Luke 6: Snakk med barna om digital dømmekraft

Digitale ferdigheter viktig fordi vi lever i et samfunn i stadig endring, hvor teknologien spiller en stor rolle både i arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Teknologien gir oss mange muligheter til å kommunisere, skape noe nytt og til å forenkle arbeidsprosesser og hverdagsliv. Men den gjør oss også sårbar og utsatt for andre former for risiko enn tidligere, som for eksempel identitetstyveri, spredning av bilder og personlig informasjon, og krenkelser på nett. Det å utvilke god digital dømmekraft er derfor helt nødvendig for at barn og unge skal lære seg å mestre og forstå ulike mekanismer i det digitale samfunnet.

Digital dømmekraft handler om etikk og kritisk tenkning rundt bruk av digitale verktøy, ressurser og medier. Det handler om å ha et bevisst forhold til personvern, opphavsrett og  kilder i materiale som produseres og konsumeres på internett. Utdanningsdirektoratet har laget et rammeverk for grunnleggende ferdigheter  (2012, revidert i nov. 2017) som skal brukes i læreplanutviklingen i grunnskolen. Rammeverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Disse ferdighetene er en del av kompetansen i fag, og nødvendige redskaper for læring og utvikling. Direktoratet har videre identifisert fem ferdighetsområder som er såkalte grunnleggende digitale ferdigheteter, som barn og unge skal tilegne seg i løpet av skolegangen. Disse fem områdene er:

Bruke og forstå: innebærer å kunne bruke og navigere på digitale ressurser i og utenfor nettverk og ivareta informasjons- og datasikkerhet. Digitale ressurser kan bl. a. være digitalt utstyr, programvare og digitale måleinstrumenter. Videre innebærer det å følge digitale formkrav for å understreke og formidle budskap ved bruk av effekter, bilder, lyd, illustrasjoner, tabeller, overskrifter og punkter.

Finne og behandle: innebærer å tilegne seg, behandle, tolke og vurdere informasjon fra digitale kilder, utøve kildekritikk og bruke kildehenvisning. Informasjon fra digitale kilder kan være informasjon fra tekst, lyd, bilde, video, symboler, interaktive elementer eller rådata fra registreringer og observasjoner.

Produsere og bearbeide: innebærer å være kreativ og skapende med bruk av digitale ressurser. Dette innebærer å lage digitale produkter ved hjelp av digitale ressurser, enten ved nyskaping eller videreutvikling og gjenbruk.

Kommunisere og samhandle: innebærer å kunne bruke digitale ressurser for kommunikasjon og samhandling. Digital samhandling innebærer bruk av digitale ressurser til planlegging, organisering og gjennomføring av læringsarbeid sammen med andre, for eksempel gjennom samskriving og deling.

Utøve digital dømmekraft: innebærer å følge regler for personvern og vise hensyn til andre på nett. Det handler om å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

 

Digitalisering og IKT i skolen innbærer altså mye mer enn å la elevene få bruke datamaskiner og nettbrett til gjøre skolearbeid. Digital dømmekraft er like viktig, eller kanskje enda viktigere enn å lære seg å bruke apper og funksjoner på datamaskinen. I Trondheim skal alle skoler bruke iktplan.no for å sikre at de grunnleggende digitale ferdighetene blir en del av opplæringen. IKT-plan, som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen, består av ressurser som er tilpasset ulike trinn i skolen. Digital dømmekraft er ett av områdene i planen.

I tillegg finnes det mange andre gode ressurser som kan brukes i undervisningen eller av foresatte som skal snakke med barna sine om digital dømmekraft (nettvett). Se blant annet dubestemmer.no som er utviklet av Senter for IKT i utdanningen sammen med Datatilsynet. Se også Den digitale foreldreskolen til Telenor. Foreldre har nemlig også et ansvar. Min oppfordring er å vise interesse for barnas digitale liv på samme måte som vi gjør med det analoge livet. Det er mange gode samtaletema i de ressursene jeg har nevnt over.

Vi som er voksne trenger også å utvikle vår egen digitale dømmekraft. Videoen er en grei påminnelse i en tid med juleforestillinger og sammenkomster i barnehage og skole:

 

Les mer:

Udir: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/

 

Om Personvern og Google (GSE) i skolen 

Det er vår og bloggsesongen er i gang! Etter en pinlig pause på drøyt et år skal jeg våkne opp fra bloggdvalen. Det har ikke vært mangel på tema å blogge om, tvertimot, men jeg har rett og slett ikke tatt meg tid.

IKT i skolen, personvern og skytjenester er hete tema for tiden. Derfor blir første innlegg en deling av en sak som stod på trykk i Klassekampen 12.04, der undertegnede sammen med Leif Cato Larsen (tjenesteforvalter GSE i TK), svarte på vegne av Prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Min personlige kommentar til saken er følgende: I Klassekampen 12.04 er det en oppklaring om de digital tjenestene vi har valgt for elever i Trondheim kommune. Dyktige fagfolk jobber tett og tverrfaglig i en åpen, kompetent og modig kommune. Det er viktig at vårt grundige arbeid innen blant annet datasikkerhet og personvern ikke blir avfeid med myter at «det er for liten kompetanse i kommunene». I tillegg har vi valgt en av to mulige skyløsninger, og selv er jeg litt lei av fokus på leverandøren (altså Google). Fokuser heller på innholdet i tjenesten, nye og enklere arbeidsmåter, og mulighetene for digital samarbeidslæring. Elevene skal få bedre digitale ferdigheter, lære seg både kildekritikk, dømmekraft og rustes for å møte et digitalt arbeidsliv. Kommunen har egen IKT-plan for skolene, og gode tiltak for opplæring og kompetanseheving. Synd at DET ikke har god nok nyhetsverdi for mediene.

Innlegget i Klassekampen:

Oppklaring om Google i trondheimssskolen

I Klassekampens artikkel “Personvernet opp i skyene» den 10. april blir det referert til trondheimsskolens bruk av G Suite for Education, og stilt spørsmålstegn ved om personvernet til elevene er ivaretatt.

Valget av denne skytjenesten har vært en lang prosess, både med testing, pilotering, innførings- og opplæringsprosjekt, og risiko- og sårbarhetsanalyser. Trondheim kommune mener, på bakgrunn av alle vurderingene vi har gjort, at personvernet til elevene er godt ivaretatt. Videre mener vi at data i G Suite for Education behandles trygt, sikkert og innenfor rammene av avtalen mellom kommunen og Google.

Det er viktig å poengtere at vi ikke benytter private Google-kontoer, men administrerte kontoer. Disse kontoene benyttes under helt andre vilkår enn standard private Google-kontoer. Avtalen mellom Google og Trondheim kommune beskriver hvordan overføring av personopplysninger og kundeopplysninger til tredjeland kan skje. Privacy Shield er en av mekanismene som beskytter personopplysningene til alle EU/ EØS-borgere i tilfeller der data overføres til USA. Avtalen oppklarer også det juridiske rundt virksomheter som er avhengige av transatlantiske dataoverføringer.

Vi har i forkant av anskaffelsen av G Suite for Education vært i dialog med Datatilsynet, der vi har forevist all dokumentasjon og beskrevet Trondheim kommunes bruk av løsningen. Det var ingen innvendinger rundt vår anskaffelse og det forberedende arbeidet vi hadde utført. Vår ROS-analyse og våre internkontrollrutiner er under jevnlig revisjon, og vi følger godt med på hvordan tjenesten utvikler seg. Vi deler også av våre erfaringer med andre kommuner. Med tanke på indeksering av data, som journalisten betegner som skanning, er Google forpliktet via avtalen til kun å benytte dette til forbedring av verktøy vi bruker i Google-løsningen. Google forplikter seg også til at absolutt alle opplysninger om eleven er fullstendig fjernet fra deres systemer ved avslutning av en konto.

Vi har tillit til at våre leverandører oppfyller sin del av de avtaler de inngår med kommunen. Men det er vårt ansvar som kommune å ha en gjennomtenkt bruk av de løsninger vi velger.

I artikkelen står det også at Google-verktøyene er gratis for skolen å benytte, men at kommunen må kjøpe nye maskiner for å bruke Google-verktøyene. Valget av G Suite for Education i trondheimsskolen er ikke økonomisk begrunnet. Begge aktuelle leverandører, Microsoft og Google, tilbyr verktøyene sine gratis til bruk i skolen.

Kommunen har ikke vært nødt til å kjøpe chromebooks for å bruke Google-verktøyene. De fungerer fint på alt fra Windows, Mac, iPad og til Android. Valg av chromebooks er begrunnet i at vi ønsker utstyr som starter raskt, er stabilt og understøtter læring ved hjelp av IKT. Elevene logger seg inn med Google-kontoen og får tilgang til sine verktøy direkte. I tillegg er en chromebook typisk billigere enn andre tilsvarende maskiner, noe som gjør at vi kan tilby elevene mer utstyr og høyere maskintetthet.

Elevenes Google-konto gir tilgang til verktøy som er nødvendig for å oppnå de digitale ferdighetene som er beskrevet i skolenes læreplan. Kontoen er også tett knyttet til elevens læringsplattform, og er et viktig verktøy i vurderingsarbeidet av elevene.

Trondheim kommune har fokus på å tilby trygge og veloverveide løsninger til elevene i trondheimsskolen. Vi holder oss oppdatert på viktige avtaler, ny teknologi og digital læring. Derfor har vi en helhetlig strategi for utstyr, digitale verktøy og kompetanseheving i skolen. For som vi sier i Trøndelag: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Les mer om IKT-satsingene på www.trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

Et digitalt løft i trondheimsskolen!

Etter et par måneder i ny jobb må det være lov å skryte litt av sin egen arbeidsplass:

Trondheim kommune tar digitalisering på alvor og har i flere år jobbet systematisk med å forbedre sine tjenester i tråd  med den teknologiske utviklingen. Dette gjennom blant annet etableringen av Digitalt førstevalg, som eget program for å forenkle og digitalisere tjenester til innbyggerne.

I skole- og oppvekstsektoren jobbes det også systematisk med både infrastruktur og kompetanse. Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble etablert for nærmere to år siden. Mange flinke folk fra ulike enheter samarbeidet om blant annet kartlegging av tekniske og pedagogiske muligheter og utfordringer med IKT i skolen. Det ble satt i gang flere piloter på både utprøving av utstyr og digitale verktøy, samt gjort flere kvalitative og kvantitative undersøkelser i skolene. Resultater og videre anbefalinger finnes i rapporten IKT i trondheimsskolen fra våren 2015. Jeg har fulgt prosjektet fra sidelinjen helt til midten av januar 2016. Da gikk prosjektet over til ordinær drift og jeg ble ansatt som prosjektleder, etter en utlysning så klart! Dermed ble det til at jeg søkte permisjon fra undervisningsstillingen jeg hadde i videregående skole.

To måneder er gått og jeg har lært veldig mye! Ikke bare organisatorisk, men også om mennesker og det å jobbe sammen i nettverk og prosjekter. Jeg er stolt av å få være med på laget og drive fram et digitalt løft i trondheimsskolen! Det er mye som skjer samtidig, men alt det nye som innføres har en rød tråd. Med langsiktig  planlegging og målrettet arbeid legges grunnlaget for utjevning av digitale skiller på og mellom skolene. Nødvendig infrastruktur og utstyr er på god vei, og gjør det mulig å fokusere på øving av digitale ferdigheter og kompetanseutvikling. Jeg tror at enkelte kommuner og fylker har en tendens til å se seg fornøyd med IKT-satsingen når kriterier som for eksempel egen PC til alle, eller Smartboards på alle klasserom er oppfylt. Etter mange år i videregående skole så vet jeg selv hvor tilfeldig og usystematisk bruken av IKT er. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner legger noen føringer, og bidrar til kompetansehevende tiltak i skolene. Som prosjektleder for IKT i trondheimsskolen vil jeg vise at vi tenker både trinnvis og helhetlig:

  • Oppgradering av trådløsnettet til skolene.
  • Økning av PC-tettheten (Chromebooks), med mål om minimum 1 per elev på 5. til 10. trinn og 1 per 2 elever på 1. til 4. trinn.
  • Tradisjonelle Windows-maskiner utfases og erstattes med Chromebooks, som har noen få sekunders oppstartstid og er en fullverdig PC med egenskaper vi kjenner fra nettbrett (webkamera, usb, touch-skjerm, nettbasert programvare).
  • Google Apps for Education (GAFE) til alle elever og lærere,  hvor hver enkelt har egen reklamefri Google-konto og verktøy som erstatter en tradisjonell kontorpakke (Office). Kommunikasjon, deling, samskriving og skylagring er noen av fordelene.
  • Implementering av trondheim.iktplan.no for samtlige skoler i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Dette gir en trinnvis øving i digitale ferdighet for elever allerede fra 1.trinn og ut 10. trinn.  Vår egen spesialtilpasning av iktplan gir mulighet til å tilpasse eksempler og tips til undervisningsopplegg ut i fra de plattformer som er rådende i kommunen, som GAFE og nettbasert pedagogisk programvare.
  • Oppstart av programmering som valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2016, som et ledd i ungdomsskolesatsingen, og som et differensieringtiltak utover de grunnleggende digitale ferdighetene.
  • Kurs og samlinger rettet mot skolenes ressurspersoner og lærere holdes flere ganger per semester både sentralt og lokalt.
  • I løpet av våren kommer en oppdatert plan for digital kompetanseutvikling i skolene for perioden 2016-2019, som gir et helhetlig bilde for skolene, hvor mål, ressurser og tiltak er samlet og  beskrevet nærmere, jf. rød tråd.

Trondheim kommune har mange gode arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging. Yammer, som gjerne omtales som Facebook for works, er flittig brukt, og her er det grupper for både  GAFE, IKT i  skolen, IKT veiledere, Oppvekst med flere. Både Yammer og Twitter inngår i kanalstrategien til prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Ikke alt går på skinner til enhver tid. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Det tar og skal ta tid å utfordre tradisjonell metodikk og endre måten man jobber på i  klasserommet. 21th century skills er ikke en trend, men en realitet. Skolene utdanner fremtidens arbeidstakere og per i dag er det en digital kompetansekløft mellom norsk skole og behovene i arbeidslivet. OECD påpeker også nettopp dette, og legger til at det er behov for en ny tilnærming for å dra nytte av teknologi i  skolen. Helst bør dette skje gjennom nasjonale satsinger:

«Technology is the only way to dramatically expand access to knowledge. To deliver on the promises technology holds, countries need to invest more effectively and ensure that teachers are at the forefront of designing and implementing this change,” Andreas Schleicher, OECD Director for Education and Skills.

Som alt annet handler IKT i skolen også om tidlig innsats. Dette mener jeg at Trondheim kommune tar på alvor. En gjennomtenkt IKT-satsing er viktig, og sammen med en meget dyktig gjeng jobber jeg for at elevene skal få grunnleggende digitale ferdigheter allerede på de første trinnene. Man må ha ferdigheter for å kunne utvikle kompetanse. Målet er at elevene i landets tredje største kommune har både digitale ferdigheter og digital kompetanse. Teknologi i skolen bør likevel karakteriseres som evolusjon, og ikke som revolusjon! Det er ikke noe revolusjonerende å ta del i samfunnsutviklingen.Vi bør heller ikke ha noen intensjon om et radikalt paradigmeskifte i skolen, annet enn å følge utviklingen. Mye handler om bevisstgjøring rundt IKT og læring. De viktigste ressursene for læring i skolen er fortsatt elevene og lærerne, men vi har flere muligheter og andre kompetansekrav i dagens samfunn. Bruk av digitale verktøy og tjenester er nødvendige i de fleste yrker og sektorer, gjerne både fagspesifikke og til kommunikasjon og markedsføring. Verktøykompetanse, samhandling, produksjon og kompetanseutvikling er, sånn jeg ser det, viktig i fremtidens skole (NOU 2015:8). Det er bare det at fremtiden er her allerede!

Så kjære (x)kolleger i vgs: Om noen få år vil dere møte elever med helt andre forutsetninger for digital læring. Jeg håper dere ivaretar og videreutvikler elevenes 21th century skills!  (google det…)

NB! Følg med på siste nytt om IKT i trondheimsskolen på Twitter: @iktskole_trd

Filmklipp:

Selv om jeg ikke er helt enig i alt denne forskeren sier, anbefaler jeg likevel å ta en titt på denne videoen som omhandler teknologi i skolen. Det var her jeg hentet inspirasjon om revolusjon vs. evolusjon:

Andre kilder:

IKT i trondheimsskolen: http://trondheim.kommune.no/content/1117712834/IKT%20i%20trondheimsskolen

OECD Education: http://www.oecd.org/education/new-approach-needed-to-deliver-on-technologys-potential-in-schools.htm

NOU 2015:8 Fremtidens skole: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Tanker om klasseledelse og læring i den digitale skolen

Lærernes husFor to uker siden var jeg på et kurs med tittelen Klasseledelse i den digitale skolen,  i regi av Utdanningsforbundet. Her kommer endelig et blogginnlegg med noen tanker jeg gjorde meg i den forbindelse. Det var prof. Rune Krumsvik fra UiB som holdt kurset. Selv om jeg har jobbet i teknologitette omgivelser i flere år, så sitter jeg igjen med ny input om muligheter og utfordringer ved «den nye skolehverdagen».

Når det gjelder spørsmålet om økt læringsbytte ved bruk av digitale tjenster så kan det kort oppsummeres ved hjep av et sitat fra Krumsviks presentasjon: «Educational tecnology in general is only as good the teacher who use it»  Ja, mange elever kan nok lære bedre og mer ved hjelp av IKT og digitale ressurser, men det forutsettes at læreren har digital kompetanse til å benytte seg av dette utover det å «sette strøm» på eksisterende læringsmetoder.

I følge Rogalandsstudien og SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte) så henger lærerens digitale kompetanse sammen med egen skjermtid. Det vil si at lærere med lav skjermtid er noe mer utrygg i sin digitale kompetanse og har lavere digital selvtillit i jobbsammeheng. Så de av dere som er pedagoger kan altså ha god samvittighet når dere sitter hjemme i stua og fikler med appene på mobilen eller nettbrettet deres. Didaktisk og pedagogisk bruk av IKT er selvsagt noe annet enn den hverdagslige bruken, men opparbeidet erfaring med apper og teknologi er altså et godt utgangspunkt å ha med seg i det moderne klasserommet. Pedagoger har gjerne en innarbeidet kritisk sans og evne til kildesortering som også kommer godt med.

Elever har ofte et annet utgangspunkt. Vi ser på dagens unge som digitalt innfødte, og blir kanskje noe stresset over at vi ikke klarer å ha oversikt over alle sosiale medier, apper og spill  de bruker. Det er likevel en vesentlig forskjell på ha digitale ferdigheter (slik som unge gjerne har) og digital kompetanse. Digital kompetanse innebærer, i tillegg til et viss nivå av digitale ferdigheter,  å forstå de effekter, muligheter og utfordringer som digitaliseringen bringer med seg. For eksempel så er kildekritikk og digitale spor essensielt i opplæringen i dag. Det er også viktig å lære elevene om digital selvdisiplin, slik at det ikke er nødvendig å stenge internett eller fjerne pcene til enhver tid. Sistnevnte er nok en utfordring som mange kjenner på, de digitale distraksjonene. Selvdisiplin er høyst nødvendig i arbeidslivet og i andre sammenhenger, så dette er noe man bør ta tak i allerede i grunnskolen. Jeg er likevel av den oppfatningen at verktøy (f.eks. pc og digitale tavler) er til for å brukes. I et teknologitett klasserom lykkes man best ved å ha et høyt læringstrykk hvor man involverer elevene og verktøyene. For å sette det litt på spissen så bør timen være såpass intensiv at det ikke er tid til å sjekke Insta og Snapchat (såfremt man ikke bruker disse tjenestene som en del av undervisningsopplegget da..).

Konkrete tips til undervisningsopplegg finner du på bloggen min under kategorien «smart læring» eller tagen «undervisningsopplegg», men generelt kan jeg si at aktiv deltakelse er et nøkkelord. For at elevene ikke skal flykte inn i facebookverdenen er det lurt å bruke pcen til annet enn å ta notater i word. På kurset til Krumsvik ble deltakerne stadig involvert ved bruk av klikkere. Vi svarte på spørsmål underveis  ved hjelp av trådløse mentometerknapper. Tilsvarende student response technology systems finnes også på nett, som f.eks. Kahoot eller SocrativeSelv ved tradisjonell gjennomgang av nytt stoff (lærer-elever) så kan man altså involvere på en annen måte enn før. Send elevene (kontroll)spørsmål underveis, så svarer de ved å velge et av alternativene som kommer opp på skjermen deres. Responsen/resultatene er et godt utgangspunkt for diskusjoner i klassen.

Læreren er fortsatt autonom i klasserommet og bestemmer hvorvidt digitale verktøy og tjenester skal tas i bruk. Det er legitimt å ta en digital pause av og til. Pass likevel på at denne pausen ikke fører til at man blir frakoblet, fordi samfunnet vårt er gjennomsyret av konnektivisme, og skolen bør ikke henge etter samfunnsutviklingen. God klasseledelse i den digitale skolen henger nøye sammen med lærerens digitale kompetanse. Hvordan kan man så bedre den digitale kompetansen? Det får bli et eget blogginnegg, men jeg avslutter med tre nødvendige tiltak:

  • Læreren øker sin egen skjermtid. Prøve og feile med apper, blogger, undervisningsopplegg.
  • Læreren skaffer seg et personlig læringsnettverk (PLN), f.eks. delta i grupper på sosiale medier, deler kompetanse med andre.
  • Skoleledelsen setter digital kompetanse på  dagsorden, ressurser i form av tid og IKT-pedagoger. Kollegabasert veiledning/samarbeid framfor eksterne kurs, men gjerne involvering av eksterne også.

Her er en illustrasjon på hvordan læring skjer i teknologirike omgivelser, såkalt connected learning. Skolen bør utnytte denne måten å jobbe på:

Connected Learning

Kilde: Connected Learning Research Network and Digital Media & Learning Research Hub (CC License)

Hva kjennetegner en god læringsplattform?

De fleste av oss har i løpet av de siste årene stiftet bekjentskap med en eller flere læringsplattformer (LMS), enten som pedagog, student, administrator eller foresatt. Selv har jeg fått kompetanse og erfaring primært som pedagog, men også gjennom de øvrige rollene. Nå er jeg med i en prosjektgruppe som skal ta stilling til fremtidens læringsplattform i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette skjer selvsagt gjennom en ryddig prosess der Jus- og innkjøp, IKT og Opplæringsavdelingen er involvert.

Jeg synes det er interessant med innspill om hva som kjennetegner en god læringsplattform ut i fra et pedagogisk perspektiv. Hvordan kan denne bidra til å øke elevenes læringsutbytte uavhengig av nivå? Legg gjerne igjen en kommentar, uansett om du er lærer, foresatt, elev, student. Jeg er ikke ute etter navngitte læringplattformer, men selve bruken, innholdet, funksjonene osv.

 

Tanker om digital kompetanse i fremtidens skole

Skoleåret er for alvor i gang og jeg har omsider våknet opp fra blogg-dvalen jeg har hatt de siste par månedene. Da er det kanskje på tide å publisere den kladden jeg skrev etter at Ludvigsen-utvalget offentliggjøre sin rapport om fremtidens skole:

Ludvigsen-utvalget offentliggjorde nylig sitt arbeid fra de siste to årene, nemlig NOU 2015:8 Fremtidens skole. Som lærer er jeg selvsagt nysgjerrig på hvilke endringer utvalget mener er nødvendig for å tilpasse seg samfunnsutviklingen og møte arbeidslivets behov. Endringer i fag, både innhold og struktur, nødvendige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om teknologi er alle spennende områder. Jeg vil i denne omgang fokusere på det som gjelder teknologi og digital kompetanse.

Først en liten kuriositet. Ved å søke på «digital kompetanse» så forekommer dette uttrykket 32 ganger i utredningen, mens «digital» får 78 treff. Dette sier ikke så mye i seg selv, men viser at det er et tema som utvalget har betraktninger om. (Heldigvis. For da jeg søkte på «ledelse» i den offentlig utredningen om «Hindre for digital verdiskaping» fikk jeg 0 treff. Noe som er merkverdig. Akkurat som om at ledelse ikke har noe å si for digitalisering av offentlig sektor og hvordan man lykkes med å skape noe av dette).

Ludvigsen- utvalget mener at «teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene» (s. 10). Dette er i tråd med gjeldende læreplan fra 2006, hvor digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene. De påpeker imidlertid viktigheten av digital kompetanse i skolen da dette er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tenk bare på hvor viktig kildekritikk, digital kommunikasjon, digitale tjenester innen alt fra å bestille flybilletter, nettbank og skatt er.  Digitale verktøy og tjenester vil også variere mellom de ulike fagene. I noen fag er det aktuelt å lære seg simulatorer og spesifikk programvare, mens i andre fag er kanskje kildekritikk og skriveverktøy det viktigste. Ludvigsen-utvalget foreslår at viktig digital kompetanse, som sikkerhet og verktøykompetanse  integreres i ett eller få fag, med en tydelig ansvarsplassering. Jeg opplever selv at elever som er god på filmredigering,   apper  og sosiale medier mangler en del elementær verktøykompetanse som f.eks.  å lage regneark, formatering i word, lagring, og kjennskap til ulike filformater og størrelser. (Kanskje det som»før i tiden» var en del av «datakortet»). Med kunnskapsløftet forsvant Økonomi- og informasjonsteknologifaget i vgs. Det var her man lærte operasjonell digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget foreslå nå at en slik kompetanse bør plasseres til et gitt fag og ikke overlates til tilfeldighetene.

Paradoksalt nok så vektlegges verktøyaspektet i for stor grad i dagens digitale ferdigheter, i alle fall på papiret. Her brukes nok «digitale verktøy» synonymt med pc, nettbrett og digitalt kamera. Eller det med å skrive en tekst i word framfor papir. Utvalget mener at skolen har mye å hente på å integrere både verktøy og medier som en del av læringen i fagene. Det er også viktig å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i hvert enkelt fag, og ikke bare legge vekt på fellestrekk på tvers av fag.  Hvilken teknologi og hvilke digitale tjenester er viktige i matte? Hvilke maskiner og datastyrte verktøy vil være viktige å kunne i elektrofag? Hva med kompetanse i velferdsteknologi for elever på helse- og oppvekstfag?

Digital kompetanse er kanskje en av de mest dynamiske basisferdighetene, da behovet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen. Dessverre ser det ut til at skolene ikke er helt i takt ennå, men gjennom et mer målrette fokus fra både politikere, skoleeiere, lærerutdanning, samt lærere vil vi kunne bli bedre på dette området. Det er en forutsetning at lærerne får muligheten etterutdanning på dette området. Flere høyskoler og universiteter tilbyr allerede kurs av ulik størrelse. For elevenes del så er det også slik at høy teknologitetthet i skolen, samt gode digitale basisferdigheter bidrar til sosial utjevning og at de henger med på samfunnsutviklingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NKUL dag 1

nkul-logo

 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) er i gang på NTNU.  Her er en oppsummering av mine inntrykk fra åpningsdagen:

Prorektor fra NTNU, Berit Kjeldstad, åpnet det hele før kunnskapsministeren ble presentert som innleder. Røe Isaksen stilte viktige spørsmål og betraktninger rundt hvordan man best kan operasjonalisere digital kompetanse i skolen.  Hvorfor høy teknologitetthet ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte, og hvor viktige skoleledere og skoleeierne er for digital utvikling.  Jeg oppfatter kunnskapsministeren som nokså konservativ i sine konklusjoner (derav Twitter-navnet @konservativ) der han legitimerer at skoler bør ha lov til å betrakte PC og mobiler som «støy».

Den påfølgende debatten mellom kunnskapsministeren og Trond Giske (som nå leder Stortingets utdanningskomite) bød på flere gullkorn. Deriblant Giskes påstand om at kulepenner er drapsvåpen og at ingen som har smarttelefoner har noen sinne vært på «smarttelefonkurs.» Kunnskapsministeren svarte med å påpeke viktigheten av god gammeldags pugging som læringsmetode, hvor man best tilegner seg tyske verb som «..an auf, hinter, in….» osv.  Hvor på Giske poengterte at dette slettes ikke er verb, men preposisjoner, og at en slik pugging ikke fører til at man lærer seg å snakke språket. Debattantene viste tydelige forskjeller i sin oppfatning om kunnskap i skolen og læringsmetoder. Røe Isaksen representerte noe a la asiatisk terping og Giske snakket varmt om kritisk tenking som en viktig grunnleggende ferdighet. Kunnskapsministeren var videre opptatt av skoler og kommunens valgfrihet når det gjelder læremidler og hvilke forlag og utviklere de skal kjøpe fra. Giske la større vekt på statlige føringer og etablering av fellesressurser som NDLA. Den politiske debatten om ressurser i skolen kommer til å bli enda mer på dagsordenen når Ludvigsen-utvalget ferdigstiller sin rapport om fremtidens skole.

 

Etter lunsj var det duket for en av de to store internasjonale foredragsholderne på årets NKUL. Jose Ferreira, som er selve grunnleggeren av Knewton snakket om adaptiv læring- med et kritisk tilbakeblikk på historien, for å vise hvordan vi henger igjen i gamle læringsmønstre. Løsning: La elevene jobbe med digitale ressurser i et læringsmønster som er skreddersydd den enkelte. Ferreira viste noen animasjoner om hvordan Knewton kartlegger den enkelte elevens læring i en gitt periode. Jeg tenker på hvordan vi lærere kan bruke dette her til lands? Vil vi noen sinne få de rette digitale verktøyene til å gjennomføre adaptiv læring a la Knewton? En slik adaptiv læring er jo den optimale formen for tilpasset opplæring. Veien er likevel lang å gå både når det gjelder digital kompetanse og interesse blant skoleeiere, skoleledere og lærere. I tillegg har vi hensyn som personvern og opphavsrett som må tas i betrakting.

 

Til slutt vil jeg si noen ord om debatten rundt NDLA som oppsto underveis. Forlagene har naturlig nok utfordringer med at fylkeskommunene går sammen om en åpen plattform for læringsmidler. NDLA produserer ikke alt selv, det er mye innhold og teknologi som kjøpes fra utviklere. Forlagsbransjen må tenke nytt og innovativt på lik linje med musikkbransjen og flere andre bransjer. De kan ikke forvente at skolene skal bruke like mye midler til innkjøp av (analoge) læremidler i årene som kommer. Tenk på all den gratis kunnskapen som er et tasteklikk unna elevene. Det er nok tøft å overleve i et slikt marked, men det gjelder å tenke nytt: apper, pluss-tjenester og tjenester for adaptiv læring er veien å gå.

I morgen stikker jeg innom Gyldendal sin stand, It’s Learning m.fl.  I tillegg gleder jeg meg til å høre på foredraget til Howard Rheingold.  Nå derimot, er jeg straks klar for TeachMeet på Byscenen.

Too be continued…

Blogging i samfunnsfag – en relansering

I år som i fjor underviser jeg  en klasse i samfunnsfag på vg1.  Jeg har også startet opp med blogging i denne klassen. Sist skoleår ble det ikke til at elevene fikk mappvurdering, slik jeg hadde tenkt, og vi fikk heller ikke utnyttet potensialet i dette mediumet. Her kan du leste intensjonen bak blogging i samfunnsfag og mine tanker rundt dette. Årets mål er derfor en mer aktiv bruk av bloggene gjennom regelmessige oppdrag fra meg. Det kan være store og små oppdrag hvor de skal skrive noen ord om et tema, reflektere over en problemstilling eller rett og slett kommentere en nyhetssak. Første oppdraget de fikk var å opprette en blogg i wordpress og finne en funksjonell layout. Det ble noe felles gjennomgang og individuell oppfølging for at alle skulle komme i gang. Temaet for det første innlegget er følgende:

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent utsagn fra Gro Harlem Brundtland. Er du enig i dette? Trekk  linjer fra dette utsagnet til tematikken rundt Hanne Skartveits kommentar «Det tause opprøret» og påfølgende debatt om «Generasjon prestasjon» Skriv noen linjer hvor du reflekterer over å det være norsk ungdom i dag.

 

Jeg gleder meg til å lese bloggene, de første innleggene har allerede kommet inn. Jeg holder dere oppdatert!