Luke 13: Myten om Lucia er old fake news!

I dag, den 13. desember, markeres Lucia-dagen rundt omkring i den kristne verden. Det å feire til minne om helgener er noe som i større grad er knyttet til den katolske kirke. Lucia er en av de få som har “overlevd” blant lutherske kristne, og spesielt i Skandinavia.

Sagnet om Lucia er egentlig en ganske makaber historie, og som vi alle vet, så har den ikke lykkelig slutt. Men hva vet vi egentlig om Lucia? Hvordan kan vi være sikre på at det vi har hørt eller lært er sant?

Hvem var Lucia?

Historien skal ha det til at Lucia var en kvinne på rundt 20 år som bodde i byen Siracusa på Sicilia rundt begynnelsen av 300-tallet. Mange mener at Lucia kom fra en bemidlet familie, og hun følte sympati med de kristne, som var forfulgt og måtte leve i skjul på den tiden. Hun skal ha hjulpet dem med mat eller gitt deler av sin formue til de kristne. Hun var visstnok forlovet med en hedning, som anga henne, enten for å ha vært i kontakt med kristne eller fordi hun ikke hadde noe særlig lyst til å gifte seg med han. Danske kilder skal ha det til at hennes egen mor var syk og ble mirakuløst helbredet, noe som førte til at Lucia ble enda sterkere i troen. Da gav hun bort familieformuen og nektet å betale skatt til keiseren. Så ballet det bare på seg, folk ble sinte og som straff skulle hun sendes til et bordell.

Men hun slapp visst unna både det og mye annet helt fram til dødsdommen kom.

Hvordan døde hun?

Som vi er blitt fortalt på skolen, så ble hennes skjebne å bli brent levende på et bål. Motstridende kilder sier at det ikke stemmer, men at hun ble tatt til fange, fraktet på ei kjerre og fikk helt kokende olje over seg. Det er ikke godt å si hva som er sant, men de fleste skal ha det til at hun hverken tok skade av flammer eller oljen, fordi hun var beskyttet av guddommelige krefter.

Noen skal ha det til at hun til slutt døde av et sverdstikk i halsen, men andre kilder skriver at vaktene stakk ut øynenes hennes med en gaffel. En annen versjon hevder at hun selv rev ut øynene og rakk dem til sin påtenkte ektemann før hun døde. Lucia var visst vakker og det var noe spesielt ved øynene hennes. Det er kanskje derfor hun er helgen for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet.

Hva med Lussi?

Tilbake til dagens dato så er det også andre ting vi forbinder med denne. Det er gjerne skumle saker som Lussi eller Lussi langnatt. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 f.kr, og da var allerede Lussidagen innskrevet. Vi snakker rundt 350 år før Lucia og hennes martyrdød. Ut i fra denne kalenderen falt vintersolverv, den lengste natta i året, på 13. desember. Nå har vi imidlertid vintersolverv rundt 21.- 22. desember. Lussi langnatt var skummel, med innslag fra underverdenen, Lucifer, gjenferd og det som værre er. Her til lands trodde folk også på vetter, troll og skapninger som levde både under bakken og ute i naturen. Vetten Lussi var visstnok ei lita kjerring som passet på at alt var skikkelig i stand til jul. Vi snakker både maling, spinning og baking og det meste av arbeid på gård og i hus. Kanskje Lussi er opphavet til dagens skremsel om svigermor?

Ungene hadde best av å holde seg inne, ellers kunne Lussi komme for å ta dem. I Nord- Norge var Lussi langnatt også dyrenes natt. Dyrene de skravla, snakka og lo som bare det, og holdte bøndene oppe til daggry. Nåde de som gikk seg en tur i fjøset, de kunne nemlig risikere å våkne opp blind neste morgen. Så det var best for folk flest å holde seg innendørs, og kose seg med lussekatter og annet snadder.

Kulturarven

Hvorfor markerer vi Lucia-dagen i 2017 ? Som med mange andre tradisjoner er jo dette en salig blanding av sagn og myter fra kristendommen og en stor posjon med hedenske skikker og gammel overtro. Så blir det hele mikset sammen, og lagt til en dato eller tid på året hvor man fra før har en skikk eller et rituale. Men, det er vel en del av kulturarven å ta vare på noe, og kulturer seg litt over tid. Lysprinsesser og luciatog ble innført i Sverige i 1928, og spredte seg fort til resten av Europa. Det skal være avisen Stockholms-Tidningen som innførte Luciatog som en slags (skjønnhets?)konkurranse, med prosesjoner i gatene. Den gang, som nå, kan media sette dagsorden og har definitivt et ansvar når det kommer til spredning av fakta, alternative fakta, trender, og fokus på kropp og skjønnhet.

Fake news?

Så hvordan kan du vite hva som er sant? Hva tenker du om teksten jeg har skrevet? Hvordan vurderer du kildene dine når du leser nyheter på nett, i sosiale medier, aviser og bøker? Hva med tv og radio? Hva er fakta og hva er fiksjon? Hvem har troverdighet og hvorfor? Hvorfor feirer vi egentlig Lucia?

I løpet av dagen vil du kanskje bli eksponert for både gode nyheter, dårlig nyheter, falske nyheter og alternative nyheter og fakta. Avslutningvis er det kanskje på sin plass å takke den amerikanske presidenten for at han i løpet av det siste året jevnlig har satt dette temaet på dagsordenen. Kanskje var det nettopp dette Lucia ble utsatt for i år 304?:


Med ønske om en fin dag videre 🙂

 

Kilder:

 

Luke 6: Snakk med barna om digital dømmekraft

Digitale ferdigheter viktig fordi vi lever i et samfunn i stadig endring, hvor teknologien spiller en stor rolle både i arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Teknologien gir oss mange muligheter til å kommunisere, skape noe nytt og til å forenkle arbeidsprosesser og hverdagsliv. Men den gjør oss også sårbar og utsatt for andre former for risiko enn tidligere, som for eksempel identitetstyveri, spredning av bilder og personlig informasjon, og krenkelser på nett. Det å utvilke god digital dømmekraft er derfor helt nødvendig for at barn og unge skal lære seg å mestre og forstå ulike mekanismer i det digitale samfunnet.

Digital dømmekraft handler om etikk og kritisk tenkning rundt bruk av digitale verktøy, ressurser og medier. Det handler om å ha et bevisst forhold til personvern, opphavsrett og  kilder i materiale som produseres og konsumeres på internett. Utdanningsdirektoratet har laget et rammeverk for grunnleggende ferdigheter  (2012, revidert i nov. 2017) som skal brukes i læreplanutviklingen i grunnskolen. Rammeverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Disse ferdighetene er en del av kompetansen i fag, og nødvendige redskaper for læring og utvikling. Direktoratet har videre identifisert fem ferdighetsområder som er såkalte grunnleggende digitale ferdigheteter, som barn og unge skal tilegne seg i løpet av skolegangen. Disse fem områdene er:

Bruke og forstå: innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

Finne og behandle: innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

Produsere og bearbeide: innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle: innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

Utøve digital dømmekraft: innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

 

Digitalisering og IKT i skolen innbærer altså mye mer enn å la elevene få bruke datamaskiner og nettbrett til gjøre skolearbeid. Digital dømmekraft er like viktig, eller kanskje enda viktigere enn å lære seg å bruke apper og funksjoner på datamaskinen. I Trondheim skal alle skoler bruke iktplan.no for å sikre at de grunnleggende digitale ferdighetene blir en del av opplæringen. IKT-plan, som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen, består av ressurser som er tilpasset ulike trinn i skolen. Digital dømmekraft er ett av områdene i planen.

I tillegg finnes det mange andre gode ressurser som kan brukes i undervisningen eller av foresatte som skal snakke med barna sine om digital dømmekraft (nettvett). Se blant annet dubestemmer.no som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen sammen med Datatilsynet. Se også Den digitale foreldreskolen til Telenor. Foreldre har nemlig også et ansvar. Min oppfordring er å vise interesse for barnas digitale liv på samme måte som vi gjør med det analoge livet. Det er mange gode samtaletema i de ressursene jeg har nevnt over.

Vi som er voksne trenger også å utvikle vår egen digitale dømmekraft. Videoen er en grei påminnelse i en tid med juleforestillinger og sammenkomster i barnehage og skole:

 

Les mer:

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

 

Luke 4: Livet med filter

Tidlig en mandags morgen er det kanskje ikke alle som føler seg like frisk og opplagt. Det kan ha mange årsaker, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Det er uansett enklere sånn sett i det digitale livet. Her er det bare å pøse på med filter, lys- og fargekorreksjoner, rynkefjernere og den slags. Tidligere var «photoshopping» noe som krevde høy presisjon for å se ekte ut. Nå finnes det (nesten) ikke en app uten muligheter for å legge på et filter.

Så hva gjør disse filtrene med oss? Er der bare uskyldig moro eller er det blitt et nødvendig onde for mange å fremstå som polerte og plettfrie på alle bilder? Jeg kjenner nostalgien trenge seg på, og tenker på «gamle dager» og den spenningen som var med å vente i flere dager på å få fremkalt bildene sine hos fotografen. Så var det bare å sette seg ned på nærmerste benk, bla gjennom alle bildene og håpe på at noen av dem var ok. (Jeg hadde, og har en lei tendens til å ha øynene lukket). Nå er det jo, som vi vet, bare å knipse og slette til vi er fornøyd, og toppe det hele med et filter som gjør oss yngre eller brunere.

Jeg var nylig på et foredrag av Petter Bae Brandsægg (Sintef Digital) der han snakket om fake news og tillit til mediene. Det er en annen viktig dimensjon av den filterboblen vi lever i, som fortjener et eget blogginnlegg. Men han sa også noe annet tankevekkende, nemlig at mange barn og unge i dag ikke kjenner til en verden uten filter. De vokser opp i et samfunn der manipulering er default.  Teknologien oppforder oss til å manipulere innhold, og gir oss mange valgmuligheter innen filter og korreksjoner, for eksempel på Instagram og Snapchat. Det har blitt en så vanlig og innarbeidet rutine å fikse på bildene sine, at de fleste ikke tenker noe nevneverdig over det. I dagens Adresseavisen skriver Trygve Lundemo en kommentar om fremtidens arbeidsmarked og nevner fotomodell som et at de mest utrydningstruede yrkene: «Vi trenger ikke lenger levende mennesker for å skape bilder av pene mennesker.» I så fall skaper vi idealer som blir enda vanskeligere å leve opp til. Idealer som barn og unge skal vokse opp med.

Filtre kan være gøy, og de som er venn med meg på Snapchat kan i alle fall bekrefte at jeg synes nettopp det. 🙂 Men barn og unge må lære at teknologi kan brukes til å manipulere og fremstille både bilder og fakta som noe annet enn hva det egentlig er. Vi kan dessuten hindre at ting eskalerer, ved å opprettholde et fornuftig lovverk og eventuelt innføre nye reguleringer om det blir nødvendig. Merking av retusjerte modellbilder er noe som har vært oppe til politisk debatt. Mulig det kommer til å bli mer aktuelt i fremtiden, spesielt om robotene tar over.. #NotRealHuman.

Filter på Snapchat- mest for moro skyld