FACEBOOK I TIMEN

Facebook i timen header

Jeg har opprettet en lukket gruppe på Facebook for hvert fag jeg underviser i. Samtlige elever er medlem i gruppen, og jeg har lagt de til uten at vi behøver å være «venner». Dette har vist seg å være en svært effektiv måte å nå elevene på, med informasjon, beskjeder og kontrabeskjeder.. I tillegg bruker jeg det som et sted hvor jeg deler lenker til faglig relevante nettsteder og hendelser fra nyhetsmediene. «Jeg minner om at vi møter på auditoriet til 1. time i morgen». Kort tid etter er dette «sett av 28.»  Da vet jeg at alle har fått med seg meldingen. Det er klart at det finnes andre måter å gi beskjeder og dele informasjon på, men jeg har altså erfart at de fleste elever på vgs har fast følge med sin Facebook-app. 

Når det gjelder bruk av Facebook  i undervisningssammenheng kan jeg dele følgende erfaring fra en time jeg nylig hadde i medie-og informasjonskunnskap på Vg2:

Vi jobbet med nyheter og journalistikk hvor elevene fikk en liten praktisk øvelse i forhold til nettopp dette. Stikkord var siling av informasjon,  kontinuerlig deadline, og først ut med det siste. Etter å ha delt elevene inn i grupper (redaksjoner) sendte jeg ut en «pressemelding» til en på gruppa. Deretter var konkurransen i gang. Hvem var først ut med siste nytt? Hvilken informasjon valgte de å publisere? (Kildekritikk og prioriteringer og nyhetsverdi) Hva gjorde de når de fikk tilsendt mer informasjon og nye tips ang. saken? Nyhetsnotisene ble publisert i Facebook-gruppen. Der så vi hvem som var først ut, vinkling av sak og prioriteringer, samt hvem og hvordan de oppdaterte når de fikk ny informasjon om saken. Alt dette ble gjort i løpet av 45 minutter. Mot slutten av timen tok vi en felles gjennomgang av det de hadde publisert.  Smart, ikke sant? Dette kan nok være overførbart til en del andre skolefag også. Det er verdt å prøve.

Her er et utklipp av noen av sakene:

boligbrann notisFacebook i timenflystyrt 2

Samskriving i Google Docs

                         

Nylig gjennomførte jeg et undervisningsopplegg basert på samskriving i faget politikk- og menneskerettigheter på vg3. Alt i alt synes jeg at det fungerte veldig bra, tatt i betraktning at de hadde 60 minutter til rådighet. Her kan du lese oppgaven de fikk (pdf)

Noen ganger ved en slik form for gruppearbeid, hvor flere skal jobbe med samme tema, blir det til at en eller få i gruppen skriver og resten sitter og ser på, eller at flere skriver hver sin del for til slutt å sende det over til en som limer sammen dokumentet. Ved samskriving kan de også fordele ansvar og undertema, men det er ikke til å unngå at man faktisk er involvert i samme dokument. På den måten tror jeg flere deltar både med hensyn til innhold og layout/utforming og derfor føler mer eierskap til det dokumentet de leverer i fra seg som gruppe. Forutsetningen er at gruppen ikke er for stor.. På kurset i digital kompetanse for lærere forsøkte vi samskriving av referat med 10-12 pr gruppe. Der så det ut til at flere bidro til å begynne med, men så dabbet det av slik at det var bare 1-2 som til slutt satt igjen med jobben. Resten fikk jo referatet likevel… Hadde vi vært 2-3 sammen ville nok flere føle ansvar. Dette er overførbart til klasserommet.

Min konklusjon er:

Som ved alle former for gruppearbeid som kan graden av deltakelse innad i gruppa variere. Det kan være at noen tar styringen, skriver raskere, har sterkere meninger og gjennomslagskraft, mens andre lener seg tilbake for å overlate styringen til andre. Derfor tror jeg samskriving er best egnet til par eller mindre grupper (3 elever). Da blir det lett synlig om man ikke deltar i skrivingen.

Prøv det ut i ditt fag eller på din arbeidsplass, og legg gjerne igjen en kommentar!