Nyheter og journalistikk – et digitalt undervisningsopplegg

Dette er et undervisningsopplegg jeg gjennomførte som vikar i medie- og informasjonskunnskap 1. Jeg tror det kan brukes i flere fag, som for eksempel i norskfaget. Forutsetningene er at du har en dobbeltime (90 min) til rådighet og at både du og elevene har pc (eller tilsv.)

Elevene må få en introduksjon, slik at de har kunnskaper om nyheter, nyhetskriterer og litt innblikk i journalistiske sjangere. Det viktigste er at de kan typiske trekk ved nyhetsartikkelen, både når det gjelder form og innhold. De kan jobbe 2-3 elever sammen og opprette et samskrivingsdokument i f.eks. Google Docs. Deretter kan gruppene gjerne spre seg til andre rom, slik at de ikke sitter så tett. Det kommer selvsagt an på hvor mange de er, men i mitt tilfelle var de 31 elever totalt. Før de eventuelt forlater klasserommet så må tid og «spilleregler» presiseres.

Oppdraget de fikk var følgende: Lag en enkel nyhetsartikkel ut i fra de opplysningene dere får via pressemeldingen jeg sender ut på Todaysmeet.com. Dere vil få nye ledetråder underveis, slik at dere er forberedt på at saken må oppdateres. Gruppen (2-3) skal samskrive teksten, men tenk også litt på layout. Spesielt tittel, ingress og byline. Det er lov  å «låne» bilder til denne saken, men det er ikke noe krav til at bilder skal være med. Dere skriver for en nettavis, tenk derfor på at formatet egner seg for det.

Jeg opprettet et midlertidig rom på todaysmeet.com hvor jeg sendte ut informasjon. Elevene måtte selv finne ut hvilke opplysninger de skulle prioritere, hva som var vesentlig eller ikke, og hvordan de ville vinkle saken.

Ledetråder fra meg til elevene..
Noen av ledetrådene fra meg til elevene..

Oppdraget trenger ikke vare lenger enn 30-45 minutter. Jeg lot de få ca 35 minutter før de måtte samles i klasserommet. Så fikk de anledning til å vise fram tekstene sine til resten av klassen, og kommentere valg av overskrift, ingress, hvordan de har tenkt og hvilke prioriteringer de har gjort. Det ble mange gode og kreative løsninger, noen litt mer tabloide enn andre. Jeg har ikke spurt om tillatelse til å låne noe jeg kan vise fram her, men muligens senere.

Har du en dobbeltime til rådighet og skal undervise i nyheter og journalistikk, så anbefaler jeg å prøve ut dette opplegget. Da får elevene en introduksjon, en produksjonsdel og en oppsummering/ evaluering til slutt. I tillegg får de kjenne på det å ha tidspress og en slags kontinuerlig deadline, med å være først ut med det siste av nyheter, og samtidig prioritere og  sile informasjon. Ære være vår tids moderne journalister for den jobben de gjør. I tillegg skal de jo skrive godt og uten skrivefeil, og foreta kvalitetsikring av kilder og kildekritikk. Det får  bli steg 2 i et slikt undervisningsopplegg..

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

Finn din indre beatboxer!

Når mørket nå har senket seg og kulda setter inn har jeg et tips til deg som  ikke er helt klar for å dra frem julealbumet (Christmas hits volum 4) og adventsstjerna. Med Incredibox blir det nemlig topp stemning likevel.

Incredibox er et gratis nettbasert program som lar deg eksprimentere med rytme og lage din egen beat. Du kan ta opp produksjonen din underveis eller til slutt, og laste den ned til egen pc/mac. Programmet finnes i fire versjoner, hvor jeg anbefaler v3 eller v4.

Folkene bak Incredibox er fire unge franskmenn som i 2009 bestemte seg for å bruke sitt talent og sin sans for musikk til å utvikle det de kaller et interaktivt spill om musikk. Les mer om bakgrunn og historien på firmasiden So Far So Good. Selve programmet er ganske selvinstruerende, så jeg skal ikke gå inn på alle detaljene her. Prinsippet dreier seg om å kombinere ulike rytmer, bass, effekter og vokaler med hverandre ved å dra et ikon (hodeplagg, brille, caps) på de animerte karene som dukker opp på skjermen. Det er maks syv lyder samtidig. Du kan også slå av og på de enkelte lydene underveis (ved å trykke på hodetelefonikonet på hver figur) eller bytte ut en lyd ved å fjerne en av de eksisterene lydene. Slik kan du altså holde på i lang tid mens du tar opp hele seansen.

 

 

Entusiasmen for Incredibox er på topp hjemme hos meg, hvor både unger og voksne har funnet sin indre beatboxer. Dette er en måte de har lært rytme på i musikktimene til sønnen min (på 6. trinn). Ganske kreativt og engasjerende!

Kanskje elevene kan lage sine egne beats og bakgrunnsmusikk til skoleprosjekter i for eksempel norsk, samfunnsfag, engelsk, mediefag m.fl.? Har du brukt Incredibox, enten du er ung, middeladrende eller gammel, vil jeg gjerne ha tips til hvordan dette kan brukes i undervisningen, Legg igjen en kommentar.

 Play that funky music!

Her er min egenkomponerte låt, en potensiell «hit» vil jeg si: (kun lydfil wav.)

 

 

NB! Incredibox krever flash player, så du bør sjekke om du har eller kan laste ned dette til enheten din. Det er noen nettbrett og mobiler hvor det ikke lar seg gjøre.

 

Blogging i samfunnsfag – en relansering

I år som i fjor underviser jeg  en klasse i samfunnsfag på vg1.  Jeg har også startet opp med blogging i denne klassen. Sist skoleår ble det ikke til at elevene fikk mappvurdering, slik jeg hadde tenkt, og vi fikk heller ikke utnyttet potensialet i dette mediumet. Her kan du leste intensjonen bak blogging i samfunnsfag og mine tanker rundt dette. Årets mål er derfor en mer aktiv bruk av bloggene gjennom regelmessige oppdrag fra meg. Det kan være store og små oppdrag hvor de skal skrive noen ord om et tema, reflektere over en problemstilling eller rett og slett kommentere en nyhetssak. Første oppdraget de fikk var å opprette en blogg i wordpress og finne en funksjonell layout. Det ble noe felles gjennomgang og individuell oppfølging for at alle skulle komme i gang. Temaet for det første innlegget er følgende:

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent utsagn fra Gro Harlem Brundtland. Er du enig i dette? Trekk  linjer fra dette utsagnet til tematikken rundt Hanne Skartveits kommentar «Det tause opprøret» og påfølgende debatt om «Generasjon prestasjon» Skriv noen linjer hvor du reflekterer over å det være norsk ungdom i dag.

 

Jeg gleder meg til å lese bloggene, de første innleggene har allerede kommet inn. Jeg holder dere oppdatert!

 

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782

 

 

Tid for faglig og pedagogisk oppdatering?

Nå som august måned begynner å nærme seg slutten er det  slagordet «nytt år – nye muligheter» virkelig gjør seg gjeldene, i hvert fall for de som er tilknyttet utdanningssektoren. Det flommer over av kurstilbud for både lærere og studenter, enten man vil følge tradisjonell undervisning eller nettbaserte alternativer. Det er heller ikke slik at det som er på nett lenger bare er alternativer. Enkelte kurs tilbys nå bare på nett. I fjor fulgte jeg Arne Krokans «smart læring», som kombinerte samlingsbaserte aktiviteter med meningsutveksling, erfaringsdeling og innleveringer på nett. Jeg, sammen med 29 andre lærere fra videregående skoler i hele Sør-Trøndelag, var først ut med å gjennomføre dette interessante og lære(r)rike kurset. I år satses det også på en ren nettversjon i form av en mooc, noe som gjør det enda mer fleksibelt å holde seg faglig oppdatert. For mer info og påmelding her: http://www.mooc.no/course/smart-laering-2/ . Min flinke kollega Bodil Hernesvold er med på å utarbeide kurset.

I kursets ånd vil jeg dele min egen eksamensbesvarelse her på bloggen min. Eksamen bestod nemlig av to deler, hvor man gikk sammen i grupper på 2-3 personer, og alle leverte en individuell del 1 og en gruppebesvarelse på del 2. Hvordan vurdering og innleveringer gjøres på mooc-versjonen vil nok noen av de kursansvarlige kunne svare på. (Ta kontakt med Bodil). Oppgaven for den individuelle delen besto altså i å planlegge, gjennomføre, presentere og reflektere over et digitalt undervisningsopplegg eller bruk av digitale tjenester i undervisningsøyemed.

Tema for min individuelle del var:

Hvordan kan digitale medier og digitale tjenester bidra til at elevene selv kan lære noe av “klipp og lim” ?– Et annerledes syn på reproduksjon, samproduksjon og kildebruk i skolen. 

Besvarelsen er tilgjengelig her: SOS6604 Smart læring eksamen del 1- Siw Olsen Fjørtoft

Jeg håper flere hiver seg på dette kurset eller prøver seg på en mooc eller to i løpet av året. Selv har jeg tenkt å følge denne moocen i animasjon og metode http://www.mooc.no/course/animasjon-og-metode/

 

Jeg holder dere oppdatert!

La elevene lage egne spørreundersøkelser

surveymonkey-logo

 

Jeg vil dele noen tips til hvordan elevene kan jobbe med statistikk.

Å kunne regne er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Det innebærer blant annet å kunne forstå tabeller, grafer og ulike skjema som presenterer statistikk og resultater av undersøkelser og forskning. I språkfag og samfunnsfaglige emner er det både  nyttig og viktig å kunne tolke slike framstillinger. Presentasjon av tall og gjennomføring av meningsmålinger kan til tider være  forenklet og spissformulert i mediene. Elevene må opparbeide seg en kritisk evne i forhold til nettopp dette.

I medie- og informasjonskunnskap på vg2 skal elevene blant annet «vurdere bruk og misbruk av statistikk.» Fellesfaget samfunnsfag på vgs har et mål som sier at elevene skal «bruke samenfallende og motstridende informasjon fra statistikk til å drøfte en samfunnsfaglig problemstilling.» Det finnes nok flere fag som har lignende mål. I tillegg skal elevene bruke både digitale verktøy og skape egne produkter av ulike slag. Jeg har derfor kjørt noen undervisningopplegg hvor elevene skal både planlegge, produsere, gjennomføre, analysere og vurdere spørreundersøkelser. Her er en kort redegjørelse for et undervisningopplegg i media på vg2:

Ukens oppdrag: Lag en spørreundersøkelse om mediebruk/medievaner.

Mål: Vurdere konsekvenser av mediebruk. Vurdere bruk og misbruk av statistikk.

Tips: Hva vil dere undersøke? Hvem skal dere spørre? Hvorfor? Hvordan skal dere utforme undersøkelsen? Hvilke variabler og verdier er hensiktsmessig?

Lag minst 10 spørsmål + et irrelevant tilleggsspørsmål. Bruk Surveymonkey.com til å lage undersøkelsen. Send/spre lenken via sosiale medier eller annet.

Begrunn hvordan/hvorfor dere deler den slik dere gjør.

Presentasjon og analyse av funn skjer på torsdag.

I forbindelse med oppgaven fikk elevene en gjennomgang av utforming og hva de bør tenke over i forhold til variabler og verdier. De fleste kom raskt i gang, og mestret Surveymonkey uten utfordringer. Det lar seg fint gjøre å bruke andre programmer også. Det er til og med mulig å lage undersøkelser i It’s learning, og sende denne til andre via mail eller sosiale medier. Hverken Surveymonkey eller It’s learning krever pålogging for mottakerne, og undersøkelsene kan besvares helt anonymt av de man sender lenken til.

Resultatene av opplegget i mediegruppa ble bra, men likevel ikke helt slik vi hadde tenkt. Elevene lærte seg  å gjennomføre undersøkelser, og ble bevisst på utfordringer ved spørsmålsformuleringer og svaralternativer. Resultatene ble presentert og vist frem grafisk for klassen. Dessverre er det begrensede muligheter for å krysse flere variabler opp mot hverandre i gratisversjonen i Surveymonkey. Dette medførte også at analysene ikke ble så kreative som vi hadde planlagt. (mottar gjerne tips til annen gratis programvare der det lar seg gjøre). «Tullespørsmålet» ga derfor ikke mening. Jeg hadde nemlig bedt elevene ha med ett spørsmål til slutt som ikke hadde noe med mediepåvirkning å gjøre. Flere valgte for eksempel matretter. Slik kunne vi prøve på å finne en korrelasjon mellom de som spiser grønne epler og bruker Twitter…:-) Bare for å illustrere det litt useriøse aspektet ved statistikk og undersøkelser. Vi måtte selvsagt kjøpe en «pro versjon» for å få tilgang til en slik kryssing, ellers var alternativet å gå over hver enkelt innsendte besvarelse.  Elevene spredte undersøkelsene sine via mail og sosiale medier. De fikk fra 5 til over 700 svar.

 

 

 

 

 

FACEBOOK I TIMEN

Facebook i timen header

Jeg har opprettet en lukket gruppe på Facebook for hvert fag jeg underviser i. Samtlige elever er medlem i gruppen, og jeg har lagt de til uten at vi behøver å være «venner». Dette har vist seg å være en svært effektiv måte å nå elevene på, med informasjon, beskjeder og kontrabeskjeder.. I tillegg bruker jeg det som et sted hvor jeg deler lenker til faglig relevante nettsteder og hendelser fra nyhetsmediene. «Jeg minner om at vi møter på auditoriet til 1. time i morgen». Kort tid etter er dette «sett av 28.»  Da vet jeg at alle har fått med seg meldingen. Det er klart at det finnes andre måter å gi beskjeder og dele informasjon på, men jeg har altså erfart at de fleste elever på vgs har fast følge med sin Facebook-app. 

Når det gjelder bruk av Facebook  i undervisningssammenheng kan jeg dele følgende erfaring fra en time jeg nylig hadde i medie-og informasjonskunnskap på Vg2:

Vi jobbet med nyheter og journalistikk hvor elevene fikk en liten praktisk øvelse i forhold til nettopp dette. Stikkord var siling av informasjon,  kontinuerlig deadline, og først ut med det siste. Etter å ha delt elevene inn i grupper (redaksjoner) sendte jeg ut en «pressemelding» til en på gruppa. Deretter var konkurransen i gang. Hvem var først ut med siste nytt? Hvilken informasjon valgte de å publisere? (Kildekritikk og prioriteringer og nyhetsverdi) Hva gjorde de når de fikk tilsendt mer informasjon og nye tips ang. saken? Nyhetsnotisene ble publisert i Facebook-gruppen. Der så vi hvem som var først ut, vinkling av sak og prioriteringer, samt hvem og hvordan de oppdaterte når de fikk ny informasjon om saken. Alt dette ble gjort i løpet av 45 minutter. Mot slutten av timen tok vi en felles gjennomgang av det de hadde publisert.  Smart, ikke sant? Dette kan nok være overførbart til en del andre skolefag også. Det er verdt å prøve.

Her er et utklipp av noen av sakene:

boligbrann notisFacebook i timenflystyrt 2

Blogging i timen – En del av læreplanen i samfunnsfag!

                 Blogg ordsky om blogging

 En helt vanlig dag 

Klokken er 09:50 en helt ordinær tirsdag i januar. Det er ti minutters pause, men svært mange av elevene sitter på plassen sin og fikler med mobilen eller surfer på pcen. Dette er de digitalt innfødte, iGenerasjonen, som skal sørge for at verden fortsatt er en bra plass å være for de som kommer etter. Mye har skjedd i samfunnet på kort tid: Internett, nettbrett, smarttelefoner og sosiale medier er en naturlig del av hverdagen til de aller fleste. Digital kompetanse har vært en gjennomgående grunnleggende ferdighet i skolen siden Kunnskapsløftet kom i 2006. Lite har skjedd på åtte år: Bruk av pc i undervisningen er fortsatt begrenset. Elever mangler digital dannelse  og har (til tross for pc-ordningen i skolen og tilgangen til digitale enheter hjemme) ikke særlig bedre kunnskaper og ferdigheter enn jevnaldrende i 2006. Hvorfor er det slik?

 «Utforskeren»

Ressursene utnyttes ikke godt nok og elevene er stort sett konsumenter framfor skapere. Kompetansen blant lærere er varierende. Læreplanene og de gjennomgående fagene i skolen er for tradisjonelle. Et lite lyspunkt er faktisk at det gjennomgående faget «samfunnsfag» i år har fått revidert læreplan. Nytt av året er blant annet et eget hovedområde som heter «Utforskeren» som skal kombineres med de andre hovedområdene og kompetansemålene i faget. I samfunnsfag for videregående opplæring er det blant annet et eget mål om å «drøfte samfunnsfaglige tema i digitale diskusjonsforum og vurdere egne oppfatninger i lys av andres innlegg» Dette er jo virkelig en anledning til at man kan få elevene til å utvikle og produsere framfor å konsumere. Jeg tenker ikke på å skrive innlegg i nettaviser, men selvsagt blogging. Endelig er det godt forankret i læreplanen at man kan tillate seg å gjør noe litt «utenom det vanlige». Så får vi se hvordan dette blir mottatt i klasse 1STH.                                                                   

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag er å uttrykke seg muntlig, å kunne skrive, å kunne regne, samt å utvikle digitale ferdigheter. «Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer blant annet å kunne uttrykke, begrunne og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftlig.. Evne til å vurdere og å gjennomarbeide egne tekster er også en del av ferdighetene.  Utvikling av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving, fra å formulere enkle faktasetninger… til å kunne formulere problemstillinger og strukturere drøftende tekst med bruk av kildehenvisninger..» (udir.no/SAF1-03). Dette bør jo prøves ut gjennom blogging!

Klar-ferdig-blogg!    

Klokken er 10:00 og i undervisningsrom D333 sitter altså tredve sekstenåringer med hver sin bærebare pc. Ukeplan og halvårsplan ligger tilgjengelig på It’s learning. Det er likevel ganske vanlig at en eller annen spør – ka ska vi gjør i dag idet jeg kommer inn i rommet. – Du har vel sett ukeplanen?, svarer jeg. Tema for denne uken er arbeid og næringsliv, men akkurat denne timen skal vi faktisk opprette en blogg… . Hæ? Får jeg tilbake.  Koffor d?  – Fordi det er gøy (og faktisk en del av læreplanen), svarer jeg. 

Det skal nevnes at jeg har brukt blogging i undervisning flere ganger tidligere, da gjerne i mediefag, med varierende hell.  Det er altså første gang jeg prøver blogging i samfunnsfag. Vi har kun 45 min. til rådighet denne timen. Så den primære oppgaven består i å opprette en egen fagblogg, finne en passende tittel og jobbe litt med design/layout. Alle skal skrive noen få ord om seg selv.  De som allerede har en blogg kan bruke denne, men må da legge til en kategori eller meny hvor de kan legge ut faglig relevante innlegg. Jeg anbefaler likevel at de oppretter en egen skolefaglig blogg hvor de kan legge til kategorier for de ulike fagene sine. På den måten kan bloggen være et gjennomgående sted for læring i flere fag, samt at flere lærere kan bruke den til oppgaver og vurdering. Jeg anbefaler elevene å bruke wordpress.org til å opprette bloggen, men andre sider er også lov.

Jeg minner elevene om at  hensikten er å «drøfte samfunnsfaglige tema i digitale diskusjonsforum og vurdere egne oppfatninger i lys av andres innlegg». Dette kan de gjøre så mye eller lite som de selv vil på fritiden, men jeg kommer til å gi de spesifikke oppgaver eller tema som de skal blogge om i tiden fremover, i tillegg til at de skal lese hverandres blogger. Et greit mål kan være å oppdatere bloggen en gang pr. uke. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Klar-ferdig-blogg!

Om ikke så lenge skal jeg komme tilbake med en oppdatering, og jeg vil se nærmere på hvordan blogg kan brukes som vurdering.

Kahoot, Quizlet og TodaysMeet – Rapport fra en samfunnsfagtime

For et par uker siden hadde jeg en samfunnsfagtime på Vg1. Full av pågangsmot og nye idéer fra kurs i digital kompetanse var det mange ressurser jeg gjerne ville prøve ut, blant annet Kahoot og TodaysMeet.  Jeg hadde 45 min. til rådighet og planen var å kjøre en quiz i Kahoot som oppsummerer mye av det vi har holdt på med siden høstferien. Deretter skulle elevene få lese om velferdsstaten på NDLA. TodaysMeet kunne vi ta neste dag.

Hva skjedde? Vel, timen startet med en quiz jeg hadde laget i Kahoot. Jeg skrudde opp «stemningsmusikken» (i Kahoot) på fullt og satte i gang. Quizen ble en kjempesuksess! Alle 27 som var tilstede ble skikkelig konkurranseinnstilte og gjennomførte med stil.

Etter quizen var det vanskelig å lande igjen. Dermed utsatte jeg velferdsstaten (lå uansett litt foran planen) til neste time til fordel for at elevene fikk lage quiz selv i programmet Quizlet. Spontane meg opprettet  straks et rom i TodaysMeet for klassen, og viste hvordan de kunne legge lenker til quizene sine der. Kriteriene var at de skulle gå sammen i par for å lage en fagquiz som de kan bruke i hvilket som helst av de fagene de har (bl.a. matte, geografi, engelsk, språk, samfunnsfag) og legge ut lenken på TodaysMeet.

Slik gikk 16 åringenes første møte med TodaysMeet:

Bilde 1 todaysmeet bilde 2 todaysmeet

Det ble da noen quizer etter hvert 🙂  De laget seriøse fagquizer innen både samf, matte og språk.

bilde 3 todaysmeet

I tillegg tipset jeg elevene om Quora og fortalte hvordan dette fungerer, men på 45 min. så var det mer enn nok med Quizlet og TodaysMeet.

Jeg har gitt beskjed til de andre lærerne som har klassen om at de gjerne må la elevene få noen minutter til å prøve ut fagquizene sine i løpet av ukene som kommer. Så får vi se hvordan det går.
Altså på 45 minutter fikk elevene en repetisjonsquiz fra meg i Kahoot, de fikk bruke digitale ressurser til å lage egne quizer (Quizlet) og de kommuniserte og delte via TodaysMeet. Sistnevnte må nok læreren styre litt slik at elevene forstår at de skal bruke tiden fornuftig. Likevel ser jeg at dette kan være en utfordring for enkelte av elevene. Det som i verste fall kan skje er at elevene selv oppretter skjulte rom i TodaysMeet, hvor de bare tuller med hverandre i timene og utenfor skolen. Kanskje er de ikke moden for dette ennå? Hva tror dere?

(Ps!Jeg skal prøve det ut i samme gruppe ved en senere anledning for å se om det oppleves annerledes.)