Luke 14: Kan blinde mennesker bruke data og smartelefoner?

I går skrev jeg om myten om Lucia, som er helgenen for blinde og folk med øyeplager. Hva passer vel bedre enn å ha blinde og bruk av teknologi som dagens tema? Selv har jeg nokså begrenset kunnskap på området, men har hatt elever med synsutfordringer, og derfor tatt et kurs i regi av Statped med temaet «IKT for blinde og svaksynte.» Dette var for rundt hundre år siden, og da fantes det ikke skyløsninger, smartelefoner og det utvalget av pcer og nettbrett som vi har i dag. Jeg er generelt interessert i spesialpedagogikk og IKT som hjelpemiddel for alle, så derfor er jeg glad for å ha en gjesteblogger som kan litt mer om dette. Dagens innlegg er skrevet av Tore Pukstad, som er seniorrådgiver/spesialpedagog med syn som sitt fagfelt:

Kan blinde mennesker bruke datamaskin?

Min gamle svigerfar påstår hardnakket at blinde mennesker ikke kan bruke datamaskin da de kan ikke se skjermen. Han har delvis rett i påstanden. Blinde kan ikke se skjermen, men han har absolutt ikke rett i at de ikke kan bruke en datamaskin. Blinde kommuniserer med PC gjennom lyd/talesyntese og leselist.

Den digitale revolusjonen har vært avgjørende for at blinde nå har tilgang på store mengder med skriftlig materiale. Tidligere var det svært begrenset med litteratur som ble utgitt i punktskrift/blindeskrift. Med PC og internett fikk synshemmde for 20 år siden tilgang til den samme informasjon som oss seende. I dag har blinde elever og arbeidstakere datautstyr. Og de kan i stor grad bruke den samme teknologien som oss andre – men gjerne da med tilleggskomponenter eller tilpasning av programvare som alt finnes på maskinen. Vi skal nå se nærmere på den vanlige teknologien som alle omgir oss med; telefoner, nettbrett og datamaskiner – og i hvilken grad det fungerer for blinde. Vi starter med telefoner.

iPhone er gjerne førstevalget for blant telefoner for blinde. En iPhone har den innebygde skjermleseren VoiceOver, slik at alt som står på skjermen kommer ut som tale. Alle apper kan ikke brukes, men svært mange. Å starte en app vil være en todelt prosess; først blar man seg fram til appen mens talen gir feedback, deretter aktiverer man appen med en annen håndbevegelse. Det er bare å prøve – man finner VoiceOver under Innstillinger og Tilgjengelighet, men vær obs på at alt blir nytt ved navigering! Det er også forholdvis enkelt å bruke iPad siden det har det samme operativsystemet, men siden iPad har en større skjerm blir det vanskeligere å navigere uten synssansen. Mye av samme funksjonalitet for synshemmede ligger også i Androidtelefoner som Samsung og Sony, men det er kanskje ikke fullt så enkelt og intuitivt. Synhemmede mennesker er selvsagt like forskjellig som oss seende når det gjelder teknologiske preferanser; noen er opptatt av teknologiske nyvinninger, mens andre er mest opptatt av at teknologien fungerer til sitt behov. Noen vil ha iPhone, andre Samsung eller en annen Android-telefon.

Enkelte vil påstå at Apple også er nummer én for blinde mennesker, mens andre vil si at PC er bedre. Enhver Mac har innebygd skjermleser slik at man som blind man plukke maskinen rett ut fra emballasjen uten å installere tilleggsprogrammer, mens en PC krever at man installererer egen egen skjermleser. Siden blinde, som oss andre, gjerne ønsker å ha full kontroll over teksten de leser/skriver, vil de fleste koble maskinen til en leselist slik at man får tekst som elektronisk punktskrift. Leselisten er en «fjøl» som ligger i forkant av tastaturet. Det er vanskelig å forklare hva en leselist er, men et raskt søk på leselist/braille display på youtube vil gi en viss forståelse. Som sagt, på PC må man installere en egen skjermleser da Windows ikke har dette innebyd i systemet. Imidlertid er disse skjermleserne svært gode for effektiv navigering (og de fleste dyre) og dermed blir det gjerne førstevalget. Blinde som trenger skjermeser og leselist får dekket dette av Nav/Hjelpemiddelsentral. Blinde barn får gjerne datamaskin med skjermleser og leselist først som 7-8 åringer, da det er en fordel hvis de alt har lært noe punkskrift først, slik at man faktisk kan benytte leselist. Den vanligste løsningen for blinde barn i norsk grunnskole er PC med skjermlesere som JAWS eller Supernova, men også en del bruker Mac – kanskje spesielt ungdom/voksne.

En del kommuner har gått over til G Suite og chromebooks i skolen. Dette gir noen utfordringer da chromebooks har dårligere tilgjengelighet for blinde, men det er grunn til å tro at dette blir et forbigående problem. Skjermlesere finnes på mange andre språk i Google, men man har ingen fullgod skjermleser som fungerer for blinde på norsk. Med Googles voldsomme vekst i utdanningssektoren internasjonalt, så kan det være at de raskt vil få på plass gode løsninger til synshemmede. Så vil det helt sikkert bli en diskusjon om hvor bra noe må være for at det skal være akseptabelt. Imidlertid bør man man være svært forsiktig å spå om framtiden når det gjelder tilgjengelighet for synshemmede, men samfunnets økte krav til universell utforming på mange samfunnsområder kan kanskje være med å presse utviklingen i riktig retning.

Her er er noe av den siste utviklingen inne teknologi for blinde:

Dersom du ønsker å lære mer om teknologi for blinde og svaksynte, tilbyr NTNU videreutdanning kurset «Teknologi for synshemmede» med oppstart høsten 2018. Kursansvarlig er Tore Pukstad.

Luke 13: Myten om Lucia er old fake news!

I dag, den 13. desember, markeres Lucia-dagen rundt omkring i den kristne verden. Det å feire til minne om helgener er noe som i større grad er knyttet til den katolske kirke. Lucia er en av de få som har “overlevd” blant lutherske kristne, og spesielt i Skandinavia.

Sagnet om Lucia er egentlig en ganske makaber historie, og som vi alle vet, så har den ikke lykkelig slutt. Men hva vet vi egentlig om Lucia? Hvordan kan vi være sikre på at det vi har hørt eller lært er sant?

Hvem var Lucia?

Historien skal ha det til at Lucia var en kvinne på rundt 20 år som bodde i byen Siracusa på Sicilia rundt begynnelsen av 300-tallet. Mange mener at Lucia kom fra en bemidlet familie, og hun følte sympati med de kristne, som var forfulgt og måtte leve i skjul på den tiden. Hun skal ha hjulpet dem med mat eller gitt deler av sin formue til de kristne. Hun var visstnok forlovet med en hedning, som anga henne, enten for å ha vært i kontakt med kristne eller fordi hun ikke hadde noe særlig lyst til å gifte seg med han. Danske kilder skal ha det til at hennes egen mor var syk og ble mirakuløst helbredet, noe som førte til at Lucia ble enda sterkere i troen. Da gav hun bort familieformuen og nektet å betale skatt til keiseren. Så ballet det bare på seg, folk ble sinte og som straff skulle hun sendes til et bordell.

Men hun slapp visst unna både det og mye annet helt fram til dødsdommen kom.

Hvordan døde hun?

Som vi er blitt fortalt på skolen, så ble hennes skjebne å bli brent levende på et bål. Motstridende kilder sier at det ikke stemmer, men at hun ble tatt til fange, fraktet på ei kjerre og fikk helt kokende olje over seg. Det er ikke godt å si hva som er sant, men de fleste skal ha det til at hun hverken tok skade av flammer eller oljen, fordi hun var beskyttet av guddommelige krefter.

Noen skal ha det til at hun til slutt døde av et sverdstikk i halsen, men andre kilder skriver at vaktene stakk ut øynenes hennes med en gaffel. En annen versjon hevder at hun selv rev ut øynene og rakk dem til sin påtenkte ektemann før hun døde. Lucia var visst vakker og det var noe spesielt ved øynene hennes. Det er kanskje derfor hun er helgen for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet.

Hva med Lussi?

Tilbake til dagens dato så er det også andre ting vi forbinder med denne. Det er gjerne skumle saker som Lussi eller Lussi langnatt. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 f.kr, og da var allerede Lussidagen innskrevet. Vi snakker rundt 350 år før Lucia og hennes martyrdød. Ut i fra denne kalenderen falt vintersolverv, den lengste natta i året, på 13. desember. Nå har vi imidlertid vintersolverv rundt 21.- 22. desember. Lussi langnatt var skummel, med innslag fra underverdenen, Lucifer, gjenferd og det som værre er. Her til lands trodde folk også på vetter, troll og skapninger som levde både under bakken og ute i naturen. Vetten Lussi var visstnok ei lita kjerring som passet på at alt var skikkelig i stand til jul. Vi snakker både maling, spinning og baking og det meste av arbeid på gård og i hus. Kanskje Lussi er opphavet til dagens skremsel om svigermor?

Ungene hadde best av å holde seg inne, ellers kunne Lussi komme for å ta dem. I Nord- Norge var Lussi langnatt også dyrenes natt. Dyrene de skravla, snakka og lo som bare det, og holdte bøndene oppe til daggry. Nåde de som gikk seg en tur i fjøset, de kunne nemlig risikere å våkne opp blind neste morgen. Så det var best for folk flest å holde seg innendørs, og kose seg med lussekatter og annet snadder.

Kulturarven

Hvorfor markerer vi Lucia-dagen i 2017 ? Som med mange andre tradisjoner er jo dette en salig blanding av sagn og myter fra kristendommen og en stor posjon med hedenske skikker og gammel overtro. Så blir det hele mikset sammen, og lagt til en dato eller tid på året hvor man fra før har en skikk eller et rituale. Men, det er vel en del av kulturarven å ta vare på noe, og kulturer seg litt over tid. Lysprinsesser og luciatog ble innført i Sverige i 1928, og spredte seg fort til resten av Europa. Det skal være avisen Stockholms-Tidningen som innførte Luciatog som en slags (skjønnhets?)konkurranse, med prosesjoner i gatene. Den gang, som nå, kan media sette dagsorden og har definitivt et ansvar når det kommer til spredning av fakta, alternative fakta, trender, og fokus på kropp og skjønnhet.

Fake news?

Så hvordan kan du vite hva som er sant? Hva tenker du om teksten jeg har skrevet? Hvordan vurderer du kildene dine når du leser nyheter på nett, i sosiale medier, aviser og bøker? Hva med tv og radio? Hva er fakta og hva er fiksjon? Hvem har troverdighet og hvorfor? Hvorfor feirer vi egentlig Lucia?

I løpet av dagen vil du kanskje bli eksponert for både gode nyheter, dårlig nyheter, falske nyheter og alternative nyheter og fakta. Avslutningvis er det kanskje på sin plass å takke den amerikanske presidenten for at han i løpet av det siste året jevnlig har satt dette temaet på dagsordenen. Kanskje var det nettopp dette Lucia ble utsatt for i år 304?:


Med ønske om en fin dag videre 🙂

 

Kilder:

 

Luke 5: Digitale julekort

Kjenner du på dårlig samvittighet over at du ikke rekker å skrive julekort eller sende hilsener til familie og venner? Fortvil ikke! Det finnes mange gode digitale alternativer.

En klassiker blant mange digitale er nettsiden elfyourself.com, der du enkelt kan legge inn bilder, så lages det umiddelbart en video med valgfri bakgrunn. Du får så en unik lenke som du kan dele i sosiale medier eller sende på e-post til andre. Vil du betale noen kroner, så får du også lasta ned videoen til odel og eie. Prøv den da vel!

Er du av den sorten som bare skrive noen ord for hånd, så er jo det også greit. Det er fint at det finnes ulike alternativer..

Her er liten hilsen fra noen av de som jobber i ikt-prosjektet sammen med meg. Vi har mange skjulte talenter utover det digitale: https://elfyourself.com?mId=71397523

 

 

Luke 4: Livet med filter

Tidlig en mandags morgen er det kanskje ikke alle som føler seg like frisk og opplagt. Det kan ha mange årsaker, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Det er uansett enklere sånn sett i det digitale livet. Her er det bare å pøse på med filter, lys- og fargekorreksjoner, rynkefjernere og den slags. Tidligere var «photoshopping» noe som krevde høy presisjon for å se ekte ut. Nå finnes det (nesten) ikke en app uten muligheter for å legge på et filter.

Så hva gjør disse filtrene med oss? Er der bare uskyldig moro eller er det blitt et nødvendig onde for mange å fremstå som polerte og plettfrie på alle bilder? Jeg kjenner nostalgien trenge seg på, og tenker på «gamle dager» og den spenningen som var med å vente i flere dager på å få fremkalt bildene sine hos fotografen. Så var det bare å sette seg ned på nærmerste benk, bla gjennom alle bildene og håpe på at noen av dem var ok. (Jeg hadde, og har en lei tendens til å ha øynene lukket). Nå er det jo, som vi vet, bare å knipse og slette til vi er fornøyd, og toppe det hele med et filter som gjør oss yngre eller brunere.

Jeg var nylig på et foredrag av Petter Bae Brandsægg (Sintef Digital) der han snakket om fake news og tillit til mediene. Det er en annen viktig dimensjon av den filterboblen vi lever i, som fortjener et eget blogginnlegg. Men han sa også noe annet tankevekkende, nemlig at mange barn og unge i dag ikke kjenner til en verden uten filter. De vokser opp i et samfunn der manipulering er default.  Teknologien oppforder oss til å manipulere innhold, og gir oss mange valgmuligheter innen filter og korreksjoner, for eksempel på Instagram og Snapchat. Det har blitt en så vanlig og innarbeidet rutine å fikse på bildene sine, at de fleste ikke tenker noe nevneverdig over det. I dagens Adresseavisen skriver Trygve Lundemo en kommentar om fremtidens arbeidsmarked og nevner fotomodell som et at de mest utrydningstruede yrkene: «Vi trenger ikke lenger levende mennesker for å skape bilder av pene mennesker.» I så fall skaper vi idealer som blir enda vanskeligere å leve opp til. Idealer som barn og unge skal vokse opp med.

Filtre kan være gøy, og de som er venn med meg på Snapchat kan i alle fall bekrefte at jeg synes nettopp det. 🙂 Men barn og unge må lære at teknologi kan brukes til å manipulere og fremstille både bilder og fakta som noe annet enn hva det egentlig er. Vi kan dessuten hindre at ting eskalerer, ved å opprettholde et fornuftig lovverk og eventuelt innføre nye reguleringer om det blir nødvendig. Merking av retusjerte modellbilder er noe som har vært oppe til politisk debatt. Mulig det kommer til å bli mer aktuelt i fremtiden, spesielt om robotene tar over.. #NotRealHuman.

Filter på Snapchat- mest for moro skyld

 

 

 

 

 

 

Luke 3: Ta fargeleggingen til en ny dimensjon

Så er endelig 1. søndag i advent her. En koselig dag for mange, med julegrantenning, gløgg, pepperkaker og kanskje et møte med nissen også. Det finnes mange ulike tradisjoner denne dagen, og det er slett ikke alle som markerer dagen heller.

Uansett så er de fleste barn glad i å tegne, klippe, lime og den slags. I adventstida er det gjerne mer av slike aktiviter enn vanlig, både i barnehage, skole og kanskje hjemme. Dagens tips blir derfor å ta fargeleggingen til en ny dimensjon, bokstavelig talt. Prøv ut appen Quiver! Appen kan lastes ned på mobil eller nettbrett. Kort fortalt så fungerer den slik: På Quiver.com så finner du massevis av maler til fargelegging. Du må skrive ut de malene dere vi ha. Deretter kan barna (eller du) fargelegge på vanlig vis akkurat slik de vil, med de fargeblyantene dere har hjemme. Det er ingen begrensninger på antall farger. Til slutt åpner dere appen og holder over tegningen. Da skjer det magiske, at verden barna har fargelagt blir levende og kommer ut av papiret! Teknologien kalles augmented reality (AR), som vi kjenner litt fra andre apper som Pokémon GO og Snapchat.

Gøy for store og små!

Lovebirds før
Lovebirds etter

Quiver er gratis, men det finnes også en versjon for skole, Quiver education, som kan kjøpes i Playstore/Appstore for 59 kroner. Denne kombinerer lek med læring og har forklarende elementer, oppgaver og quiz.

Luke 2: Om nyhetsfeed og personvern på Facebook

Det er lørdag 2. desember og juleforberedelsene er sikkert godt i gang for mange. Dagens tips er et «lavterskeltilbud» til de som irriterer seg over diverse ting i nyhetsfeeden, og andre mekanismer på Facebook.

Alle har vel ei tante som legger ut litt for mange bilder av julebaksten sin, eller en tidligere klassekamerat med stor lidenskap for (gjesp) gamle biler. I tillegg kommer alle forslagene til sider og bedrifter som noen av vennene dine følger på Facebook.

Du kan på enkelt vis redusere antall forslag og innlegg i nyhetsfeeden ved å klikke på de tre små prikkene som du finner øverst til høyre på innleggene. Da får du opp flere valg, som for eksempel «se færre slike annonser», «rapportere innlegg» (om det er støtende innhold) eller «slutt å følge Lars Arne, men fortsette å være venner». Sistnevnte er bra om du vil beholde vennskapet på Facebook, men ha færre statusoppdateringer fra personen i nyhetsfeeden din. Noe jeg selv regner med skjer som konsekvens av denne julekalenderen.. 🙂

Facebook brukes til mye og mangt, og det er ikke noen riktig eller feil måte. Men det gjelder likevel å være litt på vakt for det som fremstår som uskyldig morro. Et eksempel er Name tests, som fortsatt ser ut til å være en populær tidtrøyte for en del på FB.. Ved å bruke denne tjenesten godtar man en rask scan i profilen sin, og utleverer mye informasjon som navn, alder, kjønn, bilder, statusoppdateringer, likes og vennelister m.m, for å f.eks. vite hvilket dyr de har vært i et tidligere liv, eller hvem de bør ha med seg på en øde øy.. Gå gjerne inn på innstillinger- apper- for å se om du bør ta en opprydding på hvem som har tilgang til hva.

En annen ting er all den spredningen av useriøs informasjon og tvilsomme nyhetssteder. Fake news og alternative fakta kommer jeg til å skrive om i et eget blogginnlegg..

Avslutningsvis vil jeg minne om at det finnes mange muligheter for å både redusere og å øke sitt publikum på FB. Du kan for eksempel velge for hvert enkelt innlegg du poster om det skal være offentlig, for venner, eller for et enda et mer begrenset publikum. I tillegg kan du velge om andre skal se ting i nyhetsfeeden eller ikke, som for eksempel når du bytter profilbilde, får en ny venn, eller at noen har delt noe på tidslinjen din.

Bilde: Personverninstillinger

Så får vi gamliser bare fortsette med den kjære fjasboka, mens ungdommen i større grad holder seg unna både likes og statusoppdateringer til fordel for snapper og apper med raskere respons og mer flyktig innhold.

Bilde: Når du ska publisere et innlegg kan du velge hvem som skal være mågruppa.

Luke 1 i den digitale julekalenderen

Vi skriver 1. desember, advent er rett rundt hjørnet, og nedtellingen til jul er i gang! I år vil jeg benytte førjulstida til å dele noen digitale tips og triks i form av min egen julekalender her på bloggen. Det blir en lett blanding av nyttige apper, digitale tema og relevante diskusjoner om ikt og digitalisering. Gode kollegaer og venner vil også bidra som gjestebloggere.

I dag vil jeg slå et slag for Google Keep, (som mange Google-brukere kjenner godt til). Dette er rett og slett digitale «post-it» lapper som er hendige å bruke til gavelister, gjøremål og påminnelser i en hektisk hverdag. Google keep-appen lastes ned gratis i Play Store eller innstalleres som et tillegg i nettleseren, om du for eksempel har en chromebook. Selv bruker jeg den mest på mobilen min for å skrive ned ting jeg skal huske på, og til å lage handlelister o.l. Genialt når jeg sitter på bussen og kommer på noe lurt..

Google Keep har mange muligheter, som å legge til en bestemt farge på den digitale lappen, legge inn tidsfrist for gjøremål, alam, krysseliste, lenker, bilder og mer. I tillegg kan du sende lappen som f.eks. sms til din bedre halvdel, eller dele den med en venn, slik at dere kan skrive sammen. Google Keep kan enkelt legges inn i et Google dokument om du skulle ha behov for det.

Google keep fungerer godt på alle slags mobiltelefoner og duppedingser. Prøv den da vel! Keep up the good work!