Å være nettlærer

Jeg har fått flere spørsmål om hvordan det er å være nettlærer. Det inspirerte meg til å reflektere litt over egen praksis og dele dette på bloggen. Jeg har nå undervist i STFK nettskole i 2 år og har gjort meg erfaringer om forskjeller, muligheter og utfordringer i forhold til vanlig klasseromsundervisning. I nettskolen underviser jeg  i samfunnsfag i  20% stilling (jeg har 80% i vanlig vgs).

Hva er annerledes i forhold til vanlig undervisning? Det opplagte er jo selvsagt at det ikke er krav til  fysisk tilstedeværelse, noe som gir mulighet til at både elever og lærer kan jobbe med faget på de tidspunkt som passer dem. (Unntaket er selvsagt ved live-streaming eller avtale nettmøter).  Nettundervisning er på så måte svært fleksibelt med hensyn til tid og rom.  Jeg fører ikke fravær eller tar opprop. Likevel har jeg mulighet til å se når elevene sist var pålogget og hvilke tidspunkt de leverer inn oppgaver.

Som nettlærer bruker jeg ganske mye tid på produksjon av undervisningsmateriale og øvinger/oppgaver. Disse er gjerne mye mer gjennomtenkt og planlagt enn ordinær undervisning. Etter at materialet er publisert så vil det jo «alltid være der» på lik linje med med mye annet som deles på nett.  Fordeler er jo blant annet at materialet er mer presist. Jeg «veier mine ord» før jeg publiserer det, ettersom jeg ikke kan lese elevenes ansikter og spontane reaksjoner. Det gjelder å unngå tvetydigheter. Er det noe de lurer på så vil elevene likevel  sende en melding eller mail. En ulempe kan jo være den spontaniteten som man har mulighet til i en klasseromssituasjon, både med hensyn til tema, metode og reaksjoner. Likevel mener jeg at nettundervisning har gjort meg mer bevisst på nettopp dette med metodikk og hva som fungerer og ikke. Et godt digitalt undervisningsopplegg vil kunne brukes flere ganger, og kan lett oppdateres til  en ny versjon. Fordelen med digitalt fagstoff er at det er lett tilgjengelig for elevene, det er dynamisk og kan lett oppdateres. Jeg kan også gi elevene muligheten til å samprodusere lærestoff med meg og hverandre. I min klasse har elevene ingen lærebok i faget. Alt er produsert av meg eller andre og digitalisert. Jeg bruker mapper og moduler i It’s learning og en digital planlegger som basis for å strukturere tema og kompetansemål. Tid og frister er relativt fleksible. Jeg har stort sett voksne elever, hvor mange er i full jobb, så fleksibilitet er helt nødvendig for å kunne gjennomføre. Fordeler med asynkron tilgang til lærestoff er at  det er mulig å se, høre og lese ting om igjen uten å måtte avbryte læreren. Det er heller ingen elever som sitter bakerst i klassen og ikke får med seg hva som foregår på tavla. Jeg som lærer bruker ikke tid på gjentakelser eller sanksjoner på atferd og støy. Jeg merker heller ikke om noen setter på pauseknappen eller bruker lang tid på å lese et dokument.Ved videosamtaler kan det riktig nok forekomme teknisk støy, men det har likevel sjelden samme konsekvens for elevenes læringsutbytte, da det ikke er noen begrensinger i kontakten med meg eller tilgangen til det digitaliserte læremateriale.Jeg har hyppig kontakt med nettelever via mail og chatteprogrammer. Terskelen er lav for elevene når det gjelder å stille spørsmål eller gi tilbakemelding. Sånn må det også være når man har begrensede muligheter til å møtes ansikt til ansikt. Nettskolen har en policy som går ut på å respondere på henvendelser innen 24 t på hverdager. Det oppfyller vi- og vel så det. All undervisning, vurdering og progresjon i faget er tilgjengelig for både elever og lærer og det er lettere å holde styr på dette. For min del er det deilig å slippe den ellers litt store papirbunken som man lett opparbeider seg gjennom et år i et fag. Det formelle kravet  til dokumentasjon er det samme uansett undervisningform, og nå går flere og flere skoler inn for digitalisering av slik dokumentasjon uansett.

Det å være nettlærer er fleksibelt, spennende og gir en unik mulighet til utforske stadig nye  metoder gjennom å kombinere tradisjonelt fagstoff med moderne teknologi. Det gir også mange muligheter i forhold til hvordan elevene skal tilegne seg kunnskaper. Det er ikke jeg som sitter på fasiten, de får selv mulighet til å søke-lære, utforske, produsere og utvikle kunnskap og holdninger. Jeg opparbeider meg en digital kompetanse og en annen måte å tenke læring på, som jeg også drar nytte av i et vanlig klasserom og i samfunnslivet forøvrig.

Tips: Min nettlærerkollega, LektorThomas, underviser i Kjemi i STFK nettskole og har blogget litt mer konkret om hvordan han underviser i sitt fag.