Luke 10: Digitalisering i skolen

Etter to dager bloggpause må jeg ty til mobilappen for å dele noen betraktninger etter debatten jeg deltok i på torsdag. Du lurer kanskje på hvor luke 8 og 9 tok veien? Vel, digitale julekalendere er mer sårbare for gjenglemte ladere, og det er vanskelig å skrive eller publisere uten strøm. Som trøst for min dårlige samvittighet, ble jeg minnet om at det tross alt hendte at en luke var tom før i tiden også. Spesielt de sjokoladekalenderene vi hadde på begynnelsen av 80-tallet. Jeg skal ikke spekulere videre på om det skyldtes fabrikasjonsfeil eller et søthungrig familiemedlem.. Irriterende var det uansett.

Torsdag 07.12 var det altså duket for debatt på Litteraturhuset i Trondheim, hvor temaet var digitalisering i skolen. Debattantene var Anders Fossen Trøan, lærer ved Jakobsli skole (Barneskole med 1:1 i dekningsgrad), Tor Bitustøyl, avdelingsleder ved Heimdal videregående skole, Bjørn Vassnes, forskningsjournalist, og undertegnede.

Etter en innledende runde ble det debatt i ca. en time, med påfølgende spørsmål fra publikum. Debatten ble tatt opp og vil bli sendt i NRK P2 en gang i framtiden. Vi ble oppfordret til å innlede kort om hva vi legger i digitalisering, og mulige positive og negative konsekvenser det har for skolen. Her er noen av mine betraktninger i etterkant:

Digitalisering i offentlig sektor har blant annet som mål å effektivisere manuelle prosesser, forenkle kommunikasjon og gjøre informasjon lettere tilgjengelig for innbyggerne. Reduksjon av kostnader er en ønskelig effekt av digitalisering.

Når det gjelder skolen, foretrekker jeg å snakke om IKT, og ikke digitalisering, ettersom fokuset bør være den pedagogiske forankringen. IKT er jo all informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Digitalisering kan fort assosiertes med effektivisering, automatisering av administrative systemer og å sette strøm på papiret. Noe som er litt på siden av pedagogikken og læringen i fagene.

Satsingen på IKT i skolen bør handle om tre ting: Utstyr, læremidler/ pedagogisk programvare, og lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.

IKT i skolen er så mye mer enn datamaskiner og ipad til alle elever. Tilgang til godt utstyr er selvfølgelig en forutsetning, men det stopper ikke der. Det er faktisk en av årsakene til at vi ikke har kommet lenger etter 20 år med internett, at det har stoppet nettopp der. Fylkeskommuner, kommuner eller skoler har hatt en lei tendens til å kjøpe inn datamaskiner og sagt «Værsågod, her har dere det dere trenger for å kunne lære elevene digital kompetanse og undervise på en fremtidsrettet måte i tråd med læreplanen.» Noen har lyktes, men flertallet har ikke fått noe nevneverdig ut av det. Så her får skeptikere rett i at IKT ikke fører til bedre læring, og at utenomfaglig bruk i timene er forstyrrende. Videregående skoler har gjerne vært først ut med full dekningsgrad av pcer, og har fått elever fra grunnskolen som ikke er særlig vant til å bruke data til faglige aktiviteter. Derfor må vi starte i riktig ende, med IKT på barneskolen.

Datamaskinen må dessuten fylles med innhold som gir mening i de enkelte fagene. Digitale læremidler, som supplerer eller erstatter papirboka, nettbaserte fagressurser, og simulatorer og teknologi hvor elever kan skape og utforske ulike tema. For å lykkes med dette er det behov for kompetanseheving. Læreren er viktig for elevenes læring, så økt fokus på lærerens digitale kompetanse kommer elevene til gode. Derfor er jeg glad for at noen av Norges største lærerutdanningsinstitusjoner får tilsammen 90 milloner over tre år for å satse på profesjonsfaglig digital kompetanse.

Ansvar for etter- og videreutdanning for de lærere som allerede jobber i skolen ligger hos skoleeier, altså fylkeskommuner og kommuner. Her kan man legge til rette for et kollektivt løft gjennom f.eks. å innføre Iktplan.no som et basisverktøy for alle skolene. Arbeidet med grunnleggende digitale ferdigheter må systematiseres, og skolene må prioritere å bruke fellestid til dette for planlegging og erfaringsdeling i personalet. Kommunen kan og bør arrangere nettverk/fagdager for skolenes utviklingsgrupper flere ganger i året. I tillegg til spesifikke kurs som går på opplæring i digitale verktøy, fagspesifikke kurs og tverrfaglige tema som f.eks digitale dømmekraft, kildevurdering, personvern m.fl.

To viktige ting som må til for å lykkes med en helhetlig satsing er ledelse og kontinuitet. Forankring hos ledelsen er et must. Rektor må være med! Hun må vise at dette er en viktig prioritering ved sette av tid og ressurser i personalet. Hun må være involvert i implementeringprosesser og være den som sparker igang det hele på sin skole.

Kontinuitet er den andre suksessfaktoren. Digital kompetanseutvikling er ikke noe engangstiltak. Sørg for oppfølging og møtearenaer både på kommunenivå og skolenivå. Etabler nettverk og ressurspersoner som skal jobbe med dette over tid. Gi rom for å prøve og feile, diskutere og prioritere. Bruk flere år.

Ankepunkene i debatten dreide seg om barnas læring og utvikling. Vassnes mener at barn gjør det dårligere på skolen etter datamaskinenes inntog, og at skjermbruk er direkte skadelig for utviklingen.

Det kan være vanskelig å argumentere mot de som starter setninger som «forsking sier at…, men så er jo det også et kjent grep som gjerne brukes i debatter. Når det gjelder skadelighet og spilleavhengighet så er jo dette reelt som ved all form for misbruk. Lar man en ungdom sitte 14-15 timer daglig foran en skjerm, så vil det få følger for både hode, skulder, kne og tå. Med påfølgende konsekvenser for søvn og deretter læring. Men å bruke betegnelser som» digital demens», bunner ut fra et inngrodd syn på læring der pugging av faktakunnskap er den foretrukne formen, og at søkemotoren til Google nå utfordrer denne innlæringsmetoden. Vassnes referer gjerne til den tyske forskeren Manfred Spitzer, som skriver om digital demens og farer ved å gi barna nettbrett. Les intervjuet med Spitzer i Dagbladet 28.10.2014. Edvard Moser og flere andre hjerneforskere er imidlertid ikke enig i at digitale medier gjøre oss dummere. «For utviklingen av digitale ferdigheter er det ikke skadelig å begynne tidlig. Om man starter i unge år, blir man mer kompetent.» Les mer i intervju i Gemini 04.11.2014.

Selv mener jeg at vi ikke må ha ensidig fokus på opplæring i bruk av digitale verktøy. Det å skape og utvikle produkter i samarbeid med andre gir god læring. Enten det dreier seg om å lage en presentasjon, en film, en samskrivingsprosess, eller programmere en robot. Videre så er kritisk tenkning og bevisstgjøring rundt egen bruk og digitale atferd med på å utvikle elevenes digitale kompetanse. For målet bør være nettopp det. Digital kompetanse utvikles over tid, og innebærer mer enn å ha de tekniske ferdighetene. Sånn sett er tanken om barn og unge som digitalt innfødte, og dermed kompetente, ganske feilslått. De kan være racere på apper og duppedingser, men mangle evnen til langsiktig kritisk tenkning, og har få eller ingen kunnskaper om kildevurdering på nett, opphavsrett, personvern, digitale spor og algoritmer. Dette er en del av pakken, som det er helt nødvendig at de får lære om på skolen. Jo lenger vi utsetter det, desto vanskelig blir det å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig å ha i møte med arbeids- og samfunnsliv.

Det at «vi voksne» klarer oss bra til tross for at vi ikke hadde IKT på skolen er dessuten en myte (på nivå med de få som lykkes i arbeidslivet uten skolegang, så da er ikke skole viktig..?). Det er dessverre for mange voksne som motbeviser denne myten gjennom sin digitale atferd i ymse kommentarfelt, ukritiske deling av tvilsomme nyheter, og gjennom å la seg lure av falske netthandelsider eller klikker på suspekte lenker på e-post…

Medieforsker Elisabeth Staksrud, ved Universitetet i Oslo, peker på at barn som har for store restriksjoner i nettbruk utvikler dårligere håndteringskompetanse, og kan være lettere utsatt for krenkelser og uønskede hendelser på nettet. Les mer om Staksrud og hennes forskning her.

Debatten om IKT i skolen er viktig å ta. Ikke for å diskutere enten-eller, for det toget har gått. Hvorfor skal jeg bruke IKT til akkurat dette temaet, denne timen eller undervisningsopplegget, er et spørsmål som lærerteamet og den enkelte pedagogen bør stille seg. Deretter hvordan skal vi gjøre det, slik at elevene kan lære bra eller bedre ved hjelp av teknologi. Dessuten er viktig å ha i bakhodet at Utdanningsdirektoratet har definert digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen, sammen med skriftlige og muntlige ferdigheter, og det å kunne lese og regne.

Noen ganger trenger pedagogen tips og triks fra andre, og kanskje kurs eller møteplasser for å trygge eller videreutvikle egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Her kan et sentralt støtteapparat i kommunen utgjøre en forskjell. Er det ikke fokus på IKT og læring, så blir det hele overlatt til ildsjelene på den enkelte skolen. Det har pågått på den måten i altfor mange år nå. Kommunene og fylkeskommunene må sette opp ekstratog for å hente de som kom forseint til forrige avgang. Regjeringen har dessuten lagt noen føringer for hva og hvordan i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.

Lekser i digitalalderen

Lekser i skolen er til stadighet gjenstand for offentlig debatt i tv, aviser og nettforum. Det diskuteres hvorvidt lekser har en reell læringseffekt, og om de bidrar til å skape større sosiale forskjeller. Et typisk syn er at lekser skal være gjennomgått stoff, altså repetisjon eller en fordyping av noe som læreren har gjennomgått i timen. Dette er typisk for det tradisjonelle synet på læring, og tar ikke høyde for de mulighetene som ligger i tilgangen til teknologi. Det føyer seg inn i rekken av kritt-og tavle pedagogikk, hvor elevenes kunnskapsunivers begrenses til lærerens egne kunnskaper, interesse og tid. Lekser skal jo ha en funksjon, og det må da være mulig å tenke  annerledes rundt lekser enn dette. Med all den teknologien vi har tilgjengelig bør det ikke være noe problem. (Les: Leksedebatt)

12085907_683d6a621e_z
Mattelekser på sitt mest kreative? Foto: Gene Han (CC Flikr)

Gi elevene konkrete oppdrag der de skal bruke digitale plattformer til å utforske et tema, finne ut av noe, lese om noe, lære om noe, skape noe.. Altså ulike former for omvendt undervisning, der elevene skal utforske nytt materiale som de kan diskutere med lærer og medelever i klasserommet dagen etter! Eller kanskje skape noe selv som de skal vise fram? F.eks. en sammensatt tekst eller en modell som de har konstruert ved hjelp av en digital ressurs.

Dette er da mye mer spennede og motiverende enn det tradisjonelle repetisjonsmaset. (Legg vekt på tradisjonelle, for repetisjon kan også være både gøy og nødvendig, men kan gjøres på må en så uendelig mer kreativ måte, men mer om det senere…les f.eks Skal vi  Kahoote?). Digitale lekser forutsetter tilgang til utstyr og infrastruktur, både på skolen og i hjemmet. Skolene skal stille nødvendig digitale verktøy til rådighet for å oppfylle kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Hjemmet bør heller ikke være noe problem da 99% av alle husholdninger med barn har tilgang til internett i hjemmet, og 97% i samme kategori har tilgang til pc (SSB 01.10.2015) . Skolene må tørre å tenke mer kreativt, og i hvert fall unngå å gi lekser fordi de tror det er noe alle . Tid er også en viktig faktor i leksedebatten, og her bør hver enkelt lærer tenke mer over omfanget. Elevene har da flere fag. Ofte kan det være nok med et kvarters tid om leksen er konsis nok.

Her er et knippe lekseforslag som lar seg gjennomføre på 15-20 minutter:

  • Se en undervisningsvideo som læreren har laget om et gitt tema. Ta notater.
  • Se en filmsnutt de får lenke til, følg med på nyheter eller nettaviser om et gitt tema
  • Skriv et blogginnlegg
  • Idemyldre om et tema- lage tankekart
  • Få henvisning til et konkret fagnettsted hvor de skal løse oppgaver eller lese noe
  • Gjør en digital quiz som læreren har laget.
  • Lage en digital quiz selv, som oppsummerer tema
  • Samskriv en tekst med en medelev

Jeg utfordrer herved deg som leser dette til å komme med forslag til en lekse som kan gjøres på 15-20 minutter.  Skriv gjerne hvilket trinn den egner seg for.

 

 

Bett 2016 – et tilbakeblikk

Fredag 22.01 tok jeg turen innom Bett (British Educational Training and Technology Show) som har vært arrangert i slutten av januar helt siden 1985! Jeg besøkte Bett sist gang i 2013, og da dro jeg gjennom NPed og var der i ei uke. I år hadde jeg litt knappere tid, men likevel nok til å få et godt overblikk i løpet av en lang dag.

Gammelt, nytt, lånt og blått

Bett arrangeres på gigantiske ExCeL, som byr  på hele 100 000 m2 messeområde inkludert 40 serveringssteder og flere hoteller. Her er det bare å forberede seg på mange kilometer med lett gange, og sørge for benytte seg av noen av de tilgjengelige spiseplassene underveis. Bett er professjonelt arrangert og har bra logistikk både med  hensyn til de som kommer og går. Det er fort gjort å registrere seg ved adkomst, men det aller beste er å printe ut og  ta med påmeldingen selv.

Utstillerne som møtte meg i  det jeg entret hallområdet var en lett blanding av kjente og  kjære varemerker og nyere alternativer. Dell, HP og Google kjenner vi godt til fra før. Nye utstillerne, som f.eks. Cambrionix, Airhead, og Muvizu, konkurrerer stort sett på det som går på programvare eller tilleggssutyr til veletablerte merker og hardware.

Denne analoge veggen til Google var meget populær!
Denne analoge veggen til Google var meget populær!

Produktene var alt fra prosjektører til pcer, 3d-skrivere, dockingstasjoner, apper for musikkfag, spesialpedagogikk, fremmedspråk og programmering. Et ganske vidt spekter kan man trygt si. I år var jeg mest på utkikk etter noen nye apper som passer til bruk i skolen. Jeg fant noen jeg som jeg vil teste ut før jeg blogger mer om dem.

Sammenlignet med for tre år siden så var det betraktelig flere 3d-printere og software knyttet til dette.  Og til min store forbauselse tilbydes det hav (litt for mye av det gode) av adminstrasjonsoftware for lærere for overvåkning av elevers testresultater, faglige progresjon osv.. Man skulle nærmest tro at man utvikler samme type programvare for lærere som for flygeledere.. De fleste jeg kjenner har hverken tid eller lyst til å ha et slikt monitorperspektiv ovenfor elevene sine, men vil heller bruke tida sammen med de i klasserommet. Det er sikkert mange som er uenige i meg her, men tilpasset opplæring kan altså fint gjøres uten hjelp av  datasystemer..

The Norwegian Classroom

Norge var godt representert med flere stands samlet i «The Norwegian Classroom» Her var mange gode norske merkevarer som Kahoot, Kikora, Gyldendal, It’s Learning, Visma m.fl. Jeg fikk snakket litt med flere av utstillerne her, og rakk en liten produktpresentasjon om  adaptiv læring. Jeg blir litt stolt over å se at vi gir god konkurranse på det internasjonale markedet innen både LMS, spillbasert læring, og programvare for språklæring og spes.ped. Vi har alle forutsetninger for å ligge i verdenstoppen innen teknologi, inkludert edtech.

The Norwegian classroom: Norske utstillere samlet under ett

 

Grit- et personlighetstrekk?

Jeg fikk med meg årets «Bettspiration» med Angela Lee Duckworth, som er kjent fra TED talk hvor 7,5 mill  har sett hennes forelesning. På Bett snakket hun også om grit, som vanskelig kan oversettes til norsk, men heller forklares som standhaftighet, utholdenhet og det å være motivert og målrettet over lang tid. Grit forklares som en god egenskap eller nærmest et personlighetstrekk hos mennesker som lykkes med å nå høye mål. Grit har ikke så mye med intelligens å gjøre, men er den «driven» som for eksempel gjør at noen blir olympisk mester innen en idrett der andre forblir middelmådige.

Overfører vi dette til skole og utdanning, så er det ikke nødvendigvis intelligens som gir gode resultater og karakterer, men grit. Elever må motiveres til å ikke gi opp og ikke slutte å jobbe med noe de synes er vanskelig. Den typiske oppfatningen til elev som er svak i matte er at han er «dum,» og derfor er ikke matte noe for han. Kanskje lyktes ikke foreldrene heller, så da innfinner han seg med at det må nok være arvelig. Ved å stimulere elevenes grit så får man dem til å fortsette å prøve, øve, feile, prøve på nytt og til og med se det som nødvendig å gå gjennom kjedelige og «meningsløse» undervisningsøkter for å oppnå noe på sikt. En fotballspiller som virkelig skal bli god i lagspill må samtidig trene mye alene, i all slags vær og vind, og terpe på egen teknikk!

De som klarer å bevare «griten» i seg er de som som ender opp som enere i sitt fag. Duckworth underbygget sitt poeng med mange vittige men nyttige illustrasjoner og sitater, fra både historiske personer og kjendiser. Blant annet en video av Will Smith der han i et intervju forklarte hvorfor akkurat han hadde lyktes som skuespiller. Han nektet å gi opp og var meget sta. For eksempel så var det ingen i verden som kunne vinne over han i live i en konkurranse som gikk ut på å løpe lengst på en tredemølle. Mange ville nok være både raskere og mer utholden, men han ville uansett ikke gi seg først, før han rett og slett døde på tredemølla. Det er selvsagt satt på spissen, men viser likevel litt av essensen med grit. For de som har evner og talent er det også slik at innsats og øving skal til for å bli enda bedre, og utvikle seg over tid. Det er nok mange barnestjerner som har mistet sin grit underveis, og ikke klart å videreføre sitt talent inn i voksenlivet.

Så hvordan stimulerer vi grit hos barn i skolen? Hvordan kan teknologi brukes til dette? (kommenter gjerne)

Duckworth
Angela Duckworth: Achievement= Talent x Effort

Bett 2017

Fikk du lyst til å dra til neste år? Her er noen tips du kanskje kan dra nytte av:

Nped har et meget bra opplegg som anbefales for de som har anledning til å være i London 5-6 netter. Da får du både hotell, travelcard (for London og omegn), en middag eller to, skolebesøk, og sosialt samvær med på kjøpet! Reiser du på eget initiativ? Bestill flybilletter senest nov/des for å få en god pris. Mange flyplasser i landet har direktefly. Selve inngangen til Bett er gratis, det er bare å registere seg på nett på forhånd. Bett har en egen app som bør lastes ned. Da har du enkel oversikt over stands, seminarer, og program dag for dag. Du kan i tillegg kommunisere med andre deltakere via appen.

Når du først er der..  Ta deg god tid, planlegg gjerne hvilke stands og seminarer du MÅ innom, og bruk resten av tiden til å spasere rundt i hallen og se om du blir inspirert. Gode sko er et must!   Påmeldingen for  2017 er allerede åpnet på http://www.bettshow.com/

 

 

Oppsummering av NKUL 2015

Jeg skrev følgende blogginnlegg etter dag 1 på NKUL. De påfølgende dagene ble nokså travle da jeg sprang mellom egne undervisningstimer og seminarer på NKUL.  Jeg rakk likevel å få med meg mye spennende. Blant annet TeachMeet, hvor lærere delte erfaringer og ideér fra hverdagen. Torsdag var jeg i salen under livestreamingen av Education Fast Forward, hvor Howard Rheingold innledet og ca. 11 deltakere fra alle kontinenter var med for å dele sine perspektiver. I tillegg var jeg innom mange stands og slo av en prat med forskjellige tjenesteleverandører. Her er noe bilder jeg knipset under årets NKUL ( fort og gæli med mobilkameraet)

wpid-wp-1431367705946.jpeg
Pirum åpnet showet
Debatt om skole og digitalisering med Røe Isaksen og Giske
wpid-wp-1431367680876.jpeg
Gøy med Kahoot fra NPed
wpid-wp-1431367656281.jpeg
Rockestemning på TeachMeet på Byscenen
Education Fast Fordward med bl.a. Howard Rheingold

Digitalisering- en tidstyv i skolen?

Tidstyver er på den offentlige dagsordenen, både fra politisk og administrativt hold. Jeg har derfor utfordret meg selv til å fundere litt over digitalisering i skolen, og se spesielt på forholdet mellom tidsbruk og  ny teknologi. Det er mange årsaker til at teknologi og digitalisering ikke fungerer optimalt i skolen. Før jeg går videre inn på det vil jeg vise noen endringer som har skjedd i løpet av de tolv årene jeg har jobbet på samme videregående skole:

  •  Bærbar pc til alle lærere
  •  Bærbar pc til alle elever
  •  Ubegrenset tilgang til utskrift og kopiering for alle
  •  Bort og vekk med alle overheader og  de fleste grønne tavler
  •  Fram med whiteboards og smartboard + prosjektører på samtlige undervisningsrom, både bilde og lyd.
  •  Læringsplattformer, først Fronter og sist It’s Learning for planer, klasseromsaktiviteter, prøver, fraværsføring m.m.
  • Digitale løsninger som Agresso for selv å legge inn reiseregninger, sensorhonorar, hente lønnsslipp m.m.

Hvilke effekter har så disse endringene? Jeg tar for meg noe av de mest vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver som jeg (og andre lærere) bruker digitale verktøy/tjenester for å utføre.  Tabellen under viser forskjellene fra det året jeg startet på nåværende skole til i dag:

Aktivitet 2003 2015 Resultat
Fraværsføring
Klasseliste på papir Lagre i ringperm
Klasseliste digitalt. Lagres på nett
Ingen tidsbesparelser, muligens mer bruk av tid på den digitale løsningen
Periode- og ukeplaner
På papir, helst skrevet på pc og printet ut til alle.
Digitalt på It’s learning, helst uke for uke, med tid, dato, varighet og tilknyttede kompetansemål som lastes inn fra udir.
Mer bruk av tid i 2015
 Undervisningsopplegg/  presentasjoner
Lysark eller ppt
ppt eller smartboard
 Omtrent like lang tid å lage begge deler.
 Klasseromsaktiviteter/ prosjekter
Utstrakt bruk av bøker, penn og papir, evt. innom pc-laben
 For det meste aktiviteter der elevene bruker egen pcer til å hente informasjon og produsere sammensatte tekster/blogger
 Setter av mer tid til egenstyrte elevaktiviteter i 2015 pga. alle mulighetene som fins.
 Fagsamtaler
 Muntlig, kryss av på klasseliste
 Muntlig, skal dokumenteres i egen vurderingsmodul  på It’s Learning der det er synlig at fagsamtale er avholdt.
 Dokumentasjonskravet har endret seg siden 2003, det er ikke teknologien sin skyld, men pga. mulighetene til kontroll og ettersyn brukes ofte de digitale tjenesten til nettopp dette.
 Prøver og innleveringer
Leverte i papir eller på mail.Skriftlig tilbakemelding på selve prøven
Leverer i It’s Learning eller i papirform.  Skriftlig tilbakemelding på selve prøven om papir, men skal også dokumenteres på It’s Learning. Opprette egne vurderingsskjema på læringsplattform.All vurdering skal ligge på læringsplattformen
 Bruker mye mer tid på dokumentasjon av gitt vurdering i 2015. Både underveisvurdering på innleveringer og prøver, og noen dobbeltføringer.
 Sensorhonorar/ reiseregninger o.l.
  Leverte på papir til kontoret eller fikk gjerne ferdig utfylt skjema til signering
  Må legge inn alt selv i Agresso. Ofte i kombinasjon med utskrift og innsending av papirutgave eller pdf-fil av samme dokument
 Bruker mer tid på slike ikke-pedagogiske administrasjonsoppgaver i 2015.

Konklusjonen vil være som hos mange andre virksomheter i offentlig sektor: Digitalisering av arbeidsoppgaver fører ikke til tidsbesparelser, men til økt tidsbruk på grunn av at etterspørselen av dokumentasjon har økt i takt med digitaliseringen. I tillegg har den ført med seg en økning i administrative oppgaver som tidligere var forbehold f.eks. kontormedarbeiderne. Dette skyldes til dels innsparinger og kutt i merkantile stillinger. Jeg forstår at mange lærere derfor får et negativt syn på plattformer som f.eks. «tidstyven» It’s Learning, og samtidig setter kaffen i vrangstrupen når de hører at de burde drive med innspilling av videoer, blogging, samskriving og kuratortjenester. De har vel nok med å holde elevene vekk fra Facebook og dataspill i timen.

Men, jeg forviler ikke! Det bør nemlig ingen lærere gjøre. Bak endringene  i dokumentasjonskrav ligger det politiske føringer, og det er ganske urimelig å skylde på teknologien for dette. Kampen om  «misbruk» av tid og teknologi må tas med myndigheter og politikere. Samtidig bør vi erkjenne at digitalisering i skolen ikke bør knyttes spesielt opp mot tid, men heller hvilke faglige og pedagogiske gevinster elever og lærere kan få ut av å bruke digitale tjenester. Tenk for eksempel på at tidligere var elevenes tilgang til kilder i skoletiden begrenset til det man fant på biblioteket. Bøker er bra, men alle vet det det kan stå dårlig til med utvalget i skolebibliotekene rundt om i landet. PCer kan og bør likevel brukes til mer enn å google ting  eller lage en PowerPoint-presentasjon. Tenk for eksempel på alle mulighetene som finnes for å dele fagstoff og produsere kunnskap sammen med andre. Hvorfor ikke bruke Facebook som møteplass for klassen? Hvorfor ikke dele fagstoff gjennom bruk av sosiale bokmerker? Hvorfor ikke lage tekster sammen i OneNote eller Google Docs? Hvorfor ikke lære matte eller historie gjennom nettbaserte spill?

Elevene er digitalt innfødte som ofte har god evne til å sette seg  inn i ny teknologi, multitaske og dele med andre. Dette er egenskaper som jeg synes vi benytter av oss av i for liten grad i norsk skole. Jeg minner meg selv om at jeg er med på å utdanne framtidens arbeidstakere, både når det gjelder sosiale, faglige og digitale ferdigheter. Det er ikke lenger noe datafag i skolen. Teknologi og digitalisering bør derfor integreres i alle fag. Vi må rett og slett følge med i timen og benytte oss av de mulighetene  som er tilgjengelige. Innledningsvis ramset jeg opp endringer som har skjedd på egen arbeidsplass. Mye bra teknologi er altså på plass, men det er ikke gitt at denne tas i bruk eller at man sparer tid. Teknologi og digitalisering  gir ingen gevinst for de som ikke evner å se de mulighetene som dette bringer med seg. Til høsten vil alle videregående skoler i mitt fylke gå ett steg videre ved å innføre byod (bring your own device) med mål om å fase ut elevpc-ordningen. Det kreves enda mer digital kompetanse fra både lærere og skoleledelse når elevenes enheter ikke lenger er enhetlige. Ved variasjon i form og format må man finne løsninger som fungerer for alle. Jeg ser på byod som en mulighet til at flere vil finne det fornuftig å ta i bruk delingstjenester, gratisprogrammer og programmer for nettbasert kommunikasjon som ikke krever nedlasting eller installasjoner.

Jeg er optimist og ser for meg at om 12 nye år, altså i 2027, så er skolene gode på digital delingskultur og delingsøkonomi, og at at vi ler av alle de tåpelige tidstyvene og dagens «ikke-så-smarte-digitale løsninger.»  Det er jammen meg  på tide, med tanke på at vi fortsatt bruker redskaper som ble funnet opp for flere hundre år siden..

sp4223e2

 

 

Helse 2.0

Digitalisering av offentlige tjenester knyttes ofte til innsyn, skjema og bestilling  på hjemmesider til kommuner og statlige aktører innen skatt, arbeid og utdanning. Helse- og velferdssektoren er i stor vekst, og behovet for gode og effektive løsninger øker.  Dette er en mangfoldig sektor som krever særskilte hensyn til personvern og sikkerhet, og gjør at digitaliseringen byr på mange utfordringer. Imidlertid er en stadig større andel av informasjonsutvekslingen elektronisk og nye løsninger tas i bruk. Hele 96 % befolkningen (9-79 år)har tilgang til internett og 81 % av befolkningen (12 år og eldre) har egen smarttelefon. Norge er mer enn modent for digitale helsetjenester.  Målet er at vi i liket med danskene skal ha en elektronisk journal knyttet til den enkelte innbygger. I flg. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9. 2012-2013) har regjeringen som mål at:

– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Ta en titt på portalen www.helsenorge.no  som ble lansert i 2011. Helsenorge.no skal tilby informasjon om sykdom og behandling, veiledning til tjenestetilbudet og gi tilgang til egen helseinformasjon. Portalen skal også tilby gode selvbetjeningsløsninger ved timebestilling til fastlege og fornying av resepter. Per skrivende stund så er noen kommuner i Trondheim- og Stavangerområdene med i et pilotprosjekt om elektronisk kjernejournal. Informasjonen blir etter samtykke hentet fra offentlige registre, men brukerne kan selv supplere med nødvendig informasjon. Kjernejournalen vil gi helsepersonell livsviktig og kritisk informasjon om pasienter når det gjelder legemidler, allergier, sykdommer og tidligere behandlinger. Løsningen skal ivareta brukerens integritet og personvern, og skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for opplysningene for å få utført behandlingen – og selvsagt pasienten selv.

I Danmark har de kommet et stykke på vei i sin satsning på e-helse og velferdsteknologi. De har fått til velutviklede elektroniske pasientjournaler (EPJ) som er knyttet opp imot pasientenes id/personnummer på en slik måte at alt av behandlinger, undersøkelser, røntgen, resepter, medisiner, allergier etc. vil være lett tilgjengelig for autorisert personell. Brukerne kan selv gå inn å se hvem som har sett på informasjonen om dem. Siden 2011 har autorisert helsepersonell i Danmark har hatt tilgang til pasientenes medisinregister på nett. I Norge er det fortsatt ingen samordning mellom registre hos for eksempel kommunal legevakt, fastlege og sykehus. Pasienten må selv melde om endringer og medisinsk historikk. Etablering av kjernejournal er derfor et steg i riktig retning.

Danskene ligger også i forkant når det gjelder velferdsteknologi og e-helse i den private sfære. De har som mål å ta i bruk såkalt telemedisin i løpet av 2015. Kort fortalt så kan telemedisin eksempelvis være en monitor/skjerm i kronisk syke pasienters hjem. Da kan de ha «legevisitt» og få annen nødvendig informasjon og kommunikasjon via en skjerm hjemme i kjente omgivelser. Leger kan dermed nå raskere ut og kommunisere med flere pasienter pr. dag uten at noen av partene bruke tid på transport. Løsningen er både miljøvenning, tidsbesparende, kostnadsbesparende og effektiv. Naturlig nok vil mange peke på det kritiske aspektet som går på redusert mellommenneskelig kontakt. Men hjemmehjelpstjenester kommer altså i tillegg til dette. Telemedisinteknologien kan bidra til at flere eldre og andre pleietrengende føler seg trygge i eget hjem slik at færre havner på institusjon. I Norge er det også et mål om å tilby tjenester nær brukernes hjem. Et eksempel kan være mobilt røntgen hvor røntgenbilder tas på et sykehjem og tolkes av en spesialist via nett.

Velferdsteknologi handler både om å skape trygghet i hverdagen og å hjelpe den enkelte bruker med behandling, hverdagslig mestring og sosial kontakt. I dag så er kanskje trygghetsalarmen den mest kjente velferdsteknologien som er i bruk i Norge. Innovative løsninger må rettes mot brukerne men også i kontakten mellom aktørene i helse- og velferdssektoren. Myndighetene må finne løsninger som fremmer enhetlig men dynamisk kommunikasjon og samarbeid. Dette er en forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen fra 2012, der forholdet mellom kommune og stat er spesielt viktig.

Jeg ser på digitaliseringsprosjekter med stor interesse og vil derfor følge med på utviklingen videre. Til dere som bor i en av pilotkommunene til kjernejournalprosjektet anbefaler jeg at dere logger dere inn på helsenorge.no og «min helse» for å se hvilken informasjon som finnes.  De som har innspill til innhold og utforming av portalen kan besøke helsenorgebeta.net

 

Mer informasjon og kilder:

Helsenorge.no

Meld. St. 9. (2012-2013) Én innbygger – én journal.  Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/?docId=STM201220130009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=1

Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet.  Tilgjengelig: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf

Bildet er lånt fra KS  (http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi) 

Feriemodus 2.0

Late dager på takterrassen.
Late dager på takterrassen.

Jeg tenkte det var på tide å skrive et innlegg til tross for at jeg er i feriemodus. En hektisk periode med eksamenkjør, karaktersetting og skoleavslutninger er over, og jeg er nå trygt plassert sammen med resten av familien i en liten landsby noen mil nord for Cadiz.

Det digitale følger meg også her; noen oppdateringer på sosiale medier i ny og ne, og sporadisk innom mail og nettaviser. Vi kom oss hit på en uproblematisk måte gjennom GPS på smartelefonen. Ungene har med nettbrett, og mannen har både smartelefon og PC med. Han må jobbe litt i ferien også. Alt er konsekvenser av digitaliseringen.  Vi prøver likevel å begrense bruken – alle fire. Jeg må likevel sette ned foten i blant for minst to av de andre. Det er visst ikke lett å «holde fingrene av fatet».

Feriehuset, som en gang var et vertshus, ble bestilt gjennom homeaway.no. Dette er et troverdig nettsted som jeg anbefaler til alle. Vi har leid flere boliger der gjennom årene. Det eneste minus er at ikke alle utleiere er like flinke til å oppdatere kalenderen sin, så det som tilsynelatende ser ledig ut kan være utleid. Jeg tror dette skyldes at de gjerne annonserer på flere nettsteder.

Jeg har brukt noen timer på å finne det rette huset for oss, og dermed pløyd gjennom de fleste tilsvarende nettsteder. Her kan nevnes housetrip.com, airbnb.no, wimdu.com og feriebolig-spania.no. De to førstnevnte vet jeg legger til et gebyr når du bestiller boligen, men det kommer frem av summen hvor mye dette er. Kan hende at de andre digitale tjenestene har skjult dette i prisen de opplyser om. Alle disse sidene er troverdige og sikre, de som leier ut hus verifiseres av tjenestetilbyder, og det er mulig for brukerne å legge inn en rating eller boliganmeldelse på lik linje med diverse hotellsider og tripadvisor. Mannen min mener at om jeg ikke hadde vært lærer burde jeg jobbe i reisebyrå. Jeg er visstnok «ekspert» på å gjøre et scoop i det digitale utleiemarkedet. Wifi og eget basseng har etterhvert blitt et fast søkekriterium, og vi ender gjerne opp med et hus litt unna allfarvei, men med svært gode fasiliteter og omgivelser. Dette til halvparten av prisen av hva et hotellrom eller hotelleilighet ville ha kostet. Reiselivsbransjen må nok gå nye veier til verks nå som folk gjerne bestiller fly og opphold via egne digitale tjenester på nett.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god sommer. Kan hende jeg kommer på noe annet digitalt jeg vil dele etter hvert.

Hasta la vista.

 

image
Et typisk landsbyhus på tre etasjer

 

Basseng
Til stor glede for både store og små
Patio
Patio – for den som behøver litt skygge

 

 

Å være nettlærer

Jeg har fått flere spørsmål om hvordan det er å være nettlærer. Det inspirerte meg til å reflektere litt over egen praksis og dele dette på bloggen. Jeg har nå undervist i STFK nettskole i 2 år og har gjort meg erfaringer om forskjeller, muligheter og utfordringer i forhold til vanlig klasseromsundervisning. I nettskolen underviser jeg  i samfunnsfag i  20% stilling (jeg har 80% i vanlig vgs).

Hva er annerledes i forhold til vanlig undervisning? Det opplagte er jo selvsagt at det ikke er krav til  fysisk tilstedeværelse, noe som gir mulighet til at både elever og lærer kan jobbe med faget på de tidspunkt som passer dem. (Unntaket er selvsagt ved live-streaming eller avtale nettmøter).  Nettundervisning er på så måte svært fleksibelt med hensyn til tid og rom.  Jeg fører ikke fravær eller tar opprop. Likevel har jeg mulighet til å se når elevene sist var pålogget og hvilke tidspunkt de leverer inn oppgaver.

Som nettlærer bruker jeg ganske mye tid på produksjon av undervisningsmateriale og øvinger/oppgaver. Disse er gjerne mye mer gjennomtenkt og planlagt enn ordinær undervisning. Etter at materialet er publisert så vil det jo «alltid være der» på lik linje med med mye annet som deles på nett.  Fordeler er jo blant annet at materialet er mer presist. Jeg «veier mine ord» før jeg publiserer det, ettersom jeg ikke kan lese elevenes ansikter og spontane reaksjoner. Det gjelder å unngå tvetydigheter. Er det noe de lurer på så vil elevene likevel  sende en melding eller mail. En ulempe kan jo være den spontaniteten som man har mulighet til i en klasseromssituasjon, både med hensyn til tema, metode og reaksjoner. Likevel mener jeg at nettundervisning har gjort meg mer bevisst på nettopp dette med metodikk og hva som fungerer og ikke. Et godt digitalt undervisningsopplegg vil kunne brukes flere ganger, og kan lett oppdateres til  en ny versjon. Fordelen med digitalt fagstoff er at det er lett tilgjengelig for elevene, det er dynamisk og kan lett oppdateres. Jeg kan også gi elevene muligheten til å samprodusere lærestoff med meg og hverandre. I min klasse har elevene ingen lærebok i faget. Alt er produsert av meg eller andre og digitalisert. Jeg bruker mapper og moduler i It’s learning og en digital planlegger som basis for å strukturere tema og kompetansemål. Tid og frister er relativt fleksible. Jeg har stort sett voksne elever, hvor mange er i full jobb, så fleksibilitet er helt nødvendig for å kunne gjennomføre. Fordeler med asynkron tilgang til lærestoff er at  det er mulig å se, høre og lese ting om igjen uten å måtte avbryte læreren. Det er heller ingen elever som sitter bakerst i klassen og ikke får med seg hva som foregår på tavla. Jeg som lærer bruker ikke tid på gjentakelser eller sanksjoner på atferd og støy. Jeg merker heller ikke om noen setter på pauseknappen eller bruker lang tid på å lese et dokument.Ved videosamtaler kan det riktig nok forekomme teknisk støy, men det har likevel sjelden samme konsekvens for elevenes læringsutbytte, da det ikke er noen begrensinger i kontakten med meg eller tilgangen til det digitaliserte læremateriale.Jeg har hyppig kontakt med nettelever via mail og chatteprogrammer. Terskelen er lav for elevene når det gjelder å stille spørsmål eller gi tilbakemelding. Sånn må det også være når man har begrensede muligheter til å møtes ansikt til ansikt. Nettskolen har en policy som går ut på å respondere på henvendelser innen 24 t på hverdager. Det oppfyller vi- og vel så det. All undervisning, vurdering og progresjon i faget er tilgjengelig for både elever og lærer og det er lettere å holde styr på dette. For min del er det deilig å slippe den ellers litt store papirbunken som man lett opparbeider seg gjennom et år i et fag. Det formelle kravet  til dokumentasjon er det samme uansett undervisningform, og nå går flere og flere skoler inn for digitalisering av slik dokumentasjon uansett.

Det å være nettlærer er fleksibelt, spennende og gir en unik mulighet til utforske stadig nye  metoder gjennom å kombinere tradisjonelt fagstoff med moderne teknologi. Det gir også mange muligheter i forhold til hvordan elevene skal tilegne seg kunnskaper. Det er ikke jeg som sitter på fasiten, de får selv mulighet til å søke-lære, utforske, produsere og utvikle kunnskap og holdninger. Jeg opparbeider meg en digital kompetanse og en annen måte å tenke læring på, som jeg også drar nytte av i et vanlig klasserom og i samfunnslivet forøvrig.

Tips: Min nettlærerkollega, LektorThomas, underviser i Kjemi i STFK nettskole og har blogget litt mer konkret om hvordan han underviser i sitt fag.

Digital ledelse på dagsorden

Ordsky med master

Det er på tide å sette mer fokus på digital ledelse, en ledelsesdisiplin som er en konsekvens av teknologisk utvikling i arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Digital ledelse? Nei, det er ikke snakk om ledelse via videokonferanser eller bruk av digitale hjelpemidler. Det handler om å lede en virksomhet hvor det pågår små og store digitaliseringsprosesser. Det gjelder altså stort sett alle virksomheter i offentlig  sektor. Jeg er opptatt av at vi skal utnytte og utvikle den teknologien vi har tilgjengelig, og bevisstgjøring rundt betydningen av ledelse er en viktig start. Jeg har nettopp levert en master i public administration hvor jeg har gått i dybden på dette. I den anledning har jeg også publisert en kronikk i Kommunal Rapport 08.04 hvor jeg trekker ut noen generelle tanker og konklusjoner. Kom gjerne med innspill på forhold som angår tema. Selve masteravhandlingen vil jeg også kunne publisere her på bloggen etter hvert.

 

 

Padlet- den digitale veggplakaten

Hvilket klasserom har vel ikke vært prydet med fargerike og mer eller mindre forseggjorte plakater? Papp, saks og lim kan selvsagt være gøy det, og elevene får muligheter til å utfolde seg kreativt. Som ved mye annet finnes det altså her et digitalt alternativ. Den trauste veggavisa kan byttes ut med Padlet – som er garantert fri for lim, tape, og skjeve utklipp. Det digitale alternativet gir også mulighet til å rette opp skrivefeil, variere skrifttype og fargebruk. Ved timens slutt slipper man dessuten rydding, pulter med størknet lim og sprittusj, og irriterende små papirbiter «strødd» over alt. En vinn-vinn situasjon for alle som er direkte eller indirekte involvert i prosjektet. Dessuten er Padlet et miljøvennlig alternativ, og kan «gjenbrukes» i mange år framover.

huskelapperPadlet krever ingen pålogging og det er enkelt å lage en veggplakat som alle kan få tilgang til.  Gå inn på padlet.com.  Det er enkelt og selvinstruerende hvordan man kommer igang.  Ved å bruke «modify wall» kan du selv legge inn tema, tittel og egen padlet-adresse.  F.eks. http://www.padlet.com/wall/historievg3.  Gi elevene adresse, og vips så er de klar for å legge til ting til veggen. Padlet fungerer like godt med alle enheter, både pc, tablet og smarttelefoner.

Tips til bruk: Elevene kan oppsummere tema eller kapittel fra pensum. De kan skrive stikkord, laste opp bilder eller andre filer til veggavisen.  Padlet kan også brukes som galleri, der elevene publiserer tekster, bilder eller annet de selv har laget.

padlet galleriBilde over viser et galleri hvor mine elever lastet opp forsider på ulike magasiner som de selv har laget ved hjelp av pixlr, gimp eller photoshop