NKUL dag 1

nkul-logo

 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) er i gang på NTNU.  Her er en oppsummering av mine inntrykk fra åpningsdagen:

Prorektor fra NTNU, Berit Kjeldstad, åpnet det hele før kunnskapsministeren ble presentert som innleder. Røe Isaksen stilte viktige spørsmål og betraktninger rundt hvordan man best kan operasjonalisere digital kompetanse i skolen.  Hvorfor høy teknologitetthet ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte, og hvor viktige skoleledere og skoleeierne er for digital utvikling.  Jeg oppfatter kunnskapsministeren som nokså konservativ i sine konklusjoner (derav Twitter-navnet @konservativ) der han legitimerer at skoler bør ha lov til å betrakte PC og mobiler som «støy».

Den påfølgende debatten mellom kunnskapsministeren og Trond Giske (som nå leder Stortingets utdanningskomite) bød på flere gullkorn. Deriblant Giskes påstand om at kulepenner er drapsvåpen og at ingen som har smarttelefoner har noen sinne vært på «smarttelefonkurs.» Kunnskapsministeren svarte med å påpeke viktigheten av god gammeldags pugging som læringsmetode, hvor man best tilegner seg tyske verb som «..an auf, hinter, in….» osv.  Hvor på Giske poengterte at dette slettes ikke er verb, men preposisjoner, og at en slik pugging ikke fører til at man lærer seg å snakke språket. Debattantene viste tydelige forskjeller i sin oppfatning om kunnskap i skolen og læringsmetoder. Røe Isaksen representerte noe a la asiatisk terping og Giske snakket varmt om kritisk tenking som en viktig grunnleggende ferdighet. Kunnskapsministeren var videre opptatt av skoler og kommunens valgfrihet når det gjelder læremidler og hvilke forlag og utviklere de skal kjøpe fra. Giske la større vekt på statlige føringer og etablering av fellesressurser som NDLA. Den politiske debatten om ressurser i skolen kommer til å bli enda mer på dagsordenen når Ludvigsen-utvalget ferdigstiller sin rapport om fremtidens skole.

 

Etter lunsj var det duket for en av de to store internasjonale foredragsholderne på årets NKUL. Jose Ferreira, som er selve grunnleggeren av Knewton snakket om adaptiv læring- med et kritisk tilbakeblikk på historien, for å vise hvordan vi henger igjen i gamle læringsmønstre. Løsning: La elevene jobbe med digitale ressurser i et læringsmønster som er skreddersydd den enkelte. Ferreira viste noen animasjoner om hvordan Knewton kartlegger den enkelte elevens læring i en gitt periode. Jeg tenker på hvordan vi lærere kan bruke dette her til lands? Vil vi noen sinne få de rette digitale verktøyene til å gjennomføre adaptiv læring a la Knewton? En slik adaptiv læring er jo den optimale formen for tilpasset opplæring. Veien er likevel lang å gå både når det gjelder digital kompetanse og interesse blant skoleeiere, skoleledere og lærere. I tillegg har vi hensyn som personvern og opphavsrett som må tas i betrakting.

 

Til slutt vil jeg si noen ord om debatten rundt NDLA som oppsto underveis. Forlagene har naturlig nok utfordringer med at fylkeskommunene går sammen om en åpen plattform for læringsmidler. NDLA produserer ikke alt selv, det er mye innhold og teknologi som kjøpes fra utviklere. Forlagsbransjen må tenke nytt og innovativt på lik linje med musikkbransjen og flere andre bransjer. De kan ikke forvente at skolene skal bruke like mye midler til innkjøp av (analoge) læremidler i årene som kommer. Tenk på all den gratis kunnskapen som er et tasteklikk unna elevene. Det er nok tøft å overleve i et slikt marked, men det gjelder å tenke nytt: apper, pluss-tjenester og tjenester for adaptiv læring er veien å gå.

I morgen stikker jeg innom Gyldendal sin stand, It’s Learning m.fl.  I tillegg gleder jeg meg til å høre på foredraget til Howard Rheingold.  Nå derimot, er jeg straks klar for TeachMeet på Byscenen.

Too be continued…