Luke 15: Ut på tur – Om bookingsider og detektivarbeid på nett

IMG_20161012_152319
«En bortgjemt strand . Bildet har jeg tatt ved en tidligere anledning»

Det er tidlig fredags morgen, og når du leser dette har jeg kommet et godt stykke på vei mot varmere strøk. Det blir bare for noen dager, det er jo snart jul. I dag vil jeg benytte anledningen å dele noen erfaringer rundt det å bestille reise på nett. Jeg har jo reist en del de siste årene, og benyttet meg av forskjellige digitale tjenester og søkemotorer i jakten på flybilletter og et sted å bo.

Jeg har forsåvidt tatt opp temaet tidligere, i innlegget jeg skrev sommeren 2014, les: Feriemodus 2.0, men den gangen ble det litt generelt om digital bruk i ferien.

Overnatting i leilighet eller hus

Jeg benytter fortsatt de samme tjenestene som i 2014: Homeaway.no, airbnb.no, housetrip.com, wimdu.com og feriebolig-spania.no, men jeg har utvidet listen litt etterhvert. En ting som det er greit å være oppmerksom på når det gjelder dissse sidene er at det kan være forskjeller på pris og utvalg alt etter hvilket domene du benytter. Da tenker jeg på landdomene.

For å bruke Homeaway som eksempel så er det noen forskjeller på homeaway.no  og den britiske homeaway.co.uk   Her har jeg opplevd at flere boliger har vært rimeligere priset på den britiske versjonen, i tillegg til at det har vært flere lå velge mellom der. Så det er ikke nødvendigvis noe automatikk i at boligene vises på alle landsidene til Homeaway. Homeaway er forøvrig et selskap med hovedkvarter i Texas.

En annen ting som jeg som «trofast kunde» har merket meg i løpet av de 4-5 siste årene, er at det bare blir flere og flere utleiefirmaer som også annonserer sine boliger på denne tjenesten. Tidligere var det stort sett privatpersoner. Dette gjelder også Airbnb og på andre tjenester. En konsekvens av det er jo et slags dobbet påslag på den opprinnelige prisen som folk skal ha for å leie ut boligen. De fleste av de digitale utleietjenestene tar et servicegebyr, som gjerne er en viss prosent av prisen. Det samme gjør nok det selskapet som leier ut boligen som legges ut på nett. Ved å gjøre et lite detektivarbeid kan du spare noen tusenlapper. For eksempel så fant jeg tidligere i høst en feriebolig på homeaway.no som hadde en leiepris på ukesleie + service/administrasjonsgebyr. Da jeg la inn navn og opplysninger for å sende en forespørsel, så dukket navnet på utleier opp, og  jeg kunne google meg fram til dette utleieselskapet direkte. Jeg  sjekket litt rundt og så at det var et lite, men seriøst selskap med utleieboliger i middelhavsområdet.  De annonserte også boligene på egen nettside, og jeg fant den boligen jeg var interessert i til en mye rimeligerere pris! I dette tilfelle bestilte jeg da direkte, og slapp Homeaway som fordyrende mellomledd.

Fordelen med Homeaway, Airbnb og de andre er jo at det er ganske trygt å bestille overnatting der. De er tydelige på betingelsene sine, både når det gjelder gebyr, avbestillinger og endringer. Dette er betingelser de har satt for både leietaker og utleier. I mange tilfeller så kan du også betale inn til Homeaway eller Airbnb, og utleier vil ikke motta pengene før «alt er i orden».  Jeg har aldri blitt lurt eller opplevd problemer ved å benytte disse tjenestene. En bra ting er at du kan skrive en «anmeldelse» på oppholdet i etterkant, slik at andre kan se hva du synes om boligen. På Airbnb så kan også utleier skrive en anmeldelse om deg, for å vise hvorvidt du er en leietaker til å stole på. Privatpersoner risikerer jo også en del ved å leie ut et rom eller hele huset sitt på nett. Tjenestene er sånn sett basert på tillit. En annen ting jeg liker med Homeaway er at det er lett å sortere på pris, sted og hvilke fasiliteter du vil ha (wifi, aircon, balkong, terrasse, parkering m.fl.). Airbnb er litt dårligere på fasiliteter. Du kan for eksempel ikke sortere på uteplass. Uteplass,  i form av veranda eller terasse,  er nemlig noe jeg og familien setter stor pris på når vi skal på ferie til varmere strøk. Det greit å ha et sted å være for de voksne om man har unger som legger seg tidlig.

Overnatting på hotell

De aller fleste av oss er nok ganske trygge og drevne på å bestille overnatting direkte på hotellets hjemmeside. Noen ganger kan det være verd å sjekke hvilken pris du kan få for samme hotellrom på en søketjenester som booking.com, hotels.no eller en enda mer utvidet søkemotor som trivago.com eller tripadvisor.com. De to sistnevnte søker gjennom flere sider på en gang. Her er det gjerne slik at hoteller eller søketjenester betaler for treff og du får en liten rabatt for å bestille gjennom den spesifikke siden. Dette er et marked med høy konkurranse på omsetning, pris og belegg, så det er gunstig å få annonsert og leid ut flest mulig rom til enhver tid. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at du får et dårligere rom om du bestiller gjennom booking.com enn ved å bestille direkte til hotellet. Du kan imidlertid ikke regne med å få registrert ditt bonuskort ved å benytte andre bookingtjenester. For å være helt sikker på hva du har bestilt, så skal du uansett ta med deg kvittering på reservasjonen med beskrivelse på rommet, romstørrelse og fasilitetene. Husk at det ikke er noen garanti på at bildene stemmer overens, fordi et hotell bruker gjerne illustrasjonsbilder fra de fineste rommene sine. Søketjenestene tjener penger på typiske ting som å tilby ulike rompriser med eller uten avbestilling, og med eller uten frokost. Sistnevne er noe de gjerne tar seg ekstra betalt for, og som kanskje er rimeligere å kjøpe direkte på hotellet. I tillegg så lever disse tjenestene også av annonser og er i høy grad «tilstede» på ulike nettsteder.  Det hender at hoteller blir utsatt for et viss «press» fra de som tilbyr slike søketjenester, og det kan jo være vanskelig å stå utenfor. Særlig om det gjelder å ikke bli tatt med på trefflista når noen søker på «Barcelona»,  byen der hotellet ligger.  Derfor gjelder det for oss forbrukere å være bevisst på at ikke alle hoteller er eller vil være med i søketjenester som booking.com og hotels.no. Du kan faktisk finne noen flotte hoteller uten å gå via disse sidene. Du kan også finne samme hoteller til en rimeligere pris ved å bestille direkte til hotellet, nettopp fordi de ikke vil betale for indekseringen. Utfordringene og mulighetene ligger også her i å gjøre et detektivarbeid.

Flyreiser

Når det gjelder flybilletter, så finner jeg gjerne disse gjennom kampanjer som flyselskapene har. Norwegian er jo god på å legge ut tilbud i ny og ne.  Men, flyselskapene samarbeider ikke alltid med hverandre, og det kan være mye å spare på både mellomlandinger og det å bytte selskap i løpet av strekningen.  Derfor benytter jeg meg ofte av digitale tjenester som Skyscanner og Finn. På disse sidene kan du legge inn begrensinger på reisetid, reisetidspunkt, antall mellomlandinger, pris og om du vil utforske andre nærliggende datoer gjennom en lavpriskalender. Men også her er det verd å merke seg at du ikke alltid finner alle mulige strekninger, spesielt om reisen inneholder mellomlandinger. Flyselskap og reisebyråer kan jo betale for å få gunstige plasseringer og treff på slike sider, som ved bruk av øvrige søkemotorer (bl.a. Google).

Vær en detektiv på nett!

Konklusjonen på dagens innlegg har to momenter. For det første så er det mye enklere enn før å bestille reisen selv på nettet. Det er (for) mange muligheter til å skreddersy etter eget ønske og behov. Prøv deg litt fram, og sammenlign treff på de ulike søketjenestene.  For det andre så krever dette en litt detektivarbeid og litt tid. Det kan være greit å kjenne til noen muligheter, og jeg håper at du som leser dette har fått noen nye tips og triks. Kanskje har du fått en påminnelse om at de mekanismene som gjelder for bruk av internett og digitale tjenester også er viktige når du skal bestille reise på nett. Det handler i grunn om kildevurdering og det å gjøre smarte søk. Hvem er utleieren? Hva kan jeg finne ut om denne? Hvilke betingelser gjelder? Les også lenkene og det med «liten skrift». Ser bildene ekte ut? Finner jeg de samme bildene i andre anonnser? (Kopier bildet og gjør et søk i Google bilder). Har noen andre bestilt denne boligen før? Har bookingsiden kontaktinfo eller telefonnummer? Har siden et system for å gi anmeldelser eller vurderinger? Kan jeg se når nettsiden ble etablert eller oppdatert? Hvilken type betaling krever de?

God digital dømmekraft er også viktig når du skal bestille reise. Du kan bli svindlet eller lurt, og når du skal reise så er det surt!  Hasta la vista og god helg. 😉

Neste innlegg kommer i løpet av mandag den 18. desember.

 

 

 

 

 

 

 

Om Personvern og Google (GSE) i skolen 

Det er vår og bloggsesongen er i gang! Etter en pinlig pause på drøyt et år skal jeg våkne opp fra bloggdvalen. Det har ikke vært mangel på tema å blogge om, tvertimot, men jeg har rett og slett ikke tatt meg tid.

IKT i skolen, personvern og skytjenester er hete tema for tiden. Derfor blir første innlegg en deling av en sak som stod på trykk i Klassekampen 12.04, der undertegnede sammen med Leif Cato Larsen (tjenesteforvalter GSE i TK), svarte på vegne av Prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Min personlige kommentar til saken er følgende: I Klassekampen 12.04 er det en oppklaring om de digital tjenestene vi har valgt for elever i Trondheim kommune. Dyktige fagfolk jobber tett og tverrfaglig i en åpen, kompetent og modig kommune. Det er viktig at vårt grundige arbeid innen blant annet datasikkerhet og personvern ikke blir avfeid med myter at «det er for liten kompetanse i kommunene». I tillegg har vi valgt en av to mulige skyløsninger, og selv er jeg litt lei av fokus på leverandøren (altså Google). Fokuser heller på innholdet i tjenesten, nye og enklere arbeidsmåter, og mulighetene for digital samarbeidslæring. Elevene skal få bedre digitale ferdigheter, lære seg både kildekritikk, dømmekraft og rustes for å møte et digitalt arbeidsliv. Kommunen har egen IKT-plan for skolene, og gode tiltak for opplæring og kompetanseheving. Synd at DET ikke har god nok nyhetsverdi for mediene.

Innlegget i Klassekampen:

Oppklaring om Google i trondheimssskolen

I Klassekampens artikkel “Personvernet opp i skyene» den 10. april blir det referert til trondheimsskolens bruk av G Suite for Education, og stilt spørsmålstegn ved om personvernet til elevene er ivaretatt.

Valget av denne skytjenesten har vært en lang prosess, både med testing, pilotering, innførings- og opplæringsprosjekt, og risiko- og sårbarhetsanalyser. Trondheim kommune mener, på bakgrunn av alle vurderingene vi har gjort, at personvernet til elevene er godt ivaretatt. Videre mener vi at data i G Suite for Education behandles trygt, sikkert og innenfor rammene av avtalen mellom kommunen og Google.

Det er viktig å poengtere at vi ikke benytter private Google-kontoer, men administrerte kontoer. Disse kontoene benyttes under helt andre vilkår enn standard private Google-kontoer. Avtalen mellom Google og Trondheim kommune beskriver hvordan overføring av personopplysninger og kundeopplysninger til tredjeland kan skje. Privacy Shield er en av mekanismene som beskytter personopplysningene til alle EU/ EØS-borgere i tilfeller der data overføres til USA. Avtalen oppklarer også det juridiske rundt virksomheter som er avhengige av transatlantiske dataoverføringer.

Vi har i forkant av anskaffelsen av G Suite for Education vært i dialog med Datatilsynet, der vi har forevist all dokumentasjon og beskrevet Trondheim kommunes bruk av løsningen. Det var ingen innvendinger rundt vår anskaffelse og det forberedende arbeidet vi hadde utført. Vår ROS-analyse og våre internkontrollrutiner er under jevnlig revisjon, og vi følger godt med på hvordan tjenesten utvikler seg. Vi deler også av våre erfaringer med andre kommuner. Med tanke på indeksering av data, som journalisten betegner som skanning, er Google forpliktet via avtalen til kun å benytte dette til forbedring av verktøy vi bruker i Google-løsningen. Google forplikter seg også til at absolutt alle opplysninger om eleven er fullstendig fjernet fra deres systemer ved avslutning av en konto.

Vi har tillit til at våre leverandører oppfyller sin del av de avtaler de inngår med kommunen. Men det er vårt ansvar som kommune å ha en gjennomtenkt bruk av de løsninger vi velger.

I artikkelen står det også at Google-verktøyene er gratis for skolen å benytte, men at kommunen må kjøpe nye maskiner for å bruke Google-verktøyene. Valget av G Suite for Education i trondheimsskolen er ikke økonomisk begrunnet. Begge aktuelle leverandører, Microsoft og Google, tilbyr verktøyene sine gratis til bruk i skolen.

Kommunen har ikke vært nødt til å kjøpe chromebooks for å bruke Google-verktøyene. De fungerer fint på alt fra Windows, Mac, iPad og til Android. Valg av chromebooks er begrunnet i at vi ønsker utstyr som starter raskt, er stabilt og understøtter læring ved hjelp av IKT. Elevene logger seg inn med Google-kontoen og får tilgang til sine verktøy direkte. I tillegg er en chromebook typisk billigere enn andre tilsvarende maskiner, noe som gjør at vi kan tilby elevene mer utstyr og høyere maskintetthet.

Elevenes Google-konto gir tilgang til verktøy som er nødvendig for å oppnå de digitale ferdighetene som er beskrevet i skolenes læreplan. Kontoen er også tett knyttet til elevens læringsplattform, og er et viktig verktøy i vurderingsarbeidet av elevene.

Trondheim kommune har fokus på å tilby trygge og veloverveide løsninger til elevene i trondheimsskolen. Vi holder oss oppdatert på viktige avtaler, ny teknologi og digital læring. Derfor har vi en helhetlig strategi for utstyr, digitale verktøy og kompetanseheving i skolen. For som vi sier i Trøndelag: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Les mer om IKT-satsingene på www.trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

Helse 2.0

Digitalisering av offentlige tjenester knyttes ofte til innsyn, skjema og bestilling  på hjemmesider til kommuner og statlige aktører innen skatt, arbeid og utdanning. Helse- og velferdssektoren er i stor vekst, og behovet for gode og effektive løsninger øker.  Dette er en mangfoldig sektor som krever særskilte hensyn til personvern og sikkerhet, og gjør at digitaliseringen byr på mange utfordringer. Imidlertid er en stadig større andel av informasjonsutvekslingen elektronisk og nye løsninger tas i bruk. Hele 96 % befolkningen (9-79 år)har tilgang til internett og 81 % av befolkningen (12 år og eldre) har egen smarttelefon. Norge er mer enn modent for digitale helsetjenester.  Målet er at vi i liket med danskene skal ha en elektronisk journal knyttet til den enkelte innbygger. I flg. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9. 2012-2013) har regjeringen som mål at:

– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Ta en titt på portalen www.helsenorge.no  som ble lansert i 2011. Helsenorge.no skal tilby informasjon om sykdom og behandling, veiledning til tjenestetilbudet og gi tilgang til egen helseinformasjon. Portalen skal også tilby gode selvbetjeningsløsninger ved timebestilling til fastlege og fornying av resepter. Per skrivende stund så er noen kommuner i Trondheim- og Stavangerområdene med i et pilotprosjekt om elektronisk kjernejournal. Informasjonen blir etter samtykke hentet fra offentlige registre, men brukerne kan selv supplere med nødvendig informasjon. Kjernejournalen vil gi helsepersonell livsviktig og kritisk informasjon om pasienter når det gjelder legemidler, allergier, sykdommer og tidligere behandlinger. Løsningen skal ivareta brukerens integritet og personvern, og skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for opplysningene for å få utført behandlingen – og selvsagt pasienten selv.

I Danmark har de kommet et stykke på vei i sin satsning på e-helse og velferdsteknologi. De har fått til velutviklede elektroniske pasientjournaler (EPJ) som er knyttet opp imot pasientenes id/personnummer på en slik måte at alt av behandlinger, undersøkelser, røntgen, resepter, medisiner, allergier etc. vil være lett tilgjengelig for autorisert personell. Brukerne kan selv gå inn å se hvem som har sett på informasjonen om dem. Siden 2011 har autorisert helsepersonell i Danmark har hatt tilgang til pasientenes medisinregister på nett. I Norge er det fortsatt ingen samordning mellom registre hos for eksempel kommunal legevakt, fastlege og sykehus. Pasienten må selv melde om endringer og medisinsk historikk. Etablering av kjernejournal er derfor et steg i riktig retning.

Danskene ligger også i forkant når det gjelder velferdsteknologi og e-helse i den private sfære. De har som mål å ta i bruk såkalt telemedisin i løpet av 2015. Kort fortalt så kan telemedisin eksempelvis være en monitor/skjerm i kronisk syke pasienters hjem. Da kan de ha «legevisitt» og få annen nødvendig informasjon og kommunikasjon via en skjerm hjemme i kjente omgivelser. Leger kan dermed nå raskere ut og kommunisere med flere pasienter pr. dag uten at noen av partene bruke tid på transport. Løsningen er både miljøvenning, tidsbesparende, kostnadsbesparende og effektiv. Naturlig nok vil mange peke på det kritiske aspektet som går på redusert mellommenneskelig kontakt. Men hjemmehjelpstjenester kommer altså i tillegg til dette. Telemedisinteknologien kan bidra til at flere eldre og andre pleietrengende føler seg trygge i eget hjem slik at færre havner på institusjon. I Norge er det også et mål om å tilby tjenester nær brukernes hjem. Et eksempel kan være mobilt røntgen hvor røntgenbilder tas på et sykehjem og tolkes av en spesialist via nett.

Velferdsteknologi handler både om å skape trygghet i hverdagen og å hjelpe den enkelte bruker med behandling, hverdagslig mestring og sosial kontakt. I dag så er kanskje trygghetsalarmen den mest kjente velferdsteknologien som er i bruk i Norge. Innovative løsninger må rettes mot brukerne men også i kontakten mellom aktørene i helse- og velferdssektoren. Myndighetene må finne løsninger som fremmer enhetlig men dynamisk kommunikasjon og samarbeid. Dette er en forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen fra 2012, der forholdet mellom kommune og stat er spesielt viktig.

Jeg ser på digitaliseringsprosjekter med stor interesse og vil derfor følge med på utviklingen videre. Til dere som bor i en av pilotkommunene til kjernejournalprosjektet anbefaler jeg at dere logger dere inn på helsenorge.no og «min helse» for å se hvilken informasjon som finnes.  De som har innspill til innhold og utforming av portalen kan besøke helsenorgebeta.net

 

Mer informasjon og kilder:

Helsenorge.no

Meld. St. 9. (2012-2013) Én innbygger – én journal.  Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/?docId=STM201220130009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=1

Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet.  Tilgjengelig: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf

Bildet er lånt fra KS  (http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi) 

«Hverdagsapp»

Stadig flere bedrifter og organisasjoner ser nytten av å opprette egne applikasjoner som et ledd i å nå ut til sine brukere/kunder. Jeg er alltid på utkikk etter de som er «litt utenom de vanlige» tjenestene som bank, butikker, reiser og annet som ofte har med salg å gjøre. Den som får min oppmerksomhet denne gang er «fotballappen» som vi bruker til å holde styr på min sønns fotballkamper, tider, resultater osv.

Dette synes jeg er god erstatning for utallige papirversjoner og excel-filer om kampoppsett og tider. Appen heter «Min fotball» og har allerede fått teringkast 5 fra VG, samt mange lovord i mediene. NFF lanserte denne appen allerede høsten 2012. Flere og og yngre lag har nå begynt å ta den i bruk. «Min fotball» fremstår som proff og gjør breddeidretten lett tilgjengelig. Man kan legge til flere lag, noe som er smart om man har flere barn eller barnebarn som spiller fotball. En enkel måte å holde orden på for både spillere selv, foreldre, besteforeldre og alle andre interesserte. (klikk på bildene for å få de større).

Eksempel på startside
Eksempel på startside
app2
Tid og resultater vises

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsbeskrivelse
Innholdsbeskrivelse

Blogging i samfunnsfag – en relansering

I år som i fjor underviser jeg  en klasse i samfunnsfag på vg1.  Jeg har også startet opp med blogging i denne klassen. Sist skoleår ble det ikke til at elevene fikk mappvurdering, slik jeg hadde tenkt, og vi fikk heller ikke utnyttet potensialet i dette mediumet. Her kan du leste intensjonen bak blogging i samfunnsfag og mine tanker rundt dette. Årets mål er derfor en mer aktiv bruk av bloggene gjennom regelmessige oppdrag fra meg. Det kan være store og små oppdrag hvor de skal skrive noen ord om et tema, reflektere over en problemstilling eller rett og slett kommentere en nyhetssak. Første oppdraget de fikk var å opprette en blogg i wordpress og finne en funksjonell layout. Det ble noe felles gjennomgang og individuell oppfølging for at alle skulle komme i gang. Temaet for det første innlegget er følgende:

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent utsagn fra Gro Harlem Brundtland. Er du enig i dette? Trekk  linjer fra dette utsagnet til tematikken rundt Hanne Skartveits kommentar «Det tause opprøret» og påfølgende debatt om «Generasjon prestasjon» Skriv noen linjer hvor du reflekterer over å det være norsk ungdom i dag.

 

Jeg gleder meg til å lese bloggene, de første innleggene har allerede kommet inn. Jeg holder dere oppdatert!

 

Tid for faglig og pedagogisk oppdatering?

Nå som august måned begynner å nærme seg slutten er det  slagordet «nytt år – nye muligheter» virkelig gjør seg gjeldene, i hvert fall for de som er tilknyttet utdanningssektoren. Det flommer over av kurstilbud for både lærere og studenter, enten man vil følge tradisjonell undervisning eller nettbaserte alternativer. Det er heller ikke slik at det som er på nett lenger bare er alternativer. Enkelte kurs tilbys nå bare på nett. I fjor fulgte jeg Arne Krokans «smart læring», som kombinerte samlingsbaserte aktiviteter med meningsutveksling, erfaringsdeling og innleveringer på nett. Jeg, sammen med 29 andre lærere fra videregående skoler i hele Sør-Trøndelag, var først ut med å gjennomføre dette interessante og lære(r)rike kurset. I år satses det også på en ren nettversjon i form av en mooc, noe som gjør det enda mer fleksibelt å holde seg faglig oppdatert. For mer info og påmelding her: http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/ . Min flinke kollega Bodil Hernesvold er med på å utarbeide kurset.

I kursets ånd vil jeg dele min egen eksamensbesvarelse her på bloggen min. Eksamen bestod nemlig av to deler, hvor man gikk sammen i grupper på 2-3 personer, og alle leverte en individuell del 1 og en gruppebesvarelse på del 2. Hvordan vurdering og innleveringer gjøres på mooc-versjonen vil nok noen av de kursansvarlige kunne svare på. (Ta kontakt med Bodil). Oppgaven for den individuelle delen besto altså i å planlegge, gjennomføre, presentere og reflektere over et digitalt undervisningsopplegg eller bruk av digitale tjenester i undervisningsøyemed.

Tema for min individuelle del var:

Hvordan kan digitale medier og digitale tjenester bidra til at elevene selv kan lære noe av “klipp og lim” ?– Et annerledes syn på reproduksjon, samproduksjon og kildebruk i skolen. 

Besvarelsen er tilgjengelig her: SOS6604 Smart læring eksamen del 1- Siw Olsen Fjørtoft

Jeg håper flere hiver seg på dette kurset eller prøver seg på en mooc eller to i løpet av året. Selv har jeg tenkt å følge denne moocen i animasjon og metode http://www.mooc.no/course/animasjon-og-metode/

 

Jeg holder dere oppdatert!

Feriemodus 2.0

Late dager på takterrassen.
Late dager på takterrassen.

Jeg tenkte det var på tide å skrive et innlegg til tross for at jeg er i feriemodus. En hektisk periode med eksamenkjør, karaktersetting og skoleavslutninger er over, og jeg er nå trygt plassert sammen med resten av familien i en liten landsby noen mil nord for Cadiz.

Det digitale følger meg også her; noen oppdateringer på sosiale medier i ny og ne, og sporadisk innom mail og nettaviser. Vi kom oss hit på en uproblematisk måte gjennom GPS på smartelefonen. Ungene har med nettbrett, og mannen har både smartelefon og PC med. Han må jobbe litt i ferien også. Alt er konsekvenser av digitaliseringen.  Vi prøver likevel å begrense bruken – alle fire. Jeg må likevel sette ned foten i blant for minst to av de andre. Det er visst ikke lett å «holde fingrene av fatet».

Feriehuset, som en gang var et vertshus, ble bestilt gjennom homeaway.no. Dette er et troverdig nettsted som jeg anbefaler til alle. Vi har leid flere boliger der gjennom årene. Det eneste minus er at ikke alle utleiere er like flinke til å oppdatere kalenderen sin, så det som tilsynelatende ser ledig ut kan være utleid. Jeg tror dette skyldes at de gjerne annonserer på flere nettsteder.

Jeg har brukt noen timer på å finne det rette huset for oss, og dermed pløyd gjennom de fleste tilsvarende nettsteder. Her kan nevnes housetrip.com, airbnb.no, wimdu.com og feriebolig-spania.no. De to førstnevnte vet jeg legger til et gebyr når du bestiller boligen, men det kommer frem av summen hvor mye dette er. Kan hende at de andre digitale tjenestene har skjult dette i prisen de opplyser om. Alle disse sidene er troverdige og sikre, de som leier ut hus verifiseres av tjenestetilbyder, og det er mulig for brukerne å legge inn en rating eller boliganmeldelse på lik linje med diverse hotellsider og tripadvisor. Mannen min mener at om jeg ikke hadde vært lærer burde jeg jobbe i reisebyrå. Jeg er visstnok «ekspert» på å gjøre et scoop i det digitale utleiemarkedet. Wifi og eget basseng har etterhvert blitt et fast søkekriterium, og vi ender gjerne opp med et hus litt unna allfarvei, men med svært gode fasiliteter og omgivelser. Dette til halvparten av prisen av hva et hotellrom eller hotelleilighet ville ha kostet. Reiselivsbransjen må nok gå nye veier til verks nå som folk gjerne bestiller fly og opphold via egne digitale tjenester på nett.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god sommer. Kan hende jeg kommer på noe annet digitalt jeg vil dele etter hvert.

Hasta la vista.

 

image
Et typisk landsbyhus på tre etasjer

 

Basseng
Til stor glede for både store og små
Patio
Patio – for den som behøver litt skygge