Digitalisering- en tidstyv i skolen?

Tidstyver er på den offentlige dagsordenen, både fra politisk og administrativt hold. Jeg har derfor utfordret meg selv til å fundere litt over digitalisering i skolen, og se spesielt på forholdet mellom tidsbruk og  ny teknologi. Det er mange årsaker til at teknologi og digitalisering ikke fungerer optimalt i skolen. Før jeg går videre inn på det vil jeg vise noen endringer som har skjedd i løpet av de tolv årene jeg har jobbet på samme videregående skole:

  •  Bærbar pc til alle lærere
  •  Bærbar pc til alle elever
  •  Ubegrenset tilgang til utskrift og kopiering for alle
  •  Bort og vekk med alle overheader og  de fleste grønne tavler
  •  Fram med whiteboards og smartboard + prosjektører på samtlige undervisningsrom, både bilde og lyd.
  •  Læringsplattformer, først Fronter og sist It’s Learning for planer, klasseromsaktiviteter, prøver, fraværsføring m.m.
  • Digitale løsninger som Agresso for selv å legge inn reiseregninger, sensorhonorar, hente lønnsslipp m.m.

Hvilke effekter har så disse endringene? Jeg tar for meg noe av de mest vanlige gjøremål og arbeidsoppgaver som jeg (og andre lærere) bruker digitale verktøy/tjenester for å utføre.  Tabellen under viser forskjellene fra det året jeg startet på nåværende skole til i dag:

Aktivitet 2003 2015 Resultat
Fraværsføring
Klasseliste på papir Lagre i ringperm
Klasseliste digitalt. Lagres på nett
Ingen tidsbesparelser, muligens mer bruk av tid på den digitale løsningen
Periode- og ukeplaner
På papir, helst skrevet på pc og printet ut til alle.
Digitalt på It’s learning, helst uke for uke, med tid, dato, varighet og tilknyttede kompetansemål som lastes inn fra udir.
Mer bruk av tid i 2015
 Undervisningsopplegg/  presentasjoner
Lysark eller ppt
ppt eller smartboard
 Omtrent like lang tid å lage begge deler.
 Klasseromsaktiviteter/ prosjekter
Utstrakt bruk av bøker, penn og papir, evt. innom pc-laben
 For det meste aktiviteter der elevene bruker egen pcer til å hente informasjon og produsere sammensatte tekster/blogger
 Setter av mer tid til egenstyrte elevaktiviteter i 2015 pga. alle mulighetene som fins.
 Fagsamtaler
 Muntlig, kryss av på klasseliste
 Muntlig, skal dokumenteres i egen vurderingsmodul  på It’s Learning der det er synlig at fagsamtale er avholdt.
 Dokumentasjonskravet har endret seg siden 2003, det er ikke teknologien sin skyld, men pga. mulighetene til kontroll og ettersyn brukes ofte de digitale tjenesten til nettopp dette.
 Prøver og innleveringer
Leverte i papir eller på mail.Skriftlig tilbakemelding på selve prøven
Leverer i It’s Learning eller i papirform.  Skriftlig tilbakemelding på selve prøven om papir, men skal også dokumenteres på It’s Learning. Opprette egne vurderingsskjema på læringsplattform.All vurdering skal ligge på læringsplattformen
 Bruker mye mer tid på dokumentasjon av gitt vurdering i 2015. Både underveisvurdering på innleveringer og prøver, og noen dobbeltføringer.
 Sensorhonorar/ reiseregninger o.l.
  Leverte på papir til kontoret eller fikk gjerne ferdig utfylt skjema til signering
  Må legge inn alt selv i Agresso. Ofte i kombinasjon med utskrift og innsending av papirutgave eller pdf-fil av samme dokument
 Bruker mer tid på slike ikke-pedagogiske administrasjonsoppgaver i 2015.

Konklusjonen vil være som hos mange andre virksomheter i offentlig sektor: Digitalisering av arbeidsoppgaver fører ikke til tidsbesparelser, men til økt tidsbruk på grunn av at etterspørselen av dokumentasjon har økt i takt med digitaliseringen. I tillegg har den ført med seg en økning i administrative oppgaver som tidligere var forbehold f.eks. kontormedarbeiderne. Dette skyldes til dels innsparinger og kutt i merkantile stillinger. Jeg forstår at mange lærere derfor får et negativt syn på plattformer som f.eks. «tidstyven» It’s Learning, og samtidig setter kaffen i vrangstrupen når de hører at de burde drive med innspilling av videoer, blogging, samskriving og kuratortjenester. De har vel nok med å holde elevene vekk fra Facebook og dataspill i timen.

Men, jeg forviler ikke! Det bør nemlig ingen lærere gjøre. Bak endringene  i dokumentasjonskrav ligger det politiske føringer, og det er ganske urimelig å skylde på teknologien for dette. Kampen om  «misbruk» av tid og teknologi må tas med myndigheter og politikere. Samtidig bør vi erkjenne at digitalisering i skolen ikke bør knyttes spesielt opp mot tid, men heller hvilke faglige og pedagogiske gevinster elever og lærere kan få ut av å bruke digitale tjenester. Tenk for eksempel på at tidligere var elevenes tilgang til kilder i skoletiden begrenset til det man fant på biblioteket. Bøker er bra, men alle vet det det kan stå dårlig til med utvalget i skolebibliotekene rundt om i landet. PCer kan og bør likevel brukes til mer enn å google ting  eller lage en PowerPoint-presentasjon. Tenk for eksempel på alle mulighetene som finnes for å dele fagstoff og produsere kunnskap sammen med andre. Hvorfor ikke bruke Facebook som møteplass for klassen? Hvorfor ikke dele fagstoff gjennom bruk av sosiale bokmerker? Hvorfor ikke lage tekster sammen i OneNote eller Google Docs? Hvorfor ikke lære matte eller historie gjennom nettbaserte spill?

Elevene er digitalt innfødte som ofte har god evne til å sette seg  inn i ny teknologi, multitaske og dele med andre. Dette er egenskaper som jeg synes vi benytter av oss av i for liten grad i norsk skole. Jeg minner meg selv om at jeg er med på å utdanne framtidens arbeidstakere, både når det gjelder sosiale, faglige og digitale ferdigheter. Det er ikke lenger noe datafag i skolen. Teknologi og digitalisering bør derfor integreres i alle fag. Vi må rett og slett følge med i timen og benytte oss av de mulighetene  som er tilgjengelige. Innledningsvis ramset jeg opp endringer som har skjedd på egen arbeidsplass. Mye bra teknologi er altså på plass, men det er ikke gitt at denne tas i bruk eller at man sparer tid. Teknologi og digitalisering  gir ingen gevinst for de som ikke evner å se de mulighetene som dette bringer med seg. Til høsten vil alle videregående skoler i mitt fylke gå ett steg videre ved å innføre byod (bring your own device) med mål om å fase ut elevpc-ordningen. Det kreves enda mer digital kompetanse fra både lærere og skoleledelse når elevenes enheter ikke lenger er enhetlige. Ved variasjon i form og format må man finne løsninger som fungerer for alle. Jeg ser på byod som en mulighet til at flere vil finne det fornuftig å ta i bruk delingstjenester, gratisprogrammer og programmer for nettbasert kommunikasjon som ikke krever nedlasting eller installasjoner.

Jeg er optimist og ser for meg at om 12 nye år, altså i 2027, så er skolene gode på digital delingskultur og delingsøkonomi, og at at vi ler av alle de tåpelige tidstyvene og dagens «ikke-så-smarte-digitale løsninger.»  Det er jammen meg  på tide, med tanke på at vi fortsatt bruker redskaper som ble funnet opp for flere hundre år siden..

sp4223e2