Lekser i digitalalderen

Lekser i skolen er til stadighet gjenstand for offentlig debatt i tv, aviser og nettforum. Det diskuteres hvorvidt lekser har en reell læringseffekt, og om de bidrar til å skape større sosiale forskjeller. Et typisk syn er at lekser skal være gjennomgått stoff, altså repetisjon eller en fordyping av noe som læreren har gjennomgått i timen. Dette er typisk for det tradisjonelle synet på læring, og tar ikke høyde for de mulighetene som ligger i tilgangen til teknologi. Det føyer seg inn i rekken av kritt-og tavle pedagogikk, hvor elevenes kunnskapsunivers begrenses til lærerens egne kunnskaper, interesse og tid. Lekser skal jo ha en funksjon, og det må da være mulig å tenke  annerledes rundt lekser enn dette. Med all den teknologien vi har tilgjengelig bør det ikke være noe problem. (Les: Leksedebatt)

12085907_683d6a621e_z
Mattelekser på sitt mest kreative? Foto: Gene Han (CC Flikr)

Gi elevene konkrete oppdrag der de skal bruke digitale plattformer til å utforske et tema, finne ut av noe, lese om noe, lære om noe, skape noe.. Altså ulike former for omvendt undervisning, der elevene skal utforske nytt materiale som de kan diskutere med lærer og medelever i klasserommet dagen etter! Eller kanskje skape noe selv som de skal vise fram? F.eks. en sammensatt tekst eller en modell som de har konstruert ved hjelp av en digital ressurs.

Dette er da mye mer spennede og motiverende enn det tradisjonelle repetisjonsmaset. (Legg vekt på tradisjonelle, for repetisjon kan også være både gøy og nødvendig, men kan gjøres på må en så uendelig mer kreativ måte, men mer om det senere…les f.eks Skal vi  Kahoote?). Digitale lekser forutsetter tilgang til utstyr og infrastruktur, både på skolen og i hjemmet. Skolene skal stille nødvendig digitale verktøy til rådighet for å oppfylle kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Hjemmet bør heller ikke være noe problem da 99% av alle husholdninger med barn har tilgang til internett i hjemmet, og 97% i samme kategori har tilgang til pc (SSB 01.10.2015) . Skolene må tørre å tenke mer kreativt, og i hvert fall unngå å gi lekser fordi de tror det er noe alle . Tid er også en viktig faktor i leksedebatten, og her bør hver enkelt lærer tenke mer over omfanget. Elevene har da flere fag. Ofte kan det være nok med et kvarters tid om leksen er konsis nok.

Her er et knippe lekseforslag som lar seg gjennomføre på 15-20 minutter:

  • Se en undervisningsvideo som læreren har laget om et gitt tema. Ta notater.
  • Se en filmsnutt de får lenke til, følg med på nyheter eller nettaviser om et gitt tema
  • Skriv et blogginnlegg
  • Idemyldre om et tema- lage tankekart
  • Få henvisning til et konkret fagnettsted hvor de skal løse oppgaver eller lese noe
  • Gjør en digital quiz som læreren har laget.
  • Lage en digital quiz selv, som oppsummerer tema
  • Samskriv en tekst med en medelev

Jeg utfordrer herved deg som leser dette til å komme med forslag til en lekse som kan gjøres på 15-20 minutter.  Skriv gjerne hvilket trinn den egner seg for.

 

 

Tanker om digital kompetanse i fremtidens skole

Skoleåret er for alvor i gang og jeg har omsider våknet opp fra blogg-dvalen jeg har hatt de siste par månedene. Da er det kanskje på tide å publisere den kladden jeg skrev etter at Ludvigsen-utvalget offentliggjøre sin rapport om fremtidens skole:

Ludvigsen-utvalget offentliggjorde nylig sitt arbeid fra de siste to årene, nemlig NOU 2015:8 Fremtidens skole. Som lærer er jeg selvsagt nysgjerrig på hvilke endringer utvalget mener er nødvendig for å tilpasse seg samfunnsutviklingen og møte arbeidslivets behov. Endringer i fag, både innhold og struktur, nødvendige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om teknologi er alle spennende områder. Jeg vil i denne omgang fokusere på det som gjelder teknologi og digital kompetanse.

Først en liten kuriositet. Ved å søke på «digital kompetanse» så forekommer dette uttrykket 32 ganger i utredningen, mens «digital» får 78 treff. Dette sier ikke så mye i seg selv, men viser at det er et tema som utvalget har betraktninger om. (Heldigvis. For da jeg søkte på «ledelse» i den offentlig utredningen om «Hindre for digital verdiskaping» fikk jeg 0 treff. Noe som er merkverdig. Akkurat som om at ledelse ikke har noe å si for digitalisering av offentlig sektor og hvordan man lykkes med å skape noe av dette).

Ludvigsen- utvalget mener at «teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene» (s. 10). Dette er i tråd med gjeldende læreplan fra 2006, hvor digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene. De påpeker imidlertid viktigheten av digital kompetanse i skolen da dette er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tenk bare på hvor viktig kildekritikk, digital kommunikasjon, digitale tjenester innen alt fra å bestille flybilletter, nettbank og skatt er.  Digitale verktøy og tjenester vil også variere mellom de ulike fagene. I noen fag er det aktuelt å lære seg simulatorer og spesifikk programvare, mens i andre fag er kanskje kildekritikk og skriveverktøy det viktigste. Ludvigsen-utvalget foreslår at viktig digital kompetanse, som sikkerhet og verktøykompetanse  integreres i ett eller få fag, med en tydelig ansvarsplassering. Jeg opplever selv at elever som er god på filmredigering,   apper  og sosiale medier mangler en del elementær verktøykompetanse som f.eks.  å lage regneark, formatering i word, lagring, og kjennskap til ulike filformater og størrelser. (Kanskje det som»før i tiden» var en del av «datakortet»). Med kunnskapsløftet forsvant Økonomi- og informasjonsteknologifaget i vgs. Det var her man lærte operasjonell digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget foreslå nå at en slik kompetanse bør plasseres til et gitt fag og ikke overlates til tilfeldighetene.

Paradoksalt nok så vektlegges verktøyaspektet i for stor grad i dagens digitale ferdigheter, i alle fall på papiret. Her brukes nok «digitale verktøy» synonymt med pc, nettbrett og digitalt kamera. Eller det med å skrive en tekst i word framfor papir. Utvalget mener at skolen har mye å hente på å integrere både verktøy og medier som en del av læringen i fagene. Det er også viktig å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i hvert enkelt fag, og ikke bare legge vekt på fellestrekk på tvers av fag.  Hvilken teknologi og hvilke digitale tjenester er viktige i matte? Hvilke maskiner og datastyrte verktøy vil være viktige å kunne i elektrofag? Hva med kompetanse i velferdsteknologi for elever på helse- og oppvekstfag?

Digital kompetanse er kanskje en av de mest dynamiske basisferdighetene, da behovet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen. Dessverre ser det ut til at skolene ikke er helt i takt ennå, men gjennom et mer målrette fokus fra både politikere, skoleeiere, lærerutdanning, samt lærere vil vi kunne bli bedre på dette området. Det er en forutsetning at lærerne får muligheten etterutdanning på dette området. Flere høyskoler og universiteter tilbyr allerede kurs av ulik størrelse. For elevenes del så er det også slik at høy teknologitetthet i skolen, samt gode digitale basisferdigheter bidrar til sosial utjevning og at de henger med på samfunnsutviklingen.