Luke 14: Kan blinde mennesker bruke data og smartelefoner?

I går skrev jeg om myten om Lucia, som er helgenen for blinde og folk med øyeplager. Hva passer vel bedre enn å ha blinde og bruk av teknologi som dagens tema? Selv har jeg nokså begrenset kunnskap på området, men har hatt elever med synsutfordringer, og derfor tatt et kurs i regi av Statped med temaet «IKT for blinde og svaksynte.» Dette var for rundt hundre år siden, og da fantes det ikke skyløsninger, smartelefoner og det utvalget av pcer og nettbrett som vi har i dag. Jeg er generelt interessert i spesialpedagogikk og IKT som hjelpemiddel for alle, så derfor er jeg glad for å ha en gjesteblogger som kan litt mer om dette. Dagens innlegg er skrevet av Tore Pukstad, som er seniorrådgiver/spesialpedagog med syn som sitt fagfelt:

Kan blinde mennesker bruke datamaskin?

Min gamle svigerfar påstår hardnakket at blinde mennesker ikke kan bruke datamaskin da de kan ikke se skjermen. Han har delvis rett i påstanden. Blinde kan ikke se skjermen, men han har absolutt ikke rett i at de ikke kan bruke en datamaskin. Blinde kommuniserer med PC gjennom lyd/talesyntese og leselist.

Den digitale revolusjonen har vært avgjørende for at blinde nå har tilgang på store mengder med skriftlig materiale. Tidligere var det svært begrenset med litteratur som ble utgitt i punktskrift/blindeskrift. Med PC og internett fikk synshemmde for 20 år siden tilgang til den samme informasjon som oss seende. I dag har blinde elever og arbeidstakere datautstyr. Og de kan i stor grad bruke den samme teknologien som oss andre – men gjerne da med tilleggskomponenter eller tilpasning av programvare som alt finnes på maskinen. Vi skal nå se nærmere på den vanlige teknologien som alle omgir oss med; telefoner, nettbrett og datamaskiner – og i hvilken grad det fungerer for blinde. Vi starter med telefoner.

iPhone er gjerne førstevalget for blant telefoner for blinde. En iPhone har den innebygde skjermleseren VoiceOver, slik at alt som står på skjermen kommer ut som tale. Alle apper kan ikke brukes, men svært mange. Å starte en app vil være en todelt prosess; først blar man seg fram til appen mens talen gir feedback, deretter aktiverer man appen med en annen håndbevegelse. Det er bare å prøve – man finner VoiceOver under Innstillinger og Tilgjengelighet, men vær obs på at alt blir nytt ved navigering! Det er også forholdvis enkelt å bruke iPad siden det har det samme operativsystemet, men siden iPad har en større skjerm blir det vanskeligere å navigere uten synssansen. Mye av samme funksjonalitet for synshemmede ligger også i Androidtelefoner som Samsung og Sony, men det er kanskje ikke fullt så enkelt og intuitivt. Synhemmede mennesker er selvsagt like forskjellig som oss seende når det gjelder teknologiske preferanser; noen er opptatt av teknologiske nyvinninger, mens andre er mest opptatt av at teknologien fungerer til sitt behov. Noen vil ha iPhone, andre Samsung eller en annen Android-telefon.

Enkelte vil påstå at Apple også er nummer én for blinde mennesker, mens andre vil si at PC er bedre. Enhver Mac har innebygd skjermleser slik at man som blind man plukke maskinen rett ut fra emballasjen uten å installere tilleggsprogrammer, mens en PC krever at man installererer egen egen skjermleser. Siden blinde, som oss andre, gjerne ønsker å ha full kontroll over teksten de leser/skriver, vil de fleste koble maskinen til en leselist slik at man får tekst som elektronisk punktskrift. Leselisten er en «fjøl» som ligger i forkant av tastaturet. Det er vanskelig å forklare hva en leselist er, men et raskt søk på leselist/braille display på youtube vil gi en viss forståelse. Som sagt, på PC må man installere en egen skjermleser da Windows ikke har dette innebyd i systemet. Imidlertid er disse skjermleserne svært gode for effektiv navigering (og de fleste dyre) og dermed blir det gjerne førstevalget. Blinde som trenger skjermeser og leselist får dekket dette av Nav/Hjelpemiddelsentral. Blinde barn får gjerne datamaskin med skjermleser og leselist først som 7-8 åringer, da det er en fordel hvis de alt har lært noe punkskrift først, slik at man faktisk kan benytte leselist. Den vanligste løsningen for blinde barn i norsk grunnskole er PC med skjermlesere som JAWS eller Supernova, men også en del bruker Mac – kanskje spesielt ungdom/voksne.

En del kommuner har gått over til G Suite og chromebooks i skolen. Dette gir noen utfordringer da chromebooks har dårligere tilgjengelighet for blinde, men det er grunn til å tro at dette blir et forbigående problem. Skjermlesere finnes på mange andre språk i Google, men man har ingen fullgod skjermleser som fungerer for blinde på norsk. Med Googles voldsomme vekst i utdanningssektoren internasjonalt, så kan det være at de raskt vil få på plass gode løsninger til synshemmede. Så vil det helt sikkert bli en diskusjon om hvor bra noe må være for at det skal være akseptabelt. Imidlertid bør man man være svært forsiktig å spå om framtiden når det gjelder tilgjengelighet for synshemmede, men samfunnets økte krav til universell utforming på mange samfunnsområder kan kanskje være med å presse utviklingen i riktig retning.

Her er er noe av den siste utviklingen inne teknologi for blinde:

Dersom du ønsker å lære mer om teknologi for blinde og svaksynte, tilbyr NTNU videreutdanning kurset «Teknologi for synshemmede» med oppstart høsten 2018. Kursansvarlig er Tore Pukstad.

Luke 7: Chromebook?

En datamaskin kommer i mange varianter og størrelser. Laptop, Pc, Ipad, Mac og nettbrett er kjente betegnelser for de fleste. Men har du hørt om chromebook? Er svaret nei, må du gjerne fortsette å lese dette innlegget.

En chromebook er en bærbar datamaskin som er basert på Google sitt operativsystem Chrome OS.  På en chromebook jobber du «i skyen» (nettbasert), og den har begrenset nytte uten tilgang til internett. Denne maskinen krever ingen installasjoner eller oppdateringer fra deg som bruker. Du logger deg enkelt inn med din Google-konto, så er chromebooken klar. Bruker du Gmail så har du en Google-konto som du kan logge deg på med. Da kommer du raskt igang og kan surfe på nettet, bruke Google dokumenter og andre skytjenster og såkalte tillegg som du selv velger fra Chromestore.

Fordelene med en chromebook er at den starter opp på få sekunder, er svært rask, har god batterikapasitet. Du har «harddisken din» (Google disk) lett tilgjengelig i skyen, hvor alle dokumenter og bilder er knyttet opp mot deg som bruker. Faktisk så har du tilgang til alt du jobber med når du bruker Google-verktøyene, både på mobil, nettbrett og alle andre dingser du måttte ha. Grunnen er at innholdet er knyttet opp mot brukeren din og tilgjengelig via pålogging. Derfor kan du lett som en plett dele en chromebook med andre i familen, fordi alt av dine ting ligger på din konto, og vil dermed ikke være  synlig for andre brukere når de logger seg på med sin konto.

En chromebook har ingen lagreknapp. Alt lagres automatisk, men du kan jobbe som vanlig med å gjøre endringer, legge til, og slette ting du ikke vil ha.

En chromebook er sikker i bruk og krever ikke noe virusprogram! Ungene kan heller ikke innstallere noe skadelig eller laste ned noe ved et uhell som gjør at maskinen tuller seg til.

Hjemme hos meg er barna godt fornøyd med chromebooken, og kan lett bytte mellom sin private konto og skolekonto når det skal gjøre lekser og annet. I Trondheim kommune er det jo slik at alle elevene har fått sin egen kommunale Google-konto, hvor de jobber nettbasert med dokumenter, regneark, presentasjoner m.m, og leverer inn opppgaver til læreren via det som kalles Google Classroom. Skolene får dessuten chromebooks i stedet for de tradisjonelle Windows-PCene, fordi behovet for innstallert programvare avtar nå det aller meste er tilgjengelig som nettbaserte programmer.

Jobber du også mest i nettleseren og klarer deg uten tunge dataprogrammer som krever innstallering? Da er chromebook noe for deg. Prisen er heller ikke så værst. Du finner gode chromebooks til under 2000 kroner. Vil du ha en hybridvariant, der du har en skjerm som kan berøres og flippes rundt, så finner du gode modeller til rundt ca 3400 kroner og oppover. De fleste elektronikkforhandlerne tilbyr nå slike maskiner som en del av sitt sortiment. Kjente leverandører som Lenovo, HP, Dell, Acer og Asus har chromebooks i ulike prisklasser og med ulike spesifikasjoner. Det er altså ikke Google som leverer chromebooks…

Det er mulig at dette ble årets julegavetips fra meg. Jeg ønsker meg i alle fall en ny chromebook selv.

 

 

 

 

 

 

Luke 1 i den digitale julekalenderen

Vi skriver 1. desember, advent er rett rundt hjørnet, og nedtellingen til jul er i gang! I år vil jeg benytte førjulstida til å dele noen digitale tips og triks i form av min egen julekalender her på bloggen. Det blir en lett blanding av nyttige apper, digitale tema og relevante diskusjoner om ikt og digitalisering. Gode kollegaer og venner vil også bidra som gjestebloggere.

I dag vil jeg slå et slag for Google Keep, (som mange Google-brukere kjenner godt til). Dette er rett og slett digitale «post-it» lapper som er hendige å bruke til gavelister, gjøremål og påminnelser i en hektisk hverdag. Google keep-appen lastes ned gratis i Play Store eller innstalleres som et tillegg i nettleseren, om du for eksempel har en chromebook. Selv bruker jeg den mest på mobilen min for å skrive ned ting jeg skal huske på, og til å lage handlelister o.l. Genialt når jeg sitter på bussen og kommer på noe lurt..

Google Keep har mange muligheter, som å legge til en bestemt farge på den digitale lappen, legge inn tidsfrist for gjøremål, alam, krysseliste, lenker, bilder og mer. I tillegg kan du sende lappen som f.eks. sms til din bedre halvdel, eller dele den med en venn, slik at dere kan skrive sammen. Google Keep kan enkelt legges inn i et Google dokument om du skulle ha behov for det.

Google keep fungerer godt på alle slags mobiltelefoner og duppedingser. Prøv den da vel! Keep up the good work!

 

 

 

 

Om Personvern og Google (GSE) i skolen 

Det er vår og bloggsesongen er i gang! Etter en pinlig pause på drøyt et år skal jeg våkne opp fra bloggdvalen. Det har ikke vært mangel på tema å blogge om, tvertimot, men jeg har rett og slett ikke tatt meg tid.

IKT i skolen, personvern og skytjenester er hete tema for tiden. Derfor blir første innlegg en deling av en sak som stod på trykk i Klassekampen 12.04, der undertegnede sammen med Leif Cato Larsen (tjenesteforvalter GSE i TK), svarte på vegne av Prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Min personlige kommentar til saken er følgende: I Klassekampen 12.04 er det en oppklaring om de digital tjenestene vi har valgt for elever i Trondheim kommune. Dyktige fagfolk jobber tett og tverrfaglig i en åpen, kompetent og modig kommune. Det er viktig at vårt grundige arbeid innen blant annet datasikkerhet og personvern ikke blir avfeid med myter at «det er for liten kompetanse i kommunene». I tillegg har vi valgt en av to mulige skyløsninger, og selv er jeg litt lei av fokus på leverandøren (altså Google). Fokuser heller på innholdet i tjenesten, nye og enklere arbeidsmåter, og mulighetene for digital samarbeidslæring. Elevene skal få bedre digitale ferdigheter, lære seg både kildekritikk, dømmekraft og rustes for å møte et digitalt arbeidsliv. Kommunen har egen IKT-plan for skolene, og gode tiltak for opplæring og kompetanseheving. Synd at DET ikke har god nok nyhetsverdi for mediene.

Innlegget i Klassekampen:

Oppklaring om Google i trondheimssskolen

I Klassekampens artikkel “Personvernet opp i skyene» den 10. april blir det referert til trondheimsskolens bruk av G Suite for Education, og stilt spørsmålstegn ved om personvernet til elevene er ivaretatt.

Valget av denne skytjenesten har vært en lang prosess, både med testing, pilotering, innførings- og opplæringsprosjekt, og risiko- og sårbarhetsanalyser. Trondheim kommune mener, på bakgrunn av alle vurderingene vi har gjort, at personvernet til elevene er godt ivaretatt. Videre mener vi at data i G Suite for Education behandles trygt, sikkert og innenfor rammene av avtalen mellom kommunen og Google.

Det er viktig å poengtere at vi ikke benytter private Google-kontoer, men administrerte kontoer. Disse kontoene benyttes under helt andre vilkår enn standard private Google-kontoer. Avtalen mellom Google og Trondheim kommune beskriver hvordan overføring av personopplysninger og kundeopplysninger til tredjeland kan skje. Privacy Shield er en av mekanismene som beskytter personopplysningene til alle EU/ EØS-borgere i tilfeller der data overføres til USA. Avtalen oppklarer også det juridiske rundt virksomheter som er avhengige av transatlantiske dataoverføringer.

Vi har i forkant av anskaffelsen av G Suite for Education vært i dialog med Datatilsynet, der vi har forevist all dokumentasjon og beskrevet Trondheim kommunes bruk av løsningen. Det var ingen innvendinger rundt vår anskaffelse og det forberedende arbeidet vi hadde utført. Vår ROS-analyse og våre internkontrollrutiner er under jevnlig revisjon, og vi følger godt med på hvordan tjenesten utvikler seg. Vi deler også av våre erfaringer med andre kommuner. Med tanke på indeksering av data, som journalisten betegner som skanning, er Google forpliktet via avtalen til kun å benytte dette til forbedring av verktøy vi bruker i Google-løsningen. Google forplikter seg også til at absolutt alle opplysninger om eleven er fullstendig fjernet fra deres systemer ved avslutning av en konto.

Vi har tillit til at våre leverandører oppfyller sin del av de avtaler de inngår med kommunen. Men det er vårt ansvar som kommune å ha en gjennomtenkt bruk av de løsninger vi velger.

I artikkelen står det også at Google-verktøyene er gratis for skolen å benytte, men at kommunen må kjøpe nye maskiner for å bruke Google-verktøyene. Valget av G Suite for Education i trondheimsskolen er ikke økonomisk begrunnet. Begge aktuelle leverandører, Microsoft og Google, tilbyr verktøyene sine gratis til bruk i skolen.

Kommunen har ikke vært nødt til å kjøpe chromebooks for å bruke Google-verktøyene. De fungerer fint på alt fra Windows, Mac, iPad og til Android. Valg av chromebooks er begrunnet i at vi ønsker utstyr som starter raskt, er stabilt og understøtter læring ved hjelp av IKT. Elevene logger seg inn med Google-kontoen og får tilgang til sine verktøy direkte. I tillegg er en chromebook typisk billigere enn andre tilsvarende maskiner, noe som gjør at vi kan tilby elevene mer utstyr og høyere maskintetthet.

Elevenes Google-konto gir tilgang til verktøy som er nødvendig for å oppnå de digitale ferdighetene som er beskrevet i skolenes læreplan. Kontoen er også tett knyttet til elevens læringsplattform, og er et viktig verktøy i vurderingsarbeidet av elevene.

Trondheim kommune har fokus på å tilby trygge og veloverveide løsninger til elevene i trondheimsskolen. Vi holder oss oppdatert på viktige avtaler, ny teknologi og digital læring. Derfor har vi en helhetlig strategi for utstyr, digitale verktøy og kompetanseheving i skolen. For som vi sier i Trøndelag: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”

Les mer om IKT-satsingene på www.trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

Et digitalt løft i trondheimsskolen!

Etter et par måneder i ny jobb må det være lov å skryte litt av sin egen arbeidsplass:

Trondheim kommune tar digitalisering på alvor og har i flere år jobbet systematisk med å forbedre sine tjenester i tråd  med den teknologiske utviklingen. Dette gjennom blant annet etableringen av Digitalt førstevalg, som eget program for å forenkle og digitalisere tjenester til innbyggerne.

I skole- og oppvekstsektoren jobbes det også systematisk med både infrastruktur og kompetanse. Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble etablert for nærmere to år siden. Mange flinke folk fra ulike enheter samarbeidet om blant annet kartlegging av tekniske og pedagogiske muligheter og utfordringer med IKT i skolen. Det ble satt i gang flere piloter på både utprøving av utstyr og digitale verktøy, samt gjort flere kvalitative og kvantitative undersøkelser i skolene. Resultater og videre anbefalinger finnes i rapporten IKT i trondheimsskolen fra våren 2015. Jeg har fulgt prosjektet fra sidelinjen helt til midten av januar 2016. Da gikk prosjektet over til ordinær drift og jeg ble ansatt som prosjektleder, etter en utlysning så klart! Dermed ble det til at jeg søkte permisjon fra undervisningsstillingen jeg hadde i videregående skole.

To måneder er gått og jeg har lært veldig mye! Ikke bare organisatorisk, men også om mennesker og det å jobbe sammen i nettverk og prosjekter. Jeg er stolt av å få være med på laget og drive fram et digitalt løft i trondheimsskolen! Det er mye som skjer samtidig, men alt det nye som innføres har en rød tråd. Med langsiktig  planlegging og målrettet arbeid legges grunnlaget for utjevning av digitale skiller på og mellom skolene. Nødvendig infrastruktur og utstyr er på god vei, og gjør det mulig å fokusere på øving av digitale ferdigheter og kompetanseutvikling. Jeg tror at enkelte kommuner og fylker har en tendens til å se seg fornøyd med IKT-satsingen når kriterier som for eksempel egen PC til alle, eller Smartboards på alle klasserom er oppfylt. Etter mange år i videregående skole så vet jeg selv hvor tilfeldig og usystematisk bruken av IKT er. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner legger noen føringer, og bidrar til kompetansehevende tiltak i skolene. Som prosjektleder for IKT i trondheimsskolen vil jeg vise at vi tenker både trinnvis og helhetlig:

  • Oppgradering av trådløsnettet til skolene.
  • Økning av PC-tettheten (Chromebooks), med mål om minimum 1 per elev på 5. til 10. trinn og 1 per 2 elever på 1. til 4. trinn.
  • Tradisjonelle Windows-maskiner utfases og erstattes med Chromebooks, som har noen få sekunders oppstartstid og er en fullverdig PC med egenskaper vi kjenner fra nettbrett (webkamera, usb, touch-skjerm, nettbasert programvare).
  • Google Apps for Education (GAFE) til alle elever og lærere,  hvor hver enkelt har egen reklamefri Google-konto og verktøy som erstatter en tradisjonell kontorpakke (Office). Kommunikasjon, deling, samskriving og skylagring er noen av fordelene.
  • Implementering av trondheim.iktplan.no for samtlige skoler i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Dette gir en trinnvis øving i digitale ferdighet for elever allerede fra 1.trinn og ut 10. trinn.  Vår egen spesialtilpasning av iktplan gir mulighet til å tilpasse eksempler og tips til undervisningsopplegg ut i fra de plattformer som er rådende i kommunen, som GAFE og nettbasert pedagogisk programvare.
  • Oppstart av programmering som valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2016, som et ledd i ungdomsskolesatsingen, og som et differensieringtiltak utover de grunnleggende digitale ferdighetene.
  • Kurs og samlinger rettet mot skolenes ressurspersoner og lærere holdes flere ganger per semester både sentralt og lokalt.
  • I løpet av våren kommer en oppdatert plan for digital kompetanseutvikling i skolene for perioden 2016-2019, som gir et helhetlig bilde for skolene, hvor mål, ressurser og tiltak er samlet og  beskrevet nærmere, jf. rød tråd.

Trondheim kommune har mange gode arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging. Yammer, som gjerne omtales som Facebook for works, er flittig brukt, og her er det grupper for både  GAFE, IKT i  skolen, IKT veiledere, Oppvekst med flere. Både Yammer og Twitter inngår i kanalstrategien til prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Ikke alt går på skinner til enhver tid. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Det tar og skal ta tid å utfordre tradisjonell metodikk og endre måten man jobber på i  klasserommet. 21th century skills er ikke en trend, men en realitet. Skolene utdanner fremtidens arbeidstakere og per i dag er det en digital kompetansekløft mellom norsk skole og behovene i arbeidslivet. OECD påpeker også nettopp dette, og legger til at det er behov for en ny tilnærming for å dra nytte av teknologi i  skolen. Helst bør dette skje gjennom nasjonale satsinger:

«Technology is the only way to dramatically expand access to knowledge. To deliver on the promises technology holds, countries need to invest more effectively and ensure that teachers are at the forefront of designing and implementing this change,” Andreas Schleicher, OECD Director for Education and Skills.

Som alt annet handler IKT i skolen også om tidlig innsats. Dette mener jeg at Trondheim kommune tar på alvor. En gjennomtenkt IKT-satsing er viktig, og sammen med en meget dyktig gjeng jobber jeg for at elevene skal få grunnleggende digitale ferdigheter allerede på de første trinnene. Man må ha ferdigheter for å kunne utvikle kompetanse. Målet er at elevene i landets tredje største kommune har både digitale ferdigheter og digital kompetanse. Teknologi i skolen bør likevel karakteriseres som evolusjon, og ikke som revolusjon! Det er ikke noe revolusjonerende å ta del i samfunnsutviklingen.Vi bør heller ikke ha noen intensjon om et radikalt paradigmeskifte i skolen, annet enn å følge utviklingen. Mye handler om bevisstgjøring rundt IKT og læring. De viktigste ressursene for læring i skolen er fortsatt elevene og lærerne, men vi har flere muligheter og andre kompetansekrav i dagens samfunn. Bruk av digitale verktøy og tjenester er nødvendige i de fleste yrker og sektorer, gjerne både fagspesifikke og til kommunikasjon og markedsføring. Verktøykompetanse, samhandling, produksjon og kompetanseutvikling er, sånn jeg ser det, viktig i fremtidens skole (NOU 2015:8). Det er bare det at fremtiden er her allerede!

Så kjære (x)kolleger i vgs: Om noen få år vil dere møte elever med helt andre forutsetninger for digital læring. Jeg håper dere ivaretar og videreutvikler elevenes 21th century skills!  (google det…)

NB! Følg med på siste nytt om IKT i trondheimsskolen på Twitter: @iktskole_trd

Filmklipp:

Selv om jeg ikke er helt enig i alt denne forskeren sier, anbefaler jeg likevel å ta en titt på denne videoen som omhandler teknologi i skolen. Det var her jeg hentet inspirasjon om revolusjon vs. evolusjon:

Andre kilder:

IKT i trondheimsskolen: http://trondheim.kommune.no/content/1117712834/IKT%20i%20trondheimsskolen

OECD Education: http://www.oecd.org/education/new-approach-needed-to-deliver-on-technologys-potential-in-schools.htm

NOU 2015:8 Fremtidens skole: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf