Luke 10: Digitalisering i skolen

Etter to dager bloggpause må jeg ty til mobilappen for å dele noen betraktninger etter debatten jeg deltok i på torsdag. Du lurer kanskje på hvor luke 8 og 9 tok veien? Vel, digitale julekalendere er mer sårbare for gjenglemte ladere, og det er vanskelig å skrive eller publisere uten strøm. Som trøst for min dårlige samvittighet, ble jeg minnet om at det tross alt hendte at en luke var tom før i tiden også. Spesielt de sjokoladekalenderene vi hadde på begynnelsen av 80-tallet. Jeg skal ikke spekulere videre på om det skyldtes fabrikasjonsfeil eller et søthungrig familiemedlem.. Irriterende var det uansett.

Torsdag 07.12 var det altså duket for debatt på Litteraturhuset i Trondheim, hvor temaet var digitalisering i skolen. Debattantene var Anders Fossen Trøan, lærer ved Jakobsli skole (Barneskole med 1:1 i dekningsgrad), Tor Bitustøyl, avdelingsleder ved Heimdal videregående skole, Bjørn Vassnes, forskningsjournalist, og undertegnede.

Etter en innledende runde ble det debatt i ca. en time, med påfølgende spørsmål fra publikum. Debatten ble tatt opp og vil bli sendt i NRK P2 en gang i framtiden. Vi ble oppfordret til å innlede kort om hva vi legger i digitalisering, og mulige positive og negative konsekvenser det har for skolen. Her er noen av mine betraktninger i etterkant:

Digitalisering i offentlig sektor har blant annet som mål å effektivisere manuelle prosesser, forenkle kommunikasjon og gjøre informasjon lettere tilgjengelig for innbyggerne. Reduksjon av kostnader er en ønskelig effekt av digitalisering.

Når det gjelder skolen, foretrekker jeg å snakke om IKT, og ikke digitalisering, ettersom fokuset bør være den pedagogiske forankringen. IKT er jo all informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Digitalisering kan fort assosiertes med effektivisering, automatisering av administrative systemer og å sette strøm på papiret. Noe som er litt på siden av pedagogikken og læringen i fagene.

Satsingen på IKT i skolen bør handle om tre ting: Utstyr, læremidler/ pedagogisk programvare, og lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse.

IKT i skolen er så mye mer enn datamaskiner og ipad til alle elever. Tilgang til godt utstyr er selvfølgelig en forutsetning, men det stopper ikke der. Det er faktisk en av årsakene til at vi ikke har kommet lenger etter 20 år med internett, at det har stoppet nettopp der. Fylkeskommuner, kommuner eller skoler har hatt en lei tendens til å kjøpe inn datamaskiner og sagt «Værsågod, her har dere det dere trenger for å kunne lære elevene digital kompetanse og undervise på en fremtidsrettet måte i tråd med læreplanen.» Noen har lyktes, men flertallet har ikke fått noe nevneverdig ut av det. Så her får skeptikere rett i at IKT ikke fører til bedre læring, og at utenomfaglig bruk i timene er forstyrrende. Videregående skoler har gjerne vært først ut med full dekningsgrad av pcer, og har fått elever fra grunnskolen som ikke er særlig vant til å bruke data til faglige aktiviteter. Derfor må vi starte i riktig ende, med IKT på barneskolen.

Datamaskinen må dessuten fylles med innhold som gir mening i de enkelte fagene. Digitale læremidler, som supplerer eller erstatter papirboka, nettbaserte fagressurser, og simulatorer og teknologi hvor elever kan skape og utforske ulike tema. For å lykkes med dette er det behov for kompetanseheving. Læreren er viktig for elevenes læring, så økt fokus på lærerens digitale kompetanse kommer elevene til gode. Derfor er jeg glad for at noen av Norges største lærerutdanningsinstitusjoner får tilsammen 90 milloner over tre år for å satse på profesjonsfaglig digital kompetanse.

Ansvar for etter- og videreutdanning for de lærere som allerede jobber i skolen ligger hos skoleeier, altså fylkeskommuner og kommuner. Her kan man legge til rette for et kollektivt løft gjennom f.eks. å innføre Iktplan.no som et basisverktøy for alle skolene. Arbeidet med grunnleggende digitale ferdigheter må systematiseres, og skolene må prioritere å bruke fellestid til dette for planlegging og erfaringsdeling i personalet. Kommunen kan og bør arrangere nettverk/fagdager for skolenes utviklingsgrupper flere ganger i året. I tillegg til spesifikke kurs som går på opplæring i digitale verktøy, fagspesifikke kurs og tverrfaglige tema som f.eks digitale dømmekraft, kildevurdering, personvern m.fl.

To viktige ting som må til for å lykkes med en helhetlig satsing er ledelse og kontinuitet. Forankring hos ledelsen er et must. Rektor må være med! Hun må vise at dette er en viktig prioritering ved sette av tid og ressurser i personalet. Hun må være involvert i implementeringprosesser og være den som sparker igang det hele på sin skole.

Kontinuitet er den andre suksessfaktoren. Digital kompetanseutvikling er ikke noe engangstiltak. Sørg for oppfølging og møtearenaer både på kommunenivå og skolenivå. Etabler nettverk og ressurspersoner som skal jobbe med dette over tid. Gi rom for å prøve og feile, diskutere og prioritere. Bruk flere år.

Ankepunkene i debatten dreide seg om barnas læring og utvikling. Vassnes mener at barn gjør det dårligere på skolen etter datamaskinenes inntog, og at skjermbruk er direkte skadelig for utviklingen.

Det kan være vanskelig å argumentere mot de som starter setninger som «forsking sier at…, men så er jo det også et kjent grep som gjerne brukes i debatter. Når det gjelder skadelighet og spilleavhengighet så er jo dette reelt som ved all form for misbruk. Lar man en ungdom sitte 14-15 timer daglig foran en skjerm, så vil det få følger for både hode, skulder, kne og tå. Med påfølgende konsekvenser for søvn og deretter læring. Men å bruke betegnelser som» digital demens», bunner ut fra et inngrodd syn på læring der pugging av faktakunnskap er den foretrukne formen, og at søkemotoren til Google nå utfordrer denne innlæringsmetoden. Vassnes referer gjerne til den tyske forskeren Manfred Spitzer, som skriver om digital demens og farer ved å gi barna nettbrett. Les intervjuet med Spitzer i Dagbladet 28.10.2014. Edvard Moser og flere andre hjerneforskere er imidlertid ikke enig i at digitale medier gjøre oss dummere. «For utviklingen av digitale ferdigheter er det ikke skadelig å begynne tidlig. Om man starter i unge år, blir man mer kompetent.» Les mer i intervju i Gemini 04.11.2014.

Selv mener jeg at vi ikke må ha ensidig fokus på opplæring i bruk av digitale verktøy. Det å skape og utvikle produkter i samarbeid med andre gir god læring. Enten det dreier seg om å lage en presentasjon, en film, en samskrivingsprosess, eller programmere en robot. Videre så er kritisk tenkning og bevisstgjøring rundt egen bruk og digitale atferd med på å utvikle elevenes digitale kompetanse. For målet bør være nettopp det. Digital kompetanse utvikles over tid, og innebærer mer enn å ha de tekniske ferdighetene. Sånn sett er tanken om barn og unge som digitalt innfødte, og dermed kompetente, ganske feilslått. De kan være racere på apper og duppedingser, men mangle evnen til langsiktig kritisk tenkning, og har få eller ingen kunnskaper om kildevurdering på nett, opphavsrett, personvern, digitale spor og algoritmer. Dette er en del av pakken, som det er helt nødvendig at de får lære om på skolen. Jo lenger vi utsetter det, desto vanskelig blir det å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig å ha i møte med arbeids- og samfunnsliv.

Det at «vi voksne» klarer oss bra til tross for at vi ikke hadde IKT på skolen er dessuten en myte (på nivå med de få som lykkes i arbeidslivet uten skolegang, så da er ikke skole viktig..?). Det er dessverre for mange voksne som motbeviser denne myten gjennom sin digitale atferd i ymse kommentarfelt, ukritiske deling av tvilsomme nyheter, og gjennom å la seg lure av falske netthandelsider eller klikker på suspekte lenker på e-post…

Medieforsker Elisabeth Staksrud, ved Universitetet i Oslo, peker på at barn som har for store restriksjoner i nettbruk utvikler dårligere håndteringskompetanse, og kan være lettere utsatt for krenkelser og uønskede hendelser på nettet. Les mer om Staksrud og hennes forskning her.

Debatten om IKT i skolen er viktig å ta. Ikke for å diskutere enten-eller, for det toget har gått. Hvorfor skal jeg bruke IKT til akkurat dette temaet, denne timen eller undervisningsopplegget, er et spørsmål som lærerteamet og den enkelte pedagogen bør stille seg. Deretter hvordan skal vi gjøre det, slik at elevene kan lære bra eller bedre ved hjelp av teknologi. Dessuten er viktig å ha i bakhodet at Utdanningsdirektoratet har definert digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal tilegne seg i løpet av skolegangen, sammen med skriftlige og muntlige ferdigheter, og det å kunne lese og regne.

Noen ganger trenger pedagogen tips og triks fra andre, og kanskje kurs eller møteplasser for å trygge eller videreutvikle egen profesjonsfaglige digitale kompetanse. Her kan et sentralt støtteapparat i kommunen utgjøre en forskjell. Er det ikke fokus på IKT og læring, så blir det hele overlatt til ildsjelene på den enkelte skolen. Det har pågått på den måten i altfor mange år nå. Kommunene og fylkeskommunene må sette opp ekstratog for å hente de som kom forseint til forrige avgang. Regjeringen har dessuten lagt noen føringer for hva og hvordan i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.

Bett 2016 – et tilbakeblikk

Fredag 22.01 tok jeg turen innom Bett (British Educational Training and Technology Show) som har vært arrangert i slutten av januar helt siden 1985! Jeg besøkte Bett sist gang i 2013, og da dro jeg gjennom NPed og var der i ei uke. I år hadde jeg litt knappere tid, men likevel nok til å få et godt overblikk i løpet av en lang dag.

Gammelt, nytt, lånt og blått

Bett arrangeres på gigantiske ExCeL, som byr  på hele 100 000 m2 messeområde inkludert 40 serveringssteder og flere hoteller. Her er det bare å forberede seg på mange kilometer med lett gange, og sørge for benytte seg av noen av de tilgjengelige spiseplassene underveis. Bett er professjonelt arrangert og har bra logistikk både med  hensyn til de som kommer og går. Det er fort gjort å registrere seg ved adkomst, men det aller beste er å printe ut og  ta med påmeldingen selv.

Utstillerne som møtte meg i  det jeg entret hallområdet var en lett blanding av kjente og  kjære varemerker og nyere alternativer. Dell, HP og Google kjenner vi godt til fra før. Nye utstillerne, som f.eks. Cambrionix, Airhead, og Muvizu, konkurrerer stort sett på det som går på programvare eller tilleggssutyr til veletablerte merker og hardware.

Denne analoge veggen til Google var meget populær!
Denne analoge veggen til Google var meget populær!

Produktene var alt fra prosjektører til pcer, 3d-skrivere, dockingstasjoner, apper for musikkfag, spesialpedagogikk, fremmedspråk og programmering. Et ganske vidt spekter kan man trygt si. I år var jeg mest på utkikk etter noen nye apper som passer til bruk i skolen. Jeg fant noen jeg som jeg vil teste ut før jeg blogger mer om dem.

Sammenlignet med for tre år siden så var det betraktelig flere 3d-printere og software knyttet til dette.  Og til min store forbauselse tilbydes det hav (litt for mye av det gode) av adminstrasjonsoftware for lærere for overvåkning av elevers testresultater, faglige progresjon osv.. Man skulle nærmest tro at man utvikler samme type programvare for lærere som for flygeledere.. De fleste jeg kjenner har hverken tid eller lyst til å ha et slikt monitorperspektiv ovenfor elevene sine, men vil heller bruke tida sammen med de i klasserommet. Det er sikkert mange som er uenige i meg her, men tilpasset opplæring kan altså fint gjøres uten hjelp av  datasystemer..

The Norwegian Classroom

Norge var godt representert med flere stands samlet i «The Norwegian Classroom» Her var mange gode norske merkevarer som Kahoot, Kikora, Gyldendal, It’s Learning, Visma m.fl. Jeg fikk snakket litt med flere av utstillerne her, og rakk en liten produktpresentasjon om  adaptiv læring. Jeg blir litt stolt over å se at vi gir god konkurranse på det internasjonale markedet innen både LMS, spillbasert læring, og programvare for språklæring og spes.ped. Vi har alle forutsetninger for å ligge i verdenstoppen innen teknologi, inkludert edtech.

The Norwegian classroom: Norske utstillere samlet under ett

 

Grit- et personlighetstrekk?

Jeg fikk med meg årets «Bettspiration» med Angela Lee Duckworth, som er kjent fra TED talk hvor 7,5 mill  har sett hennes forelesning. På Bett snakket hun også om grit, som vanskelig kan oversettes til norsk, men heller forklares som standhaftighet, utholdenhet og det å være motivert og målrettet over lang tid. Grit forklares som en god egenskap eller nærmest et personlighetstrekk hos mennesker som lykkes med å nå høye mål. Grit har ikke så mye med intelligens å gjøre, men er den «driven» som for eksempel gjør at noen blir olympisk mester innen en idrett der andre forblir middelmådige.

Overfører vi dette til skole og utdanning, så er det ikke nødvendigvis intelligens som gir gode resultater og karakterer, men grit. Elever må motiveres til å ikke gi opp og ikke slutte å jobbe med noe de synes er vanskelig. Den typiske oppfatningen til elev som er svak i matte er at han er «dum,» og derfor er ikke matte noe for han. Kanskje lyktes ikke foreldrene heller, så da innfinner han seg med at det må nok være arvelig. Ved å stimulere elevenes grit så får man dem til å fortsette å prøve, øve, feile, prøve på nytt og til og med se det som nødvendig å gå gjennom kjedelige og «meningsløse» undervisningsøkter for å oppnå noe på sikt. En fotballspiller som virkelig skal bli god i lagspill må samtidig trene mye alene, i all slags vær og vind, og terpe på egen teknikk!

De som klarer å bevare «griten» i seg er de som som ender opp som enere i sitt fag. Duckworth underbygget sitt poeng med mange vittige men nyttige illustrasjoner og sitater, fra både historiske personer og kjendiser. Blant annet en video av Will Smith der han i et intervju forklarte hvorfor akkurat han hadde lyktes som skuespiller. Han nektet å gi opp og var meget sta. For eksempel så var det ingen i verden som kunne vinne over han i live i en konkurranse som gikk ut på å løpe lengst på en tredemølle. Mange ville nok være både raskere og mer utholden, men han ville uansett ikke gi seg først, før han rett og slett døde på tredemølla. Det er selvsagt satt på spissen, men viser likevel litt av essensen med grit. For de som har evner og talent er det også slik at innsats og øving skal til for å bli enda bedre, og utvikle seg over tid. Det er nok mange barnestjerner som har mistet sin grit underveis, og ikke klart å videreføre sitt talent inn i voksenlivet.

Så hvordan stimulerer vi grit hos barn i skolen? Hvordan kan teknologi brukes til dette? (kommenter gjerne)

Duckworth
Angela Duckworth: Achievement= Talent x Effort

Bett 2017

Fikk du lyst til å dra til neste år? Her er noen tips du kanskje kan dra nytte av:

Nped har et meget bra opplegg som anbefales for de som har anledning til å være i London 5-6 netter. Da får du både hotell, travelcard (for London og omegn), en middag eller to, skolebesøk, og sosialt samvær med på kjøpet! Reiser du på eget initiativ? Bestill flybilletter senest nov/des for å få en god pris. Mange flyplasser i landet har direktefly. Selve inngangen til Bett er gratis, det er bare å registere seg på nett på forhånd. Bett har en egen app som bør lastes ned. Da har du enkel oversikt over stands, seminarer, og program dag for dag. Du kan i tillegg kommunisere med andre deltakere via appen.

Når du først er der..  Ta deg god tid, planlegg gjerne hvilke stands og seminarer du MÅ innom, og bruk resten av tiden til å spasere rundt i hallen og se om du blir inspirert. Gode sko er et must!   Påmeldingen for  2017 er allerede åpnet på http://www.bettshow.com/

 

 

Tanker om klasseledelse og læring i den digitale skolen

Lærernes husFor to uker siden var jeg på et kurs med tittelen Klasseledelse i den digitale skolen,  i regi av Utdanningsforbundet. Her kommer endelig et blogginnlegg med noen tanker jeg gjorde meg i den forbindelse. Det var prof. Rune Krumsvik fra UiB som holdt kurset. Selv om jeg har jobbet i teknologitette omgivelser i flere år, så sitter jeg igjen med ny input om muligheter og utfordringer ved «den nye skolehverdagen».

Når det gjelder spørsmålet om økt læringsbytte ved bruk av digitale tjenster så kan det kort oppsummeres ved hjep av et sitat fra Krumsviks presentasjon: «Educational tecnology in general is only as good the teacher who use it»  Ja, mange elever kan nok lære bedre og mer ved hjelp av IKT og digitale ressurser, men det forutsettes at læreren har digital kompetanse til å benytte seg av dette utover det å «sette strøm» på eksisterende læringsmetoder.

I følge Rogalandsstudien og SMIL-studien (Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte) så henger lærerens digitale kompetanse sammen med egen skjermtid. Det vil si at lærere med lav skjermtid er noe mer utrygg i sin digitale kompetanse og har lavere digital selvtillit i jobbsammeheng. Så de av dere som er pedagoger kan altså ha god samvittighet når dere sitter hjemme i stua og fikler med appene på mobilen eller nettbrettet deres. Didaktisk og pedagogisk bruk av IKT er selvsagt noe annet enn den hverdagslige bruken, men opparbeidet erfaring med apper og teknologi er altså et godt utgangspunkt å ha med seg i det moderne klasserommet. Pedagoger har gjerne en innarbeidet kritisk sans og evne til kildesortering som også kommer godt med.

Elever har ofte et annet utgangspunkt. Vi ser på dagens unge som digitalt innfødte, og blir kanskje noe stresset over at vi ikke klarer å ha oversikt over alle sosiale medier, apper og spill  de bruker. Det er likevel en vesentlig forskjell på ha digitale ferdigheter (slik som unge gjerne har) og digital kompetanse. Digital kompetanse innebærer, i tillegg til et viss nivå av digitale ferdigheter,  å forstå de effekter, muligheter og utfordringer som digitaliseringen bringer med seg. For eksempel så er kildekritikk og digitale spor essensielt i opplæringen i dag. Det er også viktig å lære elevene om digital selvdisiplin, slik at det ikke er nødvendig å stenge internett eller fjerne pcene til enhver tid. Sistnevnte er nok en utfordring som mange kjenner på, de digitale distraksjonene. Selvdisiplin er høyst nødvendig i arbeidslivet og i andre sammenhenger, så dette er noe man bør ta tak i allerede i grunnskolen. Jeg er likevel av den oppfatningen at verktøy (f.eks. pc og digitale tavler) er til for å brukes. I et teknologitett klasserom lykkes man best ved å ha et høyt læringstrykk hvor man involverer elevene og verktøyene. For å sette det litt på spissen så bør timen være såpass intensiv at det ikke er tid til å sjekke Insta og Snapchat (såfremt man ikke bruker disse tjenestene som en del av undervisningsopplegget da..).

Konkrete tips til undervisningsopplegg finner du på bloggen min under kategorien «smart læring» eller tagen «undervisningsopplegg», men generelt kan jeg si at aktiv deltakelse er et nøkkelord. For at elevene ikke skal flykte inn i facebookverdenen er det lurt å bruke pcen til annet enn å ta notater i word. På kurset til Krumsvik ble deltakerne stadig involvert ved bruk av klikkere. Vi svarte på spørsmål underveis  ved hjelp av trådløse mentometerknapper. Tilsvarende student response technology systems finnes også på nett, som f.eks. Kahoot eller SocrativeSelv ved tradisjonell gjennomgang av nytt stoff (lærer-elever) så kan man altså involvere på en annen måte enn før. Send elevene (kontroll)spørsmål underveis, så svarer de ved å velge et av alternativene som kommer opp på skjermen deres. Responsen/resultatene er et godt utgangspunkt for diskusjoner i klassen.

Læreren er fortsatt autonom i klasserommet og bestemmer hvorvidt digitale verktøy og tjenester skal tas i bruk. Det er legitimt å ta en digital pause av og til. Pass likevel på at denne pausen ikke fører til at man blir frakoblet, fordi samfunnet vårt er gjennomsyret av konnektivisme, og skolen bør ikke henge etter samfunnsutviklingen. God klasseledelse i den digitale skolen henger nøye sammen med lærerens digitale kompetanse. Hvordan kan man så bedre den digitale kompetansen? Det får bli et eget blogginnegg, men jeg avslutter med tre nødvendige tiltak:

  • Læreren øker sin egen skjermtid. Prøve og feile med apper, blogger, undervisningsopplegg.
  • Læreren skaffer seg et personlig læringsnettverk (PLN), f.eks. delta i grupper på sosiale medier, deler kompetanse med andre.
  • Skoleledelsen setter digital kompetanse på  dagsorden, ressurser i form av tid og IKT-pedagoger. Kollegabasert veiledning/samarbeid framfor eksterne kurs, men gjerne involvering av eksterne også.

Her er en illustrasjon på hvordan læring skjer i teknologirike omgivelser, såkalt connected learning. Skolen bør utnytte denne måten å jobbe på:

Connected Learning

Kilde: Connected Learning Research Network and Digital Media & Learning Research Hub (CC License)

Hva kjennetegner en god læringsplattform?

De fleste av oss har i løpet av de siste årene stiftet bekjentskap med en eller flere læringsplattformer (LMS), enten som pedagog, student, administrator eller foresatt. Selv har jeg fått kompetanse og erfaring primært som pedagog, men også gjennom de øvrige rollene. Nå er jeg med i en prosjektgruppe som skal ta stilling til fremtidens læringsplattform i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette skjer selvsagt gjennom en ryddig prosess der Jus- og innkjøp, IKT og Opplæringsavdelingen er involvert.

Jeg synes det er interessant med innspill om hva som kjennetegner en god læringsplattform ut i fra et pedagogisk perspektiv. Hvordan kan denne bidra til å øke elevenes læringsutbytte uavhengig av nivå? Legg gjerne igjen en kommentar, uansett om du er lærer, foresatt, elev, student. Jeg er ikke ute etter navngitte læringplattformer, men selve bruken, innholdet, funksjonene osv.

 

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Ja til mer Facebook i timen!

Facebook er fortsatt verdens mest populære sosiale medium, og til tross for fjorårets spådommer er  dette noe ungdom (såvel som voksne) bruker daglig. Mange lærere, inkludert meg selv, har egne grupper på FB der de gir beskjeder og informasjon til elevene. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man kan bruke Facebook ut over dette, blant annet som «nettavis» for kontinuerlig publisering av nyhetsnotiser, og deling/meningsutveksling om fagrelaterte emner og lenker.

Denne uken ville jeg prøve ut hvordan Facebook egner seg til repetisjon av fagstoff. Jeg forberedte ti spørsmål fra de aktuelle kapitlene i samfunnsfag, for å publisere ett til to av gangen i FB-gruppen vår. Elevene ble delt inn i grupper på fire elever, hvor det eneste hjelpemiddelet var én pc eller mobil pr. gruppe. Straks jeg publiserte spørsmålet i feeden på FB-gruppen gjaldt det å være først ut med å skrive riktig svar i kommentarfeltet. De hadde også mulighet til å søke opp riktig  svar, men med én pc/mobil tilgjengelig kunne de risikere at en annen gruppe publiserte før dem. Her gjalt det å tenke sammen..  Elevene virket svært skjerpet der de ventet på at neste spørsmål skulle dukke opp i feeden..  For å gjøre det ekstra spennede la jeg inn noen andre kommentarer også. Elevene uttrykte at dette var en artig og uhøytidelig måte å holde quiz på. Jeg mener det er et godt alternativ til Kahoot, som de har hatt litt mye av i flere fag. Budskapet er derfor: Ja til mer Facebook i timen!

Prøv det ut du også! Jeg vil gjerne ha tips til flere måter jeg kan bruke FB og andre sosiale medier i skolen.

Her ser vi vinneren på dette spørsmålet (riktig svar først, innlegget øverst er redigert og det vises jo lett)
Her ser vi vinneren på dette spørsmålet (rød ring) Innlegget øverst er redigert og det vises jo lett 🙂 (Ang. bruk av små bokstaver så er dette fort gjort når man har tidspress..jeg var derfor ikke så streng med det)
Nok et spørmål. Litt vanskeligere og mer fram og tilbake denne gangen...
Nok et spørmål. Litt vanskeligere og mer fram og tilbake denne gangen…

Digitalisering- en tidstyv i skolen?

Tidstyver er på den offentlige dagsordenen, både fra politisk og administrativt hold. Jeg har derfor utfordret meg selv til å fundere litt over digitalisering i skolen, og se spesielt på forholdet mellom tidsbruk og  ny teknologi. Det er mange årsaker til at teknologi og digitalisering ikke fungerer optimalt i skolen. Før jeg går videre inn på det vil jeg vise noen endringer som har skjedd i løpet av de tolv årene jeg har jobbet på samme videregående skole:

  •  Bærbar pc til alle lærere
  •  Bærbar pc til alle elever
  •  Ubegrenset tilgang til utskrift og kopiering for alle
  •  Bort og vekk med alle overheader og  de fleste grønne tavler
  •  Fram med whiteboards og smartboard + prosjektører på samtlige undervisningsrom, både bilde og lyd.
  •  Læringsplattformer, først Fronter og sist It’s Learning for planer, klasseromsaktiviteter, prøver, fraværsføring m.m.
  • Digitale løsninger som Agresso for selv å legge inn reiseregninger, sensorhonorar, hente lønnsslipp m.m.

Hvilke effekter har så disse endringene? Jeg tar for meg noe av de mest vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver som jeg (og andre lærere) bruker digitale verktøy/tjenester for å utføre.  Tabellen under viser forskjellene fra det året jeg startet på nåværende skole til i dag:

Aktivitet 2003 2015 Resultat
Fraværsføring
Klasseliste på papir Lagre i ringperm
Klasseliste digitalt. Lagres på nett
Ingen tidsbesparelser, muligens mer bruk av tid på den digitale løsningen
Periode- og ukeplaner
På papir, helst skrevet på pc og printet ut til alle.
Digitalt på It’s learning, helst uke for uke, med tid, dato, varighet og tilknyttede kompetansemål som lastes inn fra udir.
Mer bruk av tid i 2015
 Undervisningsopplegg/  presentasjoner
Lysark eller ppt
ppt eller smartboard
 Omtrent like lang tid å lage begge deler.
 Klasseromsaktiviteter/ prosjekter
Utstrakt bruk av bøker, penn og papir, evt. innom pc-laben
 For det meste aktiviteter der elevene bruker egen pcer til å hente informasjon og produsere sammensatte tekster/blogger
 Setter av mer tid til egenstyrte elevaktiviteter i 2015 pga. alle mulighetene som fins.
 Fagsamtaler
 Muntlig, kryss av på klasseliste
 Muntlig, skal dokumenteres i egen vurderingsmodul  på It’s Learning der det er synlig at fagsamtale er avholdt.
 Dokumentasjonskravet har endret seg siden 2003, det er ikke teknologien sin skyld, men pga. mulighetene til kontroll og ettersyn brukes ofte de digitale tjenesten til nettopp dette.
 Prøver og innleveringer
Leverte i papir eller på mail.Skriftlig tilbakemelding på selve prøven
Leverer i It’s Learning eller i papirform.  Skriftlig tilbakemelding på selve prøven om papir, men skal også dokumenteres på It’s Learning. Opprette egne vurderingsskjema på læringsplattform.All vurdering skal ligge på læringsplattformen
 Bruker mye mer tid på dokumentasjon av gitt vurdering i 2015. Både underveisvurdering på innleveringer og prøver, og noen dobbeltføringer.
 Sensorhonorar/ reiseregninger o.l.
  Leverte på papir til kontoret eller fikk gjerne ferdig utfylt skjema til signering
  Må legge inn alt selv i Agresso. Ofte i kombinasjon med utskrift og innsending av papirutgave eller pdf-fil av samme dokument
 Bruker mer tid på slike ikke-pedagogiske administrasjonsoppgaver i 2015.

Konklusjonen vil være som hos mange andre virksomheter i offentlig sektor: Digitalisering av arbeidsoppgaver fører ikke til tidsbesparelser, men til økt tidsbruk på grunn av at etterspørselen av dokumentasjon har økt i takt med digitaliseringen. I tillegg har den ført med seg en økning i administrative oppgaver som tidligere var forbehold f.eks. kontormedarbeiderne. Dette skyldes til dels innsparinger og kutt i merkantile stillinger. Jeg forstår at mange lærere derfor får et negativt syn på plattformer som f.eks. «tidstyven» It’s Learning, og samtidig setter kaffen i vrangstrupen når de hører at de burde drive med innspilling av videoer, blogging, samskriving og kuratortjenester. De har vel nok med å holde elevene vekk fra Facebook og dataspill i timen.

Men, jeg forviler ikke! Det bør nemlig ingen lærere gjøre. Bak endringene  i dokumentasjonskrav ligger det politiske føringer, og det er ganske urimelig å skylde på teknologien for dette. Kampen om  «misbruk» av tid og teknologi må tas med myndigheter og politikere. Samtidig bør vi erkjenne at digitalisering i skolen ikke bør knyttes spesielt opp mot tid, men heller hvilke faglige og pedagogiske gevinster elever og lærere kan få ut av å bruke digitale tjenester. Tenk for eksempel på at tidligere var elevenes tilgang til kilder i skoletiden begrenset til det man fant på biblioteket. Bøker er bra, men alle vet det det kan stå dårlig til med utvalget i skolebibliotekene rundt om i landet. PCer kan og bør likevel brukes til mer enn å google ting  eller lage en PowerPoint-presentasjon. Tenk for eksempel på alle mulighetene som finnes for å dele fagstoff og produsere kunnskap sammen med andre. Hvorfor ikke bruke Facebook som møteplass for klassen? Hvorfor ikke dele fagstoff gjennom bruk av sosiale bokmerker? Hvorfor ikke lage tekster sammen i OneNote eller Google Docs? Hvorfor ikke lære matte eller historie gjennom nettbaserte spill?

Elevene er digitalt innfødte som ofte har god evne til å sette seg  inn i ny teknologi, multitaske og dele med andre. Dette er egenskaper som jeg synes vi benytter av oss av i for liten grad i norsk skole. Jeg minner meg selv om at jeg er med på å utdanne framtidens arbeidstakere, både når det gjelder sosiale, faglige og digitale ferdigheter. Det er ikke lenger noe datafag i skolen. Teknologi og digitalisering bør derfor integreres i alle fag. Vi må rett og slett følge med i timen og benytte oss av de mulighetene  som er tilgjengelige. Innledningsvis ramset jeg opp endringer som har skjedd på egen arbeidsplass. Mye bra teknologi er altså på plass, men det er ikke gitt at denne tas i bruk eller at man sparer tid. Teknologi og digitalisering  gir ingen gevinst for de som ikke evner å se de mulighetene som dette bringer med seg. Til høsten vil alle videregående skoler i mitt fylke gå ett steg videre ved å innføre byod (bring your own device) med mål om å fase ut elevpc-ordningen. Det kreves enda mer digital kompetanse fra både lærere og skoleledelse når elevenes enheter ikke lenger er enhetlige. Ved variasjon i form og format må man finne løsninger som fungerer for alle. Jeg ser på byod som en mulighet til at flere vil finne det fornuftig å ta i bruk delingstjenester, gratisprogrammer og programmer for nettbasert kommunikasjon som ikke krever nedlasting eller installasjoner.

Jeg er optimist og ser for meg at om 12 nye år, altså i 2027, så er skolene gode på digital delingskultur og delingsøkonomi, og at at vi ler av alle de tåpelige tidstyvene og dagens «ikke-så-smarte-digitale løsninger.»  Det er jammen meg  på tide, med tanke på at vi fortsatt bruker redskaper som ble funnet opp for flere hundre år siden..

sp4223e2

 

 

Skal vi kahoote?

«Ka ska vi gjør i timen i dag? Kainn itj vi vær så snill å få en Kahoot da? D bli så at vi øve mer når vi veit at vi ska kahoote på slutten av timen»

Om ikke helt korrekt gjengitt så er sitatet over ikke så lagt fra sannheten. Kahoot-bevegelsen ser ut til å ha spredt seg godt til både norske og utenlandske klasserom, inkludert mitt eget.

Professor Alf Inge Wang fra avd. for spillteknologi ved NTNU har sammen med sitt team skapt dette populære spillet. Det har de mottatt flere priser for.  I følge adressa.no er det nå over 10 millioner mennesker verden over som har tatt i bruk Kahoot. Wang er nok på god vei til å realisere sin drøm om «å gjøre norske lærere mer lekne».

Så hva bruker jeg Kahoot til? Det er klart at det er underholdende med quiz, men jeg prøver å være bevisst på at det skal være en god oppsummering eller repetisjon av et tema. For eksempel så kan jeg lage en Kahoot når vi er ferdig med 1-2 kapitler. Spørsmålene er direkte relatert til pensum,  både fra lærebok og andre kilder/aktiviteter i timene. Svaralternativene er laget slik at elevene må ha jobbet godt i faget for å kunne svare  riktig. Det kan for eksempel være slik at noen av alternativene er ganske like.

Ofte er det svært god stemning og høyt konkurranseinnstinkt. «Spenningsmusikken» og nedtellingen er med på å gjøre det hele litt mer dramatisk. Et tips er å justere svartiden for hvert spørsmål, spesielt dersom det kun er to svaralternativer. Da holder det ofte med 10-20 sekunder. Standardinnstillingen er satt til 30 sek. pr svar. Tempo på musikk justeres i takt med svartid, noe som kan være nokså hesblesende men underholdende.

Jeg har opplevd tilfeller der elevene  har fått for mye Kahoot, på grunn av at de har  ulike klasser og fagkombinasjoner som gjør det litt vanskelig for oss på videregående å synkronisere slike aktiviteter. Elevene kan dermed ende opp med Kahoot i internasjonal engelsk før lunsj, og de som har sosiologi får kanskje enda en etter lunsj. Ikke det at de klager av den grunn, men det er noe med nyhetsverdien også når det gjelder lekne undervisningsopplegg. Kahootfeberen har i alle fall vært innom Strinda vgs, mye takket være Arne Krokan og hans kurs i Smart læring som ble avholdt på skolen i fjor.

Har du egne tips til hvordan man kan bruke Kahoot, spørsmål eller erfaringer? Del gjerne i kommentarfeltet. Har du ennå ikke prøvd Kahoot, så bør du sannelig registere deg på getkahoot.com

 

Well, are you ready?

kahoot prntscrn
Spørsmål og svaralternativer vises på tavla/whiteboard
Slik ser alternativene ut på mobiltlf
Elevene velger riktig alternativ på smarttelefon eller pc

 

Blogging i samfunnsfag – en relansering

I år som i fjor underviser jeg  en klasse i samfunnsfag på vg1.  Jeg har også startet opp med blogging i denne klassen. Sist skoleår ble det ikke til at elevene fikk mappvurdering, slik jeg hadde tenkt, og vi fikk heller ikke utnyttet potensialet i dette mediumet. Her kan du leste intensjonen bak blogging i samfunnsfag og mine tanker rundt dette. Årets mål er derfor en mer aktiv bruk av bloggene gjennom regelmessige oppdrag fra meg. Det kan være store og små oppdrag hvor de skal skrive noen ord om et tema, reflektere over en problemstilling eller rett og slett kommentere en nyhetssak. Første oppdraget de fikk var å opprette en blogg i wordpress og finne en funksjonell layout. Det ble noe felles gjennomgang og individuell oppfølging for at alle skulle komme i gang. Temaet for det første innlegget er følgende:

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent utsagn fra Gro Harlem Brundtland. Er du enig i dette? Trekk  linjer fra dette utsagnet til tematikken rundt Hanne Skartveits kommentar «Det tause opprøret» og påfølgende debatt om «Generasjon prestasjon» Skriv noen linjer hvor du reflekterer over å det være norsk ungdom i dag.

 

Jeg gleder meg til å lese bloggene, de første innleggene har allerede kommet inn. Jeg holder dere oppdatert!

 

Tid for faglig og pedagogisk oppdatering?

Nå som august måned begynner å nærme seg slutten er det  slagordet «nytt år – nye muligheter» virkelig gjør seg gjeldene, i hvert fall for de som er tilknyttet utdanningssektoren. Det flommer over av kurstilbud for både lærere og studenter, enten man vil følge tradisjonell undervisning eller nettbaserte alternativer. Det er heller ikke slik at det som er på nett lenger bare er alternativer. Enkelte kurs tilbys nå bare på nett. I fjor fulgte jeg Arne Krokans «smart læring», som kombinerte samlingsbaserte aktiviteter med meningsutveksling, erfaringsdeling og innleveringer på nett. Jeg, sammen med 29 andre lærere fra videregående skoler i hele Sør-Trøndelag, var først ut med å gjennomføre dette interessante og lære(r)rike kurset. I år satses det også på en ren nettversjon i form av en mooc, noe som gjør det enda mer fleksibelt å holde seg faglig oppdatert. For mer info og påmelding her: http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/ . Min flinke kollega Bodil Hernesvold er med på å utarbeide kurset.

I kursets ånd vil jeg dele min egen eksamensbesvarelse her på bloggen min. Eksamen bestod nemlig av to deler, hvor man gikk sammen i grupper på 2-3 personer, og alle leverte en individuell del 1 og en gruppebesvarelse på del 2. Hvordan vurdering og innleveringer gjøres på mooc-versjonen vil nok noen av de kursansvarlige kunne svare på. (Ta kontakt med Bodil). Oppgaven for den individuelle delen besto altså i å planlegge, gjennomføre, presentere og reflektere over et digitalt undervisningsopplegg eller bruk av digitale tjenester i undervisningsøyemed.

Tema for min individuelle del var:

Hvordan kan digitale medier og digitale tjenester bidra til at elevene selv kan lære noe av “klipp og lim” ?– Et annerledes syn på reproduksjon, samproduksjon og kildebruk i skolen. 

Besvarelsen er tilgjengelig her: SOS6604 Smart læring eksamen del 1- Siw Olsen Fjørtoft

Jeg håper flere hiver seg på dette kurset eller prøver seg på en mooc eller to i løpet av året. Selv har jeg tenkt å følge denne moocen i animasjon og metode http://www.mooc.no/course/animasjon-og-metode/

 

Jeg holder dere oppdatert!