettes mot brukerne men også i kontakten mellom aktørene i helse- og velferdssektoren. Myndighetene må finne løsninger som fremmer enhetlig men dynamisk kommunikasjon og samarbeid. Dette er en forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen fra 2012, der forholdet mellom kommune og stat er spesielt viktig.

Jeg ser på digitaliseringsprosjekter med stor interesse og vil derfor følge med på utviklingen videre. Til dere som bor i en av pilotkommunene til kjernejournalprosjektet anbefaler jeg at dere logger dere inn på helsenorge.no og «min helse» for å se hvilken informasjon som finnes.  De som har innspill til innhold og utforming av portalen kan besøke helsenorgebeta.net

 

Mer informasjon og kilder:

Helsenorge.no

Meld. St. 9. (2012-2013) Én innbygger – én journal.  Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/?docId=STM201220130009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=1

Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet.  Tilgjengelig: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf

Bildet er lånt fra KS  (http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi) 

God jul og godt nytt år!

Det har vært lite blogging den siste måneden. Jeg regner med at det nye året byr på mye digitalt snadder og at kreativiteten blomstrer i takt med årstiden.

Årets siste innlegg blir derfor i form av en hilsen fra familien Fjørtoft. Her i form av en video som sønnen i huset (Magnus 11 år) har satt sammen i appen Elf Yourself.

Prøv den selv! Artig for både store og små alver:

Finn din indre beatboxer!

Når mørket nå har senket seg og kulda setter inn har jeg et tips til deg som  ikke er helt klar for å dra frem julealbumet (Christmas hits volum 4) og adventsstjerna. Med Incredibox blir det nemlig topp stemning likevel.

Incredibox er et gratis nettbasert program som lar deg eksprimentere med rytme og lage din egen beat. Du kan ta opp produksjonen din underveis eller til slutt, og laste den ned til egen pc/mac. Programmet finnes i fire versjoner, hvor jeg anbefaler v3 eller v4.

Folkene bak Incredibox er fire unge franskmenn som i 2009 bestemte seg for å bruke sitt talent og sin sans for musikk til å utvikle det de kaller et interaktivt spill om musikk. Les mer om bakgrunn og historien på firmasiden So Far So Good. Selve programmet er ganske selvinstruerende, så jeg skal ikke gå inn på alle detaljene her. Prinsippet dreier seg om å kombinere ulike rytmer, bass, effekter og vokaler med hverandre ved å dra et ikon (hodeplagg, brille, caps) på de animerte karene som dukker opp på skjermen. Det er maks syv lyder samtidig. Du kan også slå av og på de enkelte lydene underveis (ved å trykke på hodetelefonikonet på hver figur) eller bytte ut en lyd ved å fjerne en av de eksisterene lydene. Slik kan du altså holde på i lang tid mens du tar opp hele seansen.

 

 

Entusiasmen for Incredibox er på topp hjemme hos meg, hvor både unger og voksne har funnet sin indre beatboxer. Dette er en måte de har lært rytme på i musikktimene til sønnen min (på 6. trinn). Ganske kreativt og engasjerende!

Kanskje elevene kan lage sine egne beats og bakgrunnsmusikk til skoleprosjekter i for eksempel norsk, samfunnsfag, engelsk, mediefag m.fl.? Har du brukt Incredibox, enten du er ung, middeladrende eller gammel, vil jeg gjerne ha tips til hvordan dette kan brukes i undervisningen, Legg igjen en kommentar.

 Play that funky music!

Her er min egenkomponerte låt, en potensiell «hit» vil jeg si: (kun lydfil wav.)

 

 

NB! Incredibox krever flash player, så du bør sjekke om du har eller kan laste ned dette til enheten din. Det er noen nettbrett og mobiler hvor det ikke lar seg gjøre.