Tanker om klasseledelse og læring i den digitale skolen

Lærernes husFor to uker siden var jeg på et kurs med tittelen Klasseledelse i den digitale skolen,  i regi av Utdanningsforbundet. Her kommer endelig et blogginnlegg med noen tanker jeg gjorde meg i den forbindelse. Det var prof. Rune Krumsvik fra UiB som holdt kurset. Selv om jeg har jobbet i teknologitette omgivelser i flere år, så sitter jeg igjen med ny input om muligheter og utfordringer ved «den nye skolehverdagen».

Når det gjelder spørsmålet om økt læringsbytte ved bruk av digitale tjenster så kan det kort oppsummeres ved hjep av et sitat fra Krumsviks presentasjon: «Educational tecnology in general is only as good the teacher who use it»  Ja, mange elever kan nok lære bedre og mer ved hjelp av IKT og digitale ressurser, men det forutsettes at læreren har digital kompetanse til å benytte seg av dette utover det å «sette strøm» på eksisterende læringsmetoder.

I følge Rogalandsstudien og SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte) så henger lærerens digitale kompetanse sammen med egen skjermtid. Det vil si at lærere med lav skjermtid er noe mer utrygg i sin digitale kompetanse og har lavere digital selvtillit i jobbsammeheng. Så de av dere som er pedagoger kan altså ha god samvittighet når dere sitter hjemme i stua og fikler med appene på mobilen eller nettbrettet deres. Didaktisk og pedagogisk bruk av IKT er selvsagt noe annet enn den hverdagslige bruken, men opparbeidet erfaring med apper og teknologi er altså et godt utgangspunkt å ha med seg i det moderne klasserommet. Pedagoger har gjerne en innarbeidet kritisk sans og evne til kildesortering som også kommer godt med.

Elever har ofte et annet utgangspunkt. Vi ser på dagens unge som digitalt innfødte, og blir kanskje noe stresset over at vi ikke klarer å ha oversikt over alle sosiale medier, apper og spill  de bruker. Det er likevel en vesentlig forskjell på ha digitale ferdigheter (slik som unge gjerne har) og digital kompetanse. Digital kompetanse innebærer, i tillegg til et viss nivå av digitale ferdigheter,  å forstå de effekter, muligheter og utfordringer som digitaliseringen bringer med seg. For eksempel så er kildekritikk og digitale spor essensielt i opplæringen i dag. Det er også viktig å lære elevene om digital selvdisiplin, slik at det ikke er nødvendig å stenge internett eller fjerne pcene til enhver tid. Sistnevnte er nok en utfordring som mange kjenner på, de digitale distraksjonene. Selvdisiplin er høyst nødvendig i arbeidslivet og i andre sammenhenger, så dette er noe man bør ta tak i allerede i grunnskolen. Jeg er likevel av den oppfatningen at verktøy (f.eks. pc og digitale tavler) er til for å brukes. I et teknologitett klasserom lykkes man best ved å ha et høyt læringstrykk hvor man involverer elevene og verktøyene. For å sette det litt på spissen så bør timen være såpass intensiv at det ikke er tid til å sjekke Insta og Snapchat (såfremt man ikke bruker disse tjenestene som en del av undervisningsopplegget da..).

Konkrete tips til undervisningsopplegg finner du på bloggen min under kategorien «smart læring» eller tagen «undervisningsopplegg», men generelt kan jeg si at aktiv deltakelse er et nøkkelord. For at elevene ikke skal flykte inn i facebookverdenen er det lurt å bruke pcen til annet enn å ta notater i word. På kurset til Krumsvik ble deltakerne stadig involvert ved bruk av klikkere. Vi svarte på spørsmål underveis  ved hjelp av trådløse mentometerknapper. Tilsvarende student response technology systems finnes også på nett, som f.eks. Kahoot eller SocrativeSelv ved tradisjonell gjennomgang av nytt stoff (lærer-elever) så kan man altså involvere på en annen måte enn før. Send elevene (kontroll)spørsmål underveis, så svarer de ved å velge et av alternativene som kommer opp på skjermen deres. Responsen/resultatene er et godt utgangspunkt for diskusjoner i klassen.

Læreren er fortsatt autonom i klasserommet og bestemmer hvorvidt digitale verktøy og tjenester skal tas i bruk. Det er legitimt å ta en digital pause av og til. Pass likevel på at denne pausen ikke fører til at man blir frakoblet, fordi samfunnet vårt er gjennomsyret av konnektivisme, og skolen bør ikke henge etter samfunnsutviklingen. God klasseledelse i den digitale skolen henger nøye sammen med lærerens digitale kompetanse. Hvordan kan man så bedre den digitale kompetansen? Det får bli et eget blogginnegg, men jeg avslutter med tre nødvendige tiltak:

  • Læreren øker sin egen skjermtid. Prøve og feile med apper, blogger, undervisningsopplegg.
  • Læreren skaffer seg et personlig læringsnettverk (PLN), f.eks. delta i grupper på sosiale medier, deler kompetanse med andre.
  • Skoleledelsen setter digital kompetanse på  dagsorden, ressurser i form av tid og IKT-pedagoger. Kollegabasert veiledning/samarbeid framfor eksterne kurs, men gjerne involvering av eksterne også.

Her er en illustrasjon på hvordan læring skjer i teknologirike omgivelser, såkalt connected learning. Skolen bør utnytte denne måten å jobbe på:

Connected Learning

Kilde: Connected Learning Research Network and Digital Media & Learning Research Hub (CC License)

Skal vi kahoote?

«Ka ska vi gjør i timen i dag? Kainn itj vi vær så snill å få en Kahoot da? D bli så at vi øve mer når vi veit at vi ska kahoote på slutten av timen»

Om ikke helt korrekt gjengitt så er sitatet over ikke så lagt fra sannheten. Kahoot-bevegelsen ser ut til å ha spredt seg godt til både norske og utenlandske klasserom, inkludert mitt eget.

Professor Alf Inge Wang fra avd. for spillteknologi ved NTNU har sammen med sitt team skapt dette populære spillet. Det har de mottatt flere priser for.  I følge adressa.no er det nå over 10 millioner mennesker verden over som har tatt i bruk Kahoot. Wang er nok på god vei til å realisere sin drøm om «å gjøre norske lærere mer lekne».

Så hva bruker jeg Kahoot til? Det er klart at det er underholdende med quiz, men jeg prøver å være bevisst på at det skal være en god oppsummering eller repetisjon av et tema. For eksempel så kan jeg lage en Kahoot når vi er ferdig med 1-2 kapitler. Spørsmålene er direkte relatert til pensum,  både fra lærebok og andre kilder/aktiviteter i timene. Svaralternativene er laget slik at elevene må ha jobbet godt i faget for å kunne svare  riktig. Det kan for eksempel være slik at noen av alternativene er ganske like.

Ofte er det svært god stemning og høyt konkurranseinnstinkt. «Spenningsmusikken» og nedtellingen er med på å gjøre det hele litt mer dramatisk. Et tips er å justere svartiden for hvert spørsmål, spesielt dersom det kun er to svaralternativer. Da holder det ofte med 10-20 sekunder. Standardinnstillingen er satt til 30 sek. pr svar. Tempo på musikk justeres i takt med svartid, noe som kan være nokså hesblesende men underholdende.

Jeg har opplevd tilfeller der elevene  har fått for mye Kahoot, på grunn av at de har  ulike klasser og fagkombinasjoner som gjør det litt vanskelig for oss på videregående å synkronisere slike aktiviteter. Elevene kan dermed ende opp med Kahoot i internasjonal engelsk før lunsj, og de som har sosiologi får kanskje enda en etter lunsj. Ikke det at de klager av den grunn, men det er noe med nyhetsverdien også når det gjelder lekne undervisningsopplegg. Kahootfeberen har i alle fall vært innom Strinda vgs, mye takket være Arne Krokan og hans kurs i Smart læring som ble avholdt på skolen i fjor.

Har du egne tips til hvordan man kan bruke Kahoot, spørsmål eller erfaringer? Del gjerne i kommentarfeltet. Har du ennå ikke prøvd Kahoot, så bør du sannelig registere deg på getkahoot.com

 

Well, are you ready?

kahoot prntscrn
Spørsmål og svaralternativer vises på tavla/whiteboard
Slik ser alternativene ut på mobiltlf
Elevene velger riktig alternativ på smarttelefon eller pc

 

Kahoot, Quizlet og TodaysMeet – Rapport fra en samfunnsfagtime

For et par uker siden hadde jeg en samfunnsfagtime på Vg1. Full av pågangsmot og nye idéer fra kurs i digital kompetanse var det mange ressurser jeg gjerne ville prøve ut, blant annet Kahoot og TodaysMeet.  Jeg hadde 45 min. til rådighet og planen var å kjøre en quiz i Kahoot som oppsummerer mye av det vi har holdt på med siden høstferien. Deretter skulle elevene få lese om velferdsstaten på NDLA. TodaysMeet kunne vi ta neste dag.

Hva skjedde? Vel, timen startet med en quiz jeg hadde laget i Kahoot. Jeg skrudde opp «stemningsmusikken» (i Kahoot) på fullt og satte i gang. Quizen ble en kjempesuksess! Alle 27 som var tilstede ble skikkelig konkurranseinnstilte og gjennomførte med stil.

Etter quizen var det vanskelig å lande igjen. Dermed utsatte jeg velferdsstaten (lå uansett litt foran planen) til neste time til fordel for at elevene fikk lage quiz selv i programmet Quizlet. Spontane meg opprettet  straks et rom i TodaysMeet for klassen, og viste hvordan de kunne legge lenker til quizene sine der. Kriteriene var at de skulle gå sammen i par for å lage en fagquiz som de kan bruke i hvilket som helst av de fagene de har (bl.a. matte, geografi, engelsk, språk, samfunnsfag) og legge ut lenken på TodaysMeet.

Slik gikk 16 åringenes første møte med TodaysMeet:

Bilde 1 todaysmeet bilde 2 todaysmeet

Det ble da noen quizer etter hvert 🙂  De laget seriøse fagquizer innen både samf, matte og språk.

bilde 3 todaysmeet

I tillegg tipset jeg elevene om Quora og fortalte hvordan dette fungerer, men på 45 min. så var det mer enn nok med Quizlet og TodaysMeet.

Jeg har gitt beskjed til de andre lærerne som har klassen om at de gjerne må la elevene få noen minutter til å prøve ut fagquizene sine i løpet av ukene som kommer. Så får vi se hvordan det går.
Altså på 45 minutter fikk elevene en repetisjonsquiz fra meg i Kahoot, de fikk bruke digitale ressurser til å lage egne quizer (Quizlet) og de kommuniserte og delte via TodaysMeet. Sistnevnte må nok læreren styre litt slik at elevene forstår at de skal bruke tiden fornuftig. Likevel ser jeg at dette kan være en utfordring for enkelte av elevene. Det som i verste fall kan skje er at elevene selv oppretter skjulte rom i TodaysMeet, hvor de bare tuller med hverandre i timene og utenfor skolen. Kanskje er de ikke moden for dette ennå? Hva tror dere?

(Ps!Jeg skal prøve det ut i samme gruppe ved en senere anledning for å se om det oppleves annerledes.)