Luke 15: Ut på tur – Om bookingsider og detektivarbeid på nett

IMG_20161012_152319
«En bortgjemt strand . Bildet har jeg tatt ved en tidligere anledning»

Det er tidlig fredags morgen, og når du leser dette har jeg kommet et godt stykke på vei mot varmere strøk. Det blir bare for noen dager, det er jo snart jul. I dag vil jeg benytte anledningen å dele noen erfaringer rundt det å bestille reise på nett. Jeg har jo reist en del de siste årene, og benyttet meg av forskjellige digitale tjenester og søkemotorer i jakten på flybilletter og et sted å bo.

Jeg har forsåvidt tatt opp temaet tidligere, i innlegget jeg skrev sommeren 2014, les: Feriemodus 2.0, men den gangen ble det litt generelt om digital bruk i ferien.

Overnatting i leilighet eller hus

Jeg benytter fortsatt de samme tjenestene som i 2014: Homeaway.no, airbnb.no, housetrip.com, wimdu.com og feriebolig-spania.no, men jeg har utvidet listen litt etterhvert. En ting som det er greit å være oppmerksom på når det gjelder dissse sidene er at det kan være forskjeller på pris og utvalg alt etter hvilket domene du benytter. Da tenker jeg på landdomene.

For å bruke Homeaway som eksempel så er det noen forskjeller på homeaway.no  og den britiske homeaway.co.uk   Her har jeg opplevd at flere boliger har vært rimeligere priset på den britiske versjonen, i tillegg til at det har vært flere lå velge mellom der. Så det er ikke nødvendigvis noe automatikk i at boligene vises på alle landsidene til Homeaway. Homeaway er forøvrig et selskap med hovedkvarter i Texas.

En annen ting som jeg som «trofast kunde» har merket meg i løpet av de 4-5 siste årene, er at det bare blir flere og flere utleiefirmaer som også annonserer sine boliger på denne tjenesten. Tidligere var det stort sett privatpersoner. Dette gjelder også Airbnb og på andre tjenester. En konsekvens av det er jo et slags dobbet påslag på den opprinnelige prisen som folk skal ha for å leie ut boligen. De fleste av de digitale utleietjenestene tar et servicegebyr, som gjerne er en viss prosent av prisen. Det samme gjør nok det selskapet som leier ut boligen som legges ut på nett. Ved å gjøre et lite detektivarbeid kan du spare noen tusenlapper. For eksempel så fant jeg tidligere i høst en feriebolig på homeaway.no som hadde en leiepris på ukesleie + service/administrasjonsgebyr. Da jeg la inn navn og opplysninger for å sende en forespørsel, så dukket navnet på utleier opp, og  jeg kunne google meg fram til dette utleieselskapet direkte. Jeg  sjekket litt rundt og så at det var et lite, men seriøst selskap med utleieboliger i middelhavsområdet.  De annonserte også boligene på egen nettside, og jeg fant den boligen jeg var interessert i til en mye rimeligerere pris! I dette tilfelle bestilte jeg da direkte, og slapp Homeaway som fordyrende mellomledd.

Fordelen med Homeaway, Airbnb og de andre er jo at det er ganske trygt å bestille overnatting der. De er tydelige på betingelsene sine, både når det gjelder gebyr, avbestillinger og endringer. Dette er betingelser de har satt for både leietaker og utleier. I mange tilfeller så kan du også betale inn til Homeaway eller Airbnb, og utleier vil ikke motta pengene før «alt er i orden».  Jeg har aldri blitt lurt eller opplevd problemer ved å benytte disse tjenestene. En bra ting er at du kan skrive en «anmeldelse» på oppholdet i etterkant, slik at andre kan se hva du synes om boligen. På Airbnb så kan også utleier skrive en anmeldelse om deg, for å vise hvorvidt du er en leietaker til å stole på. Privatpersoner risikerer jo også en del ved å leie ut et rom eller hele huset sitt på nett. Tjenestene er sånn sett basert på tillit. En annen ting jeg liker med Homeaway er at det er lett å sortere på pris, sted og hvilke fasiliteter du vil ha (wifi, aircon, balkong, terrasse, parkering m.fl.). Airbnb er litt dårligere på fasiliteter. Du kan for eksempel ikke sortere på uteplass. Uteplass,  i form av veranda eller terasse,  er nemlig noe jeg og familien setter stor pris på når vi skal på ferie til varmere strøk. Det greit å ha et sted å være for de voksne om man har unger som legger seg tidlig.

Overnatting på hotell

De aller fleste av oss er nok ganske trygge og drevne på å bestille overnatting direkte på hotellets hjemmeside. Noen ganger kan det være verd å sjekke hvilken pris du kan få for samme hotellrom på en søketjenester som booking.com, hotels.no eller en enda mer utvidet søkemotor som trivago.com eller tripadvisor.com. De to sistnevnte søker gjennom flere sider på en gang. Her er det gjerne slik at hoteller eller søketjenester betaler for treff og du får en liten rabatt for å bestille gjennom den spesifikke siden. Dette er et marked med høy konkurranse på omsetning, pris og belegg, så det er gunstig å få annonsert og leid ut flest mulig rom til enhver tid. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at du får et dårligere rom om du bestiller gjennom booking.com enn ved å bestille direkte til hotellet. Du kan imidlertid ikke regne med å få registrert ditt bonuskort ved å benytte andre bookingtjenester. For å være helt sikker på hva du har bestilt, så skal du uansett ta med deg kvittering på reservasjonen med beskrivelse på rommet, romstørrelse og fasilitetene. Husk at det ikke er noen garanti på at bildene stemmer overens, fordi et hotell bruker gjerne illustrasjonsbilder fra de fineste rommene sine. Søketjenestene tjener penger på typiske ting som å tilby ulike rompriser med eller uten avbestilling, og med eller uten frokost. Sistnevne er noe de gjerne tar seg ekstra betalt for, og som kanskje er rimeligere å kjøpe direkte på hotellet. I tillegg så lever disse tjenestene også av annonser og er i høy grad «tilstede» på ulike nettsteder.  Det hender at hoteller blir utsatt for et viss «press» fra de som tilbyr slike søketjenester, og det kan jo være vanskelig å stå utenfor. Særlig om det gjelder å ikke bli tatt med på trefflista når noen søker på «Barcelona»,  byen der hotellet ligger.  Derfor gjelder det for oss forbrukere å være bevisst på at ikke alle hoteller er eller vil være med i søketjenester som booking.com og hotels.no. Du kan faktisk finne noen flotte hoteller uten å gå via disse sidene. Du kan også finne samme hoteller til en rimeligere pris ved å bestille direkte til hotellet, nettopp fordi de ikke vil betale for indekseringen. Utfordringene og mulighetene ligger også her i å gjøre et detektivarbeid.

Flyreiser

Når det gjelder flybilletter, så finner jeg gjerne disse gjennom kampanjer som flyselskapene har. Norwegian er jo god på å legge ut tilbud i ny og ne.  Men, flyselskapene samarbeider ikke alltid med hverandre, og det kan være mye å spare på både mellomlandinger og det å bytte selskap i løpet av strekningen.  Derfor benytter jeg meg ofte av digitale tjenester som Skyscanner og Finn. På disse sidene kan du legge inn begrensinger på reisetid, reisetidspunkt, antall mellomlandinger, pris og om du vil utforske andre nærliggende datoer gjennom en lavpriskalender. Men også her er det verd å merke seg at du ikke alltid finner alle mulige strekninger, spesielt om reisen inneholder mellomlandinger. Flyselskap og reisebyråer kan jo betale for å få gunstige plasseringer og treff på slike sider, som ved bruk av øvrige søkemotorer (bl.a. Google).

Vær en detektiv på nett!

Konklusjonen på dagens innlegg har to momenter. For det første så er det mye enklere enn før å bestille reisen selv på nettet. Det er (for) mange muligheter til å skreddersy etter eget ønske og behov. Prøv deg litt fram, og sammenlign treff på de ulike søketjenestene.  For det andre så krever dette en litt detektivarbeid og litt tid. Det kan være greit å kjenne til noen muligheter, og jeg håper at du som leser dette har fått noen nye tips og triks. Kanskje har du fått en påminnelse om at de mekanismene som gjelder for bruk av internett og digitale tjenester også er viktige når du skal bestille reise på nett. Det handler i grunn om kildevurdering og det å gjøre smarte søk. Hvem er utleieren? Hva kan jeg finne ut om denne? Hvilke betingelser gjelder? Les også lenkene og det med «liten skrift». Ser bildene ekte ut? Finner jeg de samme bildene i andre anonnser? (Kopier bildet og gjør et søk i Google bilder). Har noen andre bestilt denne boligen før? Har bookingsiden kontaktinfo eller telefonnummer? Har siden et system for å gi anmeldelser eller vurderinger? Kan jeg se når nettsiden ble etablert eller oppdatert? Hvilken type betaling krever de?

God digital dømmekraft er også viktig når du skal bestille reise. Du kan bli svindlet eller lurt, og når du skal reise så er det surt!  Hasta la vista og god helg. 😉

Neste innlegg kommer i løpet av mandag den 18. desember.

 

 

 

 

 

 

 

Luke 13: Myten om Lucia er old fake news!

I dag, den 13. desember, markeres Lucia-dagen rundt omkring i den kristne verden. Det å feire til minne om helgener er noe som i større grad er knyttet til den katolske kirke. Lucia er en av de få som har “overlevd” blant lutherske kristne, og spesielt i Skandinavia.

Sagnet om Lucia er egentlig en ganske makaber historie, og som vi alle vet, så har den ikke lykkelig slutt. Men hva vet vi egentlig om Lucia? Hvordan kan vi være sikre på at det vi har hørt eller lært er sant?

Hvem var Lucia?

Historien skal ha det til at Lucia var en kvinne på rundt 20 år som bodde i byen Siracusa på Sicilia rundt begynnelsen av 300-tallet. Mange mener at Lucia kom fra en bemidlet familie, og hun følte sympati med de kristne, som var forfulgt og måtte leve i skjul på den tiden. Hun skal ha hjulpet dem med mat eller gitt deler av sin formue til de kristne. Hun var visstnok forlovet med en hedning, som anga henne, enten for å ha vært i kontakt med kristne eller fordi hun ikke hadde noe særlig lyst til å gifte seg med han. Danske kilder skal ha det til at hennes egen mor var syk og ble mirakuløst helbredet, noe som førte til at Lucia ble enda sterkere i troen. Da gav hun bort familieformuen og nektet å betale skatt til keiseren. Så ballet det bare på seg, folk ble sinte og som straff skulle hun sendes til et bordell.

Men hun slapp visst unna både det og mye annet helt fram til dødsdommen kom.

Hvordan døde hun?

Som vi er blitt fortalt på skolen, så ble hennes skjebne å bli brent levende på et bål. Motstridende kilder sier at det ikke stemmer, men at hun ble tatt til fange, fraktet på ei kjerre og fikk helt kokende olje over seg. Det er ikke godt å si hva som er sant, men de fleste skal ha det til at hun hverken tok skade av flammer eller oljen, fordi hun var beskyttet av guddommelige krefter.

Noen skal ha det til at hun til slutt døde av et sverdstikk i halsen, men andre kilder skriver at vaktene stakk ut øynenes hennes med en gaffel. En annen versjon hevder at hun selv rev ut øynene og rakk dem til sin påtenkte ektemann før hun døde. Lucia var visst vakker og det var noe spesielt ved øynene hennes. Det er kanskje derfor hun er helgen for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet.

Hva med Lussi?

Tilbake til dagens dato så er det også andre ting vi forbinder med denne. Det er gjerne skumle saker som Lussi eller Lussi langnatt. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 f.kr, og da var allerede Lussidagen innskrevet. Vi snakker rundt 350 år før Lucia og hennes martyrdød. Ut i fra denne kalenderen falt vintersolverv, den lengste natta i året, på 13. desember. Nå har vi imidlertid vintersolverv rundt 21.- 22. desember. Lussi langnatt var skummel, med innslag fra underverdenen, Lucifer, gjenferd og det som værre er. Her til lands trodde folk også på vetter, troll og skapninger som levde både under bakken og ute i naturen. Vetten Lussi var visstnok ei lita kjerring som passet på at alt var skikkelig i stand til jul. Vi snakker både maling, spinning og baking og det meste av arbeid på gård og i hus. Kanskje Lussi er opphavet til dagens skremsel om svigermor?

Ungene hadde best av å holde seg inne, ellers kunne Lussi komme for å ta dem. I Nord- Norge var Lussi langnatt også dyrenes natt. Dyrene de skravla, snakka og lo som bare det, og holdte bøndene oppe til daggry. Nåde de som gikk seg en tur i fjøset, de kunne nemlig risikere å våkne opp blind neste morgen. Så det var best for folk flest å holde seg innendørs, og kose seg med lussekatter og annet snadder.

Kulturarven

Hvorfor markerer vi Lucia-dagen i 2017 ? Som med mange andre tradisjoner er jo dette en salig blanding av sagn og myter fra kristendommen og en stor posjon med hedenske skikker og gammel overtro. Så blir det hele mikset sammen, og lagt til en dato eller tid på året hvor man fra før har en skikk eller et rituale. Men, det er vel en del av kulturarven å ta vare på noe, og kulturer seg litt over tid. Lysprinsesser og luciatog ble innført i Sverige i 1928, og spredte seg fort til resten av Europa. Det skal være avisen Stockholms-Tidningen som innførte Luciatog som en slags (skjønnhets?)konkurranse, med prosesjoner i gatene. Den gang, som nå, kan media sette dagsorden og har definitivt et ansvar når det kommer til spredning av fakta, alternative fakta, trender, og fokus på kropp og skjønnhet.

Fake news?

Så hvordan kan du vite hva som er sant? Hva tenker du om teksten jeg har skrevet? Hvordan vurderer du kildene dine når du leser nyheter på nett, i sosiale medier, aviser og bøker? Hva med tv og radio? Hva er fakta og hva er fiksjon? Hvem har troverdighet og hvorfor? Hvorfor feirer vi egentlig Lucia?

I løpet av dagen vil du kanskje bli eksponert for både gode nyheter, dårlig nyheter, falske nyheter og alternative nyheter og fakta. Avslutningvis er det kanskje på sin plass å takke den amerikanske presidenten for at han i løpet av det siste året jevnlig har satt dette temaet på dagsordenen. Kanskje var det nettopp dette Lucia ble utsatt for i år 304?:


Med ønske om en fin dag videre 🙂

 

Kilder: