Hva kjennetegner en god læringsplattform?

De fleste av oss har i løpet av de siste årene stiftet bekjentskap med en eller flere læringsplattformer (LMS), enten som pedagog, student, administrator eller foresatt. Selv har jeg fått kompetanse og erfaring primært som pedagog, men også gjennom de øvrige rollene. Nå er jeg med i en prosjektgruppe som skal ta stilling til fremtidens læringsplattform i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette skjer selvsagt gjennom en ryddig prosess der Jus- og innkjøp, IKT og Opplæringsavdelingen er involvert.

Jeg synes det er interessant med innspill om hva som kjennetegner en god læringsplattform ut i fra et pedagogisk perspektiv. Hvordan kan denne bidra til å øke elevenes læringsutbytte uavhengig av nivå? Legg gjerne igjen en kommentar, uansett om du er lærer, foresatt, elev, student. Jeg er ikke ute etter navngitte læringplattformer, men selve bruken, innholdet, funksjonene osv.

 

Tanker om digital kompetanse i fremtidens skole

Skoleåret er for alvor i gang og jeg har omsider våknet opp fra blogg-dvalen jeg har hatt de siste par månedene. Da er det kanskje på tide å publisere den kladden jeg skrev etter at Ludvigsen-utvalget offentliggjøre sin rapport om fremtidens skole:

Ludvigsen-utvalget offentliggjorde nylig sitt arbeid fra de siste to årene, nemlig NOU 2015:8 Fremtidens skole. Som lærer er jeg selvsagt nysgjerrig på hvilke endringer utvalget mener er nødvendig for å tilpasse seg samfunnsutviklingen og møte arbeidslivets behov. Endringer i fag, både innhold og struktur, nødvendige grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om teknologi er alle spennende områder. Jeg vil i denne omgang fokusere på det som gjelder teknologi og digital kompetanse.

Først en liten kuriositet. Ved å søke på «digital kompetanse» så forekommer dette uttrykket 32 ganger i utredningen, mens «digital» får 78 treff. Dette sier ikke så mye i seg selv, men viser at det er et tema som utvalget har betraktninger om. (Heldigvis. For da jeg søkte på «ledelse» i den offentlig utredningen om «Hindre for digital verdiskaping» fikk jeg 0 treff. Noe som er merkverdig. Akkurat som om at ledelse ikke har noe å si for digitalisering av offentlig sektor og hvordan man lykkes med å skape noe av dette).

Ludvigsen- utvalget mener at «teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene» (s. 10). Dette er i tråd med gjeldende læreplan fra 2006, hvor digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene. De påpeker imidlertid viktigheten av digital kompetanse i skolen da dette er en forutsetning for å kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tenk bare på hvor viktig kildekritikk, digital kommunikasjon, digitale tjenester innen alt fra å bestille flybilletter, nettbank og skatt er.  Digitale verktøy og tjenester vil også variere mellom de ulike fagene. I noen fag er det aktuelt å lære seg simulatorer og spesifikk programvare, mens i andre fag er kanskje kildekritikk og skriveverktøy det viktigste. Ludvigsen-utvalget foreslår at viktig digital kompetanse, som sikkerhet og verktøykompetanse  integreres i ett eller få fag, med en tydelig ansvarsplassering. Jeg opplever selv at elever som er god på filmredigering,   apper  og sosiale medier mangler en del elementær verktøykompetanse som f.eks.  å lage regneark, formatering i word, lagring, og kjennskap til ulike filformater og størrelser. (Kanskje det som»før i tiden» var en del av «datakortet»). Med kunnskapsløftet forsvant Økonomi- og informasjonsteknologifaget i vgs. Det var her man lærte operasjonell digital kompetanse. Ludvigsen-utvalget foreslå nå at en slik kompetanse bør plasseres til et gitt fag og ikke overlates til tilfeldighetene.

Paradoksalt nok så vektlegges verktøyaspektet i for stor grad i dagens digitale ferdigheter, i alle fall på papiret. Her brukes nok «digitale verktøy» synonymt med pc, nettbrett og digitalt kamera. Eller det med å skrive en tekst i word framfor papir. Utvalget mener at skolen har mye å hente på å integrere både verktøy og medier som en del av læringen i fagene. Det er også viktig å vurdere hvordan teknologisk og digital utvikling påvirker kompetansen i hvert enkelt fag, og ikke bare legge vekt på fellestrekk på tvers av fag.  Hvilken teknologi og hvilke digitale tjenester er viktige i matte? Hvilke maskiner og datastyrte verktøy vil være viktige å kunne i elektrofag? Hva med kompetanse i velferdsteknologi for elever på helse- og oppvekstfag?

Digital kompetanse er kanskje en av de mest dynamiske basisferdighetene, da behovet stadig endres i takt med samfunnsutviklingen. Dessverre ser det ut til at skolene ikke er helt i takt ennå, men gjennom et mer målrette fokus fra både politikere, skoleeiere, lærerutdanning, samt lærere vil vi kunne bli bedre på dette området. Det er en forutsetning at lærerne får muligheten etterutdanning på dette området. Flere høyskoler og universiteter tilbyr allerede kurs av ulik størrelse. For elevenes del så er det også slik at høy teknologitetthet i skolen, samt gode digitale basisferdigheter bidrar til sosial utjevning og at de henger med på samfunnsutviklingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Interaktiv eksamensforberedelse i MIK

Mine elever i medie- og informasjonskunnskap 2 er trukket ut til skriftlig eksamen. I dag har de obligatorisk forberedelsesdel, med tema og noen tips til kilder. (Selve eksamen er i morgen). I forberedelsestiden skal de sette seg inn i fagstoff og finne egne kilder de kan bruke under eksamen.

Digitale tjenester på nett, sosiale medier og ulike søkemotorer er flittig i bruk, og absolutt alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden. Jeg tror dette er ganske unikt for MIK-faget, men det er relevant for mange andre fag også.  Elevene fikk en felles intro i morges, med utdeling av forberedelsesdel fra Udir. Deretter har de disponert tiden selv, men kommunisert hyppig med hverandre, meg, medielærere fra NDLA og andre. Dette er læring i fellesskap og deling av ideér og ressurser, de har virkelig skaffet seg et eget personlig læringsnettverk!  Her kan nevnes bruk av Google Docs til faguttrykk, kilder og annet, deling via emneknaggen #mik2eksamen2015 på Twitter, kommunikasjons med meg og deling av lenker via Facebook,  mange gode artiker på Scoop  «NDLA MIK», og live videochat i Adobe Connect med medielærerne Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge fra NDLA.  Her er det mye hjelp og god deling!

Dette er i hvert fall den mest interaktive forberedelsesperioden jeg har vært med på.   Jeg som faglærer er også «pålogget» så lenge det er behov.  Overland og Aaberge stiller til siste chat mellom kl. 2100-2200, og det blir også lagt ut opptak av den.  Jeg håper at andre faglærere og fagansvarlige og elever lar seg inspirere til en slik interaktiv eksamensperiode, der tilstedeværelse ikke er begrenset til et klasserom.

Så noen bilder fra forberedelsesdagen:

 

Chat i Adobe Connect
Chat i Adobe Connect

 

 

Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Facebook til kontakt og utveksling av faglige idéer
Emneknagg på Twitter
Emneknagg på Twitter

Gratis bruk av film i undervisningen

Kino Rome cinema

Jeg benytter meg stadig av film i undervisningsøyemed. Det vil seg være filmklipp, dokumentarer, serier eller fiksjonsfilmer. Dette er for så vidt ikke noe nytt og innovativt, men i den digitale tidsalderen er det svært mye enklere å finne samt å vise filmer. Jeg har nesten sluttet med bruk av DVDer (eller tidligere VHS-kasetter!) og finner det meste på nett. Nrk.no  er helt utmerket!  Her ligger gjerne dokumentarer og et flust av serier tilgjengelig i inntil 2 år etter første publisering. I tillegg er det en del materiale i form av småklipp på nrk.no/skole som er linket til tema eller faglige kompetansemål. Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har også en god og voksende samling av korte og lange filmer. Har du ikke vært innom der, bør du ta en titt. Her ligger både fiksjonsfilmer og dokumentarer med et stort faglig spennvidde. Pulp fiction, Kongens tale, Hobbiten, 12 years a slave, Kampen om tungtvannet, for å nevne noen. Her trenger man ikke å tenke på rettighetsklarering eller prakkes med dvd/blue ray-plater og avspiller.

Bruker du noen andre gratis filmressurser på nett, så legg igjen et tips i kommentarfeltet.

Snurr film!

 

 

Blogging i samfunnsfag – en relansering

I år som i fjor underviser jeg  en klasse i samfunnsfag på vg1.  Jeg har også startet opp med blogging i denne klassen. Sist skoleår ble det ikke til at elevene fikk mappvurdering, slik jeg hadde tenkt, og vi fikk heller ikke utnyttet potensialet i dette mediumet. Her kan du leste intensjonen bak blogging i samfunnsfag og mine tanker rundt dette. Årets mål er derfor en mer aktiv bruk av bloggene gjennom regelmessige oppdrag fra meg. Det kan være store og små oppdrag hvor de skal skrive noen ord om et tema, reflektere over en problemstilling eller rett og slett kommentere en nyhetssak. Første oppdraget de fikk var å opprette en blogg i wordpress og finne en funksjonell layout. Det ble noe felles gjennomgang og individuell oppfølging for at alle skulle komme i gang. Temaet for det første innlegget er følgende:

«Det er typisk norsk å være god» er et kjent utsagn fra Gro Harlem Brundtland. Er du enig i dette? Trekk  linjer fra dette utsagnet til tematikken rundt Hanne Skartveits kommentar «Det tause opprøret» og påfølgende debatt om «Generasjon prestasjon» Skriv noen linjer hvor du reflekterer over å det være norsk ungdom i dag.

 

Jeg gleder meg til å lese bloggene, de første innleggene har allerede kommet inn. Jeg holder dere oppdatert!

 

De nye portvaktene

I boken «Mediemøter» (2008, lærebok for faget medie- og informasjonskunnskap) diskuteres det hvorvidt «Internett og nye medier» fører til at portvaktene forsvinner. Med portvakter menes gjerne desken, redaktører, journalister og andre som bestemmer hvilke nyheter og saker som kommer ut til offentligheten. Portvaktene prioriterer stoff av ulike hensyn: plassmangel, tidsfrister, tema, sensasjon, interesse og salgbarhet. Det kan altså være vanskelig å slippe igjennom nåløyet til de mer tradisjonelle mediene.

Internett og sosiale medier er nok ikke så frie som man skal ha det til. Det er godt kjent at de store selskapene som for eksempel Google og Facebook bruker algoritmer for å kartlegge folks atferd på nettet. Således kan de spesialtilpasse sine tjenester til brukeren basert på tidligere søk. Det vil seg være tema du søker på, hvilke kilder du bruker, hvor du befinner deg (basert på ip-adresse) og hvilken enhet som brukes (ipad, mobil, PC, Mac). Ta for eksempel en enkel test hvor du og en venn åpner Google og søker på «Tolga». Sjekk om dere får opp de samme kildene eller ikke, og eventuelt om det er noen forskjeller i hvor de er rangert på trefflisten deres. Jeg gjorde det samme med min sønn, hvor jeg fikk kommunens hjemmeside som første treff og min sønn fikk Wikipedia på topplassering. Google vet da altså hvilke kilder vi bruker hyppigst når vi skal finne ut noe, og kanskje at jeg generelt er ganske interessert i norske kommuner.  I tillegg fikk jeg et treff på lista min som ikke sønnen min fikk; på femte plass dukkert nemlig Tolga Sparebank sine hjemmesider opp. Jeg har i det siste vurdert å skifte bank, og derfor søkt litt rundt på ulike banker og rentebetingelser. Der er nok årsaken til mitt treff.

Ved hjelp av algoritmer gjør Google og andre aktører seg til portvakter av internett som medium. Alt kan skreddersyes og tilpasses den enkelte brukeren. Det er bare et spørsmål om tid før norske nettaviser tilpasser utforming og prioriterer saker for den enkelte bruker. Bokhandlere og klesbutikker på nett er allerede godt i gang. Er dette greit eller ikke? Hva går vi eventuelt glipp av? Legg gjerne igjen et innspill i kommentarfeltet litt lenger nede.

Se denne videoen med den amerikanske «internettaktivisten»  Eli Pariser:

 

Jeg anbefaler alle som underviser i vgs til å la elevene gå nærmere inn på dette temaet gjennom å bruke NDLAs sin fagressurs. Siden er laget for medie-og informasjonskunnskap, men vil være relevant for alle fag der kildekritikk og digital kompetanse er et mål: http://ndla.no/nb/node/107782

 

 

Å være nettlærer

Jeg har fått flere spørsmål om hvordan det er å være nettlærer. Det inspirerte meg til å reflektere litt over egen praksis og dele dette på bloggen. Jeg har nå undervist i STFK nettskole i 2 år og har gjort meg erfaringer om forskjeller, muligheter og utfordringer i forhold til vanlig klasseromsundervisning. I nettskolen underviser jeg  i samfunnsfag i  20% stilling (jeg har 80% i vanlig vgs).

Hva er annerledes i forhold til vanlig undervisning? Det opplagte er jo selvsagt at det ikke er krav til  fysisk tilstedeværelse, noe som gir mulighet til at både elever og lærer kan jobbe med faget på de tidspunkt som passer dem. (Unntaket er selvsagt ved live-streaming eller avtale nettmøter).  Nettundervisning er på så måte svært fleksibelt med hensyn til tid og rom.  Jeg fører ikke fravær eller tar opprop. Likevel har jeg mulighet til å se når elevene sist var pålogget og hvilke tidspunkt de leverer inn oppgaver.

Som nettlærer bruker jeg ganske mye tid på produksjon av undervisningsmateriale og øvinger/oppgaver. Disse er gjerne mye mer gjennomtenkt og planlagt enn ordinær undervisning. Etter at materialet er publisert så vil det jo «alltid være der» på lik linje med med mye annet som deles på nett.  Fordeler er jo blant annet at materialet er mer presist. Jeg «veier mine ord» før jeg publiserer det, ettersom jeg ikke kan lese elevenes ansikter og spontane reaksjoner. Det gjelder å unngå tvetydigheter. Er det noe de lurer på så vil elevene likevel  sende en melding eller mail. En ulempe kan jo være den spontaniteten som man har mulighet til i en klasseromssituasjon, både med hensyn til tema, metode og reaksjoner. Likevel mener jeg at nettundervisning har gjort meg mer bevisst på nettopp dette med metodikk og hva som fungerer og ikke. Et godt digitalt undervisningsopplegg vil kunne brukes flere ganger, og kan lett oppdateres til  en ny versjon. Fordelen med digitalt fagstoff er at det er lett tilgjengelig for elevene, det er dynamisk og kan lett oppdateres. Jeg kan også gi elevene muligheten til å samprodusere lærestoff med meg og hverandre. I min klasse har elevene ingen lærebok i faget. Alt er produsert av meg eller andre og digitalisert. Jeg bruker mapper og moduler i It’s learning og en digital planlegger som basis for å strukturere tema og kompetansemål. Tid og frister er relativt fleksible. Jeg har stort sett voksne elever, hvor mange er i full jobb, så fleksibilitet er helt nødvendig for å kunne gjennomføre. Fordeler med asynkron tilgang til lærestoff er at  det er mulig å se, høre og lese ting om igjen uten å måtte avbryte læreren. Det er heller ingen elever som sitter bakerst i klassen og ikke får med seg hva som foregår på tavla. Jeg som lærer bruker ikke tid på gjentakelser eller sanksjoner på atferd og støy. Jeg merker heller ikke om noen setter på pauseknappen eller bruker lang tid på å lese et dokument.Ved videosamtaler kan det riktig nok forekomme teknisk støy, men det har likevel sjelden samme konsekvens for elevenes læringsutbytte, da det ikke er noen begrensinger i kontakten med meg eller tilgangen til det digitaliserte læremateriale.Jeg har hyppig kontakt med nettelever via mail og chatteprogrammer. Terskelen er lav for elevene når det gjelder å stille spørsmål eller gi tilbakemelding. Sånn må det også være når man har begrensede muligheter til å møtes ansikt til ansikt. Nettskolen har en policy som går ut på å respondere på henvendelser innen 24 t på hverdager. Det oppfyller vi- og vel så det. All undervisning, vurdering og progresjon i faget er tilgjengelig for både elever og lærer og det er lettere å holde styr på dette. For min del er det deilig å slippe den ellers litt store papirbunken som man lett opparbeider seg gjennom et år i et fag. Det formelle kravet  til dokumentasjon er det samme uansett undervisningform, og nå går flere og flere skoler inn for digitalisering av slik dokumentasjon uansett.

Det å være nettlærer er fleksibelt, spennende og gir en unik mulighet til utforske stadig nye  metoder gjennom å kombinere tradisjonelt fagstoff med moderne teknologi. Det gir også mange muligheter i forhold til hvordan elevene skal tilegne seg kunnskaper. Det er ikke jeg som sitter på fasiten, de får selv mulighet til å søke-lære, utforske, produsere og utvikle kunnskap og holdninger. Jeg opparbeider meg en digital kompetanse og en annen måte å tenke læring på, som jeg også drar nytte av i et vanlig klasserom og i samfunnslivet forøvrig.

Tips: Min nettlærerkollega, LektorThomas, underviser i Kjemi i STFK nettskole og har blogget litt mer konkret om hvordan han underviser i sitt fag.

La elevene lage egne spørreundersøkelser

surveymonkey-logo

 

Jeg vil dele noen tips til hvordan elevene kan jobbe med statistikk.

Å kunne regne er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Det innebærer blant annet å kunne forstå tabeller, grafer og ulike skjema som presenterer statistikk og resultater av undersøkelser og forskning. I språkfag og samfunnsfaglige emner er det både  nyttig og viktig å kunne tolke slike framstillinger. Presentasjon av tall og gjennomføring av meningsmålinger kan til tider være  forenklet og spissformulert i mediene. Elevene må opparbeide seg en kritisk evne i forhold til nettopp dette.

I medie- og informasjonskunnskap på vg2 skal elevene blant annet «vurdere bruk og misbruk av statistikk.» Fellesfaget samfunnsfag på vgs har et mål som sier at elevene skal «bruke samenfallende og motstridende informasjon fra statistikk til å drøfte en samfunnsfaglig problemstilling.» Det finnes nok flere fag som har lignende mål. I tillegg skal elevene bruke både digitale verktøy og skape egne produkter av ulike slag. Jeg har derfor kjørt noen undervisningopplegg hvor elevene skal både planlegge, produsere, gjennomføre, analysere og vurdere spørreundersøkelser. Her er en kort redegjørelse for et undervisningopplegg i media på vg2:

Ukens oppdrag: Lag en spørreundersøkelse om mediebruk/medievaner.

Mål: Vurdere konsekvenser av mediebruk. Vurdere bruk og misbruk av statistikk.

Tips: Hva vil dere undersøke? Hvem skal dere spørre? Hvorfor? Hvordan skal dere utforme undersøkelsen? Hvilke variabler og verdier er hensiktsmessig?

Lag minst 10 spørsmål + et irrelevant tilleggsspørsmål. Bruk Surveymonkey.com til å lage undersøkelsen. Send/spre lenken via sosiale medier eller annet.

Begrunn hvordan/hvorfor dere deler den slik dere gjør.

Presentasjon og analyse av funn skjer på torsdag.

I forbindelse med oppgaven fikk elevene en gjennomgang av utforming og hva de bør tenke over i forhold til variabler og verdier. De fleste kom raskt i gang, og mestret Surveymonkey uten utfordringer. Det lar seg fint gjøre å bruke andre programmer også. Det er til og med mulig å lage undersøkelser i It’s learning, og sende denne til andre via mail eller sosiale medier. Hverken Surveymonkey eller It’s learning krever pålogging for mottakerne, og undersøkelsene kan besvares helt anonymt av de man sender lenken til.

Resultatene av opplegget i mediegruppa ble bra, men likevel ikke helt slik vi hadde tenkt. Elevene lærte seg  å gjennomføre undersøkelser, og ble bevisst på utfordringer ved spørsmålsformuleringer og svaralternativer. Resultatene ble presentert og vist frem grafisk for klassen. Dessverre er det begrensede muligheter for å krysse flere variabler opp mot hverandre i gratisversjonen i Surveymonkey. Dette medførte også at analysene ikke ble så kreative som vi hadde planlagt. (mottar gjerne tips til annen gratis programvare der det lar seg gjøre). «Tullespørsmålet» ga derfor ikke mening. Jeg hadde nemlig bedt elevene ha med ett spørsmål til slutt som ikke hadde noe med mediepåvirkning å gjøre. Flere valgte for eksempel matretter. Slik kunne vi prøve på å finne en korrelasjon mellom de som spiser grønne epler og bruker Twitter…:-) Bare for å illustrere det litt useriøse aspektet ved statistikk og undersøkelser. Vi måtte selvsagt kjøpe en «pro versjon» for å få tilgang til en slik kryssing, ellers var alternativet å gå over hver enkelt innsendte besvarelse.  Elevene spredte undersøkelsene sine via mail og sosiale medier. De fikk fra 5 til over 700 svar.

 

 

 

 

 

Hva har betydning for digitalisering av norsk skole?

Jeg vil peke på tre ting som jeg anser som viktige i forhold til å lykkes med å skape en moderne og digital skole:

1)    Skoleledelse som viktig forutsetning for å lykkes med digitalisering                                                                            – top-down men også bottom-up

 Med Kunnskapsløftet fra 2006 ble digital kompetanse innført som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, regning, og å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Til tross for nasjonale politiske føringer som har endret læreplanen, og at samtlige av landets fylkeskommuner har innført elev-pcer, råder det i dag en offentlig debatt om bruk av pc og internett i skolen. Det snakkes om digitale distraksjoner og dårlige elevprestasjoner. Det har imidlertid vært lite fokus på ledelse i implementeringsprosessene. Skoleledere skal legge strategier og mål for digitalisering og har sannsynligvis varierende grad av personlig interesse og kompetanse på dette området. Det blir nærmest tilfeldig hvorvidt den enkelte skole lykkes. Lærere skal utøve digital klasseromsledelse uten nødvendigvis å ha den kompetansen som kreves. Det er skolelederens ansvar å legge til rette for at lærere kan oppnå tilfredsstillende kompetanse til å gi elevene nødvendige ferdigheter. Det å være pådriver og å oppmuntre til kompetanseheving, samt å lytte til de som har de nødvendige ferdigheter eller fagkunnskaper i skolen gjennom å se på ildsjelenes aktiviteter. Det vil seg være IKT-pedagoger og andre som utforsker nye måter å lære på. Skoleledere bør sammen diskutere felles digitaliseringsstrategier for skolene. Det vil seg være fylkesvis eller kommunalt. Det kan ikke være slik at tilgangen til sosiale medier og digitale verktøy varierer fra en skole til en annen innad i samme fylke. Dette har jeg også erfart er tilfelle med de skolene vi representerer på kurset «digital kompetanse for lærere.»  Vi er alle fra samme fylkeskommune, så skoleeieren er jo den samme.

2)    Læreren må tenkte tenke nytt når det gjelder arbeidsformer og arbeidsprosesser:                                                 Fra kollektiv undervisning til individuell eller sosial læring

 Tradisjonelle pedagogiske opplegg, hvor læreren formidler lærestoffet fra boka i en typisk klasseromskontekst, bunner ut i fra en tid der det var knappet på ressurser. Pugging av fakta er typisk pedagogikk fra den tiden. Nå som vi har stor tilgang på både teknologi og andre ressurser er det selvsagt at dette også bør spille inn på måten vi lærer på. Nettverkseffekter og delingskulturer to viktig stikkord i denne sammenhengen. Både lærere og elever kan ha godt utbytte av dette.  Bruk av sosiale medier og kuratortjenester kan brukes til  å opparbeide seg kunnskaper om og fordypning innen et gitt tema. Her kan de dele kunnskaper og erfaringer med hverandre. I tillegg vil lagring i «sky» , blogging og samskrivingsdokumenter  være nye og mer dynamiske måter å jobbe på enn å bruke tradisjonelle skriveprogrammer og intern lagring. Nye arbeidsformer tilsier at man går utover læreboka og samtidig tenker litt utenfor boksen. Læreren kan legge til rette for de samlæringsprosessene jeg nettopp har beskrevet, men det vil også være nødvendig å formidle nytt stoff. Digitaliseringen har imidlertid også ført til at en slik formidling kan gjøres på en ny måte. Jeg tenker spesielt på dette med flipped-classroom.  Introduksjonsøkter kan spilles inn og gjøres tilgjengelig for elevene. Da kan de lære i sitt eget tempo. Fellestid kan brukes til oppgaveløsning via samskriving, kuratortjenester og sosiale medier.

Lærere må tørre å utfordre seg selv ved å ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig for dem, og i tillegg tenkte nytt i forhold til arbeidsmåter og prosesser som kan fremme læring.

3)    Nye utdanningsteknologier: Nettundervisning og MOOC

Til slutt vil jeg også nevne et annet viktig moment eller utviklingstrekk i forhold til den digitale skole, nemlig nettundervisning og MOOCs. Det er nemlig ikke slik at det tradisjonelle klasserommet passer for alle. Både videregående opplæring, men særlig høgskoler og universikter merker en tendens til behovet for fleksibilitet i forhold til utdanning. I vår digitale tidsalder har vi alle forutsetninger for å lykkes med en slik type opplæring. Det kan være jobb, sykdom eller andre hensyn som gjør at nettundervisning vil være det beste alternativet for mange. Selv underviser jeg voksne via fylkeskommunens nettskole. De har ulike årsaker til å ta undervisningen på nett. Det skyldes jobb, sykdom og bosted. Felles er at de mangler noen fag for å få studiekompetanse. Det å ta disse fagene gjennom et fleksibelt nettstudium er nettopp hva som skal til for kunne nå målet. Det tilrettelegges slik at studentene kan ha ulik progresjon. Jeg mener at dette kan være veien å gå for å oppnå kompetanse i de nødvendige fellesfag som også er en krav på yrkesopplæringen. Her ser vi jo at frafallet er bortimot 50%. Kanskje vil en annen måte å organisere fellesfagene på bidra til å redusere frafallet?

MOOCs fører med seg en rekke problemstillinger som også er verd å nevne, da spesielt kostander, kapasitet og tilgjengelighet. De mer vanlige former form nettundervisning utøves via en lukket LMS hvor deltakerne har eksklusiv tilgang til lærestoffet, enten  gratis eller ved å betale kursavgift. I tillegg har slike nettbaserte kurs ofte begrenset plass, pga. kursets oppbygging og lærerens kapasitet. Et massiv open online course vil derimot kun kreve påmelding, og er ofte både kostnadsfri (for deltakeren) og uten begrensinger i kapasitet. Her kan tusenvis av studenter ta samme fag.  Finansiering og godkjenning er opp til hver enkelt institusjon og vil variere fra studiested og land. Dette er en diskusjon som norske myndigheter bør ta. Den virtuelle skolen kan være et godt supplement til det tradisjonelle, men forhåpentligvis digitaliserte klasserommet.

 

Litteratur:

Krokan, Arne (2012): Smart læring – hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget.

FACEBOOK I TIMEN

Facebook i timen header

Jeg har opprettet en lukket gruppe på Facebook for hvert fag jeg underviser i. Samtlige elever er medlem i gruppen, og jeg har lagt de til uten at vi behøver å være «venner». Dette har vist seg å være en svært effektiv måte å nå elevene på, med informasjon, beskjeder og kontrabeskjeder.. I tillegg bruker jeg det som et sted hvor jeg deler lenker til faglig relevante nettsteder og hendelser fra nyhetsmediene. «Jeg minner om at vi møter på auditoriet til 1. time i morgen». Kort tid etter er dette «sett av 28.»  Da vet jeg at alle har fått med seg meldingen. Det er klart at det finnes andre måter å gi beskjeder og dele informasjon på, men jeg har altså erfart at de fleste elever på vgs har fast følge med sin Facebook-app. 

Når det gjelder bruk av Facebook  i undervisningssammenheng kan jeg dele følgende erfaring fra en time jeg nylig hadde i medie-og informasjonskunnskap på Vg2:

Vi jobbet med nyheter og journalistikk hvor elevene fikk en liten praktisk øvelse i forhold til nettopp dette. Stikkord var siling av informasjon,  kontinuerlig deadline, og først ut med det siste. Etter å ha delt elevene inn i grupper (redaksjoner) sendte jeg ut en «pressemelding» til en på gruppa. Deretter var konkurransen i gang. Hvem var først ut med siste nytt? Hvilken informasjon valgte de å publisere? (Kildekritikk og prioriteringer og nyhetsverdi) Hva gjorde de når de fikk tilsendt mer informasjon og nye tips ang. saken? Nyhetsnotisene ble publisert i Facebook-gruppen. Der så vi hvem som var først ut, vinkling av sak og prioriteringer, samt hvem og hvordan de oppdaterte når de fikk ny informasjon om saken. Alt dette ble gjort i løpet av 45 minutter. Mot slutten av timen tok vi en felles gjennomgang av det de hadde publisert.  Smart, ikke sant? Dette kan nok være overførbart til en del andre skolefag også. Det er verdt å prøve.

Her er et utklipp av noen av sakene:

boligbrann notisFacebook i timenflystyrt 2