Luke 13: Myten om Lucia er old fake news!

I dag, den 13. desember, markeres Lucia-dagen rundt omkring i den kristne verden. Det å feire til minne om helgener er noe som i større grad er knyttet til den katolske kirke. Lucia er en av de få som har “overlevd” blant lutherske kristne, og spesielt i Skandinavia.

Sagnet om Lucia er egentlig en ganske makaber historie, og som vi alle vet, så har den ikke lykkelig slutt. Men hva vet vi egentlig om Lucia? Hvordan kan vi være sikre på at det vi har hørt eller lært er sant?

Hvem var Lucia?

Historien skal ha det til at Lucia var en kvinne på rundt 20 år som bodde i byen Siracusa på Sicilia rundt begynnelsen av 300-tallet. Mange mener at Lucia kom fra en bemidlet familie, og hun følte sympati med de kristne, som var forfulgt og måtte leve i skjul på den tiden. Hun skal ha hjulpet dem med mat eller gitt deler av sin formue til de kristne. Hun var visstnok forlovet med en hedning, som anga henne, enten for å ha vært i kontakt med kristne eller fordi hun ikke hadde noe særlig lyst til å gifte seg med han. Danske kilder skal ha det til at hennes egen mor var syk og ble mirakuløst helbredet, noe som førte til at Lucia ble enda sterkere i troen. Da gav hun bort familieformuen og nektet å betale skatt til keiseren. Så ballet det bare på seg, folk ble sinte og som straff skulle hun sendes til et bordell.

Men hun slapp visst unna både det og mye annet helt fram til dødsdommen kom.

Hvordan døde hun?

Som vi er blitt fortalt på skolen, så ble hennes skjebne å bli brent levende på et bål. Motstridende kilder sier at det ikke stemmer, men at hun ble tatt til fange, fraktet på ei kjerre og fikk helt kokende olje over seg. Det er ikke godt å si hva som er sant, men de fleste skal ha det til at hun hverken tok skade av flammer eller oljen, fordi hun var beskyttet av guddommelige krefter.

Noen skal ha det til at hun til slutt døde av et sverdstikk i halsen, men andre kilder skriver at vaktene stakk ut øynenes hennes med en gaffel. En annen versjon hevder at hun selv rev ut øynene og rakk dem til sin påtenkte ektemann før hun døde. Lucia var visst vakker og det var noe spesielt ved øynene hennes. Det er kanskje derfor hun er helgen for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet.

Hva med Lussi?

Tilbake til dagens dato så er det også andre ting vi forbinder med denne. Det er gjerne skumle saker som Lussi eller Lussi langnatt. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 f.kr, og da var allerede Lussidagen innskrevet. Vi snakker rundt 350 år før Lucia og hennes martyrdød. Ut i fra denne kalenderen falt vintersolverv, den lengste natta i året, på 13. desember. Nå har vi imidlertid vintersolverv rundt 21.- 22. desember. Lussi langnatt var skummel, med innslag fra underverdenen, Lucifer, gjenferd og det som værre er. Her til lands trodde folk også på vetter, troll og skapninger som levde både under bakken og ute i naturen. Vetten Lussi var visstnok ei lita kjerring som passet på at alt var skikkelig i stand til jul. Vi snakker både maling, spinning og baking og det meste av arbeid på gård og i hus. Kanskje Lussi er opphavet til dagens skremsel om svigermor?

Ungene hadde best av å holde seg inne, ellers kunne Lussi komme for å ta dem. I Nord- Norge var Lussi langnatt også dyrenes natt. Dyrene de skravla, snakka og lo som bare det, og holdte bøndene oppe til daggry. Nåde de som gikk seg en tur i fjøset, de kunne nemlig risikere å våkne opp blind neste morgen. Så det var best for folk flest å holde seg innendørs, og kose seg med lussekatter og annet snadder.

Kulturarven

Hvorfor markerer vi Lucia-dagen i 2017 ? Som med mange andre tradisjoner er jo dette en salig blanding av sagn og myter fra kristendommen og en stor posjon med hedenske skikker og gammel overtro. Så blir det hele mikset sammen, og lagt til en dato eller tid på året hvor man fra før har en skikk eller et rituale. Men, det er vel en del av kulturarven å ta vare på noe, og kulturer seg litt over tid. Lysprinsesser og luciatog ble innført i Sverige i 1928, og spredte seg fort til resten av Europa. Det skal være avisen Stockholms-Tidningen som innførte Luciatog som en slags (skjønnhets?)konkurranse, med prosesjoner i gatene. Den gang, som nå, kan media sette dagsorden og har definitivt et ansvar når det kommer til spredning av fakta, alternative fakta, trender, og fokus på kropp og skjønnhet.

Fake news?

Så hvordan kan du vite hva som er sant? Hva tenker du om teksten jeg har skrevet? Hvordan vurderer du kildene dine når du leser nyheter på nett, i sosiale medier, aviser og bøker? Hva med tv og radio? Hva er fakta og hva er fiksjon? Hvem har troverdighet og hvorfor? Hvorfor feirer vi egentlig Lucia?

I løpet av dagen vil du kanskje bli eksponert for både gode nyheter, dårlig nyheter, falske nyheter og alternative nyheter og fakta. Avslutningvis er det kanskje på sin plass å takke den amerikanske presidenten for at han i løpet av det siste året jevnlig har satt dette temaet på dagsordenen. Kanskje var det nettopp dette Lucia ble utsatt for i år 304?:


Med ønske om en fin dag videre 🙂

 

Kilder:

 

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect

Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer

Emneknagg på Twitter

Emneknagg på Twitter

Smart læring – hva er det?

likeJeg er én av 30 lærere fra Sør-Trøndelag som tar videreutdanning i digital kompetanse dette skoleåret.  Kurset kalles «Smart Læring» og holdes av Prof. Arne Krokan fra NTNU.  Målet mitt er å kunne tilegne meg ny kunnskap, nye ferdigheter og nye opplevelser innen læring og læringsmetoder. Til å begynne med vil jeg derfor reflektere litt over hva jeg legger i betydningen av smart læring.

Smart læring assosierer jeg med å bringe ny teknologi inn i klasserommet. Det å utnytte denne teknologien innovativt og kreativt innen rammen av mitt fagfelt. Både jeg som lærer og mine elever bør være gjensidig involvert i denne prosessen. Det at læreren formidler pensum gjennom bruk av PowerPoint eller digital tavle er hverken innovativt eller særlig kreativt.  Det er fortsatt den samme gamle undervisningsformen, bare i en digital innpakning. Det er faktisk en svært kostbar form for kritt og tavle. Midt i all verdens utvikling og fremskritt er skolen som institusjon fortsatt ganske tradisjonell. Tygg litt på dette sitatet fra boka Smart Læring: «Tavlen, den viktigste læringsteknologien, ble oppfunnet i USA på tidlig 1800-tallet, da en lærer på et militærakademi satte sammen alle elevenes skriveplater slik at han kunne vise alle elevene noe samtidig, og på den måten slippe å skrive på hver enkelt elevs skriveplate» (Krokan 2012: 15)

Nå, 200 år etter, har alle elevene igjen fått sin egen digitale skriveplate (nettbrett, pc) hvor de faktisk har tilgang til mye mer enn det som befinner seg i lærerens hjerne. Likevel så foregår undervisningen stort sett på samme måte som ved det amerikanske militærakademiet for 200 år siden. Norske skolemyndigheter og lærere må da utnytte ressursene!  Det er frustrerende høre om at enkelte skoler legger restriksjoner for bruk av digital teknologi og nettressurser, som om det skulle være noe livsfarlig og helseskadelig (ja jeg vet at det er faktisk noen som mener det).  I verste fall er da skolen med på å skape digitale skiller blant den oppvoksende generasjonen.

Jeg er glad for at det på min arbeidsplass legges til rette for at jeg skal kunne skape det digitale klasserommet jeg selv ønsker. I denne bloggen skal jeg etter hvert gå mer detaljert til verks når jeg oppdager nye smarte måter å lære på. Generelt sett så kan dette dreie seg om:

Å lære elevene hvordan de kan lære, for eksempel ved å finne ting selv via nettressurser, framfor at alt faginnhold formidles fra tavlen eller prosjektøren.

Å ha korte introduksjonsøkter (gjerne i form av omvendt undervisning) hvor man deretter bruker tiden til diskusjon og research, interaktive spill og oppgaver.

Å la elevene få kompetansemål og selv forberede noe de skal formidle til hverandre. For eksempel ved å la elevene lage «pensum» sammen ved å samskrive i nettskyen.

Å la elevene utfordre hjernen gjennom bruk av spill, quiz, videoer, bilder, databaser, søkemotorer, sosiale medier ( ja faktisk Facebook og Twitter!! Jeg skal skrive et innlegg om dette senere)

La elevene få kunnskap om og ferdigheter innen bruk av nettressurser hvor de kan få svar på spørsmål, finne kilder, lage seg egne samlinger av fagstoff, samskrive med andre og utvikle egne produkter som er relevant i faget. Dette forutsetter at læreren selv har kunnskap, ferdigheter og holdninger som muliggjør en slik form for læring. Selv har jeg prøvd ut mye forskjellig gjennom mine år som medielærer og ikke minst de 15 mnd. som nettlærer, men målet er at det som til nå har vært «krydder i hverdagen» skal bli normen.   (Jeg har nok fortsatt en dragning mot PowerPoint :-O)

Jeg vil i tiden fremover legge ut noen opplegg jeg selv mener er smarte måter å lære på i mine fag. Følg meg videre og gi gjerne tips og kommentarer.

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.