IKT i grunnopplæringen- et kommunalt ansvar

Den 25.08.2017 la regjeringen fram strategien Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. I strategien er det tiltak som går på både infrastruktur, kompetanse, elevenes læring og skolens innhold. Jeg har sett at meningene er mange og delte når det kommer til regjeringens strategi. Noen mener den er for passiv, ensidig, eller overfladisk. Andre mener den er for ambisiøs, for styrende eller kostbar. Flere ønsker strategien velkommen og mener det er på høy tid.

Uansett meninger, så er det første gang det legges fram en nasjonal strategi for digitalisering av grunnopplæringen. Hva innebærer dette for kommunene som skoleeier? Her er noen av føringene som ligger i strategien.

Kommunene må satse helhetlig på IKT i skolen. Det vil si at digital infrastruktur, kompetanse og skolens innhold må sees i sammenheng og være med i en felles tiltaksplan. Det er viktig å ha en lokal strategi for dette arbeidet. Regjeringen skriver at «Kommunene skal legge rammer for god utnyttelse av IKT i både pedagogisk og administrativt arbeid, med elevenes læring i fokus.»

Et hovedmål i digitaliseringsstrategien er at «IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte.» Vi har jo sett utallige eksempler på at satsinger i skolen primært har dreid seg om å få 1:1 av pc eller nettbrett. Dette gir jo liten endring i praksis, og utstyret kan ofte oppfattes som forstyrrende elementer i klasserommet. Gode digitale læringsressurser og heving av lærerens digitale kompetanse er derfor viktige fokusområder. Likevel vil jeg påpeke at oppdatert infrastruktur og høy maskintetthet er en forutsetning for å få til en god digital praksis i skolen. Kommunene må prioritere dette gjennom både investerings- og driftsbudsjetter, og tenke flere år framover i tid.

Et annet viktig moment i regjeringens strategi er at «skoleeier er ansvarlig for hvilke læremidler som tas i bruk.» Uten å gå nærmere inn på hvordan dette bør gjøres, så hviler det et ansvar på kommunen at elevene får tilgang til gode, moderne og digitale læremidler. Hvordan skal man vurdere de utallige ressursene som tilbys av forlag og aktører innen edtech-bransjen? Bør kommunen etablere en egen læremiddelgruppe (bestående av lærere), eller bør dette være helt og holdent opp til den enkelte skole og/eller enkelte lærer? Kommunene har ulik størrelse og ulik kompetanse. Det er og vil forsatt være ulik praksis når kvalitetssikring og kompetanseheving gjøres lokalt. Samarbeid på tvers av kommuner kan derfor utjevne forskjeller og sikre et mer likeverdig tilbud til elever. Det finnes både formelle og uformelle fora der kommunene samarbeider om alt fra kompetanseheving til innkjøp.

I strategien stilles det et økt krav til kompetanse i kommunene og hos skoleledelsen. Dette innebærer kompetanse i å «planlegge, vurdere og anskaffe infrastruktur og utstyr som understøtter skolenes pedagogiske arbeid», og videre å «vurdere og prioritere kompetanseheving og lede digitale utviklingsprosesser på skolen.» Kompetanse innen digital ledelse, økonomi og offentlige anskaffelser må prioriteres på lik linje med kompetanse innen ikt-pedagogikk og digitale ferdigheter.

De skriver også at kompetanse om personvern og informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Flere og flere digitaliserer arbeidsprosessene og flytter disse opp i skyen. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre at de løsningene som velges er sikker, og ivaretar elevene og de ansattes personvern. Lærere må rustes til å gi elevene den kunnskapen de trenger for å både forstå og kunne navigere seg fram i det digitale samfunnet. En felles kollektiv kompetanseheving gjennom å bruke iktplan.no kan være en god start. Skoleeier må etablere en felles arena der alle skolene i kommunen kan delta i et slikt arbeid.

Mange kommuner har kommet langt på vei med en helhetlig satsing på IKT i skolen. Andre har et stort stykke arbeid de må i gang med i årene framover. Har du innspill, tanker eller erfaringer knyttet til kommunens ansvar og rolle i digitalisering av grunnopplæringen? Del gjerne i kommentarfeltet under.

 

PS! Her kan du lese om noen av Trondheim kommunes satsinger innen IKT og skole: https://trondheim.kommune.no/skole/ikt

 

 

 

Full pålogging under NKUL 2016

Årets NKUL gikk av stabelen 11.-13.mai, og i år som i fjor ble det noen lange, intense, men interessante dager. Av og til fikk jeg litt følelsen av déjá vu, altså at dette har jeg vært med på før. Innledningen og flere av hovedtemaene var noe av det samme som året før. Dette blogginnlegget fra 2015 oppsummerer faktisk mye fra 2016 også. Prorektor var imidlertid bytter ut med rektor, og Trond Giske var erstattet av en direktør og en skoleleder. Kunnskapsministeren hadde både gode og mindre gode innspill, men det ble ikke noe nevneverdig utdanningspolitisk debatt dette året. Mulig fordi Giske hadde pappaperm?

Ut over dette kan jeg stadfeste at mindfulness og adaptiv læring er fortsatt i vinden, uten at den jevne pedagog ser ut til å seile med den. Videre så var det kanskje enda mer fokus på koding, roboter og kunstig intelligens dette året. Er vi den siste generasjonen som er smartere enn robotene? Det var ikke så mye annet nytt når det gjelder læringssyn og effekter av IKT, annet enn å påpeke hvor viktig IKT er for å kunne delta som fullverdig medlem i et demokratisk samfunn. Skolen har fortsatt en jobb å gjøre. Noen trenger faktisk å lære IKT for å kunne lære med IKT. Det å kunne lære ved hjelp av teknologi vil kunne gi mer kunnskap, gjennom tilgang til mer informasjon og mulighet for dybdelæring. Derfor er det fint at nettopp dette får større fokus gjennom både NOUer og stortingsmeldinger. Selv så har jeg ikke sluttet å lese bøker, men ofte så googler jeg meg fram til ting, og leser mye om en del emner på nettet, før jeg eventuelt bestemmer meg for å kjøpe faglitteratur (som e-bok eller papirbok). Barna mine er ikke så ulik meg på det området. Forskjellen ligger i at når de googler og ikke finner svar, så spør de enten meg eller læreren. Dette bør jo skolen dra nytte av. Lærere er fortsatt kunnskapsformidlere, men også portvakter. De må lære elevene å søke etter informasjon på riktig måte, gjøre smarte søk, vurdere ulike kilder etter både troverdighet, relevans, egnethet og objektivitet. Dette er faktisk nedfelt i Udirs rammeverk for grunnleggende ferdigheter fra 2012!

Apropos NKUL. Etter å ha deltatt noen år legger man merke til både utstillere og deltakere. Det er mange kjente fjes og navn, og det er hyggelig å se at vi har etablert et bra miljø innen edtech og IKT i norsk skole. Slike konferanser er kanskje et nettverk for ildsjeler, men det er fint å se at det kommer flere til. Etter noen år vil kanskje «Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring» blir til «Nasjonal konferanse om utdanning og læring.» Det bør bli en gjengs oppfatning om at IKT er viktig og nødvendig for god utdanning og  læring i det 21. århundret.

For min egen del så var det første gangen jeg var på NKUL i regi av Trondheim kommune og IKT i trondheimsskolen. Årene før har det vært som nettlærer eller IKT-pedagog i fylkeskommunen. Noen praktiske parallellsesjoner ble dermed byttet ut til fordel for mer strategisk innhold. Senter for IKT i utdanningen tilbød for eksempel begge deler, så da ble det både spill i undervisningen og gevinstrealiseringer av IKT-investeringer.  Senteret er for øvrig en aktør vi samarbeider en god del med når det gjelder trondheim.iktplan.no.

Årets NKUL hadde flere seminarer og sesjoner om spill og koding. Det er supert at det blir mer og mer fokus på praktisk tilnærming til IKT i undervisningen. Norske elever bør få mulighet til å gå fra å  være konsumenter til produsenter av spill og annen teknologi. Vi har alle ressurser og forutsetninger for å implementere dette i skolen, tatt i betraktning både teknologitetthet og tilgjengelig kompetansemiljø i landet. Derfor er jeg glad for at 146 ungdomsskoler vil tilby  valgfag i programmering fra høsten 2016. I Trondheim er det 5 skoler som deltar i denne piloten. Dette er viktige steg i riktig retning.

Vi i prosjektet IKT i trondheimsskolen hadde en hektisk uke under årets NKUL. Vi tyvstartet konferansen dagen før, ved at vi inviterte til et mini-seminar om våre satsinger og strategier. Over 40 deltakere fra 15 kommuner og noen organisasjoner, som læreutdanningen ved NTNU, deltok på vår erfaringsdeling i Bystyresalen denne dagen. I tillegg var vi vertskap for våre samarbeidskommuner under Digi10-møtet, der de ti største kommunene samarbeider og utveksler IKT-strategier. I år hadde vi med oss Sarpsborg kommune og Asker kommune som gjester. På fredagen hadde tre fra prosjektgruppa en egen sesjon på NKUL sammen med Randaberg kommune. Temaet var Google Apps for Education og Chromebooks. Dette var populært og vellykket, med rundt 300 tilskuere. Les mer om sesjonen til Odin, Leif Cato, Christian og Terje i dette blogginnlegget til Odin Nøsen.

Ut over dette var både jeg og flere fra gruppa tilstede under arrangementene, og nokså pålogget underveis, med både tvitring, chatting og samskriving av referat. Det begynner å bli en god innarbeidet praksis i kommunen å samarbeide uavhengig av rom og plassering. Men vi var nok ikke de eneste som gjorde dette.

Alt i alt opplevde jeg årets NKUL som en suksess, både med det formelle programmet og de mer uformelle arenaene, der man treffer andre under lunsj og på sosiale arrangementer. Det krever imidlertid sitt med full pålogging i flere dager, og derfor var det også godt med langhelg de påfølgende dagene. Kanskje bør jeg praktisere litt mer mindfulness? Først skal jeg imidlertid stryke bunadsskjorter. Robotstrykejern har jeg nemlig ikke..

20160517_001259.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et digitalt løft i trondheimsskolen!

Etter et par måneder i ny jobb må det være lov å skryte litt av sin egen arbeidsplass:

Trondheim kommune tar digitalisering på alvor og har i flere år jobbet systematisk med å forbedre sine tjenester i tråd  med den teknologiske utviklingen. Dette gjennom blant annet etableringen av Digitalt førstevalg, som eget program for å forenkle og digitalisere tjenester til innbyggerne.

I skole- og oppvekstsektoren jobbes det også systematisk med både infrastruktur og kompetanse. Prosjektet IKT i trondheimsskolen ble etablert for nærmere to år siden. Mange flinke folk fra ulike enheter samarbeidet om blant annet kartlegging av tekniske og pedagogiske muligheter og utfordringer med IKT i skolen. Det ble satt i gang flere piloter på både utprøving av utstyr og digitale verktøy, samt gjort flere kvalitative og kvantitative undersøkelser i skolene. Resultater og videre anbefalinger finnes i rapporten IKT i trondheimsskolen fra våren 2015. Jeg har fulgt prosjektet fra sidelinjen helt til midten av januar 2016. Da gikk prosjektet over til ordinær drift og jeg ble ansatt som prosjektleder, etter en utlysning så klart! Dermed ble det til at jeg søkte permisjon fra undervisningsstillingen jeg hadde i videregående skole.

To måneder er gått og jeg har lært veldig mye! Ikke bare organisatorisk, men også om mennesker og det å jobbe sammen i nettverk og prosjekter. Jeg er stolt av å få være med på laget og drive fram et digitalt løft i trondheimsskolen! Det er mye som skjer samtidig, men alt det nye som innføres har en rød tråd. Med langsiktig  planlegging og målrettet arbeid legges grunnlaget for utjevning av digitale skiller på og mellom skolene. Nødvendig infrastruktur og utstyr er på god vei, og gjør det mulig å fokusere på øving av digitale ferdigheter og kompetanseutvikling. Jeg tror at enkelte kommuner og fylker har en tendens til å se seg fornøyd med IKT-satsingen når kriterier som for eksempel egen PC til alle, eller Smartboards på alle klasserom er oppfylt. Etter mange år i videregående skole så vet jeg selv hvor tilfeldig og usystematisk bruken av IKT er. Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner legger noen føringer, og bidrar til kompetansehevende tiltak i skolene. Som prosjektleder for IKT i trondheimsskolen vil jeg vise at vi tenker både trinnvis og helhetlig:

  • Oppgradering av trådløsnettet til skolene.
  • Økning av PC-tettheten (Chromebooks), med mål om minimum 1 per elev på 5. til 10. trinn og 1 per 2 elever på 1. til 4. trinn.
  • Tradisjonelle Windows-maskiner utfases og erstattes med Chromebooks, som har noen få sekunders oppstartstid og er en fullverdig PC med egenskaper vi kjenner fra nettbrett (webkamera, usb, touch-skjerm, nettbasert programvare).
  • Google Apps for Education (GAFE) til alle elever og lærere,  hvor hver enkelt har egen reklamefri Google-konto og verktøy som erstatter en tradisjonell kontorpakke (Office). Kommunikasjon, deling, samskriving og skylagring er noen av fordelene.
  • Implementering av trondheim.iktplan.no for samtlige skoler i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Dette gir en trinnvis øving i digitale ferdighet for elever allerede fra 1.trinn og ut 10. trinn.  Vår egen spesialtilpasning av iktplan gir mulighet til å tilpasse eksempler og tips til undervisningsopplegg ut i fra de plattformer som er rådende i kommunen, som GAFE og nettbasert pedagogisk programvare.
  • Oppstart av programmering som valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2016, som et ledd i ungdomsskolesatsingen, og som et differensieringtiltak utover de grunnleggende digitale ferdighetene.
  • Kurs og samlinger rettet mot skolenes ressurspersoner og lærere holdes flere ganger per semester både sentralt og lokalt.
  • I løpet av våren kommer en oppdatert plan for digital kompetanseutvikling i skolene for perioden 2016-2019, som gir et helhetlig bilde for skolene, hvor mål, ressurser og tiltak er samlet og  beskrevet nærmere, jf. rød tråd.

Trondheim kommune har mange gode arenaer for erfaringsdeling og nettverksbygging. Yammer, som gjerne omtales som Facebook for works, er flittig brukt, og her er det grupper for både  GAFE, IKT i  skolen, IKT veiledere, Oppvekst med flere. Både Yammer og Twitter inngår i kanalstrategien til prosjektet IKT i trondheimsskolen.

Ikke alt går på skinner til enhver tid. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Det tar og skal ta tid å utfordre tradisjonell metodikk og endre måten man jobber på i  klasserommet. 21th century skills er ikke en trend, men en realitet. Skolene utdanner fremtidens arbeidstakere og per i dag er det en digital kompetansekløft mellom norsk skole og behovene i arbeidslivet. OECD påpeker også nettopp dette, og legger til at det er behov for en ny tilnærming for å dra nytte av teknologi i  skolen. Helst bør dette skje gjennom nasjonale satsinger:

«Technology is the only way to dramatically expand access to knowledge. To deliver on the promises technology holds, countries need to invest more effectively and ensure that teachers are at the forefront of designing and implementing this change,” Andreas Schleicher, OECD Director for Education and Skills.

Som alt annet handler IKT i skolen også om tidlig innsats. Dette mener jeg at Trondheim kommune tar på alvor. En gjennomtenkt IKT-satsing er viktig, og sammen med en meget dyktig gjeng jobber jeg for at elevene skal få grunnleggende digitale ferdigheter allerede på de første trinnene. Man må ha ferdigheter for å kunne utvikle kompetanse. Målet er at elevene i landets tredje største kommune har både digitale ferdigheter og digital kompetanse. Teknologi i skolen bør likevel karakteriseres som evolusjon, og ikke som revolusjon! Det er ikke noe revolusjonerende å ta del i samfunnsutviklingen.Vi bør heller ikke ha noen intensjon om et radikalt paradigmeskifte i skolen, annet enn å følge utviklingen. Mye handler om bevisstgjøring rundt IKT og læring. De viktigste ressursene for læring i skolen er fortsatt elevene og lærerne, men vi har flere muligheter og andre kompetansekrav i dagens samfunn. Bruk av digitale verktøy og tjenester er nødvendige i de fleste yrker og sektorer, gjerne både fagspesifikke og til kommunikasjon og markedsføring. Verktøykompetanse, samhandling, produksjon og kompetanseutvikling er, sånn jeg ser det, viktig i fremtidens skole (NOU 2015:8). Det er bare det at fremtiden er her allerede!

Så kjære (x)kolleger i vgs: Om noen få år vil dere møte elever med helt andre forutsetninger for digital læring. Jeg håper dere ivaretar og videreutvikler elevenes 21th century skills!  (google det…)

NB! Følg med på siste nytt om IKT i trondheimsskolen på Twitter: @iktskole_trd

Filmklipp:

Selv om jeg ikke er helt enig i alt denne forskeren sier, anbefaler jeg likevel å ta en titt på denne videoen som omhandler teknologi i skolen. Det var her jeg hentet inspirasjon om revolusjon vs. evolusjon:

Andre kilder:

IKT i trondheimsskolen: http://trondheim.kommune.no/content/1117712834/IKT%20i%20trondheimsskolen

OECD Education: http://www.oecd.org/education/new-approach-needed-to-deliver-on-technologys-potential-in-schools.htm

NOU 2015:8 Fremtidens skole: http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf