Nyheter og journalistikk – et digitalt undervisningsopplegg

Dette er et undervisningsopplegg jeg gjennomførte som vikar i medie- og informasjonskunnskap 1. Jeg tror det kan brukes i flere fag, som for eksempel i norskfaget. Forutsetningene er at du har en dobbeltime (90 min) til rådighet og at både du og elevene har pc (eller tilsv.)

Elevene må få en introduksjon, slik at de har kunnskaper om nyheter, nyhetskriterer og litt innblikk i journalistiske sjangere. Det viktigste er at de kan typiske trekk ved nyhetsartikkelen, både når det gjelder form og innhold. De kan jobbe 2-3 elever sammen og opprette et samskrivingsdokument i f.eks. Google Docs. Deretter kan gruppene gjerne spre seg til andre rom, slik at de ikke sitter så tett. Det kommer selvsagt an på hvor mange de er, men i mitt tilfelle var de 31 elever totalt. Før de eventuelt forlater klasserommet så må tid og «spilleregler» presiseres.

Oppdraget de fikk var følgende: Lag en enkel nyhetsartikkel ut i fra de opplysningene dere får via pressemeldingen jeg sender ut på Todaysmeet.com. Dere vil få nye ledetråder underveis, slik at dere er forberedt på at saken må oppdateres. Gruppen (2-3) skal samskrive teksten, men tenk også litt på layout. Spesielt tittel, ingress og byline. Det er lov  å «låne» bilder til denne saken, men det er ikke noe krav til at bilder skal være med. Dere skriver for en nettavis, tenk derfor på at formatet egner seg for det.

Jeg opprettet et midlertidig rom på todaysmeet.com hvor jeg sendte ut informasjon. Elevene måtte selv finne ut hvilke opplysninger de skulle prioritere, hva som var vesentlig eller ikke, og hvordan de ville vinkle saken.

Ledetråder fra meg til elevene..
Noen av ledetrådene fra meg til elevene..

Oppdraget trenger ikke vare lenger enn 30-45 minutter. Jeg lot de få ca 35 minutter før de måtte samles i klasserommet. Så fikk de anledning til å vise fram tekstene sine til resten av klassen, og kommentere valg av overskrift, ingress, hvordan de har tenkt og hvilke prioriteringer de har gjort. Det ble mange gode og kreative løsninger, noen litt mer tabloide enn andre. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å låne noe jeg kan vise fram her, men muligens senere.

Har du en dobbeltime til rådighet og skal undervise i nyheter og journalistikk, så anbefaler jeg å prøve ut dette opplegget. Da får elevene en introduksjon, en produksjonsdel og en oppsummering/ evaluering til slutt. I tillegg får de kjenne på det å ha tidspress og en slags kontinuerlig deadline, med å være først ut med det siste av nyheter, og samtidig prioritere og  sile informasjon. Ære være vår tids moderne journalister for den jobben de gjør. I tillegg skal de jo skrive godt og uten skrivefeil, og foreta kvalitetsikring av kilder og kildekritikk. Det får  bli steg 2 i et slikt undervisningsopplegg..

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

Finn din indre beatboxer!

Når mørket nå har senket seg og kulda setter inn har jeg et tips til deg som  ikke er helt klar for å dra frem julealbumet (Christmas hits volum 4) og adventsstjerna. Med Incredibox blir det nemlig topp stemning likevel.

Incredibox er et gratis nettbasert program som lar deg eksprimentere med rytme og lage din egen beat. Du kan ta opp produksjonen din underveis eller til slutt, og laste den ned til egen pc/mac. Programmet finnes i fire versjoner, hvor jeg anbefaler v3 eller v4.

Folkene bak Incredibox er fire unge franskmenn som i 2009 bestemte seg for å bruke sitt talent og sin sans for musikk til å utvikle det de kaller et interaktivt spill om musikk. Les mer om bakgrunn og historien på firmasiden So Far So Good. Selve programmet er ganske selvinstruerende, så jeg skal ikke gå inn på alle detaljene her. Prinsippet dreier seg om å kombinere ulike rytmer, bass, effekter og vokaler med hverandre ved å dra et ikon (hodeplagg, brille, caps) på de animerte karene som dukker opp på skjermen. Det er maks syv lyder samtidig. Du kan også slå av og på de enkelte lydene underveis (ved å trykke på hodetelefonikonet på hver figur) eller bytte ut en lyd ved å fjerne en av de eksisterene lydene. Slik kan du altså holde på i lang tid mens du tar opp hele seansen.

 

 

Entusiasmen for Incredibox er på topp hjemme hos meg, hvor både unger og voksne har funnet sin indre beatboxer. Dette er en måte de har lært rytme på i musikktimene til sønnen min (på 6. trinn). Ganske kreativt og engasjerende!

Kanskje elevene kan lage sine egne beats og bakgrunnsmusikk til skoleprosjekter i for eksempel norsk, samfunnsfag, engelsk, mediefag m.fl.? Har du brukt Incredibox, enten du er ung, middeladrende eller gammel, vil jeg gjerne ha tips til hvordan dette kan brukes i undervisningen, Legg igjen en kommentar.

 Play that funky music!

Her er min egenkomponerte låt, en potensiell «hit» vil jeg si: (kun lydfil wav.)

 

 

NB! Incredibox krever flash player, så du bør sjekke om du har eller kan laste ned dette til enheten din. Det er noen nettbrett og mobiler hvor det ikke lar seg gjøre.

 

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782

 

 

La elevene lage egne spørreundersøkelser

surveymonkey-logo

 

Jeg vil dele noen tips til hvordan elevene kan jobbe med statistikk.

Å kunne regne er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Det innebærer blant annet å kunne forstå tabeller, grafer og ulike skjema som presenterer statistikk og resultater av undersøkelser og forskning. I språkfag og samfunnsfaglige emner er det både  nyttig og viktig å kunne tolke slike framstillinger. Presentasjon av tall og gjennomføring av meningsmålinger kan til tider være  forenklet og spissformulert i mediene. Elevene må opparbeide seg en kritisk evne i forhold til nettopp dette.

I medie- og informasjonskunnskap på vg2 skal elevene blant annet «vurdere bruk og misbruk av statistikk.» Fellesfaget samfunnsfag på vgs har et mål som sier at elevene skal «bruke samenfallende og motstridende informasjon fra statistikk til å drøfte en samfunnsfaglig problemstilling.» Det finnes nok flere fag som har lignende mål. I tillegg skal elevene bruke både digitale verktøy og skape egne produkter av ulike slag. Jeg har derfor kjørt noen undervisningopplegg hvor elevene skal både planlegge, produsere, gjennomføre, analysere og vurdere spørreundersøkelser. Her er en kort redegjørelse for et undervisningopplegg i media på vg2:

Ukens oppdrag: Lag en spørreundersøkelse om mediebruk/medievaner.

Mål: Vurdere konsekvenser av mediebruk. Vurdere bruk og misbruk av statistikk.

Tips: Hva vil dere undersøke? Hvem skal dere spørre? Hvorfor? Hvordan skal dere utforme undersøkelsen? Hvilke variabler og verdier er hensiktsmessig?

Lag minst 10 spørsmål + et irrelevant tilleggsspørsmål. Bruk Surveymonkey.com til å lage undersøkelsen. Send/spre lenken via sosiale medier eller annet.

Begrunn hvordan/hvorfor dere deler den slik dere gjør.

Presentasjon og analyse av funn skjer på torsdag.

I forbindelse med oppgaven fikk elevene en gjennomgang av utforming og hva de bør tenke over i forhold til variabler og verdier. De fleste kom raskt i gang, og mestret Surveymonkey uten utfordringer. Det lar seg fint gjøre å bruke andre programmer også. Det er til og med mulig å lage undersøkelser i It’s learning, og sende denne til andre via mail eller sosiale medier. Hverken Surveymonkey eller It’s learning krever pålogging for mottakerne, og undersøkelsene kan besvares helt anonymt av de man sender lenken til.

Resultatene av opplegget i mediegruppa ble bra, men likevel ikke helt slik vi hadde tenkt. Elevene lærte seg  å gjennomføre undersøkelser, og ble bevisst på utfordringer ved spørsmålsformuleringer og svaralternativer. Resultatene ble presentert og vist frem grafisk for klassen. Dessverre er det begrensede muligheter for å krysse flere variabler opp mot hverandre i gratisversjonen i Surveymonkey. Dette medførte også at analysene ikke ble så kreative som vi hadde planlagt. (mottar gjerne tips til annen gratis programvare der det lar seg gjøre). «Tullespørsmålet» ga derfor ikke mening. Jeg hadde nemlig bedt elevene ha med ett spørsmål til slutt som ikke hadde noe med mediepåvirkning å gjøre. Flere valgte for eksempel matretter. Slik kunne vi prøve på å finne en korrelasjon mellom de som spiser grønne epler og bruker Twitter…:-) Bare for å illustrere det litt useriøse aspektet ved statistikk og undersøkelser. Vi måtte selvsagt kjøpe en «pro versjon» for å få tilgang til en slik kryssing, ellers var alternativet å gå over hver enkelt innsendte besvarelse.  Elevene spredte undersøkelsene sine via mail og sosiale medier. De fikk fra 5 til over 700 svar.

 

 

 

 

 

FACEBOOK I TIMEN

Facebook i timen header

Jeg har opprettet en lukket gruppe på Facebook for hvert fag jeg underviser i. Samtlige elever er medlem i gruppen, og jeg har lagt de til uten at vi behøver å være «venner». Dette har vist seg å være en svært effektiv måte å nå elevene på, med informasjon, beskjeder og kontrabeskjeder.. I tillegg bruker jeg det som et sted hvor jeg deler lenker til faglig relevante nettsteder og hendelser fra nyhetsmediene. «Jeg minner om at vi møter på auditoriet til 1. time i morgen». Kort tid etter er dette «sett av 28.»  Da vet jeg at alle har fått med seg meldingen. Det er klart at det finnes andre måter å gi beskjeder og dele informasjon på, men jeg har altså erfart at de fleste elever på vgs har fast følge med sin Facebook-app. 

Når det gjelder bruk av Facebook  i undervisningssammenheng kan jeg dele følgende erfaring fra en time jeg nylig hadde i medie-og informasjonskunnskap på Vg2:

Vi jobbet med nyheter og journalistikk hvor elevene fikk en liten praktisk øvelse i forhold til nettopp dette. Stikkord var siling av informasjon,  kontinuerlig deadline, og først ut med det siste. Etter å ha delt elevene inn i grupper (redaksjoner) sendte jeg ut en «pressemelding» til en på gruppa. Deretter var konkurransen i gang. Hvem var først ut med siste nytt? Hvilken informasjon valgte de å publisere? (Kildekritikk og prioriteringer og nyhetsverdi) Hva gjorde de når de fikk tilsendt mer informasjon og nye tips ang. saken? Nyhetsnotisene ble publisert i Facebook-gruppen. Der så vi hvem som var først ut, vinkling av sak og prioriteringer, samt hvem og hvordan de oppdaterte når de fikk ny informasjon om saken. Alt dette ble gjort i løpet av 45 minutter. Mot slutten av timen tok vi en felles gjennomgang av det de hadde publisert.  Smart, ikke sant? Dette kan nok være overførbart til en del andre skolefag også. Det er verdt å prøve.

Her er et utklipp av noen av sakene:

boligbrann notisFacebook i timenflystyrt 2

Filmredigering i Sony Vegas Movie Studio HD 11

Jeg underviser i blant annet medie- og informasjonskunnskap som er et 5-timers programfag på vg2 og vg3 studiespesialisering. Elevene på vg2 er nå i gang med å lage egne kortfilmer. I den anledning har jeg laget en liten manual for filmredigering. Vi bruker Sony Vegas Movie Studio HD Platinum 11 til å redigere filmer med. En utvidet versjon vil komme etter hvert.

sony vegas 11

Manual i pdf-format: Vegas Movie Studio HD Platinum 11 instruksjon