Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Smart læring – hva er det?

likeJeg er én av 30 lærere fra Sør-Trøndelag som tar videreutdanning i digital kompetanse dette skoleåret.  Kurset kalles «Smart Læring» og holdes av Prof. Arne Krokan fra NTNU.  Målet mitt er å kunne tilegne meg ny kunnskap, nye ferdigheter og nye opplevelser innen læring og læringsmetoder. Til å begynne med vil jeg derfor reflektere litt over hva jeg legger i betydningen av smart læring.

Smart læring assosierer jeg med å bringe ny teknologi inn i klasserommet. Det å utnytte denne teknologien innovativt og kreativt innen rammen av mitt fagfelt. Både jeg som lærer og mine elever bør være gjensidig involvert i denne prosessen. Det at læreren formidler pensum gjennom bruk av PowerPoint eller digital tavle er hverken innovativt eller særlig kreativt.  Det er fortsatt den samme gamle undervisningsformen, bare i en digital innpakning. Det er faktisk en svært kostbar form for kritt og tavle. Midt i all verdens utvikling og fremskritt er skolen som institusjon fortsatt ganske tradisjonell. Tygg litt på dette sitatet fra boka Smart Læring: «Tavlen, den viktigste læringsteknologien, ble oppfunnet i USA på tidlig 1800-tallet, da en lærer på et militærakademi satte sammen alle elevenes skriveplater slik at han kunne vise alle elevene noe samtidig, og på den måten slippe å skrive på hver enkelt elevs skriveplate» (Krokan 2012: 15)

Nå, 200 år etter, har alle elevene igjen fått sin egen digitale skriveplate (nettbrett, pc) hvor de faktisk har tilgang til mye mer enn det som befinner seg i lærerens hjerne. Likevel så foregår undervisningen stort sett på samme måte som ved det amerikanske militærakademiet for 200 år siden. Norske skolemyndigheter og lærere må da utnytte ressursene!  Det er frustrerende høre om at enkelte skoler legger restriksjoner for bruk av digital teknologi og nettressurser, som om det skulle være noe livsfarlig og helseskadelig (ja jeg vet at det er faktisk noen som mener det).  I verste fall er da skolen med på å skape digitale skiller blant den oppvoksende generasjonen.

Jeg er glad for at det på min arbeidsplass legges til rette for at jeg skal kunne skape det digitale klasserommet jeg selv ønsker. I denne bloggen skal jeg etter hvert gå mer detaljert til verks når jeg oppdager nye smarte måter å lære på. Generelt sett så kan dette dreie seg om:

Å lære elevene hvordan de kan lære, for eksempel ved å finne ting selv via nettressurser, framfor at alt faginnhold formidles fra tavlen eller prosjektøren.

Å ha korte introduksjonsøkter (gjerne i form av omvendt undervisning) hvor man deretter bruker tiden til diskusjon og research, interaktive spill og oppgaver.

Å la elevene få kompetansemål og selv forberede noe de skal formidle til hverandre. For eksempel ved å la elevene lage «pensum» sammen ved å samskrive i nettskyen.

Å la elevene utfordre hjernen gjennom bruk av spill, quiz, videoer, bilder, databaser, søkemotorer, sosiale medier ( ja faktisk Facebook og Twitter!! Jeg skal skrive et innlegg om dette senere)

La elevene få kunnskap om og ferdigheter innen bruk av nettressurser hvor de kan få svar på spørsmål, finne kilder, lage seg egne samlinger av fagstoff, samskrive med andre og utvikle egne produkter som er relevant i faget. Dette forutsetter at læreren selv har kunnskap, ferdigheter og holdninger som muliggjør en slik form for læring. Selv har jeg prøvd ut mye forskjellig gjennom mine år som medielærer og ikke minst de 15 mnd. som nettlærer, men målet er at det som til nå har vært «krydder i hverdagen» skal bli normen.   (Jeg har nok fortsatt en dragning mot PowerPoint :-O)

Jeg vil i tiden fremover legge ut noen opplegg jeg selv mener er smarte måter å lære på i mine fag. Følg meg videre og gi gjerne tips og kommentarer.

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.