Helse 2.0

Digitalisering av offentlige tjenester knyttes ofte til innsyn, skjema og bestilling  på hjemmesider til kommuner og statlige aktører innen skatt, arbeid og utdanning. Helse- og velferdssektoren er i stor vekst, og behovet for gode og effektive løsninger øker.  Dette er en mangfoldig sektor som krever særskilte hensyn til personvern og sikkerhet, og gjør at digitaliseringen byr på mange utfordringer. Imidlertid er en stadig større andel av informasjonsutvekslingen elektronisk og nye løsninger tas i bruk. Hele 96 % befolkningen (9-79 år)har tilgang til internett og 81 % av befolkningen (12 år og eldre) har egen smarttelefon. Norge er mer enn modent for digitale helsetjenester.  Målet er at vi i liket med danskene skal ha en elektronisk journal knyttet til den enkelte innbygger. I flg. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» (Meld. St. 9. 2012-2013) har regjeringen som mål at:

– Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

– Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester

– Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Ta en titt på portalen www.helsenorge.no  som ble lansert i 2011. Helsenorge.no skal tilby informasjon om sykdom og behandling, veiledning til tjenestetilbudet og gi tilgang til egen helseinformasjon. Portalen skal også tilby gode selvbetjeningsløsninger ved timebestilling til fastlege og fornying av resepter. Per skrivende stund så er noen kommuner i Trondheim- og Stavangerområdene med i et pilotprosjekt om elektronisk kjernejournal. Informasjonen blir etter samtykke hentet fra offentlige registre, men brukerne kan selv supplere med nødvendig informasjon. Kjernejournalen vil gi helsepersonell livsviktig og kritisk informasjon om pasienter når det gjelder legemidler, allergier, sykdommer og tidligere behandlinger. Løsningen skal ivareta brukerens integritet og personvern, og skal kun være tilgjengelig for helsepersonell som har behov for opplysningene for å få utført behandlingen – og selvsagt pasienten selv.

I Danmark har de kommet et stykke på vei i sin satsning på e-helse og velferdsteknologi. De har fått til velutviklede elektroniske pasientjournaler (EPJ) som er knyttet opp imot pasientenes id/personnummer på en slik måte at alt av behandlinger, undersøkelser, røntgen, resepter, medisiner, allergier etc. vil være lett tilgjengelig for autorisert personell. Brukerne kan selv gå inn å se hvem som har sett på informasjonen om dem. Siden 2011 har autorisert helsepersonell i Danmark har hatt tilgang til pasientenes medisinregister på nett. I Norge er det fortsatt ingen samordning mellom registre hos for eksempel kommunal legevakt, fastlege og sykehus. Pasienten må selv melde om endringer og medisinsk historikk. Etablering av kjernejournal er derfor et steg i riktig retning.

Danskene ligger også i forkant når det gjelder velferdsteknologi og e-helse i den private sfære. De har som mål å ta i bruk såkalt telemedisin i løpet av 2015. Kort fortalt så kan telemedisin eksempelvis være en monitor/skjerm i kronisk syke pasienters hjem. Da kan de ha «legevisitt» og få annen nødvendig informasjon og kommunikasjon via en skjerm hjemme i kjente omgivelser. Leger kan dermed nå raskere ut og kommunisere med flere pasienter pr. dag uten at noen av partene bruke tid på transport. Løsningen er både miljøvenning, tidsbesparende, kostnadsbesparende og effektiv. Naturlig nok vil mange peke på det kritiske aspektet som går på redusert mellommenneskelig kontakt. Men hjemmehjelpstjenester kommer altså i tillegg til dette. Telemedisinteknologien kan bidra til at flere eldre og andre pleietrengende føler seg trygge i eget hjem slik at færre havner på institusjon. I Norge er det også et mål om å tilby tjenester nær brukernes hjem. Et eksempel kan være mobilt røntgen hvor røntgenbilder tas på et sykehjem og tolkes av en spesialist via nett.

Velferdsteknologi handler både om å skape trygghet i hverdagen og å hjelpe den enkelte bruker med behandling, hverdagslig mestring og sosial kontakt. I dag så er kanskje trygghetsalarmen den mest kjente velferdsteknologien som er i bruk i Norge. Innovative løsninger må rettes mot brukerne men også i kontakten mellom aktørene i helse- og velferdssektoren. Myndighetene må finne løsninger som fremmer enhetlig men dynamisk kommunikasjon og samarbeid. Dette er en forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen fra 2012, der forholdet mellom kommune og stat er spesielt viktig.

Jeg ser på digitaliseringsprosjekter med stor interesse og vil derfor følge med på utviklingen videre. Til dere som bor i en av pilotkommunene til kjernejournalprosjektet anbefaler jeg at dere logger dere inn på helsenorge.no og «min helse» for å se hvilken informasjon som finnes.  De som har innspill til innhold og utforming av portalen kan besøke helsenorgebeta.net

 

Mer informasjon og kilder:

Helsenorge.no

Meld. St. 9. (2012-2013) Én innbygger – én journal.  Helse- og omsorgsdepartementet. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/?docId=STM201220130009000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=1

Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet.  Tilgjengelig: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012%2007%20Vedtatt%20velferdsteknologirapport%20IS-1990.pdf

Bildet er lånt fra KS  (http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi) 

Hva har betydning for digitalisering av norsk skole?

Jeg vil peke på tre ting som jeg anser som viktige i forhold til å lykkes med å skape en moderne og digital skole:

1)    Skoleledelse som viktig forutsetning for å lykkes med digitalisering                                                                            – top-down men også bottom-up

 Med Kunnskapsløftet fra 2006 ble digital kompetanse innført som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, regning, og å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Til tross for nasjonale politiske føringer som har endret læreplanen, og at samtlige av landets fylkeskommuner har innført elev-pcer, råder det i dag en offentlig debatt om bruk av pc og internett i skolen. Det snakkes om digitale distraksjoner og dårlige elevprestasjoner. Det har imidlertid vært lite fokus på ledelse i implementeringsprosessene. Skoleledere skal legge strategier og mål for digitalisering og har sannsynligvis varierende grad av personlig interesse og kompetanse på dette området. Det blir nærmest tilfeldig hvorvidt den enkelte skole lykkes. Lærere skal utøve digital klasseromsledelse uten nødvendigvis å ha den kompetansen som kreves. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at lærere kan oppnå tilfredsstillende kompetanse til å gi elevene nødvendige ferdigheter. Det å være pådriver og å oppmuntre til kompetanseheving, samt å lytte til de som har de nødvendige ferdigheter eller fagkunnskaper i skolen gjennom å se på ildsjelenes aktiviteter. Det vil seg være IKT-pedagoger og andre som utforsker nye måter å lære på. Skoleledere bør sammen diskutere felles digitaliseringsstrategier for skolene. Det vil seg være fylkesvis eller kommunalt. Det kan ikke være slik at tilgangen til sosiale medier og digitale verktøy varierer fra en skole til en annen innad i samme fylke. Dette har jeg også erfart er tilfelle med de skolene vi representerer på kurset «digital kompetanse for lærere.»  Vi er alle fra samme fylkeskommune, så skoleeieren er jo den samme.

2)    Læreren må tenkte tenke nytt når det gjelder arbeidsformer og arbeidsprosesser:                                                 Fra kollektiv undervisning til individuell eller sosial læring

 Tradisjonelle pedagogiske opplegg, hvor læreren formidler lærestoffet fra boka i en typisk klasseromskontekst, bunner ut i fra en tid der det var knappet på ressurser. Pugging av fakta er typisk pedagogikk fra den tiden. Nå som vi har stor tilgang på både teknologi og andre ressurser er det selvsagt at dette også bør spille inn på måten vi lærer på. Nettverkseffekter og delingskulturer to viktig stikkord i denne sammenhengen. Både lærere og elever kan ha godt utbytte av dette.  Bruk av sosiale medier og kuratortjenester kan brukes til  å opparbeide seg kunnskaper om og fordypning innen et gitt tema. Her kan de dele kunnskaper og erfaringer med hverandre. I tillegg vil lagring i «sky» , blogging og samskrivingsdokumenter  være nye og mer dynamiske måter å jobbe på enn å bruke tradisjonelle skriveprogrammer og intern lagring. Nye arbeidsformer tilsier at man går utover læreboka og samtidig tenker litt utenfor boksen. Læreren kan legge til rette for de samlæringsprosessene jeg nettopp har beskrevet, men det vil også være nødvendig å formidle nytt stoff. Digitaliseringen har imidlertid også ført til at en slik formidling kan gjøres på en ny måte. Jeg tenker spesielt på dette med flipped-classroom.  Introduksjonsøkter kan spilles inn og gjøres tilgjengelig for elevene. Da kan de lære i sitt eget tempo. Fellestid kan brukes til oppgaveløsning via samskriving, kuratortjenester og sosiale medier.

Lærere må tørre å utfordre seg selv ved å ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig for dem, og i tillegg tenkte nytt i forhold til arbeidsmåter og prosesser som kan fremme læring.

3)    Nye utdanningsteknologier: Nettundervisning og MOOC

Til slutt vil jeg også nevne et annet viktig moment eller utviklingstrekk i forhold til den digitale skole, nemlig nettundervisning og MOOCs. Det er nemlig ikke slik at det tradisjonelle klasserommet passer for alle. Både videregående opplæring, men særlig høgskoler og universikter merker en tendens til behovet for fleksibilitet i forhold til utdanning. I vår digitale tidsalder har vi alle forutsetninger for å lykkes med en slik type opplæring. Det kan være jobb, sykdom eller andre hensyn som gjør at nettundervisning vil være det beste alternativet for mange. Selv underviser jeg voksne via fylkeskommunens nettskole. De har ulike årsaker til å ta undervisningen på nett. Det skyldes jobb, sykdom og bosted. Felles er at de mangler noen fag for å få studiekompetanse. Det å ta disse fagene gjennom et fleksibelt nettstudium er nettopp hva som skal til for kunne nå målet. Det tilrettelegges slik at studentene kan ha ulik progresjon. Jeg mener at dette kan være veien å gå for å oppnå kompetanse i de nødvendige fellesfag som også er en krav på yrkesopplæringen. Her ser vi jo at frafallet er bortimot 50%. Kanskje vil en annen måte å organisere fellesfagene på bidra til å redusere frafallet?

MOOCs fører med seg en rekke problemstillinger som også er verd å nevne, da spesielt kostander, kapasitet og tilgjengelighet. De mer vanlige former form nettundervisning utøves via en lukket LMS hvor deltakerne har eksklusiv tilgang til lærestoffet, enten  gratis eller ved å betale kursavgift. I tillegg har slike nettbaserte kurs ofte begrenset plass, pga. kursets oppbygging og lærerens kapasitet. Et massiv open online course vil derimot kun kreve påmelding, og er ofte både kostnadsfri (for deltakeren) og uten begrensinger i kapasitet. Her kan tusenvis av studenter ta samme fag.  Finansiering og godkjenning er opp til hver enkelt institusjon og vil variere fra studiested og land. Dette er en diskusjon som norske myndigheter bør ta. Den virtuelle skolen kan være et godt supplement til det tradisjonelle, men forhåpentligvis digitaliserte klasserommet.

 

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.

Tanker om digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor er en pågående prosess som jeg har fattet stor interesse for gjennom mine masterstudier i offentlig forvaltning (MPA).  Studiet har gitt meg innsikt i hvordan ulike land ligger an i forhold til eGovernance, og sammenligning av nasjonale digitale handlingsplaner i Norge og Danmark. Digitalisering av offentlige tjenester er i høyeste grad i tråd med samfunnsutviklingen og et resultat av teknologiske framskritt. Likevel så er det til syvende og sist politiske føringer som ligger bak disse prosessene. Den rød-grønne regjeringen etablerte en nasjonal digital handlingsplan som innlemmer de fleste virksomheter innen offentlig sektor. Privat næringsliv og den generelle befolkningen vil også være viktige aktører i denne omveltningen. Det er disse som er målgruppe og brukere. Selv mener jeg at både næringslivet og privatpersoner bør i større grad involveres i slike prosesser og ikke ende opp som passive konsumenter av de offentlige tjenestene.

Det digitale samfunnet kan sees på som et gedigent sosialt eksperiment hvor folks adferd og holdninger kommer til syne på godt og vondt. Dette viser seg spesielt i forhold til bruken av sosiale medier og digitale spor mange etterlater seg på nett. Hvordan bør vi gå frem for å minske de digitale skillene som oppstår i befolkningen? Dagens ungdommer betegnes gjerne som «digitalt innfødte», men likevel er det slik at de stort sett er konsumenter av de digitale tjenestene, bare i noe større grad enn generasjonene over. Digital kompetanse i skolen dreier seg hovedsakelig om bruken, og det er her at endringer må gjøres. Norge har ressursene, både i form av teknologi og økonomi, men likevel ligger vi langt etter når det gjelder en slik kompetanse. Et eksempel er Estland som allerede har innført programmering som fag på grunnskolen, noe som gir elevene en helt annen kompetanse og innsikt i digitale nettverk og tjenester. Disse er fremtidens ingeniører som kommer til å være svært ettertraktet i Europa.

Det gjelder for Norge å se de enorme mulighetene som ligger i å utnytte den tilgjengelige teknologien til å gjøre samfunnet mer effektivt og bedre. Man skal imidlertid også være var for de mulige fallgruvene i den digitale verden.  Jeg har stort interesse og engasjement for nye digitale løsninger som kan være viktige verktøy i offentlig sektor, både innen skole, sykehus/helse, politi og NAV. Jeg kommer til å følge meg på hva som skjer innen de ulike sektorene og skrive litt om det her på bloggen min.

Tips til videre lesing:

How Estonia became E-stonia : http://www.bbc.co.uk/news/business-22317297

Bekymring for digitale skiller i norsk skole: http://ikt-norge.no/2012/03/sterkt-bekymret-for-digitale-skiller-i-skolen/

Digital Agenda Norge (Meld. St. 23 2012-2013): http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-23-20122013.html?id=718084

Velferdsteknologi: http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/velferdsteknologi-i-fokus.aspx