Luke 14: Kan blinde mennesker bruke data og smartelefoner?

I går skrev jeg om myten om Lucia, som er helgenen for blinde og folk med øyeplager. Hva passer vel bedre enn å ha blinde og bruk av teknologi som dagens tema? Selv har jeg nokså begrenset kunnskap på området, men har hatt elever med synsutfordringer, og derfor tatt et kurs i regi av Statped med temaet «IKT for blinde og svaksynte.» Dette var for rundt hundre år siden, og da fantes det ikke skyløsninger, smartelefoner og det utvalget av pcer og nettbrett som vi har i dag. Jeg er generelt interessert i spesialpedagogikk og IKT som hjelpemiddel for alle, så derfor er jeg glad for å ha en gjesteblogger som kan litt mer om dette. Dagens innlegg er skrevet av Tore Pukstad, som er seniorrådgiver/spesialpedagog med syn som sitt fagfelt:

Kan blinde mennesker bruke datamaskin?

Min gamle svigerfar påstår hardnakket at blinde mennesker ikke kan bruke datamaskin da de kan ikke se skjermen. Han har delvis rett i påstanden. Blinde kan ikke se skjermen, men han har absolutt ikke rett i at de ikke kan bruke en datamaskin. Blinde kommuniserer med PC gjennom lyd/talesyntese og leselist.

Den digitale revolusjonen har vært avgjørende for at blinde nå har tilgang på store mengder med skriftlig materiale. Tidligere var det svært begrenset med litteratur som ble utgitt i punktskrift/blindeskrift. Med PC og internett fikk synshemmde for 20 år siden tilgang til den samme informasjon som oss seende. I dag har blinde elever og arbeidstakere datautstyr. Og de kan i stor grad bruke den samme teknologien som oss andre – men gjerne da med tilleggskomponenter eller tilpasning av programvare som alt finnes på maskinen. Vi skal nå se nærmere på den vanlige teknologien som alle omgir oss med; telefoner, nettbrett og datamaskiner – og i hvilken grad det fungerer for blinde. Vi starter med telefoner.

iPhone er gjerne førstevalget for blant telefoner for blinde. En iPhone har den innebygde skjermleseren VoiceOver, slik at alt som står på skjermen kommer ut som tale. Alle apper kan ikke brukes, men svært mange. Å starte en app vil være en todelt prosess; først blar man seg fram til appen mens talen gir feedback, deretter aktiverer man appen med en annen håndbevegelse. Det er bare å prøve – man finner VoiceOver under Innstillinger og Tilgjengelighet, men vær obs på at alt blir nytt ved navigering! Det er også forholdvis enkelt å bruke iPad siden det har det samme operativsystemet, men siden iPad har en større skjerm blir det vanskeligere å navigere uten synssansen. Mye av samme funksjonalitet for synshemmede ligger også i Androidtelefoner som Samsung og Sony, men det er kanskje ikke fullt så enkelt og intuitivt. Synhemmede mennesker er selvsagt like forskjellig som oss seende når det gjelder teknologiske preferanser; noen er opptatt av teknologiske nyvinninger, mens andre er mest opptatt av at teknologien fungerer til sitt behov. Noen vil ha iPhone, andre Samsung eller en annen Android-telefon.

Enkelte vil påstå at Apple også er nummer én for blinde mennesker, mens andre vil si at PC er bedre. Enhver Mac har innebygd skjermleser slik at man som blind man plukke maskinen rett ut fra emballasjen uten å installere tilleggsprogrammer, mens en PC krever at man installererer egen egen skjermleser. Siden blinde, som oss andre, gjerne ønsker å ha full kontroll over teksten de leser/skriver, vil de fleste koble maskinen til en leselist slik at man får tekst som elektronisk punktskrift. Leselisten er en «fjøl» som ligger i forkant av tastaturet. Det er vanskelig å forklare hva en leselist er, men et raskt søk på leselist/braille display på youtube vil gi en viss forståelse. Som sagt, på PC må man installere en egen skjermleser da Windows ikke har dette innebyd i systemet. Imidlertid er disse skjermleserne svært gode for effektiv navigering (og de fleste dyre) og dermed blir det gjerne førstevalget. Blinde som trenger skjermeser og leselist får dekket dette av Nav/Hjelpemiddelsentral. Blinde barn får gjerne datamaskin med skjermleser og leselist først som 7-8 åringer, da det er en fordel hvis de alt har lært noe punkskrift først, slik at man faktisk kan benytte leselist. Den vanligste løsningen for blinde barn i norsk grunnskole er PC med skjermlesere som JAWS eller Supernova, men også en del bruker Mac – kanskje spesielt ungdom/voksne.

En del kommuner har gått over til G Suite og chromebooks i skolen. Dette gir noen utfordringer da chromebooks har dårligere tilgjengelighet for blinde, men det er grunn til å tro at dette blir et forbigående problem. Skjermlesere finnes på mange andre språk i Google, men man har ingen fullgod skjermleser som fungerer for blinde på norsk. Med Googles voldsomme vekst i utdanningssektoren internasjonalt, så kan det være at de raskt vil få på plass gode løsninger til synshemmede. Så vil det helt sikkert bli en diskusjon om hvor bra noe må være for at det skal være akseptabelt. Imidlertid bør man man være svært forsiktig å spå om framtiden når det gjelder tilgjengelighet for synshemmede, men samfunnets økte krav til universell utforming på mange samfunnsområder kan kanskje være med å presse utviklingen i riktig retning.

Her er er noe av den siste utviklingen inne teknologi for blinde:

Dersom du ønsker å lære mer om teknologi for blinde og svaksynte, tilbyr NTNU videreutdanning kurset «Teknologi for synshemmede» med oppstart høsten 2018. Kursansvarlig er Tore Pukstad.

Luke 7: Chromebook?

En datamaskin kommer i mange varianter og størrelser. Laptop, Pc, Ipad, Mac og nettbrett er kjente betegnelser for de fleste. Men har du hørt om chromebook? Er svaret nei, må du gjerne fortsette å lese dette innlegget.

En chromebook er en bærbar datamaskin som er basert på Google sitt operativsystem Chrome OS.  På en chromebook jobber du «i skyen» (nettbasert), og den har begrenset nytte uten tilgang til internett. Denne maskinen krever ingen installasjoner eller oppdateringer fra deg som bruker. Du logger deg enkelt inn med din Google-konto, så er chromebooken klar. Bruker du Gmail så har du en Google-konto som du kan logge deg på med. Da kommer du raskt igang og kan surfe på nettet, bruke Google dokumenter og andre skytjenster og såkalte tillegg som du selv velger fra Chromestore.

Fordelene med en chromebook er at den starter opp på få sekunder, er svært rask, har god batterikapasitet. Du har «harddisken din» (Google disk) lett tilgjengelig i skyen, hvor alle dokumenter og bilder er knyttet opp mot deg som bruker. Faktisk så har du tilgang til alt du jobber med når du bruker Google-verktøyene, både på mobil, nettbrett og alle andre dingser du måttte ha. Grunnen er at innholdet er knyttet opp mot brukeren din og tilgjengelig via pålogging. Derfor kan du lett som en plett dele en chromebook med andre i familen, fordi alt av dine ting ligger på din konto, og vil dermed ikke være  synlig for andre brukere når de logger seg på med sin konto.

En chromebook har ingen lagreknapp. Alt lagres automatisk, men du kan jobbe som vanlig med å gjøre endringer, legge til, og slette ting du ikke vil ha.

En chromebook er sikker i bruk og krever ikke noe virusprogram! Ungene kan heller ikke innstallere noe skadelig eller laste ned noe ved et uhell som gjør at maskinen tuller seg til.

Hjemme hos meg er barna godt fornøyd med chromebooken, og kan lett bytte mellom sin private konto og skolekonto når det skal gjøre lekser og annet. I Trondheim kommune er det jo slik at alle elevene har fått sin egen kommunale Google-konto, hvor de jobber nettbasert med dokumenter, regneark, presentasjoner m.m, og leverer inn opppgaver til læreren via det som kalles Google Classroom. Skolene får dessuten chromebooks i stedet for de tradisjonelle Windows-PCene, fordi behovet for innstallert programvare avtar nå det aller meste er tilgjengelig som nettbaserte programmer.

Jobber du også mest i nettleseren og klarer deg uten tunge dataprogrammer som krever innstallering? Da er chromebook noe for deg. Prisen er heller ikke så værst. Du finner gode chromebooks til under 2000 kroner. Vil du ha en hybridvariant, der du har en skjerm som kan berøres og flippes rundt, så finner du gode modeller til rundt ca 3400 kroner og oppover. De fleste elektronikkforhandlerne tilbyr nå slike maskiner som en del av sitt sortiment. Kjente leverandører som Lenovo, HP, Dell, Acer og Asus har chromebooks i ulike prisklasser og med ulike spesifikasjoner. Det er altså ikke Google som leverer chromebooks…

Det er mulig at dette ble årets julegavetips fra meg. Jeg ønsker meg i alle fall en ny chromebook selv.