Om Personvern og Google (GSE) i skolen 

Det er vår og bloggsesongen er i gang! Etter en pinlig pause på drøyt et år skal jeg våkne opp fra bloggdvalen. Det har ikke vært mangel på tema å blogge om, tvertimot, men jeg har rett og slett ikke tatt meg tid.

IKT i skolen, personvern og skytjenester er hete tema for tiden. Derfor blir første innlegg en deling av en sak som stod på trykk i Klassekampen 12.04, der undertegnede sammen med Leif Cato Larsen (tjenesteforvalter GSE i TK), svarte på vegne av Prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Min personlige kommentar til saken er følgende: I Klassekampen 12.04 er det en oppklaring om de digital tjenestene vi har valgt for elever i Trondheim kommune. Dyktige fagfolk jobber tett og tverrfaglig i en åpen, kompetent og modig kommune. Det er viktig at vårt grundige arbeid innen blant annet datasikkerhet og personvern ikke blir avfeid med myter at «det er for liten kompetanse i kommunene». I tillegg har vi valgt en av to mulige skyløsninger, og selv er jeg litt lei av fokus på leverandøren (altså Google). Fokuser heller på innholdet i tjenesten, nye og enklere arbeidsmåter, og mulighetene for digital samarbeidslæring. Elevene skal få bedre digitale ferdigheter, lære seg både kildekritikk, dømmekraft og rustes for å møte et digitalt arbeidsliv. Kommunen har egen IKT-plan for skolene, og gode tiltak for opplæring og kompetanseheving. Synd at DET ikke har god nok nyhetsverdi for mediene.

Innlegget i Klassekampen:

Oppklaring om Google i trondheimssskolen

I Klassekampens artikkel “Personvernet opp i skyene» den 10. april blir det referert til trondheimsskolens bruk av G Suite for Education, og stilt spørsmålstegn ved om personvernet til elevene er ivaretatt.

Valget av denne skytjenesten har vært en lang prosess, både med testing, pilotering, innførings- og opplæringsprosjekt, og risiko- og sårbarhetsanalyser. Trondheim kommune mener, på bakgrunn av alle vurderingene vi har gjort, at personvernet til elevene er godt ivaretatt. Videre mener vi at data i G Suite for Education behandles trygt, sikkert og innenfor rammene av avtalen mellom kommunen og Google.

Det er viktig å poengtere at vi ikke benytter private Google-kontoer, men administrerte kontoer. Disse kontoene benyttes under helt andre vilkår enn standard private Google-kontoer. Avtalen mellom Google og Trondheim kommune beskriver hvordan overføring av personopplysninger og kundeopplysninger til tredjeland kan skje. Privacy Shield er en av mekanismene som beskytter personopplysningene til alle EU/ EØS-borgere i tilfeller der data overføres til USA. Avtalen oppklarer også det juridiske rundt virksomheter som er avhengige av transatlantiske dataoverføringer.

Vi har i forkant av anskaffelsen av G Suite for Education vært i dialog med Datatilsynet, der vi har forevist all dokumentasjon og beskrevet Trondheim kommunes bruk av løsningen. Det var ingen innvendinger rundt vår anskaffelse og det forberedende arbeidet vi hadde utført. Vår ROS-analyse og våre internkontrollrutiner er under jevnlig revisjon, og vi følger godt med på hvordan tjenesten utvikler seg. Vi deler også av våre erfaringer med andre kommuner. Med tanke på indeksering av data, som journalisten betegner som skanning, er Google forpliktet via avtalen til kun å benytte dette til forbedring av verktøy vi bruker i Google-løsningen. Google forplikter seg også til at absolutt alle opplysninger om eleven er fullstendig fjernet fra deres systemer ved avslutning av en konto.

Vi har tillit til at våre leverandører oppfyller sin del av de avtaler de inngår med kommunen. Men det er vårt ansvar som kommune å ha en gjennomtenkt bruk av de løsninger vi velger.

I artikkelen står det også at Google-verktøyene er gratis for skolen å benytte, men at kommunen må kjøpe nye maskiner for å bruke Google-verktøyene. Valget av G Suite for Education i trondheimsskolen er ikke økonomisk begrunnet. Begge aktuelle leverandører, Microsoft og Google, tilbyr verktøyene sine gratis til bruk i skolen.

Kommunen har ikke vært nødt til å kjøpe chromebooks for å bruke Google-verktøyene. De fungerer fint på alt fra Windows, Mac, iPad og til Android. Valg av chromebooks er begrunnet i at vi ønsker utstyr som starter raskt, er stabilt og understøtter læring ved hjelp av IKT. Elevene logger seg inn med Google-kontoen og får tilgang til sine verktøy direkte. I tillegg er en chromebook typisk billigere enn andre tilsvarende maskiner, noe som gjør at vi kan tilby elevene mer utstyr og høyere maskintetthet.

Elevenes Google-konto gir tilgang til verktøy som er nødvendig for å oppnå de digitale ferdighetene som er beskrevet i skolenes læreplan. Kontoen er også tett knyttet til elevens læringsplattform, og er et viktig verktøy i vurderingsarbeidet av elevene.

Trondheim kommune har fokus på å tilby trygge og veloverveide løsninger til elevene i trondheimsskolen. Vi holder oss oppdatert på viktige avtaler, ny teknologi og digital læring. Derfor har vi en helhetlig strategi for utstyr, digitale verktøy og kompetanseheving i skolen. For som vi sier i Trøndelag: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Les mer om IKT-satsingene på www.trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

Helse 2.0

Digitalisering av offentlige tjenester knyttes ofte til innsyn, skjema og bestilling  på hjemmesider til kommuner og statlige aktører innen skatt, arbeid og utdanning. Helse- og velferdssektoren er i stor vekst, og behovet for gode og effektive løsninger øker.  Dette er en mangfoldig sektor som krever særskilte hensyn til personvern og sikkerhet, og gjør at digitaliseringen byr på mange utfordringer. Imidlertid er en stadig større andel av informasjonsutvekslingen elektronisk og nye løsninger tas i bruk. Hele 96 % befolkningen (9-79 år)har tilgang til internett og 81 % av befolkningen (12 år og eldre) har egen smarttelefon. Norge er mer enn modent for digitale helsetjenester.  Målet er at vi i liket med danskene skal ha en elektronisk journal knyttet til den enkelte innbygger. I flg. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9. 2012-2013) har regjeringen som mål at:

– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Ta en titt på portalen www.helsenorge.no  som ble lansert i 2011. Helsenorge.no skal tilby informasjon om sykdom og behandling, veiledning til tjenestetilbudet og gi tilgang til egen helseinformasjon. Portalen skal også tilby gode selvbetjeningsløsninger ved timebestilling til fastlege og fornying av resepter. Per skrivende stund så er noen kommuner i Trondheim- og Stavangerområdene med i et pilotprosjekt om elektronisk kjernejournal. Informasjonen blir etter samtykke hentet fra offentlige registre, men brukerne kan selv supplere med nødvendig informasjon. Kjernejournalen vil gi helsepersonell livsviktig og kritisk informasjon om pasienter når det gjelder legemidler, allergier, sykdommer og tidligere behandlinger. Løsningen skal ivareta brukerens integritet og personvern, og skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for opplysningene for å få utført behandlingen – og selvsagt pasienten selv.

I Danmark har de kommet et stykke på vei i sin satsning på e-helse og velferdsteknologi. De har fått til velutviklede elektroniske pasientjournaler (EPJ) som er knyttet opp imot pasientenes id/personnummer på en slik måte at alt av behandlinger, undersøkelser, røntgen, resepter, medisiner, allergier etc. vil være lett tilgjengelig for autorisert personell. Brukerne kan selv gå inn å se hvem som har sett på informasjonen om dem. Siden 2011 har autorisert helsepersonell i Danmark har hatt tilgang til pasientenes medisinregister på nett. I Norge er det fortsatt ingen samordning mellom registre hos for eksempel kommunal legevakt, fastlege og sykehus. Pasienten må selv melde om endringer og medisinsk historikk. Etablering av kjernejournal er derfor et steg i riktig retning.

Danskene ligger også i forkant når det gjelder velferdsteknologi og e-helse i den private sfære. De har som mål å ta i bruk såkalt telemedisin i løpet av 2015. Kort fortalt så kan telemedisin eksempelvis være en monitor/skjerm i kronisk syke pasienters hjem. Da kan de ha «legevisitt» og få annen nødvendig informasjon og kommunikasjon via en skjerm hjemme i kjente omgivelser. Leger kan dermed nå raskere ut og kommunisere med flere pasienter pr. dag uten at noen av partene bruke tid på transport. Løsningen er både miljøvenning, tidsbesparende, kostnadsbesparende og effektiv. Naturlig nok vil mange peke på det kritiske aspektet som går på redusert mellommenneskelig kontakt. Men hjemmehjelpstjenester kommer altså i tillegg til dette. Telemedisinteknologien kan bidra til at flere eldre og andre pleietrengende føler seg trygge i eget hjem slik at færre havner på institusjon. I Norge er det også et mål om å tilby tjenester nær brukernes hjem. Et eksempel kan være mobilt røntgen hvor røntgenbilder tas på et sykehjem og tolkes av en spesialist via nett.

Velferdsteknologi handler både om å skape trygghet i hverdagen og å hjelpe den enkelte bruker med behandling, hverdagslig mestring og sosial kontakt. I dag så er kanskje trygghetsalarmen den mest kjente velferdsteknologien som er i bruk i Norge. Innovative løsninger må rettes mot brukerne men også i kontakten mellom aktørene i helse- og velferdssektoren. Myndighetene må finne løsninger som fremmer enhetlig men dynamisk kommunikasjon og samarbeid. Dette er en forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen fra 2012, der forholdet mellom kommune og stat er spesielt viktig.

Jeg ser på digitaliseringsprosjekter med stor interesse og vil derfor følge med på utviklingen videre. Til dere som bor i en av pilotkommunene til kjernejournalprosjektet anbefaler jeg at dere logger dere inn på helsenorge.no og «min helse» for å se hvilken informasjon som finnes.  De som har innspill til innhold og utforming av portalen kan besøke helsenorgebeta.net

 

Mer informasjon og kilder:

Helsenorge.no

Meld. St. 9. (2012-2013) Én innbygger – én journal.  Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/?docId=STM201220130009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=1

Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet.  Tilgjengelig: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf

Bildet er lånt fra KS  (http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi) 

«Hverdagsapp»

Stadig flere bedrifter og organisasjoner ser nytten av å opprette egne applikasjoner som et ledd i å nå ut til sine brukere/kunder. Jeg er alltid på utkikk etter de som er «litt utenom de vanlige» tjenestene som bank, butikker, reiser og annet som ofte har med salg å gjøre. Den som får min oppmerksomhet denne gang er «fotballappen» som vi bruker til å holde styr på min sønns fotballkamper, tider, resultater osv.

Dette synes jeg er god erstatning for utallige papirversjoner og excel-filer om kampoppsett og tider. Appen heter «Min fotball» og har allerede fått teringkast 5 fra VG, samt mange lovord i mediene. NFF lanserte denne appen allerede høsten 2012. Flere og og yngre lag har nå begynt å ta den i bruk. «Min fotball» fremstår som proff og gjør breddeidretten lett tilgjengelig. Man kan legge til flere lag, noe som er smart om man har flere barn eller barnebarn som spiller fotball. En enkel måte å holde orden på for både spillere selv, foreldre, besteforeldre og alle andre interesserte. (klikk på bildene for å få de større).

Eksempel på startside
Eksempel på startside
app2
Tid og resultater vises

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsbeskrivelse
Innholdsbeskrivelse

Blogging i samfunnsfag – en relansering

I år som i fjor underviser jeg  en klasse i samfunnsfag på vg1.  Jeg har også startet opp med blogging i denne klassen. Sist skoleår ble det ikke til at elevene fikk mappvurdering, slik jeg hadde tenkt, og vi fikk heller ikke utnyttet potensialet i dette mediumet. Her kan du leste intensjonen bak blogging i samfunnsfag og mine tanker rundt dette. Årets mål er derfor en mer aktiv bruk av bloggene gjennom regelmessige oppdrag fra meg. Det kan være store og små oppdrag hvor de skal skrive noen ord om et tema, reflektere over en problemstilling eller rett og slett kommentere en nyhetssak. Første oppdraget de fikk var å opprette en blogg i wordpress og finne en funksjonell layout. Det ble noe felles gjennomgang og individuell oppfølging for at alle skulle komme i gang. Temaet for det første innlegget er følgende:

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent utsagn fra Gro Harlem Brundtland. Er du enig i dette? Trekk  linjer fra dette utsagnet til tematikken rundt Hanne Skartveits kommentar «Det tause opprøret» og påfølgende debatt om «Generasjon prestasjon» Skriv noen linjer hvor du reflekterer over å det være norsk ungdom i dag.

 

Jeg gleder meg til å lese bloggene, de første innleggene har allerede kommet inn. Jeg holder dere oppdatert!

 

Tid for faglig og pedagogisk oppdatering?

Nå som august måned begynner å nærme seg slutten er det  slagordet «nytt år – nye muligheter» virkelig gjør seg gjeldene, i hvert fall for de som er tilknyttet utdanningssektoren. Det flommer over av kurstilbud for både lærere og studenter, enten man vil følge tradisjonell undervisning eller nettbaserte alternativer. Det er heller ikke slik at det som er på nett lenger bare er alternativer. Enkelte kurs tilbys nå bare på nett. I fjor fulgte jeg Arne Krokans «smart læring», som kombinerte samlingsbaserte aktiviteter med meningsutveksling, erfaringsdeling og innleveringer på nett. Jeg, sammen med 29 andre lærere fra videregående skoler i hele Sør-Trøndelag, var først ut med å gjennomføre dette interessante og lære(r)rike kurset. I år satses det også på en ren nettversjon i form av en mooc, noe som gjør det enda mer fleksibelt å holde seg faglig oppdatert. For mer info og påmelding her: http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/ . Min flinke kollega Bodil Hernesvold er med på å utarbeide kurset.

I kursets ånd vil jeg dele min egen eksamensbesvarelse her på bloggen min. Eksamen bestod nemlig av to deler, hvor man gikk sammen i grupper på 2-3 personer, og alle leverte en individuell del 1 og en gruppebesvarelse på del 2. Hvordan vurdering og innleveringer gjøres på mooc-versjonen vil nok noen av de kursansvarlige kunne svare på. (Ta kontakt med Bodil). Oppgaven for den individuelle delen besto altså i å planlegge, gjennomføre, presentere og reflektere over et digitalt undervisningsopplegg eller bruk av digitale tjenester i undervisningsøyemed.

Tema for min individuelle del var:

Hvordan kan digitale medier og digitale tjenester bidra til at elevene selv kan lære noe av “klipp og lim” ?– Et annerledes syn på reproduksjon, samproduksjon og kildebruk i skolen. 

Besvarelsen er tilgjengelig her: SOS6604 Smart læring eksamen del 1- Siw Olsen Fjørtoft

Jeg håper flere hiver seg på dette kurset eller prøver seg på en mooc eller to i løpet av året. Selv har jeg tenkt å følge denne moocen i animasjon og metode http://www.mooc.no/course/animasjon-og-metode/

 

Jeg holder dere oppdatert!

Feriemodus 2.0

Late dager på takterrassen.
Late dager på takterrassen.

Jeg tenkte det var på tide å skrive et innlegg til tross for at jeg er i feriemodus. En hektisk periode med eksamenkjør, karaktersetting og skoleavslutninger er over, og jeg er nå trygt plassert sammen med resten av familien i en liten landsby noen mil nord for Cadiz.

Det digitale følger meg også her; noen oppdateringer på sosiale medier i ny og ne, og sporadisk innom mail og nettaviser. Vi kom oss hit på en uproblematisk måte gjennom GPS på smartelefonen. Ungene har med nettbrett, og mannen har både smartelefon og PC med. Han må jobbe litt i ferien også. Alt er konsekvenser av digitaliseringen.  Vi prøver likevel å begrense bruken – alle fire. Jeg må likevel sette ned foten i blant for minst to av de andre. Det er visst ikke lett å «holde fingrene av fatet».

Feriehuset, som en gang var et vertshus, ble bestilt gjennom homeaway.no. Dette er et troverdig nettsted som jeg anbefaler til alle. Vi har leid flere boliger der gjennom årene. Det eneste minus er at ikke alle utleiere er like flinke til å oppdatere kalenderen sin, så det som tilsynelatende ser ledig ut kan være utleid. Jeg tror dette skyldes at de gjerne annonserer på flere nettsteder.

Jeg har brukt noen timer på å finne det rette huset for oss, og dermed pløyd gjennom de fleste tilsvarende nettsteder. Her kan nevnes housetrip.com, airbnb.no, wimdu.com og feriebolig-spania.no. De to førstnevnte vet jeg legger til et gebyr når du bestiller boligen, men det kommer frem av summen hvor mye dette er. Kan hende at de andre digitale tjenestene har skjult dette i prisen de opplyser om. Alle disse sidene er troverdige og sikre, de som leier ut hus verifiseres av tjenestetilbyder, og det er mulig for brukerne å legge inn en rating eller boliganmeldelse på lik linje med diverse hotellsider og tripadvisor. Mannen min mener at om jeg ikke hadde vært lærer burde jeg jobbe i reisebyrå. Jeg er visstnok «ekspert» på å gjøre et scoop i det digitale utleiemarkedet. Wifi og eget basseng har etterhvert blitt et fast søkekriterium, og vi ender gjerne opp med et hus litt unna allfarvei, men med svært gode fasiliteter og omgivelser. Dette til halvparten av prisen av hva et hotellrom eller hotelleilighet ville ha kostet. Reiselivsbransjen må nok gå nye veier til verks nå som folk gjerne bestiller fly og opphold via egne digitale tjenester på nett.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god sommer. Kan hende jeg kommer på noe annet digitalt jeg vil dele etter hvert.

Hasta la vista.

 

image
Et typisk landsbyhus på tre etasjer

 

Basseng
Til stor glede for både store og små
Patio
Patio – for den som behøver litt skygge