Luke 6: Snakk med barna om digital dømmekraft

Digitale ferdigheter viktig fordi vi lever i et samfunn i stadig endring, hvor teknologien spiller en stor rolle både i arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Teknologien gir oss mange muligheter til å kommunisere, skape noe nytt og til å forenkle arbeidsprosesser og hverdagsliv. Men den gjør oss også sårbar og utsatt for andre former for risiko enn tidligere, som for eksempel identitetstyveri, spredning av bilder og personlig informasjon, og krenkelser på nett. Det å utvilke god digital dømmekraft er derfor helt nødvendig for at barn og unge skal lære seg å mestre og forstå ulike mekanismer i det digitale samfunnet.

Digital dømmekraft handler om etikk og kritisk tenkning rundt bruk av digitale verktøy, ressurser og medier. Det handler om å ha et bevisst forhold til personvern, opphavsrett og  kilder i materiale som produseres og konsumeres på internett. Utdanningsdirektoratet har laget et rammeverk for grunnleggende ferdigheter  (2012, revidert i nov. 2017) som skal brukes i læreplanutviklingen i grunnskolen. Rammeverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Disse ferdighetene er en del av kompetansen i fag, og nødvendige redskaper for læring og utvikling. Direktoratet har videre identifisert fem ferdighetsområder som er såkalte grunnleggende digitale ferdigheteter, som barn og unge skal tilegne seg i løpet av skolegangen. Disse fem områdene er:

Bruke og forstå: innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

Finne og behandle: innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

Produsere og bearbeide: innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle: innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

Utøve digital dømmekraft: innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

 

Digitalisering og IKT i skolen innbærer altså mye mer enn å la elevene få bruke datamaskiner og nettbrett til gjøre skolearbeid. Digital dømmekraft er like viktig, eller kanskje enda viktigere enn å lære seg å bruke apper og funksjoner på datamaskinen. I Trondheim skal alle skoler bruke iktplan.no for å sikre at de grunnleggende digitale ferdighetene blir en del av opplæringen. IKT-plan, som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen, består av ressurser som er tilpasset ulike trinn i skolen. Digital dømmekraft er ett av områdene i planen.

I tillegg finnes det mange andre gode ressurser som kan brukes i undervisningen eller av foresatte som skal snakke med barna sine om digital dømmekraft (nettvett). Se blant annet dubestemmer.no som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen sammen med Datatilsynet. Se også Den digitale foreldreskolen til Telenor. Foreldre har nemlig også et ansvar. Min oppfordring er å vise interesse for barnas digitale liv på samme måte som vi gjør med det analoge livet. Det er mange gode samtaletema i de ressursene jeg har nevnt over.

Vi som er voksne trenger også å utvikle vår egen digitale dømmekraft. Videoen er en grei påminnelse i en tid med juleforestillinger og sammenkomster i barnehage og skole:

 

Les mer:

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

 

Luke 4: Livet med filter

Tidlig en mandags morgen er det kanskje ikke alle som føler seg like frisk og opplagt. Det kan ha mange årsaker, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Det er uansett enklere sånn sett i det digitale livet. Her er det bare å pøse på med filter, lys- og fargekorreksjoner, rynkefjernere og den slags. Tidligere var «photoshopping» noe som krevde høy presisjon for å se ekte ut. Nå finnes det (nesten) ikke en app uten muligheter for å legge på et filter.

Så hva gjør disse filtrene med oss? Er der bare uskyldig moro eller er det blitt et nødvendig onde for mange å fremstå som polerte og plettfrie på alle bilder? Jeg kjenner nostalgien trenge seg på, og tenker på «gamle dager» og den spenningen som var med å vente i flere dager på å få fremkalt bildene sine hos fotografen. Så var det bare å sette seg ned på nærmerste benk, bla gjennom alle bildene og håpe på at noen av dem var ok. (Jeg hadde, og har en lei tendens til å ha øynene lukket). Nå er det jo, som vi vet, bare å knipse og slette til vi er fornøyd, og toppe det hele med et filter som gjør oss yngre eller brunere.

Jeg var nylig på et foredrag av Petter Bae Brandsægg (Sintef Digital) der han snakket om fake news og tillit til mediene. Det er en annen viktig dimensjon av den filterboblen vi lever i, som fortjener et eget blogginnlegg. Men han sa også noe annet tankevekkende, nemlig at mange barn og unge i dag ikke kjenner til en verden uten filter. De vokser opp i et samfunn der manipulering er default.  Teknologien oppforder oss til å manipulere innhold, og gir oss mange valgmuligheter innen filter og korreksjoner, for eksempel på Instagram og Snapchat. Det har blitt en så vanlig og innarbeidet rutine å fikse på bildene sine, at de fleste ikke tenker noe nevneverdig over det. I dagens Adresseavisen skriver Trygve Lundemo en kommentar om fremtidens arbeidsmarked og nevner fotomodell som et at de mest utrydningstruede yrkene: «Vi trenger ikke lenger levende mennesker for å skape bilder av pene mennesker.» I så fall skaper vi idealer som blir enda vanskeligere å leve opp til. Idealer som barn og unge skal vokse opp med.

Filtre kan være gøy, og de som er venn med meg på Snapchat kan i alle fall bekrefte at jeg synes nettopp det. 🙂 Men barn og unge må lære at teknologi kan brukes til å manipulere og fremstille både bilder og fakta som noe annet enn hva det egentlig er. Vi kan dessuten hindre at ting eskalerer, ved å opprettholde et fornuftig lovverk og eventuelt innføre nye reguleringer om det blir nødvendig. Merking av retusjerte modellbilder er noe som har vært oppe til politisk debatt. Mulig det kommer til å bli mer aktuelt i fremtiden, spesielt om robotene tar over.. #NotRealHuman.

Filter på Snapchat- mest for moro skyld