Luke 2: Om nyhetsfeed og personvern på Facebook

Det er lørdag 2. desember og juleforberedelsene er sikkert godt i gang for mange. Dagens tips er et «lavterskeltilbud» til de som irriterer seg over diverse ting i nyhetsfeeden, og andre mekanismer på Facebook.

Alle har vel ei tante som legger ut litt for mange bilder av julebaksten sin, eller en tidligere klassekamerat med stor lidenskap for (gjesp) gamle biler. I tillegg kommer alle forslagene til sider og bedrifter som noen av vennene dine følger på Facebook.

Du kan på enkelt vis redusere antall forslag og innlegg i nyhetsfeeden ved å klikke på de tre små prikkene som du finner øverst til høyre på innleggene. Da får du opp flere valg, som for eksempel «se færre slike annonser», «rapportere innlegg» (om det er støtende innhold) eller «slutt å følge Lars Arne, men fortsette å være venner». Sistnevnte er bra om du vil beholde vennskapet på Facebook, men ha færre statusoppdateringer fra personen i nyhetsfeeden din. Noe jeg selv regner med skjer som konsekvens av denne julekalenderen.. 🙂

Facebook brukes til mye og mangt, og det er ikke noen riktig eller feil måte. Men det gjelder likevel å være litt på vakt for det som fremstår som uskyldig morro. Et eksempel er Name tests, som fortsatt ser ut til å være en populær tidtrøyte for en del på FB.. Ved å bruke denne tjenesten godtar man en rask scan i profilen sin, og utleverer mye informasjon som navn, alder, kjønn, bilder, statusoppdateringer, likes og vennelister m.m, for å f.eks. vite hvilket dyr de har vært i et tidligere liv, eller hvem de bør ha med seg på en øde øy.. Gå gjerne inn på innstillinger- apper- for å se om du bør ta en opprydding på hvem som har tilgang til hva.

En annen ting er all den spredningen av useriøs informasjon og tvilsomme nyhetssteder. Fake news og alternative fakta kommer jeg til å skrive om i et eget blogginnlegg..

Avslutningsvis vil jeg minne om at det finnes mange muligheter for å både redusere og å øke sitt publikum på FB. Du kan for eksempel velge for hvert enkelt innlegg du poster om det skal være offentlig, for venner, eller for et enda et mer begrenset publikum. I tillegg kan du velge om andre skal se ting i nyhetsfeeden eller ikke, som for eksempel når du bytter profilbilde, får en ny venn, eller at noen har delt noe på tidslinjen din.

Bilde: Personverninstillinger

Så får vi gamliser bare fortsette med den kjære fjasboka, mens ungdommen i større grad holder seg unna både likes og statusoppdateringer til fordel for snapper og apper med raskere respons og mer flyktig innhold.

Bilde: Når du ska publisere et innlegg kan du velge hvem som skal være mågruppa.

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Ja til mer Facebook i timen!

Facebook er fortsatt verdens mest populære sosiale medium, og til tross for fjorårets spådommer er  dette noe ungdom (såvel som voksne) bruker daglig. Mange lærere, inkludert meg selv, har egne grupper på FB der de gir beskjeder og informasjon til elevene. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan bruke Facebook ut over dette, blant annet som «nettavis» for kontinuerlig publisering av nyhetsnotiser, og deling/meningsutveksling om fagrelaterte emner og lenker.

Denne uken ville jeg prøve ut hvordan Facebook egner seg til repetisjon av fagstoff. Jeg forberedte ti spørsmål fra de aktuelle kapitlene i samfunnsfag, for å publisere ett til to av gangen i FB-gruppen vår. Elevene ble delt inn i grupper på fire elever, hvor det eneste hjelpemiddelet var én pc eller mobil pr. gruppe. Straks jeg publiserte spørsmålet i feeden på FB-gruppen gjaldt det å være først ut med å skrive riktig svar i kommentarfeltet. De hadde også mulighet til å søke opp riktig  svar, men med én pc/mobil tilgjengelig kunne de risikere at en annen gruppe publiserte før dem. Her gjalt det å tenke sammen..  Elevene virket svært skjerpet der de ventet på at neste spørsmål skulle dukke opp i feeden..  For å gjøre det ekstra spennede la jeg inn noen andre kommentarer også. Elevene uttrykte at dette var en artig og uhøytidelig måte å holde quiz på. Jeg mener det er et godt alternativ til Kahoot, som de har hatt litt mye av i flere fag. Budskapet er derfor: Ja til mer Facebook i timen!

Prøv det ut du også! Jeg vil gjerne ha tips til flere måter jeg kan bruke FB og andre sosiale medier i skolen.

Her ser vi vinneren på dette spørsmålet (riktig svar først, innlegget øverst er redigert og det vises jo lett)
Her ser vi vinneren på dette spørsmålet (rød ring) Innlegget øverst er redigert og det vises jo lett 🙂 (Ang. bruk av små bokstaver så er dette fort gjort når man har tidspress..jeg var derfor ikke så streng med det)
Nok et spørmål. Litt vanskeligere og mer fram og tilbake denne gangen...
Nok et spørmål. Litt vanskeligere og mer fram og tilbake denne gangen…

FACEBOOK I TIMEN

Facebook i timen header

Jeg har opprettet en lukket gruppe på Facebook for hvert fag jeg underviser i. Samtlige elever er medlem i gruppen, og jeg har lagt de til uten at vi behøver å være «venner». Dette har vist seg å være en svært effektiv måte å nå elevene på, med informasjon, beskjeder og kontrabeskjeder.. I tillegg bruker jeg det som et sted hvor jeg deler lenker til faglig relevante nettsteder og hendelser fra nyhetsmediene. «Jeg minner om at vi møter på auditoriet til 1. time i morgen». Kort tid etter er dette «sett av 28.»  Da vet jeg at alle har fått med seg meldingen. Det er klart at det finnes andre måter å gi beskjeder og dele informasjon på, men jeg har altså erfart at de fleste elever på vgs har fast følge med sin Facebook-app. 

Når det gjelder bruk av Facebook  i undervisningssammenheng kan jeg dele følgende erfaring fra en time jeg nylig hadde i medie-og informasjonskunnskap på Vg2:

Vi jobbet med nyheter og journalistikk hvor elevene fikk en liten praktisk øvelse i forhold til nettopp dette. Stikkord var siling av informasjon,  kontinuerlig deadline, og først ut med det siste. Etter å ha delt elevene inn i grupper (redaksjoner) sendte jeg ut en «pressemelding» til en på gruppa. Deretter var konkurransen i gang. Hvem var først ut med siste nytt? Hvilken informasjon valgte de å publisere? (Kildekritikk og prioriteringer og nyhetsverdi) Hva gjorde de når de fikk tilsendt mer informasjon og nye tips ang. saken? Nyhetsnotisene ble publisert i Facebook-gruppen. Der så vi hvem som var først ut, vinkling av sak og prioriteringer, samt hvem og hvordan de oppdaterte når de fikk ny informasjon om saken. Alt dette ble gjort i løpet av 45 minutter. Mot slutten av timen tok vi en felles gjennomgang av det de hadde publisert.  Smart, ikke sant? Dette kan nok være overførbart til en del andre skolefag også. Det er verdt å prøve.

Her er et utklipp av noen av sakene:

boligbrann notisFacebook i timenflystyrt 2

Smart læring – hva er det?

likeJeg er én av 30 lærere fra Sør-Trøndelag som tar videreutdanning i digital kompetanse dette skoleåret.  Kurset kalles «Smart Læring» og holdes av Prof. Arne Krokan fra NTNU.  Målet mitt er å kunne tilegne meg ny kunnskap, nye ferdigheter og nye opplevelser innen læring og læringsmetoder. Til å begynne med vil jeg derfor reflektere litt over hva jeg legger i betydningen av smart læring.

Smart læring assosierer jeg med å bringe ny teknologi inn i klasserommet. Det å utnytte denne teknologien innovativt og kreativt innen rammen av mitt fagfelt. Både jeg som lærer og mine elever bør være gjensidig involvert i denne prosessen. Det at læreren formidler pensum gjennom bruk av PowerPoint eller digital tavle er hverken innovativt eller særlig kreativt.  Det er fortsatt den samme gamle undervisningsformen, bare i en digital innpakning. Det er faktisk en svært kostbar form for kritt og tavle. Midt i all verdens utvikling og fremskritt er skolen som institusjon fortsatt ganske tradisjonell. Tygg litt på dette sitatet fra boka Smart Læring: «Tavlen, den viktigste læringsteknologien, ble oppfunnet i USA på tidlig 1800-tallet, da en lærer på et militærakademi satte sammen alle elevenes skriveplater slik at han kunne vise alle elevene noe samtidig, og på den måten slippe å skrive på hver enkelt elevs skriveplate» (Krokan 2012: 15)

Nå, 200 år etter, har alle elevene igjen fått sin egen digitale skriveplate (nettbrett, pc) hvor de faktisk har tilgang til mye mer enn det som befinner seg i lærerens hjerne. Likevel så foregår undervisningen stort sett på samme måte som ved det amerikanske militærakademiet for 200 år siden. Norske skolemyndigheter og lærere må da utnytte ressursene!  Det er frustrerende høre om at enkelte skoler legger restriksjoner for bruk av digital teknologi og nettressurser, som om det skulle være noe livsfarlig og helseskadelig (ja jeg vet at det er faktisk noen som mener det).  I verste fall er da skolen med på å skape digitale skiller blant den oppvoksende generasjonen.

Jeg er glad for at det på min arbeidsplass legges til rette for at jeg skal kunne skape det digitale klasserommet jeg selv ønsker. I denne bloggen skal jeg etter hvert gå mer detaljert til verks når jeg oppdager nye smarte måter å lære på. Generelt sett så kan dette dreie seg om:

Å lære elevene hvordan de kan lære, for eksempel ved å finne ting selv via nettressurser, framfor at alt faginnhold formidles fra tavlen eller prosjektøren.

Å ha korte introduksjonsøkter (gjerne i form av omvendt undervisning) hvor man deretter bruker tiden til diskusjon og research, interaktive spill og oppgaver.

Å la elevene få kompetansemål og selv forberede noe de skal formidle til hverandre. For eksempel ved å la elevene lage «pensum» sammen ved å samskrive i nettskyen.

Å la elevene utfordre hjernen gjennom bruk av spill, quiz, videoer, bilder, databaser, søkemotorer, sosiale medier ( ja faktisk Facebook og Twitter!! Jeg skal skrive et innlegg om dette senere)

La elevene få kunnskap om og ferdigheter innen bruk av nettressurser hvor de kan få svar på spørsmål, finne kilder, lage seg egne samlinger av fagstoff, samskrive med andre og utvikle egne produkter som er relevant i faget. Dette forutsetter at læreren selv har kunnskap, ferdigheter og holdninger som muliggjør en slik form for læring. Selv har jeg prøvd ut mye forskjellig gjennom mine år som medielærer og ikke minst de 15 mnd. som nettlærer, men målet er at det som til nå har vært «krydder i hverdagen» skal bli normen.   (Jeg har nok fortsatt en dragning mot PowerPoint :-O)

Jeg vil i tiden fremover legge ut noen opplegg jeg selv mener er smarte måter å lære på i mine fag. Følg meg videre og gi gjerne tips og kommentarer.

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.