Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

NKUL dag 1

nkul-logo

 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) er i gang på NTNU.  Her er en oppsummering av mine inntrykk fra åpningsdagen:

Prorektor fra NTNU, Berit Kjeldstad, åpnet det hele før kunnskapsministeren ble presentert som innleder. Røe Isaksen stilte viktige spørsmål og betraktninger rundt hvordan man best kan operasjonalisere digital kompetanse i skolen.  Hvorfor høy teknologitetthet ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte, og hvor viktige skoleledere og skoleeierne er for digital utvikling.  Jeg oppfatter kunnskapsministeren som nokså konservativ i sine konklusjoner (derav Twitter-navnet @konservativ) der han legitimerer at skoler bør ha lov til å betrakte PC og mobiler som «støy».

Den påfølgende debatten mellom kunnskapsministeren og Trond Giske (som nå leder Stortingets utdanningskomite) bød på flere gullkorn. Deriblant Giskes påstand om at kulepenner er drapsvåpen og at ingen som har smarttelefoner har noen sinne vært på «smarttelefonkurs.» Kunnskapsministeren svarte med å påpeke viktigheten av god gammeldags pugging som læringsmetode, hvor man best tilegner seg tyske verb som «..an auf, hinter, in….» osv.  Hvor på Giske poengterte at dette slettes ikke er verb, men preposisjoner, og at en slik pugging ikke fører til at man lærer seg å snakke språket. Debattantene viste tydelige forskjeller i sin oppfatning om kunnskap i skolen og læringsmetoder. Røe Isaksen representerte noe a la asiatisk terping og Giske snakket varmt om kritisk tenking som en viktig grunnleggende ferdighet. Kunnskapsministeren var videre opptatt av skoler og kommunens valgfrihet når det gjelder læremidler og hvilke forlag og utviklere de skal kjøpe fra. Giske la større vekt på statlige føringer og etablering av fellesressurser som NDLA. Den politiske debatten om ressurser i skolen kommer til å bli enda mer på dagsordenen når Ludvigsen-utvalget ferdigstiller sin rapport om fremtidens skole.

 

Etter lunsj var det duket for en av de to store internasjonale foredragsholderne på årets NKUL. Jose Ferreira, som er selve grunnleggeren av Knewton snakket om adaptiv læring- med et kritisk tilbakeblikk på historien, for å vise hvordan vi henger igjen i gamle læringsmønstre. Løsning: La elevene jobbe med digitale ressurser i et læringsmønster som er skreddersydd den enkelte. Ferreira viste noen animasjoner om hvordan Knewton kartlegger den enkelte elevens læring i en gitt periode. Jeg tenker på hvordan vi lærere kan bruke dette her til lands? Vil vi noen sinne få de rette digitale verktøyene til å gjennomføre adaptiv læring a la Knewton? En slik adaptiv læring er jo den optimale formen for tilpasset opplæring. Veien er likevel lang å gå både når det gjelder digital kompetanse og interesse blant skoleeiere, skoleledere og lærere. I tillegg har vi hensyn som personvern og opphavsrett som må tas i betrakting.

 

Til slutt vil jeg si noen ord om debatten rundt NDLA som oppsto underveis. Forlagene har naturlig nok utfordringer med at fylkeskommunene går sammen om en åpen plattform for læringsmidler. NDLA produserer ikke alt selv, det er mye innhold og teknologi som kjøpes fra utviklere. Forlagsbransjen må tenke nytt og innovativt på lik linje med musikkbransjen og flere andre bransjer. De kan ikke forvente at skolene skal bruke like mye midler til innkjøp av (analoge) læremidler i årene som kommer. Tenk på all den gratis kunnskapen som er et tasteklikk unna elevene. Det er nok tøft å overleve i et slikt marked, men det gjelder å tenke nytt: apper, pluss-tjenester og tjenester for adaptiv læring er veien å gå.

I morgen stikker jeg innom Gyldendal sin stand, It’s Learning m.fl.  I tillegg gleder jeg meg til å høre på foredraget til Howard Rheingold.  Nå derimot, er jeg straks klar for TeachMeet på Byscenen.

Too be continued…

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782