Luke 7: Chromebook?

En datamaskin kommer i mange varianter og størrelser. Laptop, Pc, Ipad, Mac og nettbrett er kjente betegnelser for de fleste. Men har du hørt om chromebook? Er svaret nei, må du gjerne fortsette å lese dette innlegget.

En chromebook er en bærbar datamaskin som er basert på Google sitt operativsystem Chrome OS.  På en chromebook jobber du «i skyen» (nettbasert), og den har begrenset nytte uten tilgang til internett. Denne maskinen krever ingen installasjoner eller oppdateringer fra deg som bruker. Du logger deg enkelt inn med din Google-konto, så er chromebooken klar. Bruker du Gmail så har du en Google-konto som du kan logge deg på med. Da kommer du raskt igang og kan surfe på nettet, bruke Google dokumenter og andre skytjenster og såkalte tillegg som du selv velger fra Chromestore.

Fordelene med en chromebook er at den starter opp på få sekunder, er svært rask, har god batterikapasitet. Du har «harddisken din» (Google disk) lett tilgjengelig i skyen, hvor alle dokumenter og bilder er knyttet opp mot deg som bruker. Faktisk så har du tilgang til alt du jobber med når du bruker Google-verktøyene, både på mobil, nettbrett og alle andre dingser du måttte ha. Grunnen er at innholdet er knyttet opp mot brukeren din og tilgjengelig via pålogging. Derfor kan du lett som en plett dele en chromebook med andre i familen, fordi alt av dine ting ligger på din konto, og vil dermed ikke være  synlig for andre brukere når de logger seg på med sin konto.

En chromebook har ingen lagreknapp. Alt lagres automatisk, men du kan jobbe som vanlig med å gjøre endringer, legge til, og slette ting du ikke vil ha.

En chromebook er sikker i bruk og krever ikke noe virusprogram! Ungene kan heller ikke innstallere noe skadelig eller laste ned noe ved et uhell som gjør at maskinen tuller seg til.

Hjemme hos meg er barna godt fornøyd med chromebooken, og kan lett bytte mellom sin private konto og skolekonto når det skal gjøre lekser og annet. I Trondheim kommune er det jo slik at alle elevene har fått sin egen kommunale Google-konto, hvor de jobber nettbasert med dokumenter, regneark, presentasjoner m.m, og leverer inn opppgaver til læreren via det som kalles Google Classroom. Skolene får dessuten chromebooks i stedet for de tradisjonelle Windows-PCene, fordi behovet for innstallert programvare avtar nå det aller meste er tilgjengelig som nettbaserte programmer.

Jobber du også mest i nettleseren og klarer deg uten tunge dataprogrammer som krever innstallering? Da er chromebook noe for deg. Prisen er heller ikke så værst. Du finner gode chromebooks til under 2000 kroner. Vil du ha en hybridvariant, der du har en skjerm som kan berøres og flippes rundt, så finner du gode modeller til rundt ca 3400 kroner og oppover. De fleste elektronikkforhandlerne tilbyr nå slike maskiner som en del av sitt sortiment. Kjente leverandører som Lenovo, HP, Dell, Acer og Asus har chromebooks i ulike prisklasser og med ulike spesifikasjoner. Det er altså ikke Google som leverer chromebooks…

Det er mulig at dette ble årets julegavetips fra meg. Jeg ønsker meg i alle fall en ny chromebook selv.

 

 

 

 

 

 

Nyheter og journalistikk – et digitalt undervisningsopplegg

Dette er et undervisningsopplegg jeg gjennomførte som vikar i medie- og informasjonskunnskap 1. Jeg tror det kan brukes i flere fag, som for eksempel i norskfaget. Forutsetningene er at du har en dobbeltime (90 min) til rådighet og at både du og elevene har pc (eller tilsv.)

Elevene må få en introduksjon, slik at de har kunnskaper om nyheter, nyhetskriterer og litt innblikk i journalistiske sjangere. Det viktigste er at de kan typiske trekk ved nyhetsartikkelen, både når det gjelder form og innhold. De kan jobbe 2-3 elever sammen og opprette et samskrivingsdokument i f.eks. Google Docs. Deretter kan gruppene gjerne spre seg til andre rom, slik at de ikke sitter så tett. Det kommer selvsagt an på hvor mange de er, men i mitt tilfelle var de 31 elever totalt. Før de eventuelt forlater klasserommet så må tid og «spilleregler» presiseres.

Oppdraget de fikk var følgende: Lag en enkel nyhetsartikkel ut i fra de opplysningene dere får via pressemeldingen jeg sender ut på Todaysmeet.com. Dere vil få nye ledetråder underveis, slik at dere er forberedt på at saken må oppdateres. Gruppen (2-3) skal samskrive teksten, men tenk også litt på layout. Spesielt tittel, ingress og byline. Det er lov  å «låne» bilder til denne saken, men det er ikke noe krav til at bilder skal være med. Dere skriver for en nettavis, tenk derfor på at formatet egner seg for det.

Jeg opprettet et midlertidig rom på todaysmeet.com hvor jeg sendte ut informasjon. Elevene måtte selv finne ut hvilke opplysninger de skulle prioritere, hva som var vesentlig eller ikke, og hvordan de ville vinkle saken.

Ledetråder fra meg til elevene..
Noen av ledetrådene fra meg til elevene..

Oppdraget trenger ikke vare lenger enn 30-45 minutter. Jeg lot de få ca 35 minutter før de måtte samles i klasserommet. Så fikk de anledning til å vise fram tekstene sine til resten av klassen, og kommentere valg av overskrift, ingress, hvordan de har tenkt og hvilke prioriteringer de har gjort. Det ble mange gode og kreative løsninger, noen litt mer tabloide enn andre. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å låne noe jeg kan vise fram her, men muligens senere.

Har du en dobbeltime til rådighet og skal undervise i nyheter og journalistikk, så anbefaler jeg å prøve ut dette opplegget. Da får elevene en introduksjon, en produksjonsdel og en oppsummering/ evaluering til slutt. I tillegg får de kjenne på det å ha tidspress og en slags kontinuerlig deadline, med å være først ut med det siste av nyheter, og samtidig prioritere og  sile informasjon. Ære være vår tids moderne journalister for den jobben de gjør. I tillegg skal de jo skrive godt og uten skrivefeil, og foreta kvalitetsikring av kilder og kildekritikk. Det får  bli steg 2 i et slikt undervisningsopplegg..

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Samskriving i Google Docs

                         

Nylig gjennomførte jeg et undervisningsopplegg basert på samskriving i faget politikk- og menneskerettigheter på vg3. Alt i alt synes jeg at det fungerte veldig bra, tatt i betraktning at de hadde 60 minutter til rådighet. Her kan du lese oppgaven de fikk (pdf)

Noen ganger ved en slik form for gruppearbeid, hvor flere skal jobbe med samme tema, blir det til at en eller få i gruppen skriver og resten sitter og ser på, eller at flere skriver hver sin del for til slutt å sende det over til en som limer sammen dokumentet. Ved samskriving kan de også fordele ansvar og undertema, men det er ikke til å unngå at man faktisk er involvert i samme dokument. På den måten tror jeg flere deltar både med hensyn til innhold og layout/utforming og derfor føler mer eierskap til det dokumentet de leverer i fra seg som gruppe. Forutsetningen er at gruppen ikke er for stor.. På kurset i digital kompetanse for lærere forsøkte vi samskriving av referat med 10-12 pr gruppe. Der så det ut til at flere bidro til å begynne med, men så dabbet det av slik at det var bare 1-2 som til slutt satt igjen med jobben. Resten fikk jo referatet likevel… Hadde vi vært 2-3 sammen ville nok flere føle ansvar. Dette er overførbart til klasserommet.

Min konklusjon er:

Som ved alle former for gruppearbeid som kan graden av deltakelse innad i gruppa variere. Det kan være at noen tar styringen, skriver raskere, har sterkere meninger og gjennomslagskraft, mens andre lener seg tilbake for å overlate styringen til andre. Derfor tror jeg samskriving er best egnet til par eller mindre grupper (3 elever). Da blir det lett synlig om man ikke deltar i skrivingen.

Prøv det ut i ditt fag eller på din arbeidsplass, og legg gjerne igjen en kommentar!