Oppsummering av NKUL 2015

Jeg skrev følgende blogginnlegg etter dag 1 på NKUL. De påfølgende dagene ble nokså travle da jeg sprang mellom egne undervisningstimer og seminarer på NKUL.  Jeg rakk likevel å få med meg mye spennende. Blant annet TeachMeet, hvor lærere delte erfaringer og ideér fra hverdagen. Torsdag var jeg i salen under livestreamingen av Education Fast Forward, hvor Howard Rheingold innledet og ca. 11 deltakere fra alle kontinenter var med for å dele sine perspektiver. I tillegg var jeg innom mange stands og slo av en prat med forskjellige tjenesteleverandører. Her er noe bilder jeg knipset under årets NKUL ( fort og gæli med mobilkameraet)

wpid-wp-1431367705946.jpeg
Pirum åpnet showet
Debatt om skole og digitalisering med Røe Isaksen og Giske
wpid-wp-1431367680876.jpeg
Gøy med Kahoot fra NPed
wpid-wp-1431367656281.jpeg
Rockestemning på TeachMeet på Byscenen
Education Fast Fordward med bl.a. Howard Rheingold

NKUL dag 1

nkul-logo

 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) er i gang på NTNU.  Her er en oppsummering av mine inntrykk fra åpningsdagen:

Prorektor fra NTNU, Berit Kjeldstad, åpnet det hele før kunnskapsministeren ble presentert som innleder. Røe Isaksen stilte viktige spørsmål og betraktninger rundt hvordan man best kan operasjonalisere digital kompetanse i skolen.  Hvorfor høy teknologitetthet ikke nødvendigvis gir økt læringsutbytte, og hvor viktige skoleledere og skoleeierne er for digital utvikling.  Jeg oppfatter kunnskapsministeren som nokså konservativ i sine konklusjoner (derav Twitter-navnet @konservativ) der han legitimerer at skoler bør ha lov til å betrakte PC og mobiler som «støy».

Den påfølgende debatten mellom kunnskapsministeren og Trond Giske (som nå leder Stortingets utdanningskomite) bød på flere gullkorn. Deriblant Giskes påstand om at kulepenner er drapsvåpen og at ingen som har smarttelefoner har noen sinne vært på «smarttelefonkurs.» Kunnskapsministeren svarte med å påpeke viktigheten av god gammeldags pugging som læringsmetode, hvor man best tilegner seg tyske verb som «..an auf, hinter, in….» osv.  Hvor på Giske poengterte at dette slettes ikke er verb, men preposisjoner, og at en slik pugging ikke fører til at man lærer seg å snakke språket. Debattantene viste tydelige forskjeller i sin oppfatning om kunnskap i skolen og læringsmetoder. Røe Isaksen representerte noe a la asiatisk terping og Giske snakket varmt om kritisk tenking som en viktig grunnleggende ferdighet. Kunnskapsministeren var videre opptatt av skoler og kommunens valgfrihet når det gjelder læremidler og hvilke forlag og utviklere de skal kjøpe fra. Giske la større vekt på statlige føringer og etablering av fellesressurser som NDLA. Den politiske debatten om ressurser i skolen kommer til å bli enda mer på dagsordenen når Ludvigsen-utvalget ferdigstiller sin rapport om fremtidens skole.

 

Etter lunsj var det duket for en av de to store internasjonale foredragsholderne på årets NKUL. Jose Ferreira, som er selve grunnleggeren av Knewton snakket om adaptiv læring- med et kritisk tilbakeblikk på historien, for å vise hvordan vi henger igjen i gamle læringsmønstre. Løsning: La elevene jobbe med digitale ressurser i et læringsmønster som er skreddersydd den enkelte. Ferreira viste noen animasjoner om hvordan Knewton kartlegger den enkelte elevens læring i en gitt periode. Jeg tenker på hvordan vi lærere kan bruke dette her til lands? Vil vi noen sinne få de rette digitale verktøyene til å gjennomføre adaptiv læring a la Knewton? En slik adaptiv læring er jo den optimale formen for tilpasset opplæring. Veien er likevel lang å gå både når det gjelder digital kompetanse og interesse blant skoleeiere, skoleledere og lærere. I tillegg har vi hensyn som personvern og opphavsrett som må tas i betrakting.

 

Til slutt vil jeg si noen ord om debatten rundt NDLA som oppsto underveis. Forlagene har naturlig nok utfordringer med at fylkeskommunene går sammen om en åpen plattform for læringsmidler. NDLA produserer ikke alt selv, det er mye innhold og teknologi som kjøpes fra utviklere. Forlagsbransjen må tenke nytt og innovativt på lik linje med musikkbransjen og flere andre bransjer. De kan ikke forvente at skolene skal bruke like mye midler til innkjøp av (analoge) læremidler i årene som kommer. Tenk på all den gratis kunnskapen som er et tasteklikk unna elevene. Det er nok tøft å overleve i et slikt marked, men det gjelder å tenke nytt: apper, pluss-tjenester og tjenester for adaptiv læring er veien å gå.

I morgen stikker jeg innom Gyldendal sin stand, It’s Learning m.fl.  I tillegg gleder jeg meg til å høre på foredraget til Howard Rheingold.  Nå derimot, er jeg straks klar for TeachMeet på Byscenen.

Too be continued…

Hva har betydning for digitalisering av norsk skole?

Jeg vil peke på tre ting som jeg anser som viktige i forhold til å lykkes med å skape en moderne og digital skole:

1)    Skoleledelse som viktig forutsetning for å lykkes med digitalisering                                                                            – top-down men også bottom-up

 Med Kunnskapsløftet fra 2006 ble digital kompetanse innført som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, regning, og å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Til tross for nasjonale politiske føringer som har endret læreplanen, og at samtlige av landets fylkeskommuner har innført elev-pcer, råder det i dag en offentlig debatt om bruk av pc og internett i skolen. Det snakkes om digitale distraksjoner og dårlige elevprestasjoner. Det har imidlertid vært lite fokus på ledelse i implementeringsprosessene. Skoleledere skal legge strategier og mål for digitalisering og har sannsynligvis varierende grad av personlig interesse og kompetanse på dette området. Det blir nærmest tilfeldig hvorvidt den enkelte skole lykkes. Lærere skal utøve digital klasseromsledelse uten nødvendigvis å ha den kompetansen som kreves. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at lærere kan oppnå tilfredsstillende kompetanse til å gi elevene nødvendige ferdigheter. Det å være pådriver og å oppmuntre til kompetanseheving, samt å lytte til de som har de nødvendige ferdigheter eller fagkunnskaper i skolen gjennom å se på ildsjelenes aktiviteter. Det vil seg være IKT-pedagoger og andre som utforsker nye måter å lære på. Skoleledere bør sammen diskutere felles digitaliseringsstrategier for skolene. Det vil seg være fylkesvis eller kommunalt. Det kan ikke være slik at tilgangen til sosiale medier og digitale verktøy varierer fra en skole til en annen innad i samme fylke. Dette har jeg også erfart er tilfelle med de skolene vi representerer på kurset «digital kompetanse for lærere.»  Vi er alle fra samme fylkeskommune, så skoleeieren er jo den samme.

2)    Læreren må tenkte tenke nytt når det gjelder arbeidsformer og arbeidsprosesser:                                                 Fra kollektiv undervisning til individuell eller sosial læring

 Tradisjonelle pedagogiske opplegg, hvor læreren formidler lærestoffet fra boka i en typisk klasseromskontekst, bunner ut i fra en tid der det var knappet på ressurser. Pugging av fakta er typisk pedagogikk fra den tiden. Nå som vi har stor tilgang på både teknologi og andre ressurser er det selvsagt at dette også bør spille inn på måten vi lærer på. Nettverkseffekter og delingskulturer to viktig stikkord i denne sammenhengen. Både lærere og elever kan ha godt utbytte av dette.  Bruk av sosiale medier og kuratortjenester kan brukes til  å opparbeide seg kunnskaper om og fordypning innen et gitt tema. Her kan de dele kunnskaper og erfaringer med hverandre. I tillegg vil lagring i «sky» , blogging og samskrivingsdokumenter  være nye og mer dynamiske måter å jobbe på enn å bruke tradisjonelle skriveprogrammer og intern lagring. Nye arbeidsformer tilsier at man går utover læreboka og samtidig tenker litt utenfor boksen. Læreren kan legge til rette for de samlæringsprosessene jeg nettopp har beskrevet, men det vil også være nødvendig å formidle nytt stoff. Digitaliseringen har imidlertid også ført til at en slik formidling kan gjøres på en ny måte. Jeg tenker spesielt på dette med flipped-classroom.  Introduksjonsøkter kan spilles inn og gjøres tilgjengelig for elevene. Da kan de lære i sitt eget tempo. Fellestid kan brukes til oppgaveløsning via samskriving, kuratortjenester og sosiale medier.

Lærere må tørre å utfordre seg selv ved å ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig for dem, og i tillegg tenkte nytt i forhold til arbeidsmåter og prosesser som kan fremme læring.

3)    Nye utdanningsteknologier: Nettundervisning og MOOC

Til slutt vil jeg også nevne et annet viktig moment eller utviklingstrekk i forhold til den digitale skole, nemlig nettundervisning og MOOCs. Det er nemlig ikke slik at det tradisjonelle klasserommet passer for alle. Både videregående opplæring, men særlig høgskoler og universikter merker en tendens til behovet for fleksibilitet i forhold til utdanning. I vår digitale tidsalder har vi alle forutsetninger for å lykkes med en slik type opplæring. Det kan være jobb, sykdom eller andre hensyn som gjør at nettundervisning vil være det beste alternativet for mange. Selv underviser jeg voksne via fylkeskommunens nettskole. De har ulike årsaker til å ta undervisningen på nett. Det skyldes jobb, sykdom og bosted. Felles er at de mangler noen fag for å få studiekompetanse. Det å ta disse fagene gjennom et fleksibelt nettstudium er nettopp hva som skal til for kunne nå målet. Det tilrettelegges slik at studentene kan ha ulik progresjon. Jeg mener at dette kan være veien å gå for å oppnå kompetanse i de nødvendige fellesfag som også er en krav på yrkesopplæringen. Her ser vi jo at frafallet er bortimot 50%. Kanskje vil en annen måte å organisere fellesfagene på bidra til å redusere frafallet?

MOOCs fører med seg en rekke problemstillinger som også er verd å nevne, da spesielt kostander, kapasitet og tilgjengelighet. De mer vanlige former form nettundervisning utøves via en lukket LMS hvor deltakerne har eksklusiv tilgang til lærestoffet, enten  gratis eller ved å betale kursavgift. I tillegg har slike nettbaserte kurs ofte begrenset plass, pga. kursets oppbygging og lærerens kapasitet. Et massiv open online course vil derimot kun kreve påmelding, og er ofte både kostnadsfri (for deltakeren) og uten begrensinger i kapasitet. Her kan tusenvis av studenter ta samme fag.  Finansiering og godkjenning er opp til hver enkelt institusjon og vil variere fra studiested og land. Dette er en diskusjon som norske myndigheter bør ta. Den virtuelle skolen kan være et godt supplement til det tradisjonelle, men forhåpentligvis digitaliserte klasserommet.

 

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.

Blogging i timen – En del av læreplanen i samfunnsfag!

                 Blogg ordsky om blogging

 En helt vanlig dag 

Klokken er 09:50 en helt ordinær tirsdag i januar. Det er ti minutters pause, men svært mange av elevene sitter på plassen sin og fikler med mobilen eller surfer på pcen. Dette er de digitalt innfødte, iGenerasjonen, som skal sørge for at verden fortsatt er en bra plass å være for de som kommer etter. Mye har skjedd i samfunnet på kort tid: Internett, nettbrett, smarttelefoner og sosiale medier er en naturlig del av hverdagen til de aller fleste. Digital kompetanse har vært en gjennomgående grunnleggende ferdighet i skolen siden Kunnskapsløftet kom i 2006. Lite har skjedd på åtte år: Bruk av pc i undervisningen er fortsatt begrenset. Elever mangler digital dannelse  og har (til tross for pc-ordningen i skolen og tilgangen til digitale enheter hjemme) ikke særlig bedre kunnskaper og ferdigheter enn jevnaldrende i 2006. Hvorfor er det slik?

 «Utforskeren»

Ressursene utnyttes ikke godt nok og elevene er stort sett konsumenter framfor skapere. Kompetansen blant lærere er varierende. Læreplanene og de gjennomgående fagene i skolen er for tradisjonelle. Et lite lyspunkt er faktisk at det gjennomgående faget «samfunnsfag» i år har fått revidert læreplan. Nytt av året er blant annet et eget hovedområde som heter «Utforskeren» som skal kombineres med de andre hovedområdene og kompetansemålene i faget. I samfunnsfag for videregående opplæring er det blant annet et eget mål om å «drøfte samfunnsfaglige tema i digitale diskusjonsforum og vurdere egne oppfatninger i lys av andres innlegg» Dette er jo virkelig en anledning til at man kan få elevene til å utvikle og produsere framfor å konsumere. Jeg tenker ikke på å skrive innlegg i nettaviser, men selvsagt blogging. Endelig er det godt forankret i læreplanen at man kan tillate seg å gjør noe litt «utenom det vanlige». Så får vi se hvordan dette blir mottatt i klasse 1STH.                                                                   

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag er å uttrykke seg muntlig, å kunne skrive, å kunne regne, samt å utvikle digitale ferdigheter. «Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer blant annet å kunne uttrykke, begrunne og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftlig.. Evne til å vurdere og å gjennomarbeide egne tekster er også en del av ferdighetene.  Utvikling av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving, fra å formulere enkle faktasetninger… til å kunne formulere problemstillinger og strukturere drøftende tekst med bruk av kildehenvisninger..» (udir.no/SAF1-03). Dette bør jo prøves ut gjennom blogging!

Klar-ferdig-blogg!    

Klokken er 10:00 og i undervisningsrom D333 sitter altså tredve sekstenåringer med hver sin bærebare pc. Ukeplan og halvårsplan ligger tilgjengelig på It’s learning. Det er likevel ganske vanlig at en eller annen spør – ka ska vi gjør i dag idet jeg kommer inn i rommet. – Du har vel sett ukeplanen?, svarer jeg. Tema for denne uken er arbeid og næringsliv, men akkurat denne timen skal vi faktisk opprette en blogg… . Hæ? Får jeg tilbake.  Koffor d?  – Fordi det er gøy (og faktisk en del av læreplanen), svarer jeg. 

Det skal nevnes at jeg har brukt blogging i undervisning flere ganger tidligere, da gjerne i mediefag, med varierende hell.  Det er altså første gang jeg prøver blogging i samfunnsfag. Vi har kun 45 min. til rådighet denne timen. Så den primære oppgaven består i å opprette en egen fagblogg, finne en passende tittel og jobbe litt med design/layout. Alle skal skrive noen få ord om seg selv.  De som allerede har en blogg kan bruke denne, men må da legge til en kategori eller meny hvor de kan legge ut faglig relevante innlegg. Jeg anbefaler likevel at de oppretter en egen skolefaglig blogg hvor de kan legge til kategorier for de ulike fagene sine. På den måten kan bloggen være et gjennomgående sted for læring i flere fag, samt at flere lærere kan bruke den til oppgaver og vurdering. Jeg anbefaler elevene å bruke wordpress.org til å opprette bloggen, men andre sider er også lov.

Jeg minner elevene om at  hensikten er å «drøfte samfunnsfaglige tema i digitale diskusjonsforum og vurdere egne oppfatninger i lys av andres innlegg». Dette kan de gjøre så mye eller lite som de selv vil på fritiden, men jeg kommer til å gi de spesifikke oppgaver eller tema som de skal blogge om i tiden fremover, i tillegg til at de skal lese hverandres blogger. Et greit mål kan være å oppdatere bloggen en gang pr. uke. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Klar-ferdig-blogg!

Om ikke så lenge skal jeg komme tilbake med en oppdatering, og jeg vil se nærmere på hvordan blogg kan brukes som vurdering.

Kahoot, Quizlet og TodaysMeet – Rapport fra en samfunnsfagtime

For et par uker siden hadde jeg en samfunnsfagtime på Vg1. Full av pågangsmot og nye idéer fra kurs i digital kompetanse var det mange ressurser jeg gjerne ville prøve ut, blant annet Kahoot og TodaysMeet.  Jeg hadde 45 min. til rådighet og planen var å kjøre en quiz i Kahoot som oppsummerer mye av det vi har holdt på med siden høstferien. Deretter skulle elevene få lese om velferdsstaten på NDLA. TodaysMeet kunne vi ta neste dag.

Hva skjedde? Vel, timen startet med en quiz jeg hadde laget i Kahoot. Jeg skrudde opp «stemningsmusikken» (i Kahoot) på fullt og satte i gang. Quizen ble en kjempesuksess! Alle 27 som var tilstede ble skikkelig konkurranseinnstilte og gjennomførte med stil.

Etter quizen var det vanskelig å lande igjen. Dermed utsatte jeg velferdsstaten (lå uansett litt foran planen) til neste time til fordel for at elevene fikk lage quiz selv i programmet Quizlet. Spontane meg opprettet  straks et rom i TodaysMeet for klassen, og viste hvordan de kunne legge lenker til quizene sine der. Kriteriene var at de skulle gå sammen i par for å lage en fagquiz som de kan bruke i hvilket som helst av de fagene de har (bl.a. matte, geografi, engelsk, språk, samfunnsfag) og legge ut lenken på TodaysMeet.

Slik gikk 16 åringenes første møte med TodaysMeet:

Bilde 1 todaysmeet bilde 2 todaysmeet

Det ble da noen quizer etter hvert 🙂  De laget seriøse fagquizer innen både samf, matte og språk.

bilde 3 todaysmeet

I tillegg tipset jeg elevene om Quora og fortalte hvordan dette fungerer, men på 45 min. så var det mer enn nok med Quizlet og TodaysMeet.

Jeg har gitt beskjed til de andre lærerne som har klassen om at de gjerne må la elevene få noen minutter til å prøve ut fagquizene sine i løpet av ukene som kommer. Så får vi se hvordan det går.
Altså på 45 minutter fikk elevene en repetisjonsquiz fra meg i Kahoot, de fikk bruke digitale ressurser til å lage egne quizer (Quizlet) og de kommuniserte og delte via TodaysMeet. Sistnevnte må nok læreren styre litt slik at elevene forstår at de skal bruke tiden fornuftig. Likevel ser jeg at dette kan være en utfordring for enkelte av elevene. Det som i verste fall kan skje er at elevene selv oppretter skjulte rom i TodaysMeet, hvor de bare tuller med hverandre i timene og utenfor skolen. Kanskje er de ikke moden for dette ennå? Hva tror dere?

(Ps!Jeg skal prøve det ut i samme gruppe ved en senere anledning for å se om det oppleves annerledes.)

Smart læring – hva er det?

likeJeg er én av 30 lærere fra Sør-Trøndelag som tar videreutdanning i digital kompetanse dette skoleåret.  Kurset kalles «Smart Læring» og holdes av Prof. Arne Krokan fra NTNU.  Målet mitt er å kunne tilegne meg ny kunnskap, nye ferdigheter og nye opplevelser innen læring og læringsmetoder. Til å begynne med vil jeg derfor reflektere litt over hva jeg legger i betydningen av smart læring.

Smart læring assosierer jeg med å bringe ny teknologi inn i klasserommet. Det å utnytte denne teknologien innovativt og kreativt innen rammen av mitt fagfelt. Både jeg som lærer og mine elever bør være gjensidig involvert i denne prosessen. Det at læreren formidler pensum gjennom bruk av PowerPoint eller digital tavle er hverken innovativt eller særlig kreativt.  Det er fortsatt den samme gamle undervisningsformen, bare i en digital innpakning. Det er faktisk en svært kostbar form for kritt og tavle. Midt i all verdens utvikling og fremskritt er skolen som institusjon fortsatt ganske tradisjonell. Tygg litt på dette sitatet fra boka Smart Læring: «Tavlen, den viktigste læringsteknologien, ble oppfunnet i USA på tidlig 1800-tallet, da en lærer på et militærakademi satte sammen alle elevenes skriveplater slik at han kunne vise alle elevene noe samtidig, og på den måten slippe å skrive på hver enkelt elevs skriveplate» (Krokan 2012: 15)

Nå, 200 år etter, har alle elevene igjen fått sin egen digitale skriveplate (nettbrett, pc) hvor de faktisk har tilgang til mye mer enn det som befinner seg i lærerens hjerne. Likevel så foregår undervisningen stort sett på samme måte som ved det amerikanske militærakademiet for 200 år siden. Norske skolemyndigheter og lærere må da utnytte ressursene!  Det er frustrerende høre om at enkelte skoler legger restriksjoner for bruk av digital teknologi og nettressurser, som om det skulle være noe livsfarlig og helseskadelig (ja jeg vet at det er faktisk noen som mener det).  I verste fall er da skolen med på å skape digitale skiller blant den oppvoksende generasjonen.

Jeg er glad for at det på min arbeidsplass legges til rette for at jeg skal kunne skape det digitale klasserommet jeg selv ønsker. I denne bloggen skal jeg etter hvert gå mer detaljert til verks når jeg oppdager nye smarte måter å lære på. Generelt sett så kan dette dreie seg om:

Å lære elevene hvordan de kan lære, for eksempel ved å finne ting selv via nettressurser, framfor at alt faginnhold formidles fra tavlen eller prosjektøren.

Å ha korte introduksjonsøkter (gjerne i form av omvendt undervisning) hvor man deretter bruker tiden til diskusjon og research, interaktive spill og oppgaver.

Å la elevene få kompetansemål og selv forberede noe de skal formidle til hverandre. For eksempel ved å la elevene lage «pensum» sammen ved å samskrive i nettskyen.

Å la elevene utfordre hjernen gjennom bruk av spill, quiz, videoer, bilder, databaser, søkemotorer, sosiale medier ( ja faktisk Facebook og Twitter!! Jeg skal skrive et innlegg om dette senere)

La elevene få kunnskap om og ferdigheter innen bruk av nettressurser hvor de kan få svar på spørsmål, finne kilder, lage seg egne samlinger av fagstoff, samskrive med andre og utvikle egne produkter som er relevant i faget. Dette forutsetter at læreren selv har kunnskap, ferdigheter og holdninger som muliggjør en slik form for læring. Selv har jeg prøvd ut mye forskjellig gjennom mine år som medielærer og ikke minst de 15 mnd. som nettlærer, men målet er at det som til nå har vært «krydder i hverdagen» skal bli normen.   (Jeg har nok fortsatt en dragning mot PowerPoint :-O)

Jeg vil i tiden fremover legge ut noen opplegg jeg selv mener er smarte måter å lære på i mine fag. Følg meg videre og gi gjerne tips og kommentarer.

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.

Tanker om digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor er en pågående prosess som jeg har fattet stor interesse for gjennom mine masterstudier i offentlig forvaltning (MPA).  Studiet har gitt meg innsikt i hvordan ulike land ligger an i forhold til eGovernance, og sammenligning av nasjonale digitale handlingsplaner i Norge og Danmark. Digitalisering av offentlige tjenester er i høyeste grad i tråd med samfunnsutviklingen og et resultat av teknologiske framskritt. Likevel så er det til syvende og sist politiske føringer som ligger bak disse prosessene. Den rød-grønne regjeringen etablerte en nasjonal digital handlingsplan som innlemmer de fleste virksomheter innen offentlig sektor. Privat næringsliv og den generelle befolkningen vil også være viktige aktører i denne omveltningen. Det er disse som er målgruppe og brukere. Selv mener jeg at både næringslivet og privatpersoner bør i større grad involveres i slike prosesser og ikke ende opp som passive konsumenter av de offentlige tjenestene.

Det digitale samfunnet kan sees på som et gedigent sosialt eksperiment hvor folks adferd og holdninger kommer til syne på godt og vondt. Dette viser seg spesielt i forhold til bruken av sosiale medier og digitale spor mange etterlater seg på nett. Hvordan bør vi gå frem for å minske de digitale skillene som oppstår i befolkningen? Dagens ungdommer betegnes gjerne som «digitalt innfødte», men likevel er det slik at de stort sett er konsumenter av de digitale tjenestene, bare i noe større grad enn generasjonene over. Digital kompetanse i skolen dreier seg hovedsakelig om bruken, og det er her at endringer må gjøres. Norge har ressursene, både i form av teknologi og økonomi, men likevel ligger vi langt etter når det gjelder en slik kompetanse. Et eksempel er Estland som allerede har innført programmering som fag på grunnskolen, noe som gir elevene en helt annen kompetanse og innsikt i digitale nettverk og tjenester. Disse er fremtidens ingeniører som kommer til å være svært ettertraktet i Europa.

Det gjelder for Norge å se de enorme mulighetene som ligger i å utnytte den tilgjengelige teknologien til å gjøre samfunnet mer effektivt og bedre. Man skal imidlertid også være var for de mulige fallgruvene i den digitale verden.  Jeg har stort interesse og engasjement for nye digitale løsninger som kan være viktige verktøy i offentlig sektor, både innen skole, sykehus/helse, politi og NAV. Jeg kommer til å følge meg på hva som skjer innen de ulike sektorene og skrive litt om det her på bloggen min.

Tips til videre lesing:

How Estonia became E-stonia : http://www.bbc.co.uk/news/business-22317297

Bekymring for digitale skiller i norsk skole: http://ikt-norge.no/2012/03/sterkt-bekymret-for-digitale-skiller-i-skolen/

Digital Agenda Norge (Meld. St. 23 2012-2013): http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-23-20122013.html?id=718084

Velferdsteknologi: http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/velferdsteknologi-i-fokus.aspx