Et digitalt løft i trondheimsskolen!

Etter et par måneder i ny jobb må det være lov å skryte litt av sin egen arbeidsplass:

Trondheim kommune tar digitalisering på alvor og har i flere år jobbet systematisk med å forbedre sine tjenester i tråd  med den teknologiske utviklingen. Dette gjennom blant annet etableringen av Digitalt førstevalg, som eget program for å forenkle og digitalisere tjenester til innbyggerne.

I skole- og oppvekstsektoren jobbes det også systematisk med både infrastruktur og kompetanse. Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble etablert for nærmere to år siden. Mange flinke folk fra ulike enheter samarbeidet om blant annet kartlegging av tekniske og pedagogiske muligheter og utfordringer med IKT i skolen. Det ble satt i gang flere piloter på både utprøving av utstyr og digitale verktøy, samt gjort flere kvalitative og kvantitative undersøkelser i skolene. Resultater og videre anbefalinger finnes i rapporten IKT i trondheimsskolen fra våren 2015. Jeg har fulgt prosjektet fra sidelinjen helt til midten av januar 2016. Da gikk prosjektet over til ordinær drift og jeg ble ansatt som prosjektleder, etter en utlysning så klart! Dermed ble det til at jeg søkte permisjon fra undervisningsstillingen jeg hadde i videregående skole.

To måneder er gått og jeg har lært veldig mye! Ikke bare organisatorisk, men også om mennesker og det å jobbe sammen i nettverk og prosjekter. Jeg er stolt av å få være med på laget og drive fram et digitalt løft i trondheimsskolen! Det er mye som skjer samtidig, men alt det nye som innføres har en rød tråd. Med langsiktig  planlegging og målrettet arbeid legges grunnlaget for utjevning av digitale skiller på og mellom skolene. Nødvendig infrastruktur og utstyr er på god vei, og gjør det mulig å fokusere på øving av digitale ferdigheter og kompetanseutvikling. Jeg tror at enkelte kommuner og fylker har en tendens til å se seg fornøyd med IKT-satsingen når kriterier som for eksempel egen PC til alle, eller Smartboards på alle klasserom er oppfylt. Etter mange år i videregående skole så vet jeg selv hvor tilfeldig og usystematisk bruken av IKT er. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner legger noen føringer, og bidrar til kompetansehevende tiltak i skolene. Som prosjektleder for IKT i trondheimsskolen vil jeg vise at vi tenker både trinnvis og helhetlig:

  • Oppgradering av trådløsnettet til skolene.
  • Økning av PC-tettheten (Chromebooks), med mål om minimum 1 per elev på 5. til 10. trinn og 1 per 2 elever på 1. til 4. trinn.
  • Tradisjonelle Windows-maskiner utfases og erstattes med Chromebooks, som har noen få sekunders oppstartstid og er en fullverdig PC med egenskaper vi kjenner fra nettbrett (webkamera, usb, touch-skjerm, nettbasert programvare).
  • Google Apps for Education (GAFE) til alle elever og lærere,  hvor hver enkelt har egen reklamefri Google-konto og verktøy som erstatter en tradisjonell kontorpakke (Office). Kommunikasjon, deling, samskriving og skylagring er noen av fordelene.
  • Implementering av trondheim.iktplan.no for samtlige skoler i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Dette gir en trinnvis øving i digitale ferdighet for elever allerede fra 1.trinn og ut 10. trinn.  Vår egen spesialtilpasning av iktplan gir mulighet til å tilpasse eksempler og tips til undervisningsopplegg ut i fra de plattformer som er rådende i kommunen, som GAFE og nettbasert pedagogisk programvare.
  • Oppstart av programmering som valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2016, som et ledd i ungdomsskolesatsingen, og som et differensieringtiltak utover de grunnleggende digitale ferdighetene.
  • Kurs og samlinger rettet mot skolenes ressurspersoner og lærere holdes flere ganger per semester både sentralt og lokalt.
  • I løpet av våren kommer en oppdatert plan for digital kompetanseutvikling i skolene for perioden 2016-2019, som gir et helhetlig bilde for skolene, hvor mål, ressurser og tiltak er samlet og  beskrevet nærmere, jf. rød tråd.

Trondheim kommune har mange gode arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging. Yammer, som gjerne omtales som Facebook for works, er flittig brukt, og her er det grupper for både  GAFE, IKT i  skolen, IKT veiledere, Oppvekst med flere. Både Yammer og Twitter inngår i kanalstrategien til prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Ikke alt går på skinner til enhver tid. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Det tar og skal ta tid å utfordre tradisjonell metodikk og endre måten man jobber på i  klasserommet. 21th century skills er ikke en trend, men en realitet. Skolene utdanner fremtidens arbeidstakere og per i dag er det en digital kompetansekløft mellom norsk skole og behovene i arbeidslivet. OECD påpeker også nettopp dette, og legger til at det er behov for en ny tilnærming for å dra nytte av teknologi i  skolen. Helst bør dette skje gjennom nasjonale satsinger:

«Technology is the only way to dramatically expand access to knowledge. To deliver on the promises technology holds, countries need to invest more effectively and ensure that teachers are at the forefront of designing and implementing this change,” Andreas Schleicher, OECD Director for Education and Skills.

Som alt annet handler IKT i skolen også om tidlig innsats. Dette mener jeg at Trondheim kommune tar på alvor. En gjennomtenkt IKT-satsing er viktig, og sammen med en meget dyktig gjeng jobber jeg for at elevene skal få grunnleggende digitale ferdigheter allerede på de første trinnene. Man må ha ferdigheter for å kunne utvikle kompetanse. Målet er at elevene i landets tredje største kommune har både digitale ferdigheter og digital kompetanse. Teknologi i skolen bør likevel karakteriseres som evolusjon, og ikke som revolusjon! Det er ikke noe revolusjonerende å ta del i samfunnsutviklingen.Vi bør heller ikke ha noen intensjon om et radikalt paradigmeskifte i skolen, annet enn å følge utviklingen. Mye handler om bevisstgjøring rundt IKT og læring. De viktigste ressursene for læring i skolen er fortsatt elevene og lærerne, men vi har flere muligheter og andre kompetansekrav i dagens samfunn. Bruk av digitale verktøy og tjenester er nødvendige i de fleste yrker og sektorer, gjerne både fagspesifikke og til kommunikasjon og markedsføring. Verktøykompetanse, samhandling, produksjon og kompetanseutvikling er, sånn jeg ser det, viktig i fremtidens skole (NOU 2015:8). Det er bare det at fremtiden er her allerede!

Så kjære (x)kolleger i vgs: Om noen få år vil dere møte elever med helt andre forutsetninger for digital læring. Jeg håper dere ivaretar og videreutvikler elevenes 21th century skills!  (google det…)

NB! Følg med på siste nytt om IKT i trondheimsskolen på Twitter: @iktskole_trd

Filmklipp:

Selv om jeg ikke er helt enig i alt denne forskeren sier, anbefaler jeg likevel å ta en titt på denne videoen som omhandler teknologi i skolen. Det var her jeg hentet inspirasjon om revolusjon vs. evolusjon:

Andre kilder:

IKT i trondheimsskolen: http://trondheim.kommune.no/content/1117712834/IKT%20i%20trondheimsskolen

OECD Education: http://www.oecd.org/education/new-approach-needed-to-deliver-on-technologys-potential-in-schools.htm

NOU 2015:8 Fremtidens skole: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Tanker om digital kompetanse i fremtidens skole

Skoleåret er for alvor i gang og jeg har omsider våknet opp fra blogg-dvalen jeg har hatt de siste par månedene. Da er det kanskje på tide å publisere den kladden jeg skrev etter at Ludvigsen-utvalget offentliggjøre sin rapport om fremtidens skole:

Ludvigsen-utvalget offentliggjorde nylig sitt arbeid fra de siste to årene, nemlig NOU 2015:8 Fremtidens skole. Som lærer er jeg selvsagt nysgjerrig på hvilke endringer utvalget mener er nødvendig for å tilpasse seg samfunnsutviklingen og møte arbeidslivets behov. Endringer i fag, både innhold og struktur, nødvendige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om teknologi er alle spennende områder. Jeg vil i denne omgang fokusere på det som gjelder teknologi og digital kompetanse.

Først en liten kuriositet. Ved å søke på «digital kompetanse» så forekommer dette uttrykket 32 ganger i utredningen, mens «digital» får 78 treff. Dette sier ikke så mye i seg selv, men viser at det er et tema som utvalget har betraktninger om. (Heldigvis. For da jeg søkte på «ledelse» i den offentlig utredningen om «Hindre for digital verdiskaping» fikk jeg 0 treff. Noe som er merkverdig. Akkurat som om at ledelse ikke har noe å si for digitalisering av offentlig sektor og hvordan man lykkes med å skape noe av dette).

Ludvigsen- utvalget mener at «teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene» (s. 10). Dette er i tråd med gjeldende læreplan fra 2006, hvor digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene. De påpeker imidlertid viktigheten av digital kompetanse i skolen da dette er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tenk bare på hvor viktig kildekritikk, digital kommunikasjon, digitale tjenester innen alt fra å bestille flybilletter, nettbank og skatt er.  Digitale verktøy og tjenester vil også variere mellom de ulike fagene. I noen fag er det aktuelt å lære seg simulatorer og spesifikk programvare, mens i andre fag er kanskje kildekritikk og skriveverktøy det viktigste. Ludvigsen-utvalget foreslår at viktig digital kompetanse, som sikkerhet og verktøykompetanse  integreres i ett eller få fag, med en tydelig ansvarsplassering. Jeg opplever selv at elever som er god på filmredigering,   apper  og sosiale medier mangler en del elementær verktøykompetanse som f.eks.  å lage regneark, formatering i word, lagring, og kjennskap til ulike filformater og størrelser. (Kanskje det som»før i tiden» var en del av «datakortet»). Med kunnskapsløftet forsvant Økonomi- og informasjonsteknologifaget i vgs. Det var her man lærte operasjonell digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget foreslå nå at en slik kompetanse bør plasseres til et gitt fag og ikke overlates til tilfeldighetene.

Paradoksalt nok så vektlegges verktøyaspektet i for stor grad i dagens digitale ferdigheter, i alle fall på papiret. Her brukes nok «digitale verktøy» synonymt med pc, nettbrett og digitalt kamera. Eller det med å skrive en tekst i word framfor papir. Utvalget mener at skolen har mye å hente på å integrere både verktøy og medier som en del av læringen i fagene. Det er også viktig å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i hvert enkelt fag, og ikke bare legge vekt på fellestrekk på tvers av fag.  Hvilken teknologi og hvilke digitale tjenester er viktige i matte? Hvilke maskiner og datastyrte verktøy vil være viktige å kunne i elektrofag? Hva med kompetanse i velferdsteknologi for elever på helse- og oppvekstfag?

Digital kompetanse er kanskje en av de mest dynamiske basisferdighetene, da behovet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen. Dessverre ser det ut til at skolene ikke er helt i takt ennå, men gjennom et mer målrette fokus fra både politikere, skoleeiere, lærerutdanning, samt lærere vil vi kunne bli bedre på dette området. Det er en forutsetning at lærerne får muligheten etterutdanning på dette området. Flere høyskoler og universiteter tilbyr allerede kurs av ulik størrelse. For elevenes del så er det også slik at høy teknologitetthet i skolen, samt gode digitale basisferdigheter bidrar til sosial utjevning og at de henger med på samfunnsutviklingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782

 

 

Smart læring – hva er det?

likeJeg er én av 30 lærere fra Sør-Trøndelag som tar videreutdanning i digital kompetanse dette skoleåret.  Kurset kalles «Smart Læring» og holdes av Prof. Arne Krokan fra NTNU.  Målet mitt er å kunne tilegne meg ny kunnskap, nye ferdigheter og nye opplevelser innen læring og læringsmetoder. Til å begynne med vil jeg derfor reflektere litt over hva jeg legger i betydningen av smart læring.

Smart læring assosierer jeg med å bringe ny teknologi inn i klasserommet. Det å utnytte denne teknologien innovativt og kreativt innen rammen av mitt fagfelt. Både jeg som lærer og mine elever bør være gjensidig involvert i denne prosessen. Det at læreren formidler pensum gjennom bruk av PowerPoint eller digital tavle er hverken innovativt eller særlig kreativt.  Det er fortsatt den samme gamle undervisningsformen, bare i en digital innpakning. Det er faktisk en svært kostbar form for kritt og tavle. Midt i all verdens utvikling og fremskritt er skolen som institusjon fortsatt ganske tradisjonell. Tygg litt på dette sitatet fra boka Smart Læring: «Tavlen, den viktigste læringsteknologien, ble oppfunnet i USA på tidlig 1800-tallet, da en lærer på et militærakademi satte sammen alle elevenes skriveplater slik at han kunne vise alle elevene noe samtidig, og på den måten slippe å skrive på hver enkelt elevs skriveplate» (Krokan 2012: 15)

Nå, 200 år etter, har alle elevene igjen fått sin egen digitale skriveplate (nettbrett, pc) hvor de faktisk har tilgang til mye mer enn det som befinner seg i lærerens hjerne. Likevel så foregår undervisningen stort sett på samme måte som ved det amerikanske militærakademiet for 200 år siden. Norske skolemyndigheter og lærere må da utnytte ressursene!  Det er frustrerende høre om at enkelte skoler legger restriksjoner for bruk av digital teknologi og nettressurser, som om det skulle være noe livsfarlig og helseskadelig (ja jeg vet at det er faktisk noen som mener det).  I verste fall er da skolen med på å skape digitale skiller blant den oppvoksende generasjonen.

Jeg er glad for at det på min arbeidsplass legges til rette for at jeg skal kunne skape det digitale klasserommet jeg selv ønsker. I denne bloggen skal jeg etter hvert gå mer detaljert til verks når jeg oppdager nye smarte måter å lære på. Generelt sett så kan dette dreie seg om:

Å lære elevene hvordan de kan lære, for eksempel ved å finne ting selv via nettressurser, framfor at alt faginnhold formidles fra tavlen eller prosjektøren.

Å ha korte introduksjonsøkter (gjerne i form av omvendt undervisning) hvor man deretter bruker tiden til diskusjon og research, interaktive spill og oppgaver.

Å la elevene få kompetansemål og selv forberede noe de skal formidle til hverandre. For eksempel ved å la elevene lage «pensum» sammen ved å samskrive i nettskyen.

Å la elevene utfordre hjernen gjennom bruk av spill, quiz, videoer, bilder, databaser, søkemotorer, sosiale medier ( ja faktisk Facebook og Twitter!! Jeg skal skrive et innlegg om dette senere)

La elevene få kunnskap om og ferdigheter innen bruk av nettressurser hvor de kan få svar på spørsmål, finne kilder, lage seg egne samlinger av fagstoff, samskrive med andre og utvikle egne produkter som er relevant i faget. Dette forutsetter at læreren selv har kunnskap, ferdigheter og holdninger som muliggjør en slik form for læring. Selv har jeg prøvd ut mye forskjellig gjennom mine år som medielærer og ikke minst de 15 mnd. som nettlærer, men målet er at det som til nå har vært «krydder i hverdagen» skal bli normen.   (Jeg har nok fortsatt en dragning mot PowerPoint :-O)

Jeg vil i tiden fremover legge ut noen opplegg jeg selv mener er smarte måter å lære på i mine fag. Følg meg videre og gi gjerne tips og kommentarer.

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.

Tanker om digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor er en pågående prosess som jeg har fattet stor interesse for gjennom mine masterstudier i offentlig forvaltning (MPA).  Studiet har gitt meg innsikt i hvordan ulike land ligger an i forhold til eGovernance, og sammenligning av nasjonale digitale handlingsplaner i Norge og Danmark. Digitalisering av offentlige tjenester er i høyeste grad i tråd med samfunnsutviklingen og et resultat av teknologiske framskritt. Likevel så er det til syvende og sist politiske føringer som ligger bak disse prosessene. Den rød-grønne regjeringen etablerte en nasjonal digital handlingsplan som innlemmer de fleste virksomheter innen offentlig sektor. Privat næringsliv og den generelle befolkningen vil også være viktige aktører i denne omveltningen. Det er disse som er målgruppe og brukere. Selv mener jeg at både næringslivet og privatpersoner bør i større grad involveres i slike prosesser og ikke ende opp som passive konsumenter av de offentlige tjenestene.

Det digitale samfunnet kan sees på som et gedigent sosialt eksperiment hvor folks adferd og holdninger kommer til syne på godt og vondt. Dette viser seg spesielt i forhold til bruken av sosiale medier og digitale spor mange etterlater seg på nett. Hvordan bør vi gå frem for å minske de digitale skillene som oppstår i befolkningen? Dagens ungdommer betegnes gjerne som «digitalt innfødte», men likevel er det slik at de stort sett er konsumenter av de digitale tjenestene, bare i noe større grad enn generasjonene over. Digital kompetanse i skolen dreier seg hovedsakelig om bruken, og det er her at endringer må gjøres. Norge har ressursene, både i form av teknologi og økonomi, men likevel ligger vi langt etter når det gjelder en slik kompetanse. Et eksempel er Estland som allerede har innført programmering som fag på grunnskolen, noe som gir elevene en helt annen kompetanse og innsikt i digitale nettverk og tjenester. Disse er fremtidens ingeniører som kommer til å være svært ettertraktet i Europa.

Det gjelder for Norge å se de enorme mulighetene som ligger i å utnytte den tilgjengelige teknologien til å gjøre samfunnet mer effektivt og bedre. Man skal imidlertid også være var for de mulige fallgruvene i den digitale verden.  Jeg har stort interesse og engasjement for nye digitale løsninger som kan være viktige verktøy i offentlig sektor, både innen skole, sykehus/helse, politi og NAV. Jeg kommer til å følge meg på hva som skjer innen de ulike sektorene og skrive litt om det her på bloggen min.

Tips til videre lesing:

How Estonia became E-stonia : http://www.bbc.co.uk/news/business-22317297

Bekymring for digitale skiller i norsk skole: http://ikt-norge.no/2012/03/sterkt-bekymret-for-digitale-skiller-i-skolen/

Digital Agenda Norge (Meld. St. 23 2012-2013): http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-23-20122013.html?id=718084

Velferdsteknologi: http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/velferdsteknologi-i-fokus.aspx